Historie og filosofi 1
Historie og
TOMMY MOUM | BJØRN YNGVE TOLLEFSEN | GRY CECILIE LUNDfilosofi
3. UTGAVE | BOKMÅL
1
© Cappelen Damm AS, Oslo 2023
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Grafisk formgiver: Superultraplus Designstudio AS Omslagsdesign: Superultraplus Designstudio AS Illustrasjoner: Superultraplus Designstudio AS Omslagsbilde: Domkirkeruinene på Hamar. Kredit: Samfoto
Foto: Bård Løken
Kart: Superultraplus Designstudio AS Forlagsredaktører: Martin Austnes og Kirsten Kalleberg Bilderedaktør: Martin Austnes
Repro: Narayana Press, Danmark 2023
Trykk: Livonia Print SIA, Latvia 2023
Utgave: 3
Opplag: 1
ISBN: 9788202737221
https://www.cappelendammundervisning.no http://historieogfilosofi.cappelendamm.no
Bjørn Yngve Tollefsen og Tommy Moum har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter og oversettelsesforening.
Forord
Historie og filosofi 1 (3.utgaven) er basert på den nye læreplanen fra 2021. Bokas fem første kapitler følger i hovedsak en kronologisk oppbygging. Vi starter med de tidligste menneskene og deres forsøk på å forstå og forklare eksistensen gjennom myter og fortellinger. Deretter kommer de tradisjonelle epokene antikken (ca. 600 f.Kr. – 500 e.Kr.), middelalderen (ca. 500 – 1500), renessansen (ca. 1400 – 1500) og opplysningstiden (ca. 1600-1800). Her møter vi sentrale filosofer, historikere, vitenskapsmenn og teologer. Tenkningen og forskningen deres er presentert i sin aktuelle historisk kontekst. Bokas siste kapittel er temabasert. Vi følger den store fortellingen om jødenes pakt med Gud over 4000 år og kristendommens frelsesberetning gjennom 2000 år. Kapitlet egner seg som fordypning, gjerne på slutten av skoleåret.
I hvert kapittel er det førlesningsaktiviteter som skal forberede deg på det stoffet som følger. Elevene sitter sammen to og to. Hver elev får ett minutt til å kommentere eller svare på en påstand eller et spørsmål – uten at den andre svarer. Deretter tar den andre eleven neste påstand eller spørsmål og gjør det samme. Til slutt oppsummerer klassen de ulike synspunktene og argumentene i en felles avsluttende diskusjon.
Et sentralt begrep i den nye læreplanen er dybdelæring. Det går blant annet ut på at du skal kunne se sammenhenger mellom ulike temaer. Selv om boka i hovedsak er bygget opp kronologisk, er det mange frampek og oppgaver som aktualiserer stoffet og viser relevans i vår tid. Ved å trekke linjer mellom fortiden og nåtiden vil du utvikle historiebevissthet.
Selv om historiens og filosofiens relevans for vår egen tid er sentralt i faget, vi du gjennom kurset også se hvor forskjellig menneskene i fortiden tenkte og forsto verden og livet sammenlignet med det vi gjør i dag. Det minner oss om at alt i historien ikke bare kan måles ut fra de verdier vi har i dag. Fortiden må også forstås på sine egne premisser.
For å utvikle dybdelæring er det viktig med aktiv deltakelse i faget. Boka har en rekke kildeutdrag, problemstillinger og spørsmål som inviterer til refleksjon og undring. Gjennom diskusjoner i klassen, selvstendig lesing og arbeid med oppgavene vil du kunne oppdage lange linjer og dybde i både tenkningen og historien. Du vil kunne se hvordan filosofien, religionen og vitenskapen blir til i vekselvirkning med det samfunnet den oppstår i.
Læreboka har også et nettsted med læringsstier, kilder, ressurser og oppgaver.
Kapitlene 1, 4 og 6 er skrevet av Tommy Moum, lektor ved Horten videregående skole.
Kapittel 2 er skrevet av Bjørn Yngve Tollefsen, lektor ved Horten videregående skole.
Kapittel 3 er skrevet av Gry Cecilie Lund, universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Kapittel 5 er et samarbeid mellom alle tre forfatterne.
Vi vil takke Gunnar Haaland for innspill til kapittel 6 om den store fortellingen om jødenes pakt med Gud.
Horten, 1. januar 2023
Tommy Moum, Bjørn Yngve Tollefsen, Gry Cecilie Lund
6 HISTORIE OG FILOSOFI 1
Innhold Forord 5 KAPITTEL 1 Mennesket, myter og fortellinger Side 16 Det fortellende og det undrende mennesket 20 Den kognitive revolusjonen 21 Jegere og samlere 22 Jordbruk, byer og skrivekunsten 23 Myter og deres funksjon 25 Myter som store fortellinger 26 KAPITTEL 2 Antikken Side 28 Antikken som historisk periode 32 Homer og greske fortellinger 33 De første historikerne 36 Herodot og perserkrigen 36 Thukydid og Peloponneskrigen 37 Filosofien i antikken 40 De første filosofene 41 Thales fra Milet – den første filosofen 41 Xenofanes fra Kolofon 42 Heraklit fra Efesos 44 Parmenides fra Elea 46 Demokrit og atomistene 47 Athen 48 Demokratiet i Athen 48 Sofistene og retorikken 50 Protagoras – mennesket er alle tings målestokk 51 Gorgias – talen er en mektig hersker 53 Sokrates 54
KAPITTEL 3
8 HISTORIE OG FILOSOFI 1 Platon 57 Idélæren 57 Hulelignelsen og det godes idé 58 Idealstaten 60 Kunnskap og redegjørelse 62 Aristoteles 64 Jakten på sikker kunnskap 64 Hva er en ting? 64 Form og stoff 65 Form og formål 66 Metafysikk 67 Det gode liv 68 Fellesskap og bystat 68 Retorikk 69 Diogenes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Hellenismen og Aleksander den store 72 Epikur og stoikerne 73 Epikur 73 Stoikerne 75 Romerne 76 Den romerske republikken 77 Cicero ................................................................ 78 Filosofi – en arv fra antikken 82
Middelalderen Side 86 Å forstå fortiden 90 Kirkens vei mot dominans 90 Formalisering og institusjonalisering av kristendommen 92 Endrer kirkens formalisering av Jesu budskap selve budskapet? 92 Augustin (354–430) – kjærlighetens filosof 94 Innflytelsen fra platonismens kjærlighetsbegrep: eros 95 Innflytelsen fra kristendommens kjærlighetsbegrep: agape 97 Svakhetene ved platonismen 97 Augustin om synd og tro – og hjertets ro 100 «Jeg må tro for å kunne forstå» 101 Om historiens drivkrefter – og motkrefter: Guds by og den jordiske by 101 Augustins lære om «de utvalgte»: predestinasjonslæren 105
9 INNHOLD Augustin om statsdannelse og ulike ledertyper 106 Bellum justum – rettferdig krig 109 Tidlig middelalder (ca. 500–1000) 110 Den vestlige kristenheten (den romersk-katolske kirken) 111 Karl den store – konge av Guds nåde 112 Pavens makt 113 Den østlige kristenheten (den gresk-ortodokse kirken) 115 Det store bruddet mellom østkirken og vestkirken 116 Den islamske verden 117 Muhammeds religiøse erfaringer og profetiske kall 118 Muhammed, Guds profet 119 Islams erobringer 120 Høymiddelalderen (ca. 1000–1300) 122 Kirkens makt 123 Investiturstriden 123 Korstogene 126 Hellig krig 128 Kristendom og islam – fiender eller «søsken»? 128 Vest-Europa styrkes 129 Innflytelsen fra muslimene 131 Klosterliv – å leve som Jesus 131 Hildegard av Bingen (1098–1179) 133 Om de skapte veseners finhet 134 Frans av Assisi (1182–1226) 136 Et liv i fattigdom 137 Stigmata 137 Thomas Aquinas (1225–1274) 140 Tro og viten 142 Troen på tanken – og blikket for denne verden 142 Skapningens hierarki 144 Tanker om tro 145 Universitetenes framvekst 146 Skolastikk og logikk 147 Senmiddelalderen (ca. 1300–1450) 149
10 HISTORIE OG FILOSOFI 1 KAPITTEL 4 Renessansen Side 154 Økonomiske, kulturelle og teknologiske forutsetninger 158 Europa ved slutten av middelalderen 158 Byer, banker og borgerskap 158 Den columbianske utvekslingen og den første globaliseringen 159 Vold og slaveri 161 Nysgjerrighet og fascinasjon for det ukjente 161 Renessansekulturen i Italia 164 Renessansens kunstrevolusjon 164 Antikkens glemte bøker 166 Jakten på Lukrets 167 En gudløs virkelighetsforståelse 167 Lukrets’ virkningshistorie 170 Gjenoppdagelsen av Platon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Astrologi og magi 172 Pico della Mirandola og menneskets verdighet 174 Renessansemennesket Michel Montaigne: Hvordan leve? 177 Livet og døden 178 Om innfall og skiftende sinnsstemninger 179 Mennesket og dyrene 179 Møtet med det fremmede 181 Montaigne som «blogger» 183 Politisk tenkning 185 Politikken uavhengig av religionen 185 Tilfellet Nord-Italia 185 Niccolo Machiavelli 186 Politiker og diplomat 186 Om den romerske republikken 187 Fyrsten 187 Virkningshistorie 190 Den nye vitenskapen 192 Det geosentriske verdensbildet 192 Todeling av fysikken 193 Ikke-eksperimentell kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Kirkens holdning 193 Den kopernikanske vending 194 Johannes Kepler 195 Galileo Galilei 197
11 INNHOLD Religion og vitenskap 201 Spredning av ny kunnskap 201 Reformasjonen – kristenheten splittes 204 Reformasjonen i Tyskland 204 Martin Luthers kritikk av avlatshandelen 204 Generaloppgjør med paven og kirken 206 Opprøret sprer seg 210 Toregimentslæren 211 Katekismen og den lutherske ensrettingen 212 Religionskriger 213 Den reformerte kirken i Sveits 214 Ulrich Zwinglis nylesing av Bibelen 214 Pølseopprøret i Zürich 215 Bibelsk rettroenhet 215 Reformasjonen sprer seg i Sveits 216 Kalvinismen 217 Jean Calvins Genève 217 Arvesynden og predestinasjonslæren 218 Kalvinismen og kapitalismen 219 Calvins teokrati 221 «Protestantiske Roma» 221 Motreformasjonen 223 Romerkirken slår tilbake 223 KAPITTEL 5 Opplysningstid – modernitetens fødsel Side 228 1600-tallet: Fra kriser til optimisme 232 En tåredal med lidelser 232 Opplysningstiden: Streben etter lykken 234 Vitenskapenes permanente revolusjon 235 Francis Bacon og «Kunnskap i seg selv er makt» 235 Vitenskapen om menneskekroppen 236 Isaac Newton og det mekanistiske verdensbildet 238 Viten og vilje – menneskets plass i verden 240 René Descartes: Jakten på sikker viten 240 Ond demon og metodisk tvil 242 Gud garanterer sikker viten 243 Subjektet i filosofien 244
12 HISTORIE OG FILOSOFI 1 Trenger vitenskapen Gud? 244 Verdensmaskinen, bevissthet og fri vilje 245 Descartes’ dualisme og problemet med fri vilje 245 Dyr som maskiner 246 Spinoza: determinisme og frihet 246 Gud eller naturen 247 Fri vilje er en illusjon 248 Selvopprettholdelse, frihet og fornuft 249 Samfunnet 250 Giambattista Vico (1668–1744) 252 Historie som vitenskap 253 Den ideelle historien 254 David Hume (1711–1776) 256 Vi er mer lik dyrene enn vi tror 257 Bevissthetens innhold: sanseinntrykk og «kopier» av disse (tanker) 258 Bevissthetens instinktive koblinger eller assosiasjoner 259 Humes forståelse av selvet 260 Moralens grunnlag: menneskets naturgitte evne til sympati («fellow feeling») 260 «En sann skeptiker vil være usikker på sin filosofiske tvil så vel som på sin filosofiske overbevisning.» 262 Immanuel Kant (1724–1804) 262 Hume og Kant 262 Kants erkjennelsesfilosofi 263 Menneskets erkjennelse består av sansning og tenkning 264 Kants moralfilosofi 265 Statsidealer og frihetstenkning på 1600- og 1700-tallet 269 Frankrike og eneveldet 269 Den engelske revolusjonen 272 Strid mellom parlamentet og kongemakten 272 Borgerkrig og republikk 272 Revolusjon uten blod 274 John Locke og friheten 275 Den amerikanske revolusjonen 277 Ingen skatt uten representasjon 277 Den amerikanske uavhengighetserklæringen 277 Retten til å søke lykken 280 Konstitusjonen 281 Kan man stole på folkets vilje? 281 Den franske revolusjonen 283 Revolusjon og menneskerettigheter 283 Revolusjonens filosofiske grunnlag 286
13 INNHOLD Voltaires moderate opplysning 286 Den radikale opplysningen 286 Jean-Jacques Rousseau og allmennviljen 288 Allmennviljen og demokratiet 290 Kvinnenes stilling 291 Er frihet og likhet «vestlige» verdier? 293 KAPITTEL
Side 298 Den store fortellingen om jødenes pakt med Gud 302 Israelsfolkets eldste historie 302 Forvisning og forløsning 302 Abraham og hans slekt 303 Fangenskapet og flukten fra Egypt 304 David, Salomo og det første tempelet 304 Det babylonske eksilet og fremmed kontroll 306 Herodes den store 306 Opprør mot romerne 307 Den jødiske bibelen Tanakh som kilde 309 Hvem var forfatterne? 309 Fiksjon og fakta 310 Tanakh som beretninger og levninger 311 Toraens myter 312 Jødenes stempel på mytene 313 Jødenes historie etter Jerusalems ødeleggelse 315 Synagogen, Mishna og Talmud 315 Kristent jødehat 317 Jødisk liv under islam 318 Sefardiske jøder i Spania 319 Askenasene i Tyskland 321 Jødene i Øst-Europa 322 Spinoza og opplysningstiden 324 Moses Mendelssohn 325 Reformjødedommen og jødisk frigjøring 326 Jødenes nyere historie 328 Den moderne antisemittismen 328 Sionismen 329
6 To store fortellinger om mening, identitet og motivasjon
14 HISTORIE OG FILOSOFI 1 Holocaust og staten Israel 331 Jødisk identitet i dag 332 Jødiskhet i staten Israel 333 Den store fortellingens virkningshistorie 335 Kristendommen – Vestens store fortelling 338 Urkristendommen 339 Kristendommens kjerne 339 Forankring i det jødiske 339 Romerne, jødene og Jesus 340 Oppstandelsen, Messias og Guds sønn 341 Kristendommen ut i verden 342 Treenighetslæren 342 Paulus: jøde og romersk borger 342 Romerbrevet og agapekjærligheten 343 En ny måte å tenke på ................................................. 345 Kontroversielle skriftsteder 345 Kristendommen, jødedommen og gresk filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 347 Det nye testamentet som historisk kilde 348 Samlingen av Det nye testamentet 348 Kildekritiske problemer 349 Det nye testamentet som beretninger 351 Det nye testamentet som levninger 353 Kristendommens virkningshistorie 354 Guds lov og menneskenes lov 354 Kristendommen og menneskerettighetene 354 Fortellingenes kraft 356 Bildeliste 360 Register 364
Mennesket, myter og fortellinger
I DETTE KAPITTELET BØR DU MERKE DEG
• Homo sapiens' behov for å fortelle historier
• den kognitive revolusjonen
• menneskenes liv som jegere og samlere
• betydningen av skriftspråket
• mytenes funksjon
• hva som menes med en «stor fortelling»
KAPITTEL
FILOSOFISK OPPVARMING
Pararbeid. Fordel spørsmålene eller påstandene mellom dere. Den ene snakker i 60 sekunder om et av spørsmålene eller påstandene, så overtar den andre. Dere skal ikke svare eller kommentere mens medeleven snakker. Til slutt oppsummerer dere i felles klasse.
1 Hva er en fortelling, og hvorfor er vi så glad i fortellinger?
2 Å tenke uten språk er umulig.
3 Noe kan være sant uten at det faktisk er sant.
4 Myter er uttrykk for en overtroisk tid og har bare historisk interesse.
5 Mennesket er født fritt, men lever overalt i lenker.
6 «Byluft gjør fri.»
18 HISTORIE OG FILOSOFI 1
Myter. Vi har en tendens til å tro at de hører fortiden til, fabrikasjoner som tidlige mennesker trengte å tro på fordi deres forståelse av verden var så mager. Men hva om den moderne sivilisasjonen i seg selv var basert på et sett med myter?
Yuval Noah Harari
19 KAPITTEL 1 — Mennesket, myter og fortellinger
levninger: rester fra fortiden, enten som fysiske gjenstander eller mentale forestillinger, verdier, idealer og holdninger. De kan både direkte og indirekte fortelle oss noe om fortiden.
Det fortellende og det undrende mennesket
Så vidt vi vet er mennesket den eneste arten som forteller hverandre historier. Som barn får vi fortellinger nesten inn med morsmelken; foreldrene sitter på sengekanten og leser eller dikter opp historier. Noen slike beretninger er ren underholdning. Andre kan vi lære av. Fortellinger binder sammen biter av informasjon og brokker av kunnskap til noe mer helhetlig som vi enklere kan forstå.
Menneskenes behov for å fortelle historier henger også sammen med at vi er et undrende vesen. Vi stiller spørsmål om hvor vi kommer fra, og om hvordan verden ble til. Vi spekulerer over om livet har en mening, om hva som er rett og galt, om hvorfor det finnes så mye lidelse, og om hva som skjer når vi dør.
Når begynte menneskene å undre seg over slike ting? Det vet vi ikke. De eldste levninger av vår art, Homo sapiens, er funnet i Marokko og er ca. tre hundre tusen år gamle. Deler av en hodeskalle, et kjevebein, et par tenner og noen flintredskaper er alt vi har etter denne lille flokken mennesker. Anatomisk sett lignet disse individene trolig på oss. Hjernens volum var på størrelse med det vi har i dag, de gikk oppreist og hadde hender med finmotoriske fingre. Hva de var opptatt av, bortsett fra å overleve, er likevel skjult i fortidens mørke.
neandertalerne: fortidsmennesker som hadde store fellestrekk med vår egen art. Døde ut for ca. 30 000 år siden. De første levningene av neandertalere ble funnet i den tyske dalen Neanderthal i 1850-årene. Alle mennesker med asiatisk eller europeisk avstamning har i dag mellom 1 og 4 prosent genetisk materiale fra neandertalerne.
denisovianerne: utdødd grein av fortidsmennesker. Levninger funnet i Denisova i Sibir. Paret seg trolig med både Homo sapiens og neandertalere.
Det vi derimot er temmelig sikre på, er at livet for Homo sapiens ikke endret seg særlig før etter veldig lang tid. Deres viktigste redskaper var steinøkser, en teknologi som ble funnet opp av en tidligere variant av menneskeaper ( Homo habilis ) for minst to og en halv millioner år siden. Selv etter at Homo sapiens utvandret fra Afrika, skilte livsformen deres seg trolig ikke vesentlig fra de samtidige slektningene, neandertalerne og denisovianerne. Sannsynligvis levde menneskene i stor grad fra hånd til munn.
Hodeskallene illustrerer steg i menneskets utvikling. Øverst: en av våre forfedre som holdt til i det østlige Afrika for omkring 3,9–2,9 millioner år siden. I midten: Homo erectus («det oppreiste menneske») som levde fra ca. 2 millioner til ca. 140 000 år siden. Nederst: vår egen art, Homo sapiens, som har vandret på jorden i minst 300 000 år.
20 HISTORIE OG FILOSOFI 1
Den kognitive revolusjonen
For omkring femti tusen år siden må likevel noe ha skjedd. De eldste funn av noe som tyder på graver, er registrert fra denne tiden. De kan være tegn på forestillinger om et liv etter døden. I dyreverdenen begraves ikke de døde, men etterlates bare av flokken. Dyrene reflekterer ganske sikkert ikke over noe etterliv. Menneskene fra denne tiden må derimot ha gjort seg noen tanker om hva som skjer med de døde. Hvorfor skulle de ellers ta seg bryet med å gi dem en grav?
Andre viktige levninger fra omtrent samme periode er hulemalerier av dyr. Slike finnes over hele verden. Fra ca. trettifem tusen år siden har man funnet et stort antall små, håndlagede dyrefigurer og menneskeskikkelser, særlig av kvinner, med overdrevent store og runde kroppsdeler.
Hva ville de fortelle, de som malte disse bildene og formet figurene? Det kan vi bare spekulere om. Kanskje forsøkte de å bringe jaktlykke og fruktbarhet? Kan det ha vært bønner til guder eller ånder som skjulte seg i naturen, som de måtte ha et godt forhold til? Kanskje var de uttrykk for et grunnleggende kunstnerisk og kreativt behov i mennesket? For alt vi vet var de ren og skjær underholdning eller tidsfordriv. Uansett må de ha hatt et behov for å uttrykke et tankeinnhold.
Den israelske historikeren Yuval Noah Harari kaller denne overgangen til et nytt bevissthetsnivå for den kognitive revolusjonen. Andre bruker betegnelsen Homo sapiens sapiens om den «nye» utgaven av menneskearten. Den skapte levninger som forutsetter abstrakt tenkning. Slik tenkning henger sammen med språk. Når språk evnen oppsto, vet vi heller ikke sikkert. Menneskene hadde trolig lenge kommunisert ved hjelp av enkle ord, lyder og kroppsspråk. Arkeologer og biologer tror i dag likevel at Homo sapiens begynte å snakke et tydeligere og mer artikulert verbalspråk før kreativiteten nådde dette nivået.
kognitiv: det som har med tenkning å gjøre
abstrakt tenkning: tenkning som ikke er ikke knyttet til konkrete gjenstander eller handlinger
21 KAPITTEL 1 — Mennesket, myter og fortellinger
Venus av Willendorf (fra ca. 20 000 f.Kr.). Hva tenker du om figurens mening?
Ikke alle er enige med Harari om at den kognitive revolusjonen fant sted for så kort tid siden.
Antropologen Daniel L.
Everett hevder at allerede Homo erectus, som utviklet seg for ca. 2 millioner
år siden, trolig hadde et avansert verbalspråk og kunne tenke abstrakt. Homo erectus var dyktige til å lage redskaper. De var også sjøfarere, bygget bosettinger med spesialisert arbeidsdeling og skapte gjenstander som representerte noe annet enn det konkrete.
Med ordene kunne menneskene prate om de konkrete tingene rundt seg, men også om det som var usynlig, for eksempel guder og åndsmakter. De kunne diskutere lysene på stjernehimmelen og fenomener i naturen. I tillegg var det mulig å kommunisere om fortiden og framtiden. En antilope eller en sjimpanse kan med lyder advare andre i flokken om fare, for eksempel en løve som lusker i krattet. Mennesker kan ved hjelp av ord planlegge hva de kan gjøre neste gang de skal ut på savannen. En løvemor forteller ikke avkommet sitt godnatthistorier. Et menneske dikter opp fortellinger for barna sine.
Hva menneskene i denne fasen av historien samtalte om og tenkte, er det selvsagt umulig for oss å vite. Vi har ingen kilder som kan gi oss svar på det. Det tok fortsatt lang tid før skriftspråk ble funnet opp. Fortellinger ble overført muntlig fra generasjon til generasjon gjennom tusenvis av år.
Jegere og samlere
De eldste hulemaleriene og kunstgjenstandene vi har, stammer fra den i særklasse lengste epoken i menneskenes historie: livet som jegere og samlere. Gjennom de minst tre hundre tusen årene Homo sapiens har eksistert, levde de i nittifem prosent av tiden i flokker på tjue—sytti individer som flyttet på seg,
Omtrent slik kan menneskene som levde i Frankrike, Spania og Portugal fra omtrent 22 000 til 17 000 år siden ha sett ut. Rekonstruksjonen er basert på fossiler og andre arkeologiske funn.
i takt med årstidene og på stadig jakt etter mat for å overleve. Denne livsformen må ha vært krevende, men ga samtidig menneskene en relativt variert diett av kjøtt, fisk, skalldyr, bær, frukt og andre spiselige planter. Sannsynligvis var forholdet mellom mennesker i jeger- og samlersamfunn mer likeverdig sammenlignet med hva som kom senere, i jordbrukssamfunnet. Den enkeltes personlige egenskaper kan ha vært avgjørende for hvilke oppgaver de fikk.
Jegerne og samlerne var selvsagt også prisgitt vær og vind. Men siden de kunne flytte på seg, var det mulig å følge maten dersom klimaendringer og naturkatastrofer ødela livsgrunnlaget der de befant seg.
Jordbruk, byer og skrivekunsten
For ca. tolv tusen år siden oppsto de første faste bosettingene. Grupper av jegere og samlere i «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten slo seg periodevis ned og fant opp jordbruket ved å domestisere planter og dyr. Ett av disse områdene var dalene og slettene mellom de store elvene Eufrat og Tigris, kalt Mesopotamia. Elvevannet der ble distribuert utover gjennom et finmasket system av kanaler. Etter hvert som bosettingene ble flere og større, vokste noen av dem sammen til historiens første byer. Ca. to tusen år f.Kr. var byen Ur i dagens Irak trolig verdens største med anslagsvis sekstifem tusen innbyggere.
Menneskene som bodde i den sørlige delen av Mesopotamia, blir kalt sumererne. Arkeologiske utgravinger kan fortelle oss at innenfor bymurene levde befolkningen i adskilte yrkesgrupper. Bøndene produserte maten i omliggende
den fruktbare halvmåne: område som inkluderer dagens Irak, Syria, Libanon, Israel og deler av Jordan
domestisere: temme, avle, tilpasse til menneskenes liv
Faste bosettinger og jordbruk oppsto etter hvert også i Egypt, Indusdalen, Kina og Mellom-Amerika,
23 KAPITTEL 1 — Mennesket, myter og fortellinger
Ca. 17 000 år gamle hulemalerier fra Lascaux i Frankrike. I 1962 ble hulen stengt for offentligheten for å verne om de skjøre hulemaleriene, en viktig del av vår verdensarv, men en autentisk kopi (Lascaux II) åpnet for publikum i 1982. Bildet er fra sistnevnte.
uavhengig av hverandre.
klassesamfunn: samfunn der befolkningen er delt inn i ulike grupper basert på økonomi og sosial status
egalitær: likestilt; små forskjeller mellom folk
I boka The Dawn of Everything (2021) skriver antropologen David Graeber og arkeologen David Wengrow at overgangen fra jeger- og samlersamfunn til jordbruk og bykultur var en langsom prosess. I tusenvis av år vekslet grupper på å leve som jegere og samlere for så periodevis å slå seg ned og dyrke jorda, temme dyr og bo i faste bosettinger. Livet i menneskenes eldste historie var med andre ord mer variert enn historiebøkene lenge har hevdet.
Byporten til oldtidsbyen Babylon: Ishtarporten (ca. 575 f.Kr.). Tidlig på 1900-tallet fraktet tyske arkeologer Ishtar-porten i deler fra Irak til Tyskland. Porten ble deretter restaurert, gjenoppbygd og befinner seg i dag i Pergamonmuseet i Berlin.
jordbruksområder. Overskuddet gjorde det mulig å brødfø en styrende elite av administratorer, herskere og prester. Omfordelingen av maten la med andre ord grunnlaget for et klassesamfunn. Det var en sterk kontrast til de mer egalitære jeger- og samlersamfunnene. Kostholdet for jordbrukerne var som regel ganske ensidig, risikoen for smittsomme sykdommer var stor, og faren for hungersnød var overhengende. Det skulle bare én dårlig sesong til før hele samfunnet sto på randen av sammenbrudd.
Byenes betydning for ettertiden var enorm. Sammenlignet med jeger- og samlersamfunnene var byen et sted med flere mennesker, større mangfold og sosiale forskjeller. For å kunne administrere den komplekse samfunnsformen var det behov for å kunne skrive ting ned. Det første skriftspråket vi kjenner, oppsto i Mesopotamia. Tusenvis av brente leirtavler med såkalt kileskrift er funnet i ruinene av de eldste byene her fra ca. 3000 f.Kr. De fleste av leirtavlene dokumenterer regnskap, kontrakter, skatter og lagerbeholdninger av mat.
Standarden til oldtidsbyen Ur (ca. 2500 f.Kr.). Standarden er en triangulær boks som ble funnet i et kongelig gravkammer. Den viser krigsmotiver på den ene siden og scener fra dagliglivet på den andre. Bildet viser detaljer fra standardens krigsside.
24 HISTORIE OG FILOSOFI 1
Myter og deres funksjon
Men skrivekunsten kunne også brukes til andre ting. Sumererne skrev om astrologi, matematikk, medisin, musikk – og de skrev myter.
Den vanligste betydningen av ordet myte er en oppfatning eller forestilling som egentlig ikke er sann. Det er for eksempel en myte at jenter er dårligere enn gutter i matematikk. Det er også en myte at menneskene i middelalderen trodde at jorden var flat. Ingen av påstandene stemmer med virkeligheten.
En annen definisjon av myte er oppdiktet fortelling om guder og deres aktiviteter. Fra vårt moderne ståsted er slike fortellinger overnaturlige og for fantastiske til at vi kan tro på dem bokstavelig. De er rett og slett fiksjon.
De mesopotamiske mytene, som vi blant annet finner i eposet om Gilgamesj, er eksempler på denne typen fortellinger. Dette eposet handler om Gilgamesj, som var konge i Uruk, en av de mesopotamiske byene, ca. 3000 f.Kr. Han er en tredel menneske og to tredeler gud. Gilgamesj jakter på udødelighet og må gjennom mange prøvelser der guder og helter blander seg inn. Eposet inneholder myter om hvordan menneskene ble skapt, og hvordan en stor flom utslettet nesten alt liv. (Du kan lese mer om Gilgamesj på side 313.)
Mytenes viktigste funksjon var å mobilisere folket til kollektiv innsats for å gjøre gudene fornøyd. Større samfunn og sivilisasjoner, da som nå, trenger noe som binder menneskene sammen om et felles prosjekt. Hvordan motiverer man befolkningen til innsats for andre enn den nærmeste familien? Lojalitetsbånd innenfor en liten flokk synes for de fleste arter å være medfødt. Også i dyreverdenen er foreldrene villige til å risikere livet for å beskytte og sørge for sitt eget avkom. Men hvorfor skal fattige bønder jobbe seg i hjel for å skaffe mat til flere enn seg selv? Hvorfor skal man holde liv i en herskerklasse og et presteskap som selv slipper unna blodslitet?
Mytene ga svar på slike problemstillinger. De definerte hvem som befant seg innenfor og utenfor fellesskapet. De forklarte og begrunnet den sosiale lagdelingen og maktforholdene. De fattige aksepterte for det meste sin plass og underordet seg herskerne, mens lederne så på seg selv som født til å styre, gjerne utvalgt av gudene. Så lenge folk trodde på dem, motiverte mytene tusenvis av mennesker til innsats for byen, sivilisasjonen eller kulturen de var en del av.
Mytene ga også menneskene forklaringer på eksistensielle spørsmål. Skapelsesmyter handler om hvordan verden og alt i den, inkludert menneskene, ble til. Fallmyter forteller om hvordan menneskenes opprinnelige, idylliske tilstand ble brutt, og hvordan ondskapen oppsto. Hvorfor finnes det lidelse og ondskap i verden? Endetidsmyter er beretninger om dommedag og verdens kommende sammenbrudd. Ofte slutter disse med at verden så skapes på nytt igjen. Er døden slutten på alt, eller fortsetter eksistensen også i et etter liv? Over hele verden, i alle kulturer og sivilisasjoner, fantes – og finnes – slike fortellinger.
epos: langt fortellende heltedikt
En over 2600 år gammel leirtavle med deler av eposet om Gilgamesj inngravert i kileskrift.
eksistensielle spørsmål: spørsmål om de grunnleggende tingene i livet, som hva som er livets mening, hva som er rett og galt, hva som er lykke osv.
25 KAPITTEL 1 — Mennesket, myter og fortellinger
Myter som store fortellinger
I nyere tid har mytebegrepet også fått en annen betydning enn den vi vanligvis tenker på. En myte defineres gjerne som en stor fortelling som gir mening, identitet og motivasjon for å leve. Som regel er den en blanding av fiksjon og virkelighet. Så lenge folk tror på den, kan den ha stor betydning.
De fleste moderne nasjoner har slike fortellinger som binder menneskene sammen. Her spiller ofte historien en svært viktig rolle. Fortellingen om nasjonens fortid er grunnleggende for medlemmenes identitet i dag. Historien skaper tilhørighet og motiverer den enkelte til innsats for noe som er større enn seg selv og den nærmeste familien.
De siste hundreårene har også menneskerettighetene blitt oppfattet som en slik stor fortelling. Ideen om medfødte rettigheter for alle er ofte fjernt fra den virkeligheten mange opplever. Likevel mobiliserer og motiverer troen på at de eksisterer, til kamp for frihet og rettferdighet for alle.
Også verdensreligionene er ekse mpler på store fortellinger som skaper globale fellesskap for milliarder av mennesker. Selv om religionene hviler på mytisk stoff om guder og overnaturlige hendelser, skaper de mening og identitet og motivasjon. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 6.
26 HISTORIE OG FILOSOFI 1
Motiver fra palasset til den assyriske kongen Sargon II (regjeringstid fra ca. 722-705 f. Kr.). Til venstre: Gilgamesj som holder en løve. Til høyre: skytsånd (lamassu) med oksekropp, ørnevinger og menneskehode.
Noe å tenke over
1 Kan dyr tenke? Er det mulig å tenke abstrakt uten språk?
2 Har eldre tiders myter noen verdi for moderne mennesker? De er jo fulle av overtro!
3 Finnes det en stor fortelling eller myte om Norge? Hva vil det si å være norsk?
ETTER Å HA ARBEIDET MED DETTE KA PITTELET SKAL DU KUNNE
• gjøre rede for og vurdere hvordan fortellinger er med på å skape mening og forklare hvem vi er og ønsker å være
• reflektere over hvordan religion og filosofi har blitt brukt til både å utfordre og legitimere makt og samfunnsstrukturer, og lagt grunnlaget for sannhetsog virkelighetsoppfatning, fra antikken til moderne tid
• reflektere over hvordan tilgangen på kilder påvirker og begrenser hva vi kan vite om fortiden
Kilder:
Dawkins, R.: The Ancestor’ Tale. A Pilgrimage to the Dawn of Evolution. Mariner Books, 2005
Graeber, D. og Wengrow, D.: The Dawn of Everything. Penguin Random House UK, 2021
Harari, Yuval N.: Sapiens. A Brief History of Mankind. Penguin Random House, 2014
Kishlansky, M. m.fl.: Civilization on the West. Longman, 1998
Rutherford, A.: The Books of Humans. The Story of How We Became Us. Wiedenfeld &Nicolson, 2018
27 KAPITTEL 1 — Mennesket, myter og fortellinger
