introduksjon
Introduksjon Du går om bord i et fly, eller du tar t-banen bort. Du setter deg ned på en benk eller et piknikteppe, ved et middagsbord, bak en pult på et kontor, eller på en hvit strand. Du går ut på kjøkkenet ditt og setter deg foran pc-en der. Slik begynner det typiske feltarbeidet i dag. Mange gjør feltarbeid som studenter, både innen antropologi og andre fag. Feltarbeid og etnografi er metoder i vekst. Noen få blir forskere, men for mange flere blir feltarbeidet et formativt prosjekt. Alle trenger vi å tenke gjennom hva det vil kreve av oss underveis, hvordan vi skal gjøre det på en måte som er god for de menneskene vi møter, og hvordan vi kan få viktige og sanne forskningsfunn. Feltarbeid er en praktisk øvelse, eller mange små praktiske øvelser satt sammen til en stor. På feltarbeid har du ikke nødvendigvis en spørreundersøkelse eller statistiske data å holde deg fast i. Du skal gå rundt og snakke med folk, selv om du kanskje også skal gjøre mer formaliserte intervjuer med dem. De fleste må kanskje ta sats for å tørre å gå bort og spørre noen hvem de er og om du kan få være med på det de gjør. Formålet med denne boka er å bidra til at du er litt tryggere og har akkurat litt mer spenst idet du tar denne satsen. Praktisk kunnskap kan fremstå som banal. Før du drar på feltarbeid, trenger du likevel å tenke over ting som hvilke digitale dingser du skal ta med deg, og at det er lurt å gå på do før du gjør et intervju. Det har derfor vært et formål med denne boka å huske på banalitetene som er spesifikke for livet slik det er på feltarbeid. Vi har forsøkt
11
106377 GRMAT Hjelp, jeg skal paa feltarbeid 160101.indd 11
30.06.16 18.26
introduksjon
å vise dem fram uten å la vår faglige forfengelighet komme i veien, fordi vi mener det banale i virkeligheten ofte er elementært. Vi har hatt lyst til å formidle en type taus kunnskap som eksisterer rundt feltarbeidsopplevelsen, og gjøre eksplisitt noen av de «teite» tingene vi skulle ønske at noen hadde sagt til oss før vi dro. Boka er kort sagt et forsøk på å si noe om hvordan du kan gjennomføre ditt første feltarbeid med livet, forstanden og gjerne også humoren i behold.
Hva er etnografi? Etnografi er en samfunnsvitenskapelig forskningsstrategi, som brukes særlig innen antropologi og sosiologi. Bronislaw Malinowski regnes som en av antropologiens stamfedre og var blant de første som tok strategien i bruk. Etnografi og feltarbeid har blitt brukt i sosiologien siden Chicago-skolen på 1920-tallet. Metoden er tilgjengelig også for samfunnsvitere og humanister utenfor disse to disiplinene, og vi vet at den brukes i stadig større grad på tvers av fagdisiplinene. «Etnografi» kommer av de greske ordene «ethnos» som betyr «folk» og «graphein» som betyr «skrive»; etnografen skriver om folk hun har studert i løpet av et feltarbeid. Et etnografisk feltarbeid er en lengre periode hvor forskeren reiser til og oppholder seg i et miljø eller samfunn hun ikke kjenner fra før, og forsøker å studere det ved å være der over lengre tid. Feltarbeid har tradisjonelt foregått i såkalte «andre kulturer». Med antropologer som Harald Eidheim (1971, 1997) og Marianne Gullestad (1984, 2002) har norsk antropologi også utviklet en sterk tradisjon for såkalt «hjemmeantropologi», og nær 1 av 3 av masterstudentene fra norske universiteter er nå mer eller mindre kortreiste.1 1
For masterkullene på Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo de siste åtte årene er det 26,7 prosent som gjør feltarbeid i Norge. 84 av totalt 305 feltarbeidssteder var i Norge, 7 i andre nordiske land, 27 i andre europeiske land, og 187 utenfor Europa. Takk til Elisabeth Vik for disse tallene.
12
106377 GRMAT Hjelp, jeg skal paa feltarbeid 160101.indd 12
30.06.16 18.26
introduksjon
Underveis i feltarbeidet dokumenterer feltarbeideren det hun ser, gjennom feltnotater og eventuelt andre teknikker, som film- og lydopptak, i tillegg til å skaffe seg andre data, som intervjudata og dokumenter for analyse. Feltarbeidet kan betegnes som den fysiske forutsetningen for å bruke etnografisk metode og drive med det man kaller deltakende observasjon (se s. 67). Disse metodegrepene bruker man til å samle data som i all hovedsak er kvalitative, selv om det noen ganger er del av feltarbeidet å samle kvantitative data (se s. 96 om spørreundersøkelser). Tradisjonelt har den sentrale teknikken i feltarbeidssituasjonen vært å skrive feltnotater (se s. 103), både å notere ned det folk sier og gjør, og notere i etterkant av situasjoner der du har vært deltakende. Mens de fleste antropologer skiller deltakende observasjon ut som én av mange teknikker som er tilgjengelige på et antropologisk feltarbeid (Ellen 1984; Stewart 1998), mener andre at deltakende observasjon er et samlebegrep, en feltstrategi som kombinerer analyse av dokumenter, intervjuer, direkte deltakelse, observasjon og introspeksjon (Denzin 1989; O’Reilly 2005; Fangen 2004). Forskjellen på disse to posisjonene får ikke nødvendigvis praktiske konsekvenser, men kan ha en betydning for hva man tenker på som felt: Er det alt man opplever når man er i (og utenfor) feltet, eller er det det som trer fram som ditt forskningstema i feltet, altså det du i utgangspunktet er interessert i å finne ut av? Antropologien har tradisjonelt kalt det man gjør i felt for «datainnsamling». Dette begrepet forutsetter en passiv feltsituasjon og en aktiv feltarbeider. Med postmodernismen kom innsikten om at feltarbeidet er en læreprosess på forskjellige nivåer. Det gjør at disiplinen ikke lenger er så komfortabel med begrepet siden det synes å forutsette en verden som «høstes inn» av en nøytral samfunnsforsker. Etter et feltarbeid vet man også at data er noe som dukker opp, kommer til deg, blir skapt. Feltarbeideren skal imidlertid fortsatt finne ut noe. Den forhandlingen med omverdenen som antropolo-
13
106377 GRMAT Hjelp, jeg skal paa feltarbeid 160101.indd 13
30.06.16 18.26
introduksjon
gen gjør før hun drar ut, underveis i og etter feltarbeidet, kan deles i tre: Vi former spørsmål, vi tar til oss kunnskap ved hjelp av noen teknikker, og vi analyserer idet vi skriver (O’Reilly, 2005). Vi bruker for det meste ordet «feltarbeid» i denne boka når vi skal beskrive den etnografiske prosessen. Et viktig aspekt ved feltarbeidet er at du er fysisk til stede et sted i en gitt periode. Dette at du er omgitt av studieobjektet ditt hele tiden, er en av grunnene til at feltarbeid ofte er en så skjellsettende opplevelse. Ordet «feltarbeid» forteller noe om etnografi som opplevelse, erfaring og sensorisk situasjon for den som gjennomfører det. Etnografi er det du gjør på feltarbeid. Vi bruker derfor etnografi-ordet mer eller mindre synonymt med «feltarbeid». Mange feltarbeidere har som ideal å være «påskrudd» hele tiden, men de fleste feltarbeid tillater at du tar pauser (se side 189). Det er også nødvendig. Vi bruker begrepene «i felt» og «i felten» blant annet for å kunne snakke om disse opplevelsene som, i alle fall i strikt forstand, ikke er arbeid. Begrepet «felt» peker i denne boka likevel spesifikt på opplevelser som kan knyttes til det etnografiske feltarbeidet. Antropologien har sett mange bølger med teori, men bare en tsunami av metode, sier Alex Stewart (1998: 8). Tsunamien inntraff da etnografi basert på deltakende observasjon ble det sentrale, etter Bronislaw Malinowskis første feltarbeid tidlig på 1900-tallet.
Det mytologiske feltarbeidet «Imagine yourself suddenly set down surrounded by all your gear, alone on a tropical beach close to a native village, while the launch or dinghy which has brought you sails away out of sight. […] Imagine further that you are a beginner, without previous experience, with nothing to guide you and no one to help you.» Malinowski [1922] 1984: 4 Slik ser den mytologiske feltarbeideren ut. Når roerne ror bort fra den tropiske stranden, er han en hvit mann, svett, alene og relativt
14
106377 GRMAT Hjelp, jeg skal paa feltarbeid 160101.indd 14
30.06.16 18.26
introduksjon
mørk til sinns. De metodiske læresetningene til den polskfødte briten Bronislaw Malinowski har blitt en grunnstein i antropologifaget fordi han var på galt sted til rett tid; året var 1914, stedet var Trobrianderøyene i Stillehavet. Fordi Malinowski som polakk var østerriksk statsborger, fikk han ikke under verdenskrigen reise tilbake til Europa og England. Han fikk imidlertid forskningstillatelse og -støtte fra den australske regjeringen, og valgte å dra til Trobrianderøyene i Melanesia. Han hadde god tid, i og med at han ikke kunne vende tilbake før krigen var over. Slik ble det moderne feltarbeidet født. Men hvor mye av Malinowskis arv preger oss i dag? Ganske mye, var vår konklusjon som studenter. Det var vanskelig å leve opp til dette noe uklare idealet om å «være der lenge», «leve som dem» og «se verden fra deres perspektiv» (se mer om disse forventningene på side 123). Ainas innledende optimisme de første dagene i felt snudde fort til frustrasjon. Den hvite tropiske stranden var langt unna, på samme måte som idealene til Malinowski virket umulige og virkelighetsfjerne: Hei Etter en alvorlig knekk her om dagen (tårer og tenners gnissel) begynner jeg å skjønne hvor tøft det er å leve i et samfunn der man ikke skjønner hva folk sier. Selvstendighetstrangen min brister snart, etter å ha tilbrakt uendelig med timer der folk, helst menn, snakker for meg, om meg og med meg, uten at jeg skjønner et kvekk. Det er som å være et barn igjen, og den følelsen går noe på tvers av ideen om å være antropolog. Eller gjør den det? Aina i Teheran
I den antropologiske tradisjonen trer det fram en mytologisering av den ensomme og ofte macho antropologen i felt, han som kommer til syne i Malinowskis innledning, sitert over. Denne antropologen kjemper seg gjennom fysiske og psykiske strabaser. På utsiden er
15
106377 GRMAT Hjelp, jeg skal paa feltarbeid 160101.indd 15
30.06.16 18.26
introduksjon
skal ut i verden som antropolog. Å prøve å være en god feltarbeider er det samme som å forsøke å være et menneske som vil gjøre godt (se kapittel 9 for mer om forskningsetikk). Vi har skrevet denne boka fordi vi har stor tro på feltarbeidet som metode, ikke bare for å skape kunnskap innen samfunnsvitenskapene, men også som utgangspunkt for metodeeksperimentering og triangulering (se side 114). Det etnografiske feltarbeidet gjør deg i stand til å komme nær den verdenen du vil studere, på en annen måte enn mange andre innsamlingsteknikker tillater. Vi har selv undervist i feltarbeidsmetode for studenter i internasjonal markedsføring og produktdesign, og for elever på helse og oppvekstfag i videregående skole. Vi har lært opp ungdomsskoleelever til å bli feltassistenter, og mener det ikke er noen nedre (eller øvre) aldersgrense for hvem som kan lære å være i felt, og slik bli medprodusenter av kunnskap om sitt eget eller andres samfunn. Vi tror heller ikke det er noen grenser for i hvilke fagfelt og disipliner en kan dra nytte av enkle innføringer i feltarbeidsmetode. Det kan gi bedre innsikt i egne brukergrupper eller sosiale nedslagsfelt. Her bryter vi en uskreven konvensjon i antropologien, om å ikke kodifisere eller dele denne kunnskapen med «de andre», de som ikke selv har vært gjennom den skjærsilden et (relativt) langvarig feltarbeid ofte karakteriseres som. Vi tror heller antropologien, og feltarbeidsmetoden, blir styrket i møte med andre fagtradisjoner, arbeids- og tenkemåter.
Gangen i det Boka er ment som en håndbok, en du kan lese deg gjennom på kryss og tvers, ettersom feltet ditt vokser fram. De fem første kapitlene har en kronologi som tilsvarer den rekkefølgen dilemmaene og problemene dukket opp for oss, mens de fem siste kapitlene har en tematisk inndeling i temaer som ble viktige for oss.
20
106377 GRMAT Hjelp, jeg skal paa feltarbeid 160101.indd 20
30.06.16 18.26
introduksjon
Kapittel 1 tar for seg forberedelsene du bør gjøre før du drar: Hvordan tar jeg kontakt med det jeg vil skal bli feltstedet mitt? Hva inneholder egentlig en god prosjektbeskrivelse? Hvilke praktiske ting må jeg ordne på forhånd? I kapittel 2 drar vi av sted (langt- eller kortreist), og beskriver noen av problemene som dukket opp innledningsvis: Du har formell tilgang til dem du vil snakke med, men ennå har du ikke tillit og reell tilgang. Det kan føles som ulidelig lang tid går mens dine deltakere ser deg an i starten. Det kan også hende at du kommer til et sted der de interessante hendelsene ikke skjer så ofte. Men til slutt vil du få den gode følelsen: Der har jeg noe. Kapittel 3 handler om de idealtypiske posisjonene mange feltarbeidere finner eller får tildelt underveis, enten det er som barn, spioner eller trollmenn. Det handler også om strategier for å håndtere den plasseringen som automatisk følger når du havner i en bestemt posisjon. I kapittel 4 tar vi for oss de viktigste innsamlingsteknikkene i etnografien – deltakende observasjon, deltakende lytting, uformell samtale, samhandling, dybdeintervju og dokumentanalyse. Vi beskriver også noen teknikker for å dokumentere underveis og gir en enkel introduksjon til hvordan man kan bruke spørreundersøkelse i felt. Hva data egentlig er, og hvordan du gjenkjenner dem, er tema for kapittel 5. Underveis i feltarbeidet ble det viktig for oss å forstå det kunnskapsteoretiske mandatet vi hadde som studentantropologer, og diskusjonene på nettforumet ble preget av dette: Skulle vi avsløre, beskrive eller produsere virkelighet? Til andre del av boka har vi lagt kapitlene om alt som foregår i sidespeilet – følelsene du har, og relasjonene du ikke helt definerer som feltarbeidet, men som er en del av felterfaringen likevel. Kapittel 6 handler om de mellomleddene du har med deg i felt: Det menneskelige mellomleddet en tolk er, og teknologi som mellomledd. Vi har også inkludert en diskusjon av de forskjellige formene for utilstrekkelighet du kan komme til å føle på. I kapittel 7 går vi tettere på de emosjonelle sidene av feltarbeidet, fra frykt og kjedsomhet via
21
106377 GRMAT Hjelp, jeg skal paa feltarbeid 160101.indd 21
30.06.16 18.26
introduksjon
vennskap og intimitet, til seksuell trakassering. Kapittel 8 beskriver den digitale dimensjonen mange feltarbeid nå har, og tiltaler hvilke særegne metodiske og etiske utfordringer det medfører. Kapittel 9 handler om forskningsetikk, informert samtykke og anonymisering. Hvordan vet vi at de vi studerer, vet hva de er med på? Hvordan kan vi ta ansvar for å sikre at vår forskning gjør godt for andre mennesker? Det avsluttende kapitlet handler om tiden som strukturerer, om avbrudd, pauser, analytiske og sosiale fortsettelser av feltarbeidet. Helt til slutt har vi laget noen sjekklister for ting du bør huske, og en liste over norsk og engelsk metodelitteratur som er mye brukt, og litteratur som vi selv har hatt glede av. Vi deler også en liste over favorittmonografier, der forfatterne skriver fram det metodiske på gode, morsomme og lærerike måter. I denne boka tar vi først og fremst for oss det som foregår når du er ute på feltarbeid. Det vil si i en avgrenset periode i en større prosess som involverer forberedelser, analyse, tekstarbeid og formidling. Dersom du lurer på hvordan du skal ordne feltnotater etter feltarbeidet, kode dataene dine når du kommer hjem eller skrive ut analysen, bør du supplere denne boka med andre metodeverk. Se litteraturtips på side 199. For å lette lesningen har vi oversatt til norsk de sitatene som stammer fra engelske verk, og for å gi lesningen mer flyt har vi også forkortet innleggene fra våre medstudenter uten at dette er annotert ved hjelp av klammer. God fornøyelse.
22
106377 GRMAT Hjelp, jeg skal paa feltarbeid 160101.indd 22
30.06.16 18.26