Helsefremming i kommenehelsetjenesten by Cappelen Damm

Innhold Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten ...................................................... 15 Toril Rannestad og Gørill Haugan Helsefremming ......................................................................................................... 15 Kommunehelsetjenesten ....................................................................................... 16 Et ressursorientert perspektiv ............................................................................... 19 Morgendagens brukere av kommunehelsetjenesten ................................ 20 Pårørende og lokalsamfunnets rolle ............................................................. 21 Velferdsteknologiens rolle .............................................................................. 22 Kompetanse og fagutvikling i kommunehelsetjenesten ........................... 23 Morgendagens kommunehelsetjeneste .............................................................. 24 Avslutning ................................................................................................................. 25 Kapittel 2 Salutogenese – et viktig steg for å forstå helse? ............................................ 26 Geir Arild Espnes og Bengt Lindström Historien om helsefremming ................................................................................. 28 Salutogenese – oppdagelsen som førte til et kvantesprang i helseforståelse ......................................................................................................... 29 Antonovsky og metaforene ............................................................................ 30 Salutogenese-forskning – et globalt anliggende ......................................... 31 Sammenhengen mellom helse og u-helse (ease and dis-ease) ............. 32 Helseelven ................................................................................................................. 34 Hvordan så Aron Antonovsky for seg den videre utviklingen av teorien? .... 35 Avslutning ................................................................................................................. 37

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 7

29.08.14 08:46

innhold

Del 1 «Å SVØMME I LIVETS ELV» ................................................................................ 39 Kapittel 3 Opplevelse av sammenheng ................................................................................ 41 Unni Karin Moksnes Hvordan kan begrepet opplevelse av sammenheng forstås? .......................... 42 Generelle motstandsressurser ...................................................................... 45 Hvordan kan opplevelse av sammenheng måles? ............................................. 46 Opplevelse av sammenheng i et livsløpsperspektiv .................................. 47 Sammenhenger mellom OAS, helse og livskvalitet ........................................... 48 Avslutning ................................................................................................................. 50 Kapittel 4 Livskvalitet ............................................................................................................... 52 Toril Rannestad Begrepene livskvalitet og lykke ............................................................................. 52 Ulike definisjoner på livskvalitet ........................................................................... 54 Livskvalitet kan ikke måles direkte ....................................................................... 56 Livskvalitet og helsefremming ............................................................................... 58 Livskvalitet som rettesnor i helse- og omsorgstjenesten ......................... 59 Avslutning ................................................................................................................. 62 Kapittel 5 Self-transcendence – en ressurs for velvære .................................................... 63 Gørill Haugan Self-transcendence sykepleieteori ....................................................................... 64 Tre grunnsetninger ........................................................................................... 64 «Interconnectedness» – selve essensen ...................................................... 66 Tre sentrale begreper og relasjonene mellom dem .................................... 68 Empirisk forskning på self-transcendence .......................................................... 70 Self-transcendence og helsefremming ................................................................ 71 Avslutning ................................................................................................................. 74 Kapittel 6 Sosial støtte – et salutogent begrep og forskningsfelt .................................. 76 Jorunn Drageset Begrepsavklaring ...................................................................................................... 76 Teoretisk tilnærming til begrepet sosial støtte ................................................... 78

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 8

29.08.14 08:46

innhold

Hvordan kan en måle sosial støtte? ..................................................................... 80 Sosial støtte og helsefremming ............................................................................. 81 Hvordan kan kommunehelsetjenesten bidra til sosial støtte hos pasienter og pårørende? ......................................................................................... 83 Avslutning ................................................................................................................. 83 Kapittel 7 Mestring ................................................................................................................... 85 Sigrunn Drageset Begrepet mestring ................................................................................................... 85 To teorier om mestring ........................................................................................... 87 Mestring – stress og emosjoner .................................................................... 87 Mestring – positiv responsforventning ........................................................ 91 Håp som mestringsressurs .................................................................................... 94 Empirisk sykepleieforskning relatert til mestring – noen eksempler .............. 95 Avslutning ................................................................................................................. 96 Hovedpunktene om mestring ........................................................................ 97 Del 2 HELSEFREMMING BLANT ULIKE BRUKERGRUPPER ................................... 99 Kapittel 8 Helsefremming blant mentalt klare langtidspasienter i sykehjem ............ 101 Gørill Haugan Langtidspasienter i sykehjem ................................................................................ 102 Åndsdimensjonens helsefremmende ressurser ................................................ 105 Helsefremmende sykepleie i sykehjem ............................................................... 108 Smerte- og symptomlindring ......................................................................... 108 Mening, håp og self-transcendence – fokus på «personen i kroppen» .. 109 Self-transcendence må ikke forveksles med begynnende mental sykdom ............................................................................................................... 111 Fortiden er stor – framtiden er liten .............................................................. 112 Å skape helsefremmende fellesskap – fokus på livshistorie, ikke sykehistorie ....................................................................................................... 113 Pasientens energinivå skifter fra dag til dag ................................................ 114 Avslutning ................................................................................................................. 114

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 9

29.08.14 08:46

innhold

Kapittel 9 Å arbeide helsefremmande i møte med personar med demens .................. 116 Solveig Hauge Teoretisk perspektiv ................................................................................................ 119 Når det som skjer, ikkje er til å forstå ........................................................... 119 Når det som skjer, kan handterast og gjev meining ................................... 120 Å aktivere pasientens meistringsressursar ................................................. 121 Korleis kan vi bli like flinke som Torill? ................................................................. 123 Avslutning ................................................................................................................. 124 Meistring og demens ....................................................................................... 125 Kapittel 10 Helsefremmende tilnærminger til urininkontinens ....................................... 126 Anne Vinsnes Inkontinens som folkehelseproblem .................................................................... 126 Hva er urininkontinens? .......................................................................................... 127 Psykososiale konsekvenser og virkning på livskvalitet ..................................... 129 Pasientenes forklaringsmodeller og mestringsstrategier ......................... 130 Hva kan gjøres? Behandlingsopplegg .................................................................. 131 Holdninger ......................................................................................................... 132 Avslutning ................................................................................................................. 133 Urininkontinens ................................................................................................ 133 Kapittel 11 En salutogen tilnærming til personer som lider av depresjon ..................... 135 Økt mestring ved bruk av motstandsressursene fysisk aktivitet og friluftsliv Eva Langeland og Bente Ovedie Skogvang Salutogenese, psykisk helse og velvære .............................................................. 136 Forståelse av helse ........................................................................................... 136 Psykisk helse ..................................................................................................... 137 Depresjon .......................................................................................................... 138 Fysisk aktivitet og friluftsliv som motstandsressurser spesielt tilpasset personer med depresjon og tristhet ..................................................................... 139 Hvordan kan helsepersonell bidra til økt mestring .................................... 142 Avslutning ................................................................................................................. 145

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 10

29.08.14 08:46

innhold

Kapittel 12 Helsefremming hos overlevere etter brystkreft og underlivskreft ............ 148 Toril Rannestad og Randi Reidunsdatter Overlevere etter brystkreft og underlivskreft ..................................................... 148 Helseutfordringer blant overlevere etter brystkreft og underlivskreft ........... 150 Livskvalitet blant overlevere etter brystkreft og underlivskreft ....................... 153 Helsefremming blant overlevere etter brystkreft og underlivskreft ............... 155 Avslutning ................................................................................................................. 159 Kapittel 13 En helsefremmende barselomsorg ..................................................................... 161 Ingvild Aune og Vibeke Olufsen En salutogen tilnærming i barselomsorgen ........................................................ 162 Utfordringer relatert til å ivareta barselkvinnen og familiens behov .............. 165 Tidlig utskrivning – jordmors helsefremmende oppgaver ........................ 165 Helsestasjonen som en helsefremmende ressurs ............................................. 168 Helsesøsters helsefremmende oppgaver .................................................... 169 Relasjonell kontinuitet og tverrfaglig samarbeid som helsefremmende strategier i barselomsorgen ................................................................................... 170 Relasjonell kontinuitet ..................................................................................... 170 Tverrfaglig samarbeid ...................................................................................... 171 Avslutning ................................................................................................................. 173 Kapittel 14 Helsefremming blant pårørende med omsorgsbelastning ........................... 175 Bente Nordtug Kronisk sykdom og omsorgsbelastning ............................................................... 175 Pårørendes omsorgsbelastning – kjønn og mestring ........................................ 176 Omsorgsbelastning og kjønn ......................................................................... 177 Belastning ved at familie og venner trekker seg bort ................................. 179 Helsefremmende støttetiltak rettet mot omsorgsgiverne ............................... 180 Avslutning ................................................................................................................. 183 Kapittel 15 Selvhjelp og selvhjelpsgrupper ........................................................................... 184 Bjørg Aglen Selvhjelp og selvhjelpsgrupper ............................................................................. 185 Hvordan kan helsetjenesten bidra til selvhjelp? ................................................ 187 Selvhjelp utfordrer ekspertrollen til helse- og omsorgspersonell ........... 187

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 11

29.08.14 08:46

innhold

Helse- og omsorgspersonell som nettverksarbeidere .............................. 188 Forsterkede selvhjelpsgrupper .............................................................................. 189 Selvhjelp integrert i helsehjelp .............................................................................. 191 Selvhjelp, læring og mestring ......................................................................... 192 Selvhjelp og rehabilitering .............................................................................. 193 Kan selvhjelp være skadelig? ................................................................................. 193 Avslutning ................................................................................................................. 194 Del 3 NOEN FORUTSETNINGER FOR HELSEFREMMING ...................................... 197 Kapittel 16 Helsefremmende interaksjon .............................................................................. 199 Gørill Haugan Holistisk tilnærming til helse ................................................................................. 200 Sykepleie som relasjonell praksis ......................................................................... 203 Hva betyr det at mennesket er ånd? ............................................................ 204 Helsefremmende sykepleier-pasient-interaksjon .............................................. 206 Å måle sykepleier-pasient-interaksjon ................................................................ 210 Å utvikle helsefremmende interaksjon i helsetjenesten ................................... 212 Avslutning ................................................................................................................. 214 Kapittel 17 Positive arbeidslivserfaringer i kommunehelsetjenesten ............................ 216 Beate André Utfordringer for de som arbeider i den kommunale helse- og omsorgstjenesten .................................................................................................... 216 Arbeidsmiljø og -kultur i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ....... 217 Positiv arbeidslivshelse i kommunal helse- og omsorgstjeneste .................... 219 Ledelse ............................................................................................................... 220 Gruppeatferd og relasjoner ............................................................................ 221 Kommunikasjon ................................................................................................ 221 Strukturelle forhold .......................................................................................... 222 Kvalitet på pleien .............................................................................................. 222 Avslutning ................................................................................................................. 223

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 12

29.08.14 08:46

innhold

Kapittel 18 Fagutvikling og praksisutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester ................................................................................................... 225 Oddvar Førland Fagutvikling og praksisutvikling ............................................................................ 225 Utfordringsbildet .............................................................................................. 227 Ressurser og samarbeidspartnere ................................................................ 231 Læring og utvikling av kunnskap og ekspertise .......................................... 233 Komplementære kunnskapsformer .............................................................. 235 Implementering av ny kunnskap ................................................................... 237 Avslutning ................................................................................................................. 240 Kapittel 19 Velferdsteknologi som ressurs, mulighet og strategi i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ......................................................................... 242 Sigrid Nakrem og Kristin Spilker Velferdsteknologi – et relativt nytt begrep .......................................................... 243 Velferdsteknologi som ressurs og mulighet i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ........................................................................... 244 Teknologi for økt trygghet og sikkerhet ........................................................ 245 Teknologi som ressurs for økt velvære og sosial kontakt .......................... 245 Teknologi som ressurs i behandling og pleie ............................................... 247 Teknologi for utvikling av en personsentrert kommunal helse- og omsorgstjeneste ...................................................................................................... 248 Teknologiens begrensninger og utfordringer ...................................................... 250 Avslutning ................................................................................................................. 252 Epilog ......................................................................................................................... 255 Referanser ................................................................................................................ 257 Stikkordsregister .................................................................................................... 291 Bidragsytere ............................................................................................................ 299

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 13

29.08.14 08:46

Kapittel 1

Helsefremming i kommunehelsetjenesten Toril Rannestad og Gørill Haugan Kommunehelsetjenesten står foran et stort reformarbeid. Mens dagens helsetjenester har stort fokus på behandling av sykdommer, viser de nye signalene at helsefremmende arbeid skal styrkes. Dette betyr at befolkningen i større grad skal mestre å ta ansvar for sin egen helse.

Helsefremming Helsefremming blir av Verdens Helseorganisasjon, WHO, definert som den prosessen som setter den enkelte, så vel som fellesskapet, i stand til å ta kontroll over forhold som virker inn på helsen. I Ottawa-charteret, som ble utarbeidet og godkjent på den første internasjonale konferansen om helsefremming i Ottawa, Canada i 1986, heter det at «Health promotion is the process of enabling individuals and communities to increase control over the determinants of health and thereby improve their health». Her understrekes det at helsefremmende arbeid har en klar sammenheng med politikk, alle samfunnsnivåer og med lokalmiljøet rundt oss. Målet er å bygge opp en sunn helsepolitikk, å skape et støttende miljø, og å styrke lokalmiljøets muligheter for handling. Samtidig er målet å utvikle individers helsefremmende ferdigheter ved å sørge for informasjon, helseopplysning og kunnskap om mestringsteknikker. I tillegg er målet å «re-orientere» helsetjenesten; «helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kliniske og kurative tjenester» (Helsedirektoratet 1987). 15

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 15

29.08.14 08:46

ne remging,

kapittel 1

Begrepet helsefremming blir noen ganger benyttet om all virksomhet som kan påvirke helsen positivt, enten det gjelder trivsels- og overskuddsskapende tiltak eller problemreduserende tiltak. Det er imidlertid vanlig å skille helsefremmende arbeid fra forebyggende og problemreduserende arbeid. I forbindelse med den femte internasjonale konferansen om helsefremming, i Mexico i 2000, ble forholdet helsefremming i helsesektoren undersøkt nærmere (Lopez-Acuña, 2000). Her skilles det mellom helsefremming, forebygging, behandling og rehabilitering, slik figur 1.1 viser. Helsefremming

Forebygging

Behandling

Rehabilitering

Figur 1.1 Skillene mellom helsefremming, forebygging, behandling og rehabilitering

I området over kurven skal helse være det ledende paradigmet i utformingen av tiltak. I området under kurven er sykdom i fokus. Helse skal være et gjeldende prinsipp i hele figuren, men omfanget varierer. Helse er selvsagt den dominerende rettesnoren i alt helsefremmende arbeid. Her vektlegges alt som kan stimulere individer og samfunn til å få kontroll over og styrke det som gir god helse, velvære og funksjon. Innen forebyggende arbeid er også helse et sentralt begrep, men forebygging av sykdom har nødvendigvis sykdom i fokus. I kurativ behandling er det naturlig at sykdom og bekjempelsen av den har forrang, men også her er helse et aktuelt tema. I rehabiliteringsfasen forlates ofte sykdomsfokuset, og helse får igjen en større plass.

Kommunehelsetjenesten Helsetjenestene i Norge står midt i et stort reformarbeid. Samhandlingsreformen (Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), 2008–2009), Folkehelsemeldingen (Helse- og omsorgsdepartementet (HOD),2012–2013a) og Morgendagens omsorg (Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), 2012–2013) er 16

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 16

29.08.14 08:46

helsefremming i kommunehelsetjenesten

noen av de meldingene som gir ny retning for tjenestetilbudet. Det varsles minst to store endringer som kan få konsekvenser for sykepleieres arbeid i framtiden: flytting av tjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, og økt fokus på helsefremmende arbeid (Henriksen, 2012). Vi skal i dette kapitlet gå igjennom noen av forutsetningene som vektlegges i dette reformarbeidet i helsetjenesten. Det skal legges mer vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på økt brukerinnflytelse og økt støtte til pasientens egenmestring, på innsats tidlig i sykdomsforløpet, og på habilitering og hverdagsrehabilitering. Det legges opp til utbygging av lavterskeltilbud og at helsetjenestene flyttes nærmere der brukerne bor. Det skal utvikles nye kommunale tilbud både før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse, og behandlingsforløpet mellom kommuner og sykehus skal bedres. Samhandlingsreformen er dermed også en kommunereform. Med inspirasjon fra figur 1.1 kan framtidens helsetilbud i Norge tenkes inndelt slik figur 1.2 viser. Folkehelse

Sykdomsbehandling

Leve med helsesvikt

Fokus: Helsefremming og forebygging

Fokus: Sykdom

Fokus: Helsefremming, helhetlig helse, livskvalitet, mestring, ressurser

Mål: At de friske skal forbli friske

Mål: Riktig diagnose, behandling og pleie

Mål: Å leve et godt liv på tross av helsesvikt

Arena: Kommuner, alle sektorer

Arena: Spesialisthelsetjenesten

Arena: Kommunehelsetjenesten

Figur 1.2 Framtidens helsetilbud

Det er bred enighet om at helse først og fremst skapes i folks hverdag; i hjemmet, på arbeid og i skole, i fritiden, i trafikken, osv. Erkjennelsen av «helse i alt vi gjør» er kjernen i folkehelsearbeidet. Det er derfor av største betydning at alle samfunnssektorer har helse som en klar målsetting i sine prioriteringer. Målet er at de friske skal forbli friske ved at kommunene tar ansvar for å legge forholdene til rette slik at folk skal kunne ta ansvar for sin egen helse. Vi holder oss nå innenfor venstre del av figur 1.2. Det meste av helsen produseres egentlig utenfor helsesektoren. Men helsetjenestene 17

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 17

29.08.14 08:46

kapittel 1

spiller en viss rolle i en slik folkehelsesatsing, for eksempel med helsefremmende tiltak for hjemmeboende, friske barselkvinner (kapittel 13). Når sykdom inntreffer, skal sykehusene på banen. Da er riktig diagnose og riktig medisinsk behandling for sykdommen i fokus, slik det vises i midtre del av figur 1.2. Medisinsk forskning er opptatt av å finne årsakene til sykdom, og effektiv medisinsk behandling. Tradisjonelt sett har sykepleiere hatt en viktig rolle i medisinsk behandling og en helt sentral rolle i omsorgen innen spesialisthelsetjenesten. Vi kommer tilbake til helsefremming i spesialisthelsetjenesten i oppfølgingen av denne boka, med aktuelle begreper, forskning på ulike pasientgrupper, og strategier for å kunne «reorientere» også spesialisthelsetjenesten, slik Ottawa-charteret etterlyser. Kommunehelsetjenesten er igjen arena etter at den akutte, spesialiserte medisinske behandlingen på sykehus er over. Stadig flere overlever tidligere dødelige sykdommer, som for eksempel kreft, men får ofte langtids seneffekter av sykdommen og behandlingen. Stadig flere blir også svært gamle med økt forekomst av sykdommer, helseplager og det vi kan kalle «helsesvikt». Her vil fokuset ikke være årsak til sykdommer (patogenese), men følgene av sykdom, og kilder til helse (salutogenese). Fokuset i denne delen av kommunehelsetjenesten er igjen helse, slik det vises i høyre del av figur 1.2. Helse er i denne sammenhengen ikke bare den fysiske helsen; kanskje vel så viktig er den psykiske, sosiale og eksistensielle helsen. I tillegg skal forholdene legges til rette for mestring, god livskvalitet og at pasientene skal kunne bruke tilgjengelige ressurser og leve et godt liv på tross av sykdom og helsesvikt. Kommunehelsetjenesten skal her spille en svært utstrakt og avgjørende rolle, og vi viser i denne boka noen eksempler på helsefremmingsstrategier blant noen pasientgrupper og brukere som lever videre med en eller annen form for helsesvikt (Del 2). Samhandlingsreformen vektlegger at det ikke skal være vanntette skott mellom det tverrsektorielle kommunearbeidet, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Mange beveger seg mellom disse områdene (alle tre delene av figur 1.2) i løpet av livet, og kommunehelsetjenesten skal overta en del oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. For enkelhets skyld har vi likevel valgt å følge det skjematiske oppsettet slik figur 1.2 viser. Denne boka omhandler kommunehelsetjenesten, med aktuelle begreper og teorier som rettesnor for forståelse og handling, med eksempler på aktuelle grup18

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 18

29.08.14 08:46

helsefremming i kommunehelsetjenesten

per av både friske (venstre del av figur 1.2) og syke (høyre del av figur 1.2), og med forslag til helsefremmende tiltak. En slik lærebok kan ikke ta mål av seg til å presentere en fullstendig oversikt over alle mulige helsefremmingsstrategier og alle mulige brukere av kommunehelsetjenesten. Spesielt er en totaloversikt vanskelig å presentere i tider da kommunehelsetjenesten er i en støpeskje, slik dagens reformarbeid innebærer. Men vi skal nå se litt nærmere på noen av de områdene som vektlegges i de ulike stortingsmeldingene som rettesnor for framtidens helsetjeneste, med spesiell vekt på Meld. St. 29, 2012–2013 – Morgendagens omsorg. Kort og godt kan vi si at det viktigste målet i kommunehelsetjenesten er ikke bare god helse, men også selve livet. De som arbeider her, må kjenne til de fleste av livets sider, og vil møte de fleste grunnleggende menneskelige behov. De må være i stand til å lage rammer som ivaretar disse behovene på en helhetlig måte, enten de er av fysisk, sosial, kulturell, psykisk eller eksistensiell art. Dette stiller store krav til kunnskap og kompetanse på tvers av mange fagfelt. Det er forskjell på å få tjenester for å overleve (spesialisthelsetjenesten i et nøtteskall?) og få assistanse til å leve et liv (kommunehelsetjenesten i et nøtteskall?). I Folkehelsemeldingen legges mye av helsefremmingsarbeidet på kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Det står at tjenesten har tre roller i det forebyggende arbeidet. Vi velger å tolke rollene dithen at arbeidet innbefatter også det helsefremmende arbeidet: • Forebygging som en integrert del av helse- og omsorgstilbudet • Helsekontroller, helseopplysning og livsstilsendring, opplysning, råd og veiledning for å forebygge sosiale problemer • Støtte til det tverrsektorielle arbeidet gjennom oversikt og kunnskap om helseutfordringer, årsakssammenhenger og tiltak

Et ressursorientert perspektiv Fokus i kommunehelsetjenesten skal flyttes fra det syke til det friske, fra behandling til forebygging, helsefremming, selvhjelp og mestring, og å stimulere det som fungerer bra. Alle har helse selv om en medisinsk sett er syk, og ingen har bare sykdommer foruten ressurser som skal brukes til å 19

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 19

29.08.14 08:46

kapittel 1

mestre eget liv og ta del i fellesskapet. Helt til det siste vil alle ha noe verdifullt å bidra med. Et slikt helhetlig ressursorientert perspektiv innebærer en mer aktiv pasient- og brukerrolle ved at de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for å mestre hverdagen, mobiliseres og utnyttes. Det skal legges til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, og for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurs for hverandre. Planleggingen gjøres i samarbeid med dem det gjelder, og sykepleieren må erkjenne pasienten som likeverdig partner og som ekspert på eget liv. Helsetjenestene skal i større grad enn tidligere kartlegge og forstå brukernes helhetlige behov og ressurser, gi brukerne informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem, og sette befolkningen i stand til å ta et større ansvar. Det brukes begreper som medborger- og medvirkningsansvar, empowerment og myndiggjøring. En skal bort fra mottaker- og konsumentperspektiv til et medborgerperspektiv, og det forventes at folk tar ansvar for seg selv og fellesskapet. Med brukerstyrte ordninger kan for eksempel brukere med sammenfallende preferanser og behov på eget initiativ gå sammen om å utvikle fellesskapsløsninger, som særegne boformer. Å stille spørsmål om hva som er viktig i en persons liv, kan bidra til at vedkommende kommer i berøring med egen motivasjon og energi (Langeland, 2012). Brukermedvirkning betyr imidlertid ikke at sykepleieren fratas eller kan fraskrive seg sitt faglige ansvar. Brukernes erfaringskunnskap må balanseres opp mot sykepleierens ekspertkunnskap. Det er derfor en grense for hvor langt brukernes innflytelse går, og det er ikke gitt at en person har de ressursene og ferdighetene som kreves for å kunne ivareta egen helse.

Morgendagens brukere av kommunehelsetjenesten Vi står overfor en global demografisk utfordring uten sidestykke i historisk tid. Den aldrende befolkningen vil fortsette å øke, noe som får dyptgripende konsekvenser av både økonomisk, sosial, politisk og kulturell art (United Nations, 2002). I Norge vil antall personer over 67 år mer enn fordobles fra 2000 til 2050. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Alder er ingen sykdom, men den øker risikoen for å få sykdommer. Dette er ofte sykdommer og helsesvikt som ikke nødvendigvis kan kureres, men som man må leve med. Morgendagens brukere av kommunehelse 20

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 20

29.08.14 08:46

helsefremming i kommunehelsetjenesten

tjenester blir flere enn før, og de vil være i alle aldersgrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. Veksten i tallet på brukere har i de siste årene faktisk vært størst blant de som er under 67 år. Nær 40 % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester er nå under pensjonsalder. Disse har langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelse, og psykiske og sosiale problemer. I aldersgruppa over 80 år er demens et økende problem. Omtrent 80 % av dagens sykehjemsbeboere har en demenslidelse (kapittel 9). Morgendagens brukere av omsorgstjenester vil ha andre forventninger og preferanser enn dagens brukere, og det kan komme krav om standardøkning fra flere hold. Vi må også innse at yngre brukergrupper har andre behov og preferanser enn eldre. Samtidig vil framtidens brukere ha andre ressurser å møte sykdom, funksjonsnedsettelse og problemer med. Sammenliknet med dagens brukere vil de møte alderdommen med bedre økonomi, høyere utdannelse, bedre helse og gode materielle forhold. De fleste vil ha gode kunnskaper om digitale produkter og tjenester. Framtidens brukere vil få og ta en mer aktiv rolle, men kommunehelsetjenestene må likevel ta høyde for at ikke alle grupper i samfunnet har like gode muligheter. Det er fremdeles store sosiale ulikheter i helse i Norge. Og i nær framtid vil det bli flere eldre med innvandrerbakgrunn i landet. Et økende kulturelt mangfold kan være en viktig ressurs for landet, men medfører også noen utfordringer.

Pårørende og lokalsamfunnets rolle Et av målene som skisseres i Ottawa-charteret er å skape et støttende miljø og å styrke lokalmiljøets muligheter til å ta vare på befolkningens helse. Frivillige og ideelle organisasjoner, selvhjelpsgrupper og likemannsarbeid er viktige medspillere i kommunehelsetjenesten. Men det er familieomsorgen som er den store tjenesteyteren, nesten på størrelse med den offentlige omsorgstjenesten. Familieomsorgen kalles likevel den skjulte omsorgen, og den registreres knapt. Det er nå tid for å løfte fram, synliggjøre og verdsette omsorgen fra familie, venner og naboer, og opprettholde, styrke og vedlikeholde den ressursen som disse utgjør. Pårørendes kompetanse og innsats må verdsettes. Helsetjenesten må støtte dem faglig gjennom opplæring og veiledning og gi dem trygghet og avlasting for bekymringer. Familien stiller gjerne opp bare de slipper å ta hele ansvaret. For å ivareta de frivillige 21

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 21

29.08.14 08:46

kapittel 1

omsorgsressursene må offentlige aktører framstå som støttespillere, som dyrker og vedlikeholder disse ressursene (Rønning, 2009). Pårørendeprogram og avlastningsordninger er en nødvendig investering slik at pårørende ikke blir utbrent og selv får behov for hjelp. Omsorgsoppgaver følger ikke arbeidslivets rytmer, og særlig kvinner får en stor totalbelastning med lønnsarbeid og store omsorgsbelastninger hjemme. I en ny pårørendepolitikk bør likestilling mellom kjønnene etterstrebes. Menn representerer kanskje den største ubenyttede ressursen i helsetjenestene! For eksempel kan bestefedre rekrutteres som gode frivillige omsorgspersoner. Men vi trenger mer kunnskap om de motiverende og belastende sider ved rollen som pårørende og effekten av tiltak (kapittel 14). Ideen med medborgerskap innebærer tillit til at folk vil ta ansvar og delta aktivt i fellesskapet. Men frivillig innsats kommer ikke av seg selv. Nasjonal frivillighetsstrategi må utarbeides, og plan for samarbeid med pårørende og andre frivillige omsorgsytere må inngå i det helhetlige kommuneplanarbeidet. Frivillighetskoordinator kan være en god investering, og opplæringen av dem må skje i dialog med brukerne og deres organisasjoner. Økt oppmerksomhet etterspørres mot brukernes sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. Kunst og kultur bør derfor brukes innovativt, slik «Den kulturelle spaserstokken» er et fint eksempel på. Ved geografisk avstand eller ved redusert funksjonsnivå kan en likevel delta gjennom virtuelle møteplasser. En viktig side ved dette bidraget er at frivillig arbeid reduserer ensomhet for begge parter. Organisasjonsaktive eldre opplever bedre helse og livskvalitet gjennom sin innsats for andre. Men som i resten av kommunehelsetjenesten trenger vi mer kunnskap og forskning også på frivillighetsarbeid.

Velferdsteknologiens rolle Velferdsteknologi kan sette brukerne bedre i stand til å ta ansvar for sitt eget liv. Den kan bidra til å opprettholde relasjonene til andre mennesker i det daglige, men har også noen etiske utfordringer som må besvares (kapittel 19). Velferdsteknologi innbefatter:

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 22

29.08.14 08:46

helsefremming i kommunehelsetjenesten

• Trygghets- og sikkerhetsteknologi (trygghetsalarmer, varslings- og lokaliseringsteknologi) • Kompensasjons- og velværeteknologi (styring av lys og varme) • Teknologi for sosial kontakt (videokommunikasjonsteknologi) • Teknologi for behandling og pleie (automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv.) Velferdsteknologi har i svært liten grad vært tatt i bruk i kommunene. Det etterlyses rådgivning om implementering og integrering i tjenestene. Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: • forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag • øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring • øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparatet

Kompetanse og fagutvikling i kommunehelsetjenesten I 2011 var en tredel av ansatte i kommunale omsorgstjenester høgskoleutdannede (sykepleiere utgjør nesten 20 %). To tredeler har videregående opplæring eller mangler relevant fagutdanning. En av de store utfordringene i tiden framover er den ventede nedgangen i andel personer i yrkesaktiv alder sammenliknet med andel eldre. For å opprettholde god kvalitet på helsetjenestene blir det helt avgjørende å investere ekstra i velferdsutdanningene i årene som kommer (Kunnskapsdepartementet, 2012). Minst like viktig blir det å skape arbeidsplasser i helsetjenesten som motiverer sykepleiere og andre helsefagarbeidere til å bli værende i arbeidet. Hva skal til for at helsepersonell skal trives og bli i jobben? (kapittel 17). Kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og nye faglige metoder skal utvikles. Brukernes egne ressurser, ønsker og personlige mål skal i større grad være utgangspunkt for tjenesten som leveres, og kommunehelsetjenesten skal endre fokus fra å handle for til å handle med den enkelte bruker. Sykepleierne skal skape tjenestetilbudet sammen med brukerne, samhandle med pårørende, ta i 23

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 23

29.08.14 08:46

kapittel 1

bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Faglig omlegging stiller store krav til endringskompetanse, og sykepleierne kan bli viktige nøkkelpersoner i dette arbeidet. Gode kommunikasjonsferdigheter blant helse- og omsorgspersonell har stor betydning for brukermedvirkning og mobilisering av brukernes egne krefter. Det er derfor behov for å styrke kommunikasjonskulturen og kompetansen hos ansatte i tjenesten (kapittel 16). Helsefremming som arbeidsprinsipp må også tydeligere inn i utdanningen. Forskning, kunnskapsutvikling, formidling, motivering og spredning av utprøvde løsninger blir viktige strategier for å sikre kunnskapsbasert kommunehelsetjeneste. Systemer som sikrer at ny kunnskap tas i bruk, må utvikles, slik spesialisthelsetjenesten har gjort. Spesialisthelsetjenesten gis i Folkehelsemeldingen ansvar for kunnskaps- og kompetanseutvikling i samarbeid med kommuner og andre samarbeidspartnere. Det er lite forsk ning på det nye som skjer, og det er stort behov for å dokumentere og systematisere erfaring, samt drive kunnskapsutvikling. Kan en tenke seg at Norge får universitetskommuner, på lik linje med universitetssykehus? Sykepleiere kan få en sentral rolle i utviklingen av helsetjenesteutviklingen ved blant annet å få en veilederrolle overfor andre sektorer i kommunene. Sykepleiere må innse at helse ikke bare gjelder for den enkelte pasient, men at helse er vel så mye et kollektivt, samfunnsmessig anliggende. Ved å åpne blikket og se videre enn til den pasienten og brukeren en har foran seg, delta i debatter og påvirke beslutningstakerne, kan sykepleiens faglige ståsted få innpass i det reformarbeidet som helsetjenestene står midt oppi.

Morgendagens kommunehelsetjeneste Brukerundersøkelser viser at norske brukere i all hovedsak er tilfredse med helsetjenestene de mottar. Likevel viser undersøkelser også at det er behov for forbedring, blant annet når det gjelder kontinuitet i tjenestene, informasjon og samarbeid mellom ulike aktører (Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), 2012–2013b). Samfunnet krever omstilling av den faglige virksomheten i helsetjenesten, med større vekt på helsefremming, tidlig innsats, sosialt nettverksarbeid og økt bruk av ny teknologi og arbeidsmetoder. Flere aktører trekkes inn i tjenesteytingen, og samtidig må den 24

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 24

29.08.14 08:46

helsefremming i kommunehelsetjenesten

pleiefaglige virksomheten foredles. Det beste blandingsforholdet mellom offentlige tjenester, familie, frivillige, ideell sektor, brukerstyrte ordninger osv. må gjennomgås nøye. Et framtredende trekk ved mange lands helsereformer er økt vekt på helsefremmende tjenester og sunnere livsstil, god dekning av effektiv primærhelsetjeneste og mer selektiv bruk av sykehus. Innovasjon i offentlig sektor er kommet på dagsordenen internasjonalt, med prinsipper som blant annet deltakelse, inkludering, selvstendighet og uavhengighet. I Norge er det store variasjoner i hvordan kommunene har organisert sine helse- og omsorgstjenester. Kommunene trenger fagpersonell som har tverrfaglige handlingsredskaper og forståelse, helhetlig syn på helse, kunnskaper om hvordan sosiale faktorer påvirker helsen, og om hvilke kunnskapsbaserte tiltak en kan sette i verk (Henriksen, 2012).

Avslutning Kommunehelsetjenesten står i et reformarbeid med økt fokus på helsefremming. Dermed blir også oppmerksomheten i større grad rettet mot helhetlig helse, mestring, livskvalitet, selvhjelp og hvilke ressurser pasientene eller brukerne selv har. Den demografiske utviklingen vil bidra til at andre grupper blir brukere av de kommunale helsetjenestene enn vi er vant til i dag. Pårørende og lokalsamfunnet vil få en mer aktiv rolle i morgendagens helsetjeneste, og sykepleiere vil kunne få nøkkelroller innen disse nye oppgavene som kommunehelsetjenestene skal løse i tiden framover.

104622 GRMAT Helsefremming i kommunehelsetjenesten 140101.indd 25

29.08.14 08:46