Helsefagarbeideren. Helsefremmende arbeid i hverdagen (kap. 1 og 2)

Scroll for more

Page 1



Kari Arntzen, Torun Augland, Marie BakĂĽs og Anne Grethe Solhaug

Helsefremmende arbeid i hverdagen

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 1

20.05.11 13.14


© 2007 N.W. DAMM & SØN AS ISBN 978-82-04-11593-5 2. opplag 2011 Materialet i denne boken er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaktør: Kristin Abildsnes Bilderedaktør: Sigrid M. Jansen, Form til fjells as Design og layout: Form til fjells as Repro: Capella Media AS Omslagsfoto: Berit Roald/Scanpix Omslagsdesign: Form til fjells as Grunnskrift: Bembo 12/15 pt Trykk og innbinding: UAB Baltoprint, 2011 www.cappelendamm.no www.helseogsosialfag.cappelendamm.no

Bildeliste Foto: Arcus Vita AS: s 148 BrandX: s. 131 Form til fjells as: s. 88: Kjell Jakobsen Getty-images: s. 41, s. 161 Hepro AS: s. 112 Jupiter Images: s. 67 Norges Blindeforbund, Kari Anne Flaa: s. 123, s. 180 Oppland Arbeiderblad, Arne Vatnøy: s. 76 © SAMFOTO: s. 13: Bjarne Nygård, s. 16: Espen Bratlie, s. 17: Svein Erik Dahl, s. 18: Jens Sølvberg, s. 21: Tom Schandy, Bjørn-Owe Holmberg, s. 24: Mimsy Møller/Dagsavisen, s. 27: Paul Sigve Amundsen, s. 29: Robert Bråthen, s. 33: Espen Bratlie, s. 36: Espen Bratlie, s. 37 Paal Audestad, s. 43: Baard Næss, s. 45: Marianne Grøndahl, s. 47: Leif Rustand, s. 49: Torbjørn Tandberg, s. 52: Torbjørn Tandberg, s. 53: Øystein Søbye, s. 57: Mikael Jonsson, s. 62: Hartmut Schwarzbach / Argus, s. 63: Espen Bratlie, s. 65: Ole Daniel Enersen, s. 67: Bjarne Nygård, s. 70, (nederst): Thorfinn Bekkelund, s. 75: Paul Sigve, s. 80: Morten Løberg, s. 81: Mimsy Møller/Dagsavisen, s. 82: Bård Løken, s. 86: Svein Grønvold, s. 89 (øverst): Jann Lipka/Mira, s. 91: Fredrik Naumann, s. 99: Are Hodne, s. 102: Robert Bråthen, s. 105: Mikael Jonsson, s. 107 (øverst, venstre): David Trood, s. 107 (øverst, høyre): Bjørn Rørslett, s. 108: Bjørn Rørslett, s. 110: Jann Lipka/Mira, s. 113: Sigmund Krøvel-Velle, s. 116: Roger Hardy, s. 121: Svein Grønvold, s. 125: Thorfinn Bekkelund, s. 133: Ann Eriksson/Mira, s. 134: Bernt Eide, s. 135: Jørgen Schytte, s. 137: Trygve Bølstad, s. 143: Bjørn Rørslett, s. 146: Mimsy Møller, s. 151: Bjørn Rørslett, s. 152: Morten Løberg, s. 154: Jens Sølvberg, s. 163: Magnus Reneflot, s. 168: Morten Kristoffersen, s. 177: Jens Sølvberg, s. 178: Jørgen Schytte, s. 202: Paal Audestad © SCANPIX: s. 11: Muriel De Seze Petersen, s. 14: Jon Hauge, s. 34: Lise Åserud, s. 38: Plakat fra Sosial- og helsedirektoratet, s. 46: Mikal Schlosser/BAM, s. 51, s. 70 (øverst): Lise Åserud, s. 73: Stian Lysberg Solum, s. 74: Knut Bry/NTB, s. 79: Espen Rasmussen, s. 84: Claudio Bresciani, s. 87: Olav Olsen, s. 89 (nederst): Knut Fjeldstad, s. 93: Arash A. Nejad, s. 97: Neil Guegan/zefa, s. 100, s. 104 (øverst): Tore-Andre Baardsen, s. 104 (nederst): Tom-Egil Jensen, s. 112: Hilde Tobro/Aftenposten, s. 122: Erlend Aas, s. 136: Jan Petter Lynau, s. 138 Birgitte Aasen, s. 142: Olav Urdahl/Aftenposten, s. 145: Jan-Morten Bjørnbakk, s. 149 (øverst): Lars Pehrsson, s. 149 (nederst), s. 153, s. 155: Heidi B. Nilsen, s. 158, s. 165: NTB, s. 167: Bjørn Sigurdsøn, s. 169: Tone Georgsen, s. 171: Tor Richardsen, s. 174: Lars-Bendik Borgersen, s. 175: Tor Richardsen, s. 179: Heiko Junge, s. 183: Jeremy Maude/Masterfile, s. 185: Morten Holm, s. 186: Espen Braata/VG Øvrebø Rehab as: s. 107 (nederst), s. 118 Figurer og tabeller: Form til fjells as Tegninger: Form til fjells as: s. 129: Hege Ødegård, s. 199: Paulien van Hoogen Kjersti Lofthaug: s. 147, 187, 189, 191, 195, 197, 201

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 2

20.05.11 13.14


Innhold Innledning........................................................................6

1 Helse, livskvalitet og forebygging Hva er helse? ............................................................12 Fysisk helse .........................................................14 Psykisk helse........................................................15 Helse og livskvalitet......................................................16 Medfødte egenskaper ...........................................18 Levekår ..............................................................19 Livsstil og livsstilssykdommer .................................24 Hva påvirker livskvaliteten? ....................................26 Forebyggende helsearbeid ............................................32 Tre hovedtyper forebygging ....................................34 Forebygging på ulike nivåer ....................................35 Oppsummering ...........................................................39 Oppgaver ..................................................................40

2 Rehabilitering og helsefremmende arbeid Helsefagarbeiderens rolle ............................................42 Omsorg som helsefremmende arbeid ......................44 Brukergruppene .........................................................45 Funksjonshemning ................................................46 Psykisk utviklingshemning ......................................48 Skjulte funksjonshemninger ....................................48 Eldre ..................................................................49 Habilitering og rehabilitering .........................................53 Tiltak ..................................................................55 Individuell plan .....................................................57 Funksjon og funksjonsnivå ............................................58 IPLOS .................................................................59 Mestring og empowerment ...................................63 Oppsummering ...........................................................65 Oppgaver ..................................................................66

3 Aktivitet i hverdagen Aktivitet tilpasset brukeren ...........................................68 Meningsfull aktivitet ..............................................70 Faste og spontane aktiviteter .................................70 Fysisk aktivitet ............................................................71 Fysisk aktivitet og bevegelseshemning ......................72 Fysisk aktivitet og aldring .......................................75 Fysisk aktivitet og psykisk utviklingshemning ..............77

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 3

20.05.11 13.14


Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund .............78 Kulturell aktivitet .........................................................79 Hva er kultur? .....................................................80 Hva er kunst? ......................................................80 Helsefremmende kunst- og kulturopplevelser ............82 Å trives i hverdagen ....................................................84 Spesielle utfordringer ............................................85 Tilgjengelighet ......................................................86 Frivillige organisasjoner ...............................................90 Humanitære frivillige organisasjoner ........................91 Religiøse frivillige organisasjoner .............................93 Interesseorganisasjoner ........................................94 Oppsummering ...........................................................95 Oppgaver ..................................................................96

4 Hjelpemidler og tilrettelegging Tilpasning ..................................................................98 Hva betyr det å være funksjonshemmet? ...............100 Praktiske problemer ved funksjonshemning ............102 Hjelpemidler ............................................................103 Hva er et hjelpemiddel? .......................................103 Eksempler på hjelpemidler ...................................105 Formidling av hjelpemidler ...................................108 Hvordan foreslå aktuelle hjelpemidler? ...................109 Hvem har krav på hjelpemidler? ...........................115 Hjelpemidler og etikk ...........................................116 Tilrettelegging av omgivelser ......................................121 Et samfunn tilgjengelig for alle ..............................122 Universell utforming ............................................122 Tilrettelegging for grupper ...................................124 Individuell tilrettelegging .......................................127 Oppsummering .........................................................128 Oppgaver ................................................................130

5 Helse, miljø og sikkerhet og internkontroll på arbeidsplassen Arbeidsplassen ........................................................132 Hva er et godt arbeidsmiljø? ................................134 Arbeid i hjemmebasert tjeneste ............................136 Arbeidsmiljøloven ...............................................138 HMS-arbeid .............................................................138 Arbeidsgiverens plikter ........................................140 Arbeidstakerens plikter .......................................141 Arbeidsmiljøutvalg (AMU) .....................................141 Arbeidstilsynet ...................................................141

4

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 4

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.14


Verneombud ......................................................142 Krav til det fysiske miljøet ....................................142 Ergonomi ..........................................................146 Psykososiale miljøfaktorer ....................................151 Internkontroll og kvalitetssikring ..................................156 Organisering av system for internkontroll ...............156 Oppsummering .........................................................159 Oppgaver ................................................................160

6 Ulykker og ulykkesforebygging Ulykker og skader .....................................................164 Ulykkesårsaker .........................................................164 Fall ..................................................................166 Brann ...............................................................166 Hvordan forebygge skader? ........................................169 Sikkerhet i hjemmet ............................................170 Helsesjekk .........................................................176 Sikkerhet på institusjoner ....................................179 Undervisnings- og informasjonsmateriell ................180 Oppsummering .........................................................181 Oppgaver ................................................................182

7 Førstehjelp for helsefagarbeideren Ulykker og akutte situasjoner ......................................184 Varslingsrutiner .................................................186 Hodeskader .............................................................188 Nakkeskader og ryggskader .......................................190 Øyeskader ...............................................................191 Øreskader ...............................................................192 Allergier ..................................................................193 Hjerteinfarkt ............................................................194 Kramper .................................................................196 Feberkramper hos barn ......................................198 Diabetes .................................................................198 Hjernehinnebetennelse...............................................200 Voldtekt ..................................................................202 Oppgaver ................................................................203 Ordliste ......................................................................205 Stikkordregister ..........................................................207

Innhold

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 5

5

20.05.11 13.14


Innledning Helsefremmende arbeid er ett av de tre programfagene i programområdet for helsearbeiderfag. Det er det største programfaget med 197 timer undervisning per år. De andre programfagene er Yrkesutøvelse (140 timer per år) og Kommunikasjon og samhandling (140 timer per år). De ulike emneområdene du skal lære om, henger sammen på tvers av fagene. Derfor har vi ikke laget én bok for hvert programfag, men i stedet fordelt stoffet etter sammenheng. Stoffet til programfaget Helsefremmende arbeid er fordelt på to bøker: Helsefremmende arbeid i hverdagen, den boka du leser i nå, og Sykdommer, pleie og behandling. Du finner det stoffet du trenger både til Vg2 og Vg3, i disse bøkene. Denne boka, Helsefremmende arbeid i hverdagen, inneholder i tillegg noe stoff som hører til under programfaget Yrkesutøvelse. Det er fordi noen emneområder i Yrkesutøvelse henger tett sammen med emneområder i Helsefremmende arbeid. For å gi deg en god oversikt over hvilket stoff du finner i hvilke bøker, har vi brukt farger i margen ved kompetansemålene i læreplanen (nedenfor) for å vise hvilken bok de står i. Det stoffet som står i denne boka, er markert med rød farge. På Vg2 går du fortsatt på skolen, og du skal gjennom en del teoretisk stoff. På Vg3 skal du ut i en arbeidssammenheng og praktisere og utdype det du har lært på Vg2. Hensikten med utdanningen er å gjøre deg kvalifisert til et yrke. Derfor har vi lagt vekt på å lage et praksisrettet læreverk hvor du helt fra starten blir bevisstgjort på hvilke oppgaver du får i jobben din. Så blir kunnskapene fra Vg2 ført videre og utdypet under praksisåret. Læreplanen er et nødvendig redskap for å få oversikt over hva du skal lære, og hvilke kunnskaper og ferdigheter du skal oppnå gjennom yrkesutdanningen. Den beskriver hva faget går ut på, og hvilke oppgaver du skal kunne utføre og delta i etter at du har fullført utdanningen. Kompetansemålene er en detaljert beskrivelse av hva du skal kunne, og i begynnelsen av hvert kapittel finner du kompetansemålene for både

6

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 6

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.14


Vg2 og Vg3 som kapitlet omhandler. Det er merket med farge hvilke mål som hører til under Vg2 og Vg3, grønt for Vg2 og lyseblått for Vg3. Du får et godt bilde av hva helsefagarbeideryrket går ut på ved å lese om formålet med utdanningen: «Helsearbeiderfaget skal medvirke til å dekke behovet for kompetente helsefagarbeidere som kan møte pasienter, brukere og pårørende på profesjonell måte, og bidra til at samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt både i den kommunale helse- og sosialtjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Programfagene skal bidra til å utdanne helsefagarbeidere som samarbeider med andre yrkesgrupper, fremmer trivsel, fysisk og psykisk helse og ivaretar brukermedvirkning og pasientrettigheter. Gjennom helsefremmende arbeid skal helsefagarbeideren forebygge isolasjon og legge til rette for et mer aktivt liv. Opplæringen i faget skal utvikle evne til å møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn i ulike livssituasjoner og med ulik evne og mulighet for kommunikasjon. Videre skal opplæringen bidra til å gjøre helsefagarbeideren skikket til å observere og bruke kunnskap om ulike sykdommer, skader og lidelser, og til å iverksette forebyggende eller behandlende tiltak innen eget ansvars- og kompetanseområde. Opplæringen skal bidra til å utvikle profesjonelle yrkesutøvere med empati og evne til samspill med mennesker med ulike hjelpebehov. Programfagene skal utvikle helsefagarbeidere som kan delta aktivt i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Programfagene utgjør en helhet, og opplæringen skal være tverrfaglig og praksisnær. I opplæringen skal det legges til rette for varierte arbeidsoppgaver som kan bidra til å fremme kreativitet og helhetlig kompetanse som er anvendelig i helse- og sosialsektoren.» På neste side har vi tatt med alle kompetansemålene for Vg2 i programfaget Helsefremmende arbeid, og vi har tatt med de målene for Vg3 som denne boka inneholder stoff til.Vi har også tatt med kompetansemålene for programfaget Yrkesutøvelse, både for Vg2 og Vg3, som er omhandlet i denne boka.

Innledning

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 7

7

20.05.11 13.14


Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid dreier seg om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold betyr for å forebygge sykdom og fremme helse. Faget handler om profesjonell helsehjelp, pleie, omsorg og aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet. I faget inngår også grunnleggende sykepleie, praktiske hygienetiltak og forebygging av smitte. Programfaget dreier seg om sammenhengen mellom kroppens oppbygning, funksjoner og sykdomslæren. Helse, miljø og sikkerhet og forebygging av belastningslidelser og førstehjelp inngår.

Helsefremmende arbeid i hverdagen Sykdommer, pleie og behandling

Kompetansemål etter Vg2: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene • gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet • planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike brukere ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med norske anbefalinger for ernæring • lage trygge og sunne måltider for ulike brukere i tråd med norske anbefalinger om ernæring • gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidel ser knyttet til allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallstoffer og allergier, og foreslå tiltak • gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie • drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk • beskrive tilbud frivillige organisasjoner og interesse organisasjoner gir i nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og forebygging av isolasjon • drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet • forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak • demonstrere hjelpemidler som bidrar til selvstendighet og opprettholder funksjoner i dagliglivet, og beskrive søknadsprosedyrer for brukere • gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på institusjoner

8

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 8

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.14


• demonstrere førstehjelp som er relevant for helsefag arbeideren • gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og bivirkninger • gjøre rede for hvordan helse, miljø og sikkerhet er organisert, og beskrive helsefagarbeiderens rolle i arbeidet for å ivareta fysisk og psykisk helse Kompetansemål etter Vg3 som Helsefremmende arbeid i hverdagen dekker: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak, i samarbeid med bruker og aktuelle yrkesgrupper • bruke opplevelser og aktiviteter for å fremme trivsel, forebygge isolasjon og gi økt livskvalitet • bruke dagliglivets aktiviteter som mobiliserende tiltak, og begrunne valg av aktiviteter ut fra brukers funksjonsnivå • planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere aktiviteter som er tilpasset den enkelte brukers funksjonsnivå, livs situasjon, kulturelle bakgrunn og livssyn • foreslå aktuelle hjelpemidler som bidrar til at bruker opprettholder funksjoner i dagliglivet og opplever selv stendighet og mestring, og begrunne forslagene • orientere om rettigheter innen helse- og sosiallov givningen og hjelpe til med søknader • kartlegge risiko for hjemmeulykker og foreslå fore byggende tiltak • utføre førstehjelp relevant for yrkesutøvelsen og ta i bruk og gjøre rede for varslingsrutiner

Helsefremmende arbeid i hverdagen inneholder også noe av stoffet til programfaget Yrkesutøvelse:

Yrkesutøvelse Yrkesutøvelse dreier seg om hvordan et helhetlig menneskesyn kan ivaretas. Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid inngår i faget. Det handler videre om relevant regelverk og yrkesetiske retningslinjer. Helsefagarbeiderens rolle og ansvar i samarbeid med andre yrkesgrupper står sentralt. Programfaget handler om ulike

Innledning

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 9

9

20.05.11 13.14


planer som brukes i helse- og sosialsektoren, dokumentasjon og gjennomføring av helse-, omsorgs- og sosialtiltak.

Kompetansemål etter Vg2 som Helsefremmende arbeid i hverdagen dekker: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • diskutere betydningen av internkontroll i pleie- og omsorgstjenesten og egen rolle i dette arbeidet • forklare prinsippene for universell utforming • gjøre rede for og anvende ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen Kompetansemål etter Vg3 som Helsefremmende arbeid i hverdagen dekker: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • arbeide etter ergonomiske prinsipper, finne instrukser og forklare hvordan rettigheter og plikter er ivaretatt på egen arbeidsplass, og være bevisst sin rolle som arbeidstaker og medarbeider I boka finner du hovedpunktene i innholdet oppsummert i margen. Av og til blir du bedt om å stoppe opp og tenke over noen problemstillinger, og bakerst i hvert kapittel finner du oppgaver med ulik vanskelighetsgrad. Noen av oppgavene er praktiske og innebærer at du bruker internett og pc. Du finner enda flere oppgaver på www.helseogsosialfag.cappelendamm.no. Hvis du synes et ord er vanskelig å forstå, kan du slå opp i listen bak i boka og finne en forklaring på ordet. Du kan også bruke stikkordregisteret og finne fram til hvor i boka du kan slå opp for å lese mer om ulike emner.

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 10

20.05.11 13.14


1 Helse, livskvalitet og forebygging

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 11

11

20.05.11 13.14


1

Helse, livskvalitet og forebygging Målene for arbeidet ditt med dette kapitlet er at du skal kunne: • drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet • gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene • gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak

Hva er helse? Ordet helse stammer fra det gammelnorske ordet «heill», som betyr hel – i betydningen frisk, uskadd, fullstendig. Det gammelnorske ordet kan også bety hell når det er snakk om lykke og flaks. Helse er altså i utgangspunktet et begrep med positive assosiasjoner, men det viser seg at det er vanskelig å gi en klar definisjon av ordet som alle er enige om. Mange tenker på helse som fravær av sykdom, mens fagfolk ofte snakker om god helse som evne til å mestre hverdagens krav og livets påkjenninger. Hva vi legger i ordet, varierer fra menneske til menneske og er blant annet avhengig av alder, erfaringer vi har, og kulturen vi kommer fra. I følge Verdens helseorganisasjon, WHO, er helse «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet». Denne definisjonen ble laget av en internasjonal legegruppe i 1948, bare noen år etter at den andre verdenskrigen var slutt. Legene hadde opplevd hvordan krigen ødela menneskers liv og helse, og ønsket å vise at helse ikke bare er knyttet til den fysiske helsen, men til menneskets totale livssituasjon.

God helse er ikke bare fravær av sykdom. Det handler også om å trives og ha evne til å mestre hverdagens krav og ulike påkjenninger i livet.

efinisjonen beskriver en idealtilstand som det er umulig D å oppnå. Den kan likevel være nyttig for å minne oss på at

12

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 12

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.14


Hva vi mener med god helse, er avhengig av alder, erfaringer vi har, og kulturen vi kommer fra.

helse handler om mer enn bare det å være fysisk frisk. Mennesket er en helhet der fysiske, psykiske, sosiale og åndelige sider påvirker hverandre. Det mellommenneskelige og omsorg er vesentlig for helse. Modellen viser hvordan de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige sidene påvirker helsen.

fysisk

Verdens helseorganisasjon, WHO, har definert helse som en «tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære».

psykisk

åndelig

Mennesket er en helhet med fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.

sosial

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 13

13

20.05.11 13.14


Fysisk helse Vi kan ha god helse selv om vi har en sykdom eller en funksjonshemning. En som er lam og bruker rullestol, kan oppleve at han har god helse fordi han synes han mestrer hverdagen og trives sammen med venner og familie. Eldre mennesker som hører dårlig eller har vanskeligere for å bevege seg enn før, kan også føle at de har god helse så lenge de opplever at de kan gjøre ting som har betydning for dem.

Vi kan ha god helse selv om vi har en sykdom eller en funksjonshemning. Subjektiv helse er hvordan vi selv opplever at vi har det. Objektiv helse er slik andre vurderer den.

Når vi skal uttale oss om vi synes vi har god eller dårlig helse, gjør vi det ut fra en subjektiv opplevelse. Subjektiv vil si hvordan vi selv opplever at vi har det ut fra vår egen målestokk. En som er vant til å ha en aktiv hverdag med mye trening og andre aktiviteter, kan få en subjektiv følelse av å ha dårligere helse enn vanlig hvis han for eksempel brekker et bein og må sitte i ro. En person som er mer opptatt av stillesittende aktiviteter, vil kanskje ikke få samme opplevelse av dårligere helse. Legen vil vurdere helsetilstanden din objektivt. Det vil si at han for eksempel tar blodprøver og måler lungekapasitet og registrerer det i journalen din. Undersøkelser som blir gjort i befolkningen ved å registrere sykdomshyppighet eller antall uføre, er også en objektiv måte å måle befolkningens helse på. Tall i prosent 100 80 60 40 20 0 Finnmark

Grafen viser andel 15- og 16åringer som mener de har god eller svært god helse. (2000–2004)

Troms Nordland Oppland Hedmark

Oslo gutter

STOPP LITT

jenter

Hva er god helse for deg?

14

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 14

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.14


Psykisk helse Psykisk helse handler om hvordan en har det i forhold til seg selv og andre mennesker, og om en stort sett føler seg tilfreds med livet. Å ha god psykisk helse forbinder vi med å - kjenne glede - ha mulighet til personlig utvikling - ha et arbeid som en trives med - ha sosial kompetanse (kunne omgås andre) - kunne takle påkjenninger, stress og konflikter - finne en mening med tilværelsen

Psykisk helse handler om hvordan en har det i forhold til seg selv og andre mennesker. Å ha god psykisk helse er å føle seg tilfreds med livet. Uhelse kan defineres som tilstander som ikke er sykdom, men som heller ikke kan kalles god helse.

I reklamen og mediene blir det skapt forventninger om at det perfekte liv er å være rik og lykkelig, populær og vakker. Det å leve opp til slike forventninger kan være slitsomt, og mange føler seg kanskje mislykket fordi de ikke har det slik. Det er en del av livet at vi har oppturer og nedturer, slik at god psykisk helse heller er knyttet til å føle seg tilfreds med livet slik som det er. Det er bra å ha mål i livet, men hvis målene blir urealistiske, vil mange føle at de kommer til kort, og de blir misfornøyd med tilværelsen. STOPP LITT

Hva er viktig for deg for å ha god psykisk helse? Det går ikke et klart skille mellom helse og sykdom. Tilstander hos mennesker som ikke er sykdom, men heller ikke god helse, blir omtalt som uhelse. Det er forskjellig hvordan mennesker reagerer på og håndterer utfordringer som livet gir. Mennesker kan i perioder oppleve uhelse ved - tap av nære familiemedlemmer - funksjonsnedsettelse, for eksempel etter en skade - lite energi - stress i arbeidslivet - problemer i nære relasjoner - dårlig økonomi - alkohol- og rusmisbruk - store forandringer i livet

uhelse

syk

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 15

frisk

15

20.05.11 13.14


Helse og livskvalitet Uttrykket livskvalitet var tidligere mest knyttet til følelser som tilfredshet og lykke. I løpet av de siste årene har begrepet utvidet seg og omfatter nå også helsemessige, sosiale og fysiske forhold. Med god livskvalitet tenker vi gjerne på alt som gir et godt innhold i livet. Dermed vil også livskvalitet defineres forskjellig fra person til person.

Med god livskvalitet tenker vi gjerne på alt som gir et godt innhold i livet. Definisjonen av god livskvalitet vil variere fra person til person.

STOPP LITT

Hva er god livskvalitet for deg? For å gjøre brukernes, beboernes og pasientenes hverdag som god som mulig, må du som helsefagarbeider vite noe om hvilke forhold som påvirker helsen, trivselen og livskvaliteten deres. Eksempler på slike forhold er medfødte egenskaper, levekår, livsstil og sosialt nettverk.

Medfødte egenskaper, levekår, livsstil og sosialt nettverk er forhold som virker inn på helsen, trivselen og livskvaliteten.

16

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 16

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.14


Begrepet trivsel bruker vi i mange sammenhenger, både når det gjelder psykiske forhold, som «å trives med seg selv», og ytre, fysiske forhold, som «et trivelig rom». Hva vi forbinder med trivsel, varierer mye fra person til person. Enkelt sagt er trivsel det vi føler når vi har det godt og opplever harmoni i tilværelsen, alene eller sammen med andre.

Trivsel er det vi føler når vi har det godt og opplever at livet er i balanse.

STOPP LITT

Hva er trivsel for deg? Når trives du? Tenk på en person du kjenner, som er i en annen livssituasjon enn deg. Hva tror du trivsel er for denne personen?

Helsefremmende arbeid i skolen God helsetilstand når en er barn og ungdom, gir større sannsynlighet for god helse som voksen. Derfor finnes det mange helsefremmende tiltak for barn og unge. Det er naturlig å se på forholdene på skolene. Elever som trives på skolen, opplever god helse og livskvalitet og har større mulighet for å konsentrere seg om læringsoppgavene. - Trivsels- og miljøskapende tiltak, slik som dans, idrettsdager og utflukter, kan være helsefremmende. - Felles skolemåltider med næringsrik mat kan gi både trivsel og læring om hva sunn mat kan være. - Det fysiske miljøet på skolen kan utbedres med benker, sittegrupper og planter.

STOPP LITT

Hvilke trivsels- og miljøskapende tiltak er det i skolemiljøet ditt. Hvilke tiltak ville gjøre trivselen på skolen bedre? Som helsefagarbeider forholder du deg til brukere, beboere og pasienter i ulike livssituasjoner og med ulike funksjonsnivåer. Gjennom profesjonell helsehjelp, pleie, omsorg og aktivitet skal du bidra til å fremme helsen, trivselen og livskvaliteten til disse menneskene. Du skal altså være med på å gjøre hverdagen deres så god som mulig.

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 17

17

20.05.11 13.14


Medfødte egenskaper De medfødte egenskapene har stor betydning for helsen gjennom hele livet. Medfødte egenskaper er trekk vi har arvet fra de biologiske foreldrene våre. Slike trekk er blant annet knyttet til utseendet, som hårfarge, høyde og ansiktstrekk, og til personligheten. Det betyr ikke at barn blir akkurat som moren eller faren sin, men at det er sannsynlig at de kan utvikle de samme trekkene som de biologiske foreldrene. Denne sannsynligheten kaller vi predisposisjon. Vi kan også være predisponert for å utvikle sykdommer og lidelser. Huntingtons sykdom er et eksempel på en arvelig sykdom. Denne hjernesykdommen kjennetegnes av blant annet ufrivillige bevegelser, personlighetsforandringer, vansker med å fungere sammen med andre og tap av fysiske ferdigheter. Har en person Huntingtons sykdom, er det 50 prosent risiko for at vedkommendes barn får sykdommen. Det er nettopp dette ordet predisponert peker på: Det er større sannsynlighet

Medfødte egenskaper er trekk vi arver fra de biologiske foreldrene våre. Å være predisponert: å være på forhånd mottakelig eller anlagt for. Risiko betyr omtrent det samme som fare. I tillegg til medfødte egenskaper virker også familieforhold og oppvekstmiljø inn på personligheten og helsen.

18

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 18

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.14


for, men ikke sikkert, at barnet utvikler seg på en bestemt måte.Ved arvelige sykdommer snakker vi gjerne om risiko for å utvikle sykdommen.

Medfødte egenskaper kan skyldes hendelser i fosterlivet. Downs syndrom er et eksempel på en funksjonshemning som oppstår ved befruktningen.

Arvelige forhold kan også virke inn på den psykiske helsen, altså det som har med tanke- og følelseslivet å gjøre. Noen psykiske lidelser er mer arvelige enn andre. Manisk-depressiv lidelse er mest arvelig. Risikoen for å få lidelsen øker tjue ganger hvis mor eller far har den. Medfødte egenskaper kan være et resultat av hendelser i fosterlivet. Da er de medfødte egenskapene ikke arvelige. Et eksempel er Downs syndrom, et kromosomavvik som oppstår under befruktningen. Også cerebral parese kan være medfødt og skyldes en utviklingsforstyrrelse eller en skade i hjernen. Skaden utvikler seg under svangerskapet, ved fødselen eller i de første leveårene. Slike funksjonshemninger spiller en stor rolle for de fysiske og psykiske mulighetene og begrensningene til et individ. Det er viktig å huske at de medfødte egenskapene eller predisposisjonene til et menneske bare medfører økt sannsynlighet for å utvikle visse trekk. Også familieforhold og oppvekstmiljø virker inn på personligheten og helsen til et menneske.

Levekår Østkantbydelen Grorud regnes for å være en mindre velstående bydel i Oslo, mens Frogner på Oslos vestkant er et område der mange mennesker har god økonomi. I 2004 var forventet levealder på Grorud 75 år for menn og 79 år for kvinner. På Frogner var tallene 77 år for menn og 83 år for kvinner. Kilde: SSB

STOPP LITT

Hva tror du kan være grunnen til at forskjellene i forventet levealder er så store i ulike områder av samme by?

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 19

19

20.05.11 13.14


«Det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk,» sier et ordtak. Selv om dette uttrykket som regel blir brukt i spøk, er det en alvorlig sannhet i det. Rike mennesker er friskere enn fattige. En sentral grunn til dette er at rike og fattige har forskjellige levekår. Levekår er betingelser eller forutsetninger som rår i et samfunn eller i en samfunnsgruppe. Som helsefagarbeider vil du ha bruk for kunnskap om sammenhengen mellom levekår og helse, både i forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering. Levekår er en samlebetegnelse for en rekke målbare forhold. Noen av de viktigste er muligheter for - utdanning og arbeid - økonomi og inntekt - hva vi spiser og drikker - hvordan vi bor - materielle goder - i hvilken grad vi får hjelp når vi er syke

Levekår: De forholdene folk i et samfunn lever under, for eksempel materiell standard, økonomi, boligforhold, muligheter til utdanning og arbeid osv. Levestandard: Hvor godt eller dårlig folk flest har det i et samfunn, målt etter hvor gode eller dårlige de målbare materielle forholdene i et samfunn er. Gode levekår i et samfunn betyr høy levestandard for innbyggerne. Dårlige levekår gir lav levestandard.

Det er vanlig å knytte begrepet levekår i et samfunn til levestandard. Levestandard er et mål på hvor godt eller dårlig folk flest har det i et samfunn, og hvor gode eller dårlige de materielle forholdene i samfunnet er. Gode levekår i et samfunn betyr høy levestandard for innbyggerne, mens dårlige levekår gir lav levestandard. Levekårsundersøkelser viser at Norge er et bra land å bo i for mange. Gjennomsnittsinntekten er høy, vi har god helse og lever lenge, vi har god plass og mye uberørt natur, og kvinner og menn har stort sett de samme mulighetene. Sammenlignet med de fleste andre land har vi generelt gode levekår og høy levestandard. Et norsk barn har statistisk sett mye større sjanse for å vokse opp med gode levekår enn et barn som vokser opp i det vestafrikanske landet Liberia. Ifølge Statistisk sentralbyrå kunne norske menn i 2005 forvente å leve 77,7 år og norske kvinner 82,5 år. Til sammenligning var forventet levealder i Liberia ifølge FN 41 år for menn og 43 år for kvinner. På landsbygda i Liberia har 52 prosent av befolkningen tilgang på rent vann, mens i Norge har alle det. Og mens nesten én av seksten innbyggere mellom 15 og 49 år i Liberia har hiv, er det i Norge én av tusen.

20

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 20

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.14


Sosiale forhold Personer med høy utdanning og god inntekt har jevnt over bedre helse og lever lenger enn personer med lav utdanning og dårlig økonomi. Slike ulikheter i helse som skyldes sosiale forhold, finnes i alle land. Selv om Norge er preget av jevne forhold, finnes det også her eksempler på at levekår og levestandard varierer mye. Derfor vedtok norske myndigheter i 2006 at det skal utarbeides en nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse. Dette er en del av den helsefremmende innsatsen i Norge. Sosiale forhold som har mye å si for levekårene og for helsen, er blant annet - utdanning - økonomi - arbeid - ernæring - bomiljø STOPP LITT

En strategi er en framgangsmåte for å nå et mål.

Hvorfor er det slik at folk med god økonomi har bedre helse enn de med dårlig økonomi, tror du?

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 21

21

20.05.11 13.15


Utdanning Utdanning bidrar til å gjøre oss i stand til å skaffe oss et arbeid, samtidig som det utvikler oss som mennesker. Utdanning høyner også en persons generelle kunnskapsnivå. Med et høyt kunnskapsnivå er det lettere å forstå informasjon om helse og sykdom og bruke samfunnets tjenester. Det er i størst grad personer med høyere utdanning som endrer levevaner når de blir informert om at røyking, lite fysisk aktivitet og dårlig kosthold er skadelig for helsen. Det er en nær sammenheng mellom utdanning og inntekt: Jo høyere utdanning, desto høyere inntekt. Personer med god utdanning og høy inntekt har gjennomsnittlig en sunnere livsstil og bedre helse enn mennesker med lav utdanning og lav inntekt. Derfor er det en god helsefremmende strategi å heve utdanningsnivået i befolkningen.

I alle land har personer med høy utdanning og god økonomi gjennomsnittlig sunnere livsstil og bedre helse, og de lever lenger enn personer med lav utdanning og dårlig økonomi.

Prosentandeler med høy og lav sosioøkonomisk status som i løpet av voksenlivet har opplevd:

- flere episoder med 3 måneders arbeidsløshet - mistet jobben flere ganger (ufrivillig) - mottatt sosialhjelp - hatt en alvorlig ulykke - uten arbeid som 55-åring - ugift/ikke samboer som 55-åring - lav inntekt som 53-åring

Lav: Høy:

11 % 7% 11 % 21 % 29 % 26 % 20 %

1% 2% 2% 6% 7% 14 % 2%

Økonomi Dårlig økonomi er en velkjent årsak til sykdom. Før ble fattige i Norge og andre vesteuropeiske land syke av forurenset drikkevann, dårlige toalettforhold, dårlige boliger, mangel på klær, lite næringsrik mat og elendige arbeidsforhold. Mange av forholdene som før var grunn til sykdom, er nå forbedret, og gode helsetjenester har gjort det mulig å hjelpe dem som blir syke. Men samtidig finnes det mange som har så lav inntekt at de ikke kan opprettholde det vi kan kalle normal levestandard. Faksimile fra www.nettavisen.no, 25. oktober 2006: Rusavhengige og personer med dårlig økonomi står hver uke i matkø utenfor Blå Kors kontaktsenter i Oslo.

22

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 22

Økonomiske problemer gir mindre overskudd til sosiale aktiviteter. I tillegg krever mange av de sosiale aktivitetene i forbrukersamfunnet god økonomi. Å gå på konsert, ta en tur i svømmehallen eller være en dag i alpinbakken kan være for dyrt for mange. Derfor er personer med lav inntekt og

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.15


stram økonomi gjennomsnittlig mindre sosialt aktive og mer ensomme. Lav inntekt og fattigdom hindrer mennesker i å få tilgang til gode boliger, utdanning og annet som er nødvendig for full deltakelse i samfunnet. Jo lengre tid mennesker lever med dårlig økonomi, desto mer sannsynlig er det at de rammes av forskjellige helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer. Lav utdanning og dårlig økonomi gir også økt risiko for stress og psykiske påkjenninger, som angst og depresjon. 25

Mennesker med stram økonomi er gjennomsnittlig mindre sosialt aktive og mer ensomme. Dette er negativt for livskvalitet og helse.

menn 25–64 år

Tall i prosent

kvinner 25–64 år

20 15 10 5 0

Lav utdanning

Middels utdanning

Høy utdanning

Denne grafen viser at mennesker med lav utdanning opplever flere symptomer på angst og depresjon enn mennesker med høy utdanning.

STOPP LITT

Arbeid Generelt er det å ha en jobb bedre for helsen enn det å ikke ha en jobb. Arbeidsledighet kan føre til økonomiske og psykiske problemer. Arbeidsledige og deres familier har en sterkt økt risiko for tidligere død enn gjennomsnittet. Dårlige forhold på arbeidsplassen kan også virke negativt inn på helsen. Ernæring Matmangel og matoverflod eksisterer side om side i verden i dag. I Norge er ikke hovedproblemet at vi har for lite mat, men at vi spiser for mye usunn mat. I de siste tiårene har norsk kosthold endret seg. Mange nordmenn får i seg for mye fett og sukker, og vi beveger oss mindre enn før. Derfor er flere overvektige nå enn tidligere, særlig blant personer med lav utdanning og inntekt.

helse

Kan du tenke deg årsaker til at mennesker med lav utdanning og dårlig økonomi opplever mer angst og depresjon?

sosioøkonomisk status Gradientutfordringen Sosiale ulikheter i helse danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen. Denne gradientutfordringen krever et bredt, befolkningsrettet fokus på problemet.

Bomiljø I et usunt bomiljø vil boligprisene være lave. Derfor er det helst mennesker med dårlig økonomi som bosetter seg der.

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 23

23

20.05.11 13.15


Rekreasjon: det å komme til krefter; hvile, atspredelse. Dårlig bomiljø kan virke negativt inn på helsen.

I tillegg til den direkte negative effekten det å være fattig har på helsen, blir helsen ekstra belastet i dårlige bomiljøer, på grunn av luftforurensning, støy, ulykkesrisiko, vold, kriminalitet og dårlige muligheter til rekreasjon.

Livsstil og livsstilssykdommer I dagens velferdssamfunn har vi rikelig tilgang på mat, og vi har mer stillesittende arbeid og fritid. Det er mye penger blant folk i i-land som Norge. Dette har ført til nye typer sykdommer, kalt livsstilssykdommer, for eksempel diabetes type 2 og hjerte- og karlidelser. Ny kunnskap om helse, risiko og sykdommer kan hjelpe oss til å få stadig bedre helse. Men hvordan kan helsemyndighetene formidle informasjon og helseopplysning til alle? Hva skal til for at befolkningen bruker denne informasjonen til å ta ansvar for sin egen helse? STOPP LITT

Diskuter spørsmålet i gruppen. Livsstil handler om levevanene våre og om valgene vi gjør i hverdagen. En vanlig definisjon av begrepet livsstil er at det er stabile mønstre av atferd, vaner, holdninger og verdier. Vanene hver enkelt har når det gjelder ernæring, aktivitet,

24

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 24

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.15


hvile, søvn, røyking, rusmidler, hygiene, seksualliv og samvær med andre mennesker, er avgjørende for helsen. Livsstilen vår kan vi i stor grad påvirke selv. Livsstilsvalgene du tar, får konsekvenser for hvilke sykdommer det er sannsynlighet for at du pådrar deg senere i livet. Livsstilssykdommer knyttes til uheldige valg av livsstil og kan forebygges ved at en velger sunt.Velger du å røyke, må du altså ta i betraktning at du kan pådra deg lungekreft eller kols. Diabetes type 2 er en annen typisk livsstilssykdom, som gjerne henger sammen med overvekt, usunt kosthold og et stillesittende liv. Dersom en har medfødte lidelser, eller er predisponert for visse sykdommer, er det særlig viktig å velge levevaner som ikke utsetter en for ytterligere risiko. Kommer en for eksempel fra en familie der mange har hjerte- og karsykdommer, vil det være ekstra betydningsfullt å velge gode levevaner.

Ny kunnskap om helse, risiko og sykdommer kan gi bedre helse. Helsemyndighetene skal sørge for informasjon og helseopplysning.

STOPP LITT

Hvordan vil du beskrive din egen livsstil?

Alle har ansvar for sin egen helse.

Det er viktig å understreke at også de som ikke utsetter seg for helsefarer som røyking, rusmidler og lite mosjon, kan pådra seg livsstilssykdommer. Samfunnet utsetter oss for ulike skadelige påvirkninger, som støy, luftforurensning, miljøgifter og trafikk. Dessuten virker medfødte egenskaper, familiesituasjon og sosiale forhold inn på enkeltmenneskets levevaner. En kan derfor så godt som aldri peke på at en livsstilssykdom kun skyldes arv, miljø eller levevaner. Sykdommer er som regel et resultat av at disse faktorene påvirker hverandre gjensidig. Miljøfaktorer Ernæring Helsetjenester Venner og uvenner Samfunnsaktivitet

Atferd betyr handlemåte eller ytre oppførsel. Livsstil er stabile mønstre av atferd, vaner, holdninger og verdier. Livsstilssykdommer er sykdommer og lidelser som kan knyttes til uheldige valg av livsstil. Eksempler på livsstilssykdommer er diabetes type 2 og hjerte- og karlidelser.

Kjønn Familie

Tobakk og rusmidler

HELSE

Arveanlegg

Hus/hjem

Arbeid

Smittestoff Hobbyer

Økonomi Alder

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 25

Livsstilssykdommer kan forebygges ved at en velger sunne levevaner.

25

20.05.11 13.15


Hva påvirker livskvaliteten? Når du som helsefagarbeider skal arbeide med brukere med en annen kulturell eller sosial bakgrunn enn den du selv har, er det viktig å huske at det som for deg kjennetegner god livskvalitet, ikke nødvendigvis gjelder for brukeren.

For en helsefagarbeider er det viktig å huske at det som kjennetegner god livskvalitet for deg, ikke nødvendigvis gjelder for alle.

I et norsk perspektiv regnes dette som viktig for god livskvalitet: - gode levekår med materiell trygghet - stabile familie- og vennskapsforhold - å trives med seg selv og andre - meningsfylt arbeid - personlig frihet - interessante fritidsaktiviteter - å oppleve livet som godt og meningsfullt - god helse Opplevelsen av livskvalitet i en befolkning eller gruppe kan måles ved at en stiller spørsmål til et utvalg mennesker som statistisk skal gjenspeile hele befolkningen eller gruppen. HUNT-5 heter det norske livskvalitetsskjemaet, som er basert på en omfattende helseundersøkelse i Nord-Trøndelag.

HUNT-5 består av fem spørsmål: 1 Når du tenker på hvordan du har det for tiden, er du stort sett fornøyd med tilværelsen, eller er du stort sett misfornøyd? 2 Føler du deg stort sett sterk og opplagt, eller trøtt og sliten? 3 Har du i det store og hele en rolig og god følelse inni deg? 4 Har du i løpet av siste måned vært plaget av nervøsitet (irritabel, urolig, anspent eller rastløs)? 5 Er du vanligvis glad eller nedstemt? Undersøkelsen viste at opplevelsen av livskvalitet ikke synker etter fylte 75 år. For eksempel svarte sju av ti kvinner med gjennomsnittsalder på over 80 år, og et gjennomsnitt på tre sykdommer hver, at de følte seg friske. Det viser at mange mennesker har god evne til å omstille seg etter forholdene.

26

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 26

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.15


Materielle goder Det som regnes som vanlige materielle goder i Norge, er en sikker inntekt, egen bil og hus eller leilighet. Materiell trygghet verdsettes i alle samfunn, men de materielle godene som er sett på som nødvendige og vanlige for oss i Norge, er ikke alltid det i andre samfunn. Det er også viktig å merke seg at gode levekår og en høy levestandard med mange materielle goder ikke automatisk gir god livskvalitet.

Materielle goder kan bidra til god livskvalitet, men følelsen av fellesskap og tilhørighet virker også inn på livskvaliteten. Selv med høy levestandard og gode levekår kan en føle at livskvaliteten er dårlig, blant annet på grunn av personlige kriser, dårlig helse og ensomhet.

STOPP LITT

Tror du at materielle goder bidrar til god livskvalitet? Hvorfor eller hvorfor ikke? Vi kan ikke påstå at det er en direkte sammenheng mellom gode levekår, høy levestandard og god livskvalitet. Også følelsen av fellesskap og tilhørighet til andre mennesker har innvirkning på livskvaliteten. Personlige kriser, fysisk og psykisk sykdom, ensomhet og andre faktorer kan bidra til at livskvaliteten til en person oppleves som dårlig, selv om han har alle materielle goder som skal til for å leve et godt liv. Likevel kan vi si at det er større sannsynlighet for at en føler at en har god livskvalitet hvis en er vokst opp i et samfunn med gode levekår og høy levestandard.

Sosialt nettverk Tilhørighet og kontakt med andre er viktig for personlig vekst, helse og trivsel. Å føle samhørighet med andre betyr mye for oss alle, selv om vi har ulike behov for sosial omgang.Vi trenger å vite at noen bryr seg om oss, er glad i oss og setter pris på oss. På samme måte er det viktig for oss å bry oss om og være glad i andre. Med andre ord:Vi har alle behov for å være en del av et sosialt nettverk. Et sosialt nettverk er et sett av varige, uformelle forbindelser mellom mennesker. Som regel bygges og vedlikeholdes nettverket gjennom langvarig kontakt i forbindelse med fritidsaktiviteter, arbeid og andre hverdagslige aktiviteter. Nettverket kan for eksempel bestå av venner, arbeidskolleger, familiemedlemmer og de andre på fotballaget eller i pensjonistforeningen.

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 27

27

20.05.11 13.15


Figuren viser et sosialt nettverkskart

Familie

Slekt

JEG Venner Naboer Profesjonelle hjelpere

John er 21 år og er rammet av Crohns sykdom, en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen. Før var John ofte plaget av diaré og magesmerter; han hadde ofte feber og dårlig matlyst og følte seg generelt svært dårlig. For ett år siden fikk han påvist Crohns sykdom, og seks måneder senere måtte han fjerne en del av tarmen. John bruker nå stomi, en pose på magen for oppsamling av tarminnholdet. Fysisk føler John seg mye bedre, selv om han fortsatt har magesmerter ganske ofte. Men smertene er ikke det som plager ham mest. Det verste er at han skammer seg over stomien. Dessuten gjør posen det umulig å spille fotball. Maja, kjæresten hans gjennom to år, gjorde John det slutt med rett etter operasjonen. Selv om han fortsatt var glad i henne, klarte han ikke å la være å tenke på at Maja sikkert syntes han var frastøtende med posen på magen. På den tiden da han kun brukte medisiner og ellers levde som før, fikk Maja og kameratene på fotballaget ham ofte til å tenke på andre ting enn smertene. Nå har han bedre tid til å kjenne smertene, og tankene hans kverner ofte rundt skammen over stomien.

Et sosialt nettverk består av varige, uformelle forbindelser mellom mennesker. Et godt sosialt nettverk er positivt for helsen fordi det dekker sosiale behov, bidrar til identitet og samhold, beskytter mot ytre påkjenninger og motvirker isolasjon.

STOPP LITT

Hvilke råd vil du gi til John for å hjelpe ham med å komme ut av den vonde sirkelen han er i?

28

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 28

Arbeid Skole Barnehage Eldresenter

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.15


Generelt kan vi si at det å ha et sosialt nettverk, om det er stort eller lite, bidrar til å - ivareta sosiale behov - gi oss følelsen av identitet og samhold med andre - beskytte oss mot ytre påkjenninger og stress - motvirke isolasjon

Sosial støtte Sosiale nettverk kan ha mange funksjoner. En av de viktigste er sosial støtte, som vi kan dele opp i 1 Instrumentell sosial støtte Instrumentell sosial støtte er den praktiske hjelpen en kan få av nettverket sitt. Til sammen har familie, venner, naboer og kolleger store ressurser som kan være til god hjelp. Dette kan for eksempel dreie seg om gode råd hvis en skal kjøpe pc, hjelp til snømåking hvis en er syk eller hjelp til å betale regninger hvis en har dårlig syn.

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 29

29

20.05.11 13.15


2 Emosjonell sosial støtte Emosjonell sosial støtte får en når en betror seg til andre i glede og sorg og slik mottar omsorg og empati. Når en snakker fortrolig med noen, får trøst av dem og kan le sammen med dem, mottar en altså emosjonell sosial støtte.

Instrumentell sosial støtte er den praktiske hjelpen en kan få av nettverket sitt. Emosjonell sosial støtte er å bry seg om, gi omsorg og føle empati.

Undersøkelser viser at sosial støtte har god innvirkning på trivsel, velvære og helse. Et godt sosialt nettverk kan fungere som et sikkerhetsnett. Når vi møter vanskeligheter eller utfordringer, både praktiske og følelsesmessige, kan vi få råd, hjelp og støtte hos venner og familie. Dette reduserer belastninger og opplevelsen av stress. Mennesker som ikke har venner eller familie som kan gi sosial støtte, må takle vanskeligheter alene. De har kanskje ikke familie de kan låne penger av en måned det blir for knapt, eller venner som kan hjelpe dem med å flytte. Mange utfordringer i livet kan bli stressende dersom en skal klare alt alene. Mennesker som får lite sosial støtte, har større sannsynlighet for å oppleve dårligere livskvalitet, mer depresjon og høyere grad av invaliditet ved kronisk sykdom.

En får sosial støtte ved å bli verdsatt av andre i et godt sosialt nettverk. Å gi og motta sosial støtte er positivt for trivsel, personlig vekst og helse.

Det er verdt å merke seg at sosial støtte av og til kan oppleves negativt. Det kan for eksempel skje dersom den som gir støtten, egentlig ikke bryr seg om problemet, men bare er nysgjerrig eller tar kontakt av høflighet. Å motta støtte en ikke har bedt om, kan oppfattes som nedverdigende og negativt for selvfølelsen. STOPP LITT

Kan du tenke deg situasjoner der sosial støtte ikke oppleves positivt?

Isolasjon Sosial isolasjon er et problem for mange. Ifølge levekårsundersøkelsen for 1998 var 170 000 mennesker sosialt isolert i Norge. Isolasjon kan oppstå når en ikke har noe sosialt nettverk. Noen mennesker isolerer seg med vilje fordi de kanskje ikke ønsker så mye kontakt med andre. I de fleste tilfeller er likevel sosial isolasjon et resultat av sosial utstøting eller av at dårlig helse hindrer en i å ta kontakt med andre. Sosial utstøting betyr at noen mot sin vilje stenges ute fra et

Sosial utstøting: når noen mot sin vilje blir stengt ute fra et fellesskap. Sosial isolasjon skyldes som regel sosial utstøting, eller at dårlig helse hindrer en i å ta kontakt med andre.

30

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 30

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.15


fellesskap, slik for eksempel mennesker fra andre kulturer kan oppleve i Norge.

Følelsen av isolasjon virker negativt inn på livskvaliteten og helsen. Det beste forsvaret mot isolasjon er å bo sammen med familiemedlemmer og å ha et godt sosialt nettverk.

Mange mennesker over 80 år opplever isolasjon og ensomhet. Eldre forteller ofte at dårlig helse kan være til hinder for omgang med andre, for eksempel hvis en trenger rullator for å bevege seg eller har dårlig syn. Også mange som bor alene, føler seg ensomme. Er en enslig, kreves det gjerne mer energi og tiltakslyst for å komme i kontakt med andre, men det er ikke alltid en slik energi er til stede. Er en både eldre og enslig, er en ekstra utsatt for ensomhet og isolasjon. Også blant psykisk syke er isolasjon og ensomhet et betydelig problem. Som helsefagarbeider vil det være en viktig oppgave for deg å kartlegge isolasjon og sette i gang aktiviteter som forebygger isolasjon. Følelsen av å stå alene virker negativt inn på livskvaliteten og medfører helserisiko. Det beste forsvaret mot isolasjon er å bo sammen med familiemedlemmer. Disse har en spesiell betydning fordi de er stabilt til stede og stort sett er en trivselsfaktor.Venner er ofte en god støtte, men de er som regel ikke fysisk til stede på samme måte som nær familie.

Faksimile fra www.adresseavisen.no, 09. mars 2005: Løkkan Frivillighetssentral i Trondheim er et sosialt møtested for eldre mennesker. Frivillighetssentralen tilbyr også besøkstjenester og praktisk hjelp til eldre.

Enslige; skilte og separerte

Enslige; enker og enkemenn

Enslige; ugifte

Samboende menn

Gifte

0

Grafen viser andel av personer over 16 år som har vært plaget av følelser av ensomhet i en fjortendagersperiode. (2002). Prosent.

kvinner 10

20

30

40

50 Tall i prosent

Stress Stress er psykisk eller fysisk overbelastning og ofte en stor påkjenning for den det gjelder. Med et høyt stressnivå kan en føle at en ikke strekker til, og en kan få dårlig samvittighet. På den andre siden kan et visst stressnivå være positivt; for

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 31

31

20.05.11 13.15


eksempel er adrenalin et stresshormon som hjelper oss med å ta raske beslutninger i kritiske situasjoner. Ut fra et helseperspektiv har stress likevel klart flest negative sider.

Stress er psykisk eller fysisk overbelastning. Hvordan en reagerer på stress, er avhengig av situasjonen, personlighet, arv og miljø. Stress kan øke risikoen for både fysiske og psykiske sykdommer.

Det er stresstypen, hvor sterkt stresset føles, og hvor lenge stresset varer, som avgjør hvordan det virker på oss. Stress kan øke risikoen for både fysiske og psykiske sykdommer. Sykdom kan oppstå hvis «stressystemet» i kroppen reagerer for sterkt og for lenge, eller ved at det er en feil i systemet slik at en får en feilreaksjon.Vi lager ulike stresshormoner som svar på påkjenninger, og stresshormoner hemmer drømmesøvnen og fører til humørsvingninger. Også ved depresjon, anoreksi, tvangslidelser og panikklidelser blir det skilt ut stresshormoner. Blant barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, har forskere funnet en økning av stresshormoner. Slik økning kan virke negativt på immunforsvaret og øke risikoen for infeksjonssykdommer. Mennesker reagerer ikke på stress på samme måte. Hvordan vi reagerer, er avhengig av situasjonen og av personlighet, arv og miljø. Stresset øker hvis en føler seg maktesløs og alene. Sosial støtte, mestring av egen livssituasjon og følelsen av kontroll minsker stress og de helseskadelige virkningene av stresset.

Forebygge: hindre at noe skjer.

STOPP LITT

Ute i jobb som helsefagarbeider ser du at helsetilstanden til en av brukerne dine forverres av et høyt alkoholkonsum. Hvilke tiltak kan du og kollegene dine sette i verk for å hjelpe denne brukeren?

Forebyggende helsearbeid er å gjennomføre tiltak som skal gjøre risikoen for sykdom mindre. Tiltakene skal gi bedre helse i befolkningen.

Forebyggende helsearbeid Alle kulturer har hatt som et naturlig mål å bekjempe sykdom. Dette er fortsatt svært viktig, men i dag er det økt oppmerksomhet rundt det å forebygge sykdom, ulykker og skader. Forebyggende arbeid bygger på tanken om at det er bedre å hindre at problemer oppstår, enn å løse dem etterpå. Det er et overordnet mål for helsefremmende og forebyggende arbeid at livet som helhet skal være så bra som mulig for så mange som mulig. For å nå dette målet trenger vi å forebygge sykdom og skader, og vi trenger å fremme og styrke helsen.

Det overordnede målet for helsefremmende og forebyggende arbeid er at livet som helhet skal være så bra som mulig for så mange som mulig.

32

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 32

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.15


Forebyggende tiltak skal gjøre risikoen for dårlig helse mindre og dermed øke muligheten for god helse i befolkningen. To eksempler på forebyggende helsearbeid er nasjonale kampanjer mot røyking og svangerskapskontroller for gravide. Effektiv forebygging er en lønnsom investering for hver enkelt og for samfunnet. Forebyggende helsearbeid kan bidra til at en person kan være en ressurs for samfunnet hele livet i stedet for å bli en utgiftspost. Forebyggende helsearbeid er viktig, men kan være vanskelig. Et mål med forebygging er at enkeltmennesker skal endre holdninger og atferd. Slike endringer kan for eksempel være å mosjonere mer eller å bli rusfri. For å få mennesker til å endre holdninger og atferd kreves det ofte målbevisst innsats over flere år. Dessuten krever mange typer forebyggende helsearbeid samarbeid for å bli vellykket. Et eksempel på samarbeid i forebyggende helsearbeid er Senter for sorgstøtte ved Akershus universitetssykehus. Senteret tilbyr hjelp til barn, ungdom og voksne som har opplevd brå og uventet død i nær familie, eller som har mistet familiemedlemmer på grunn av kreft eller annen sykdom. Senter for sorgstøtte samarbeider blant annet med alle kommunene på Romerike, lokale barnehager, skoler, kirker og Kreftforeningen.

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 33

Forebyggende helsearbeid foregår ofte over lang tid og som et samarbeid mellom flere parter. Godt forebyggende helsearbeid er lønnsomt både for enkeltmennesket og for samfunnet.

33

20.05.11 13.15


Tre hovedtyper forebygging Forebyggende helsearbeid kan ha ulike formål og kan rettes mot ulike grupper i samfunnet. 1 Primærforebygging retter tiltak mot mulige problemer før de oppstår. Målgruppen for primærforebygging er ofte hele befolkningen i landet eller grupper en vet er i fare for å få helseproblemer. Eksempler på primærforebygging er vaksinering av barn og informasjon om ernæring, ulykker og røyking. Systemet med Vinmonopolet som vi har i Norge, er også en type primærforebygging. Helt fra starten har Vinmonopolet, som eies av staten, arbeidet for at innbyggerne skal ha en sunn holdning til alkohol. Alkoholavgifter er et annet statlig og primærforebyggende tiltak. En frykter at folk ville drikke mer alkohol dersom de alkoholholdige drikkevarene hadde vært like billig som jus og brus. Gjennom slike statlige, primærforebyggende tiltak ønsker en å forebygge alkoholmisbruk og helseproblemer knyttet til dette. 2 Sekundærforebygging er innsats for å begrense at problemer, skader eller sykdommer varer lenge eller videreutvikles. Eksempler på sekundærforebyggende tiltak kan være brystundersøkelser for å avdekke brystkreft eller testing for å finne personer som er smittet av tuberkulose, men som ennå ikke har utviklet sykdommen. Oppsøkende virksomhet overfor sårbare målgrupper, for eksempel alle tiendeklassinger i en rusbelastet bydel, er også sekundærforebygging. Handlingsplaner mot mobbing på skoler kan være både primærforebyggende og sekundærforebyggende. 3 Tertiærforebygging tar utgangspunkt i mennesker som allerede har helseproblemer. Denne typen forebygging er derfor beslektet med behandling og rehabilitering. Målet er å forhindre eller lette følgetilstander av sykdommer, skader eller andre helseproblemer. Tiltak som gjør det lettere for bevegelseshemmede å være i aktivitet, som spesialutformede redskaper og rullestolramper, er eksempler på tertiærforebygging. Andre eksempler er metadonprosjekt for rusmisbrukere og tiltak for å danne et godt sosialt nettverk for funksjonshemmede.

Det forebyggende helsearbeidet har forskjellige mål og rettes mot ulike grupper. Målgrupper kan være røykere, hjerteopererte og diabetikere. Følgetilstand: et nytt problem som følger med det å ha en sykdom. Eksempel: trykksår.

34

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 34

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.15


Forebygging på ulike nivåer Det forebyggende helsearbeidet skjer på ulike nivåer i samfunnet. Både myndighetene, lokalsamfunnet og enkeltmennesket har ansvar å forebygge av helseproblemer.

Myndighetene spiller en viktig rolle i forebyggende helsearbeid, ikke minst gjennom omfattende tiltak som er til beste for befolkningen generelt.

Myndighetenes forebyggingsansvar Omfattende endringer i samfunnet kan være et viktig ledd i forebyggende helsearbeid. Før 1919 var det ikke uvanlig med tolv timers arbeidsdag, særlig i industrien. I 1919 ble åtte timers arbeidsdag ble innført ved lov her i landet. En mente at kortere arbeidsdag ville bedre arbeidstakernes helse og føre til færre arbeidsulykker. Tiltak for å sikre arbeid, bolig og økonomisk trygghet eller å sørge for at sunne matvarer er billige og lett å få tak i, er andre eksempler på omfattende og forebyggende statlig innsats. Av og til rettes de statlige tiltakene mot bestemte målgrupper, som barn eller tenåringer. Et eksempel på dette er vaksinering, som når norske barn vaksineres mot meslinger, kusma og røde hunder. Andre ganger ønsker en å spre informasjon til hele befolkningen, som ved informasjonskampanjer som oppfordrer til å bruke bilbelte, eller som advarer mot å bruke tobakk.

Myndighetene setter i verk forebyggende tiltak spesielt rettet mot bestemte målgrupper. Både myndigheter, lokalsamfunnet og enkeltmennesker har ansvar for å forebygge helseproblemer.

Lokalsamfunnets forebyggingsansvar Blåklokkelia borettslag er et nytt borettslag, tre kilometer fra byens sentrum. Foreløpig er det ingen gangvei fra Blåklokkelia til sentrum. Barna i borettslaget er elever ved skolen i sentrum. For å komme seg dit må de gå de tre kilometerne langs riksveien, hvor det er svært mye trafikk, særlig om morgenen og om ettermiddagen. Flere av foreldrene foretrekker å kjøre barna sine til skolen fordi de synes det er for farlig å la barna gå seks kilometer langs den trafikkerte riksveien hver eneste skoledag. STOPP LITT

Hva slags helserisiko medfører det at kommunen ikke har bygd gangvei fra Blåklokkelia til sentrum? Forebyggende helsearbeid er ofte et samspill mellom forskjellige krefter i lokalsamfunnet. Staten og helsevesenet har selvsagt et særskilt ansvar, men også kommunen og frivil-

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 35

35

20.05.11 13.15


lige organisasjoner kan bidra med mye. Kommunen kan for eksempel sørge for trygge veier og bevilge penger til gode idretts- og kulturtilbud for barn og unge. Frivillige organisasjoner kan drive sekundær- og tertiærforebygging, for eksempel ved å organisere idrettstilbud og opprette støttegrupper for mennesker i sorg.

I mange tilfeller vedtar staten at forebyggende tiltak skal gjennomføres, mens kommunen og lokalsamfunnet planlegger og gjennomfører tiltakene.

Enkeltmenneskets forebyggingsansvar Hver og en av oss har hovedansvaret for vårt eget forebyggende helsearbeid. For de fleste er denne egenomsorgen ikke noe de tenker så mye over; de bare gjør det for å føle seg vel og mestre hverdagen. Når du spiser sunt, mosjonerer regelmessig, sover nok og avstår fra rusmidler, forebygger du helseproblemer. På samme måte forebygger du skader når du bruker bilbelte, og når du som mor eller far monterer barnesikring på skapet der du oppbevarer vaskemidler.

I hverdagen driver du ditt eget forebyggende helsearbeid gjennom blant annet sunt kosthold, mosjon og nok søvn.

STOPP LITT

Hva slags forebyggende helsearbeid gjennomfører du i løpet av en vanlig hverdag?

36

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 36

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.15


Noen vil hevde at hvis du ønsker å røyke hver dag, er det ditt ansvar og ditt valg, og det er noe som myndighetene ikke har noe med. Ifølge dette synet vil det bli ditt eget ansvar dersom du får magesår, hjerte- og karsykdommer eller lungekreft på grunn av den usunne livsstilen. Andre vil mene at det er myndighetene som har hovedansvaret for å sørge for at så få som mulig får helseproblemer på grunn av usunne levevaner. I denne debatten ser vi to standpunkt på hver sin ytterkant: - De som mener at individuell frihet og eget ansvar for levevaner bør gå foran alt annet, selv om det betyr at noen vil velge å leve usunt og dermed risikerer helseproblemer. - De som hevder at statlig styring og statlige inngrep er nødvendig for å regulere befolkningens levevaner, selv om det betyr at individets valgfrihet reduseres noe.

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 37

37

20.05.11 13.15


STOPP LITT

Du er inne i ditt første år som helsefagarbeider på et sykehus. Du arbeider på lungeavdelingen, og flere av pasientene dine er rammet av kols, en livsstilssykdom som oftest skyldes røyking. Din oppfatning er at en selv er ansvarlig hvis en rammes av en livsstilssykdom. Du er derfor av og til irritert på kolspasientene som ikke har klart å stumpe røyken før det er for sent. Hvordan tror du at denne holdningen kan virke inn på arbeidet ditt med kolspasientene og andre pasienter som er rammet av livsstilssykdommer? STOPP LITT

Du er inne i ditt første år som helsefagarbeider på et sykehus. Du arbeider på en avdeling hvor sykelig overvektige får behandling. Din oppfatning er at myndighetene har hovedansvaret for å opplyse om sunn livsstil og for å sette i verk tiltak som sørger for at befolkningen har god helse. Rammes et menneske av livsstilssykdommer, er det fordi det ikke er godt nok informert om sunne levevaner, og fordi myndighetene ikke har gjort det enkelt nok å leve sunt, mener du. Hvordan tror du at denne holdningen kan virke inn på arbeidet ditt med de overvektige pasientene og andre pasienter som er rammet av livsstilssykdommer?

38

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 38

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.15


Oppsummering God helse er mer enn å være fysisk frisk. Det er en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære. Forskjellige utfordringer i livet vil ha innvirkning på hvordan vi opplever at helsen vår er. For å bevare og bedre vår egen helse er det viktig med helsefremmende tiltak. Forebyggende helsearbeid er å gjennomføre tiltak som skal gjøre risikoen for dårlig helse mindre. Å ha en sunn livsstil, med riktig kosthold og mye fysisk aktivitet, er gode forebyggende og helsefremmende tiltak. Begrepet livskvalitet knyttes gjerne til ord som tilfredshet og lykke. Men livskvalitet handler også om helsemessige og sosiale forhold og omgivelser. Følelsen av livskvalitet er personlig og individuell. Enkelte synes at livskvaliteten øker gjennom et rolig og regelmessig liv; andre setter mer pris på høyt tempo, variasjon og mye aktivitet. I store deler av livet kan vi føle at livskvaliteten er god, mens andre perioder kan være tyngre. Gode levekår, sunn livsstil og et godt sosialt nettverk øker sannsynligheten for at en føler at livskvaliteten er god. Med god livskvalitet øker sjansene for god helse. Gode levekår, sunn livsstil og godt sosialt nettverk er ingen garanti for god livskvalitet og god helse. Når du arbeider med mennesker med dårlig helse, må du eller andre i helsesystemet finne ut om det er forhold ved pasientens levekår, nettverk eller livsstil som har eller kan få negative konsekvenser for helsen. Når dere har funnet fram til eventuelle negative faktorer, kan du, gjennom forebygging eller rehabilitering, være med på å foreslå og gjennomføre helsefremmende tiltak. Jo mer du vet om pasientens levekår, livsstil og nettverk, desto bedre muligheter har du til å gi henne den omsorgen som er riktig for akkurat henne.

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 39

39

20.05.11 13.15


Oppgaver til kapittel 1 1 Hva betyr det at man er predisponert for en bestemt sykdom? 2 Hva betyr sosial ulikhet? 3 Nevn minst tre sosiale faktorer som har stor innvirkning på helsen. 4 Hva har skjedd med norsk kosthold de siste tiårene? 5 Hva er en livsstilssykdom? Gi minst to eksempler på livsstilssykdommer. 6 Hvordan kan livsstilssykdommer forebygges? 7 Hva er levekår? Gi noen eksempler på hva som inngår i begrepet levekår. 8 Hva regnes som vanlige materielle goder i Norge? 9 Hva er et sosialt nettverk? 10 Gi tre eksempler på forebyggende helse arbeid. 11 Alle nyfødte barn blir undersøkt av lege. Hva slags type forebygging vil du si dette er?

1 Hvilken betydning har utdanningsnivå for levevanene våre? 2 Hvilken sammenheng er det mellom økonomi og helse? 3 Hvordan gjenspeiler sosiale og økonomiske ulikheter seg i kvaliteten på kostholdet? 4 Hva er levekårsundersøkelser, og hvilken informasjon kan de gi oss? 5 Forklar sammenhengen mellom gode sosiale nettverk og god helse. 6 Gi et eksempel på at godt forebyggende arbeid er en lønnsom investering både for enkeltmennesket og samfunnet. 7 Forklar hva som er forskjellen på primær-, sekundær- og tertiærforebygging. 8 Tenk litt på ditt eget lokalsamfunn. Hva slags forebyggende arbeid kan gjøres for å bedre din og de andre innbyggernes helse? Hvem mener du burde ha ansvaret for å gjennom føre tiltakene du foreslår?

Helsefremmende_kap_01_bm_CS5.indd 40

1 Hvorfor er det ikke helt riktig å si at livsstilssykdommer bare skyldes den enkeltes valg av levevaner? 2 Gå inn på http://hdr.undp.org og søk etter den siste Human Development Report. Finn statistikk over levekår i Norge og Bangladesh. Sett opp en oversikt over forskjellene mellom de to landene når det gjelder inntekt, utdanningsnivå, tilgang til rent drikkevann og dødelighet i befolkningen.

3 Gå gjennom alle faktorene vi nevner som inngår i begrepet levekår. Hvilke av disse faktorene mener du er mest avgjørende for din livskvalitet? Hvorfor? 4 Hvorfor kan vi ikke hevde at det er en direkte sammenheng mellom gode levekår og god livskvalitet? 5 Intervju en eldre person du kjenner om hvordan levekårene i samfunnet har forandret seg fra han eller hun var ungdom til i dag. Intervjuene fra andre elever kan settes sammen til et hefte. Dette heftet kan kanskje være av interesse for andre i lokalsamfunnet? 6 Intervju en du kjenner som er eldre, funksjonshemmet eller syk om hvordan han eller hun oppfatter sine egne levekår og livskvalitet. 7 Er du enig eller uenig i påstanden «Vi lever i et kaldt samfunn»? Begrunn svaret ditt.

20.05.11 13.15


2 Rehabilitering og helsefremmende arbeid Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 41

20.05.11 13.16


2

Rehabilitering og helsefremmende arbeid Målene for arbeidet ditt med dette kapitlet er at du skal kunne: • forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak • delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av fore byggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak, i samarbeid med bruker og aktuelle yrkesgrupper

Legevitenskapen far, Hippokrates, som levde rundt 400 år f.Kr., sa: «Det er visselig viktig å hjelpe de syke til å bli friske, men like viktig er det å hjelpe de friske til å bevare og styrke sin helse.» Helsefremmende arbeid er tiltak som gjør folk i stand til å bevare og bedre sin egen helse og bli enda friskere. Slike tiltak kan være fysisk aktivitet, kulturelle tilbud, for eksempel teater, eller sosiale tilstelninger med foredrag om helsetema. I utdanningen din lærer du også om tiltak som bedrer helse og forebygger og behandler sykdom og funksjonstap. Helse blir i stor grad påvirket av samfunns- og miljømessige forhold, og helsefremmende arbeid er det best å drive der mennesker lever, arbeider og bor. Helsefremmende arbeid er for det første å drive sykdomsforebyggende arbeid gjennom opplysningsarbeid i samfunnet, som vi har sett eksempler på i kapittel 1, og for det andre å prøve å få befolkningen til å ta i bruk sine egne ressurser.

Helsefagarbeiderens rolle Som helsefagarbeider er du en nøkkelperson innenfor flere typer helsefremmende arbeid. Forebygging vil være en svært viktig del av din kontakt med brukere, pasienter og beboere, og du spiller også en viktig rolle når det gjelder å gi dem tro

42

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 42

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.16


Helsefremmende arbeid er å gjøre friske mennesker enda friskere ved å sette i verk alle tiltak som bedrer helsen, og som forebygger og behandler sykdom og funksjonstap.

på at de kan få til endringer i livet sitt. Du har muligheten til å hjelpe dem til å endre atferd, og du kan gi råd, veiledning og svar på spørsmål som er knyttet til det å forebygge helseproblemer. Som helsefagarbeider skal du ha kunnskap om sunne levevaner generelt, og du skal informere og motivere hver enkelt bruker til å leve sunt. Du skal også planlegge, legge til rette, gjennomføre og evaluere aktiviteter som kan forebygge helseplager.

Helsefagarbeideren er en nøkkelperson i helsefremmende arbeid. Helsefagarbeideren kan gi råd, veiledning og svar på spørsmål om forebygging av helseproblemer.

Når du skal arbeide som helsefagarbeider, kommer du til å møte mennesker i ulike livssituasjoner. Det kan være eldre mennesker og mennesker med fysiske og psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelser. I yrket ditt har du ansvar for å dekke den enkeltes behov, gi omsorg og bidra til meningsfulle opplevelser. Din rolle innebærer også å støtte brukeren til å fungere bedre i hverdagen.

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 43

Helsefagarbeideren planlegger, legger til rette, gjennomfører og evaluerer aktiviteter.

43

20.05.11 13.16


I det helsefremmende arbeidet med hver enkelt er det viktig at du tenker helhetlig. Det vil si at du arbeider ut fra et helhetlig menneskesyn som betyr at du ser de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behovene bruker har. Kunnskapene du får gjennom utdanningen, skal hjelpe deg til å tenke helhetlig, for eksempel til å kunne se sammenhengene mellom sosialt nettverk, aktivitet og livskvalitet eller å kunne forebygge helseproblemer ved å veilede en bruker om kosthold. De fysiske behovene er lettest å se, men noen ganger kan andre behov være vel så viktige å forholde seg til. Kanskje en bruker føler seg alene. Det kan være tidkrevende å sette seg ned for å høre hvordan han har det. Samtidig vet du at dette er en viktig oppgave når du skal ivareta hele mennesket. STOPP LITT Hvilke råd om kost og aktivitet vil du gi til en bruker som sitter mye hjemme og ser på tv?

Omsorg som helsefremmende arbeid Omsorg er vesentlig for helsefagarbeideren i det helsefremmende arbeidet. Ordet omsorg er sammensatt av «om» og «sorg» og er i slekt med det tyske ordet «sorgen», som betyr å sørge. Uttrykk som bekymre seg for, ta hensyn til, ta hånd om og hjelpe beskriver ulike sider ved begrepet omsorg. Det forutsetter én som handler omsorgsfullt, og én som tar imot omsorgshandlingen. Omsorg er et naturlig og dagligdags begrep og blir brukt i mange sammenhenger. Du har for eksempel omsorg for vennene dine og familien din, og disse igjen har omsorg for deg. Du har omsorg for vennene dine når du bryr deg om dem og viser omtanke i hverdagen.

Helsefagarbeideren skal dekke behovene til hver enkelt ut fra et helhetlig menneskesyn.

I nære forhold, som til venner og familie, gir vi omsorg fordi vi selv ønsker det. Når du arbeider på en institusjon eller i en bolig, velger du ikke selv hvilke mennesker du skal forholde deg til. Den profesjonelle omsorgen ligner mye på den omsorgen vi gir til venner og familie, men den er preget av andre rammer og regler. Denne omsorgen krever for eksempel at du har de kunnskapene og ferdighetene som en helsefagarbeider skal ha. Den fysiske omsorgen handler om å tilfredsstille fysiologiske behov som mat, stell og hvile, mens den psykiske omsorgen handler om forholdet mellom mennesker. Å vise omsorg vil da være den evnen du har til

Omsorg er en viktig del av arbeidet til helsefagarbeideren. Uttrykk som bekymre seg for, ta hensyn til, ta hånd om og hjelpe beskriver ulike sider ved begrepet omsorg.

44

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 44

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.16


nærhet, ømhet, varme, godhet, oppmerksomhet, tålmodighet og innlevelse. I alle situasjoner hvor du gir omsorg i stell eller samvær, er det viktig at du reflekterer over handlingen. Det vil si at du tenker over hva du gjorde, hvordan den andre reagerte, og om noe kunne vært gjort annerledes. Dermed kan du eventuelt handle på en annen måte neste gang du er i samme situasjon.

Den profesjonelle omsorgen ligner mye på den omsorgen vi gir til venner og familie, men den er preget av andre rammer og regler.

Brukergruppene

Den profesjonelle omsorgen krever at du har de kunnskapene og ferdighetene som en helsefagarbeider skal ha.

Hovedandelen av jobbene for helsefagarbeidere er i kommunale pleie- og omsorgstjenester. I 2004 var tre fjerdedeler av de hjelpetrengende over 67 år. Du vil likevel møte brukere i alle aldre, og det er forskjellige grunner til at de trenger hjelp.

Refleksjon betyr ettertanke eller overveielse.

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 45

45

20.05.11 13.16


I arbeidet som helsefagarbeider vil du møte ulike benevnelser på mennesker som er brukere av helseog sosialtjenesten. Det er vanlig å benytte uttrykket • bruker om en person som får hjelp i hjemmet sitt • beboer om en person på et sykehjem • pasient om en person på et sykehus • klient om en person som får sosialtjenester, for eksempel bostøtte

Funksjonshemning Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har definert funksjonshemning slik: «et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøet og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse.» For at vi kan si at et menneske er funksjonshemmet, må funksjonshemningene være varige. Det kan være synshemning eller blindhet, hørselshemning, bevegelseshemning, lese- og skrivevansker eller psykisk utviklingshemning. Noen er født med fysiske funksjonshemninger, mens andre får funksjonshemninger etter sykdom eller ulykker.

www.ffo.no

Å være funksjonshemmet er en varig tilstand.

46

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 46

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.16


Definisjonen ovenfor peker på at funksjonshemning er noe som oppstår mellom et individ og miljøet rundt individet og kan få store konsekvenser i hverdagen. Det er for eksempel vanskeligere å bevege seg fritt omkring dersom en er avhengig av rullestol, særlig hvis bygninger og fortau ikke er lagt til rette for rullestolbrukere. Mange mennesker som får funksjonshemninger i voksen alder, opplever at dette påvirker det sosiale livet deres i stor grad.

Funksjonshemning kan få store konsekvenser i hverdagen. Funksjonshemmede har individuelle behov.

I arbeidet som helsefagarbeider vil du møte funksjonshemmede med forskjellige behov for støtte, hjelp og tilrettelegging. Dersom en beboer er hørselshemmet, må du for eksempel snakke tydelig og se på personen når du snakker til ham. En person som ikke kan gå, kan trenge hjelp for å forflytte seg, eller opptrening og riktige hjelpemidler. Det er individuelt hvor mye hjelp en funksjonshemmet trenger.

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 47

47

20.05.11 13.16


Psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning er en medisinsk diagnose som beskriver en tilstand med mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå. En psykisk utviklingshemmet person kan ha svekkede kognitive, språklige, motoriske eller sosiale ferdigheter. «Kognitiv svikt» betyr at det er noe med tenkningen som svikter, til forskjell fra bevegeligheten (motorikken) og følelsene (sensibiliteten). Personens evne til å lære er svekket. Psykisk utviklingshemning er gradert i lett, moderat og alvorlig grad etter evnenivået. Som med alle andre brukergrupper er personer med psykisk utviklingshemning ikke like, men individer med personlighet, evner og forutsetninger, begrensninger og muligheter. Eksempler på psykisk utviklingshemning er Downs syndrom og autisme.

Psykisk utviklingshemmede har nedsatt evne til å lære. Downs syndrom og autisme er to former for psykisk utviklingshemning.

Nils er en 19 år gammel gutt med Downs syndrom. Han er sterkt synshemmet og er stille og sjenert. Når noen snakker til ham, forstår han hva de sier, men han har vansker med å uttrykke seg, så han blir stille og passiv overfor nye mennesker. Nils er glad i musikk og dans, og når han er i fritidsklubben, er han alltid den siste som forlater dansegulvet. Han har avsluttet videregående skole og er innvilget fire timers voksenopplæring i en vernet bedrift. Han har ingen nære venner som han omgås på fritiden, og har derfor en støttekontakt fire timer i uken. Nils bor i en kommunal bolig og er stort sett selvhjulpen, men får hjelp til det han ikke klarer.

Skjulte funksjonshemninger Mennesker med revmatisme, allergi, diabetes, hjerteproblemer eller psykiske problemer kan vi si har en skjult funksjonshemning. Det betyr at de på grunn av sykdom eller plager som ikke er umiddelbart synlige for andre, kan oppleve nedsatt funksjon. Et problem for mange med skjult funksjonshemning er at sosial omgang med andre mennesker kan oppleves problematisk. En person som lider av alvorlig allergi eller revmatiske problemer, tåler kanskje ikke de samme fysiske påkjenningene som andre og unngår derfor sosiale arrangementer som innebærer fysisk aktivitet. Psykiske problemer eller lidelser kan også føre til funksjonsnedsettelser

48

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 48

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.16


som preger livet. Omtrent halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse en eller annen gang i løpet av livet, slik som depresjon, angst eller spiseforstyrrelser.

Skjult funksjonshemning kan være revmatisme, allergi, diabetes, hjerteproblemer eller psykiske problemer.

Mange som har sykdommer og plager som gir skjulte funksjonshemninger, er med i en interesseorganisasjon, for eksempel Diabetesforeningen. Slike organisasjoner kan gi god støtte til medlemmene sine, og de har mye kunnskap som helsepersonell kan dra nytte av.

Foreninger og organisasjoner gir støtte og hjelp. Aldring er en normal prosess.

Eldre Vi nevnte tidligere at hovedandelen av de hjelpetrengende som helsefagarbeidere kommer til å møte, er eldre. Hva er det å bli gammel? Aldring er en normal prosess, men det er forskjell på hvordan en opplever å bli gammel og når en opplever seg som gammel. Det er mange forhold som påvirker aldringsprosessen, som - arvelige anlegg - fysiske sykdommer - psykiske belastninger, som økonomiske problemer eller arbeidsløshet - sosiale forhold, som gode eller dårlige boforhold - misbruk av alkohol eller medisiner

Mange forhold påvirker aldringsprosessen. Eldre er forskjellige.

Vi tenker på eldre mennesker når vi hører ordene pensjonist, bestefar, oldemor eller pleiepasient. Når vi mennesker blir gamle, skjer det forskjellige fysiske og psykiske forandringer.Vi får rynker, håret blir tynnere, muskelmassen blir mindre, og hørsel og syn blir redusert. Hukommelse og læreevne blir svekket, og følelsesmessige påkjenninger som tap av nære slektninger eller venner kan gjøre tilværelsen trist. Dette er en naturlig del av livet, og mange har en god alderdom med god helse og godt humør.

Synet på aldring og eldre Eldreomsorgen tar utgangspunkt i både de rådende forestillingene om hvordan aldringen foregår, hvordan de eldre «er», og hvordan situasjonen deres bør være. Bildene av eldre pendler mellom et dystert syn på eldre som syke, ensomme, hjelpetrengende og avhengige og det optimistiske bildet av eldre som aktive, ressurssterke, energiske og fulle av lyst til å delta og bidra.

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 49

49

20.05.11 13.16


Dette diktet ble funnet i nattbordsskuffen til en gammel dame på et engelsk sykehjem etter at hun døde:

Hva ser du søster ... Hva ser du søster i din stue? En gammel, sur og besværlig frue, usikker på hånden og fjern i blikket, litt griset og rotet hvor hun har ligget. Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke, hun sikler og hoster, har snue og hikke. Hun takker deg ikke for alt det du gjør, men klager og syter, har dårlig humør. Er det hva du tenker? Er det hva du ser? Lukk øynene opp og SE – der er mer! Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er, den gamle damen som ligger her. Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem med foreldre og søsken – jeg elsker dem! Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker av håp og drøm og romantiske tanker. Jeg er brud på 20 med blussende kinn. Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem, mot alt som er vondt vil jeg verne dem. Og barna vokser med gråt og med latter. Så blir de store, og så er vi atter to voksne alene og nyter freden og trøster hverandre og deler gleden når vi blir femti og barnebarn kommer og bringer uro og latter hver sommer. Så dør min mann, jeg blir ensom med sorgen og sitter alene fra kveld til morgen, for barna har egne barn med hjem det er så mye som opptar dem. Borte er alle de gode år, de trygge, glade og vante kår. Nå plukker alderen fjærene av meg. Min styrke, mitt mot, blir snart tatt fra meg. Ryggen blir bøyd og synet svikter – jeg har ikke krefter til dagens plikter. Mitt hjerte er tungt og håret grått. Med hørselen skranter det også smått.

50

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 50

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.16


Men inne bak skrøpeligheten finnes det ennå så meget vakkert å minnes; barndom, ungdom, sorger og gleder, samliv, mennesker, tider og steder. Når alderdomsbyrdene tynger meg ned så synger allikevel minnene med. Men det som er aller mest tungt å bære er det at EVIG kan INGENTING være! Hva ser du søster? – En tung og senil og trett gammel skrott? – Nei. Prøv en gang til! Se bedre etter – alt som du kan finne; et barn, en brud, en mor, en kvinne! Se meg som sitter der innerst inne! Det er MEG du må prøve å se – og finne!

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 51

51

20.05.11 13.17


Samfunnet vårt er preget av økt individualisering. Idealet i dag er den aktive eldre. Eldre har forskjellige behov.

Samfunnsutvikling og synet på alderdommen Utviklingen av «det moderne» samfunnet fra forrige århundre og fram til dagens samfunn innebærer blant annet en økende individualisering. Det vil si at menneskene har beveget seg vekk fra gruppetilhørigheten, fra slekten og lokalsamfunnet. Under denne prosessen endret samfunnet synet på de eldre, det preget de eldres syn på seg selv og måten de framstilte seg selv på. Samfunnsmessig lever de eldre i dag under et sterkt aktivitetsideal. Idealet for alderdommen er blitt den aktive eldre, en som bor hjemme lengst mulig, og som klarer seg selv lengst mulig.

52

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 52

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.17


Det blir ofte understreket at det er flott når eldre virker ungdommelige. De eldre skal framstå som mest mulig «ubrukte» og lite preget av årene de har levd. De komplimentene som gleder et middelaldrende og gammelt menneske, er gjerne «du er akkurat som før», og «du ser ti år yngre ut enn du er». Sykdom og hjelpeavhengighet symboliserer både for den eldre selv og omgivelsene at den eldre nå har kjennetegn som er forbundet med «den negative aldringen». Dette kan oppleves som truende for selvbildet.

Eldre kan gi verdifull kunnskap til unge mennesker.

STOPP LITT Hvilket syn har du på eldre mennesker?

En uensartet gruppe Alderdommen er en naturlig og viktig del av livet, og den må få innhold og mening ut fra den enkeltes ønsker og behov. Eldre er ingen ensartet gruppe. Dette viser seg ved at noen når pensjonsalderen friske og arbeidsføre, mens andre ønsker en roligere fase etter et langt og krevende yrkesliv. Andre igjen er avhengig av omsorg og pleie. Det er et stadig større samfunnsmessig behov for å ta bedre vare på eldres arbeidskraft, erfaring og kompetanse. Eldre som ressurs Alle som arbeider med eldre både i og utenfor institusjon, bør være våkne for de kulturelle og åndelige behovene til brukerne. Så langt det er mulig, må eldre får mulighet til å dyrke sine interesser. Hva ser helsefagarbeideren hos eldre mennesker? De ser økende behov for praktisk hjelp, for en trygg og personlig bolig, for en hånd å holde i og for pleie ved sykdom. Men det er ressurser og talenter hos eldre som kan brukes og utvikles til glede for dem selv og andre. I mange kulturer blir de eldste spesielt aktet og hedret. De som har et langt liv bak seg, kan gjennom sin fortelling gi verdifull kunnskap til unge mennesker. Den eldre generasjonen bærer på en rik kulturhistorie, og de kan oppmuntres til å formidle den.

Habilitering og rehabilitering Habilitering er tiltak for at personer med fysisk eller psykisk funksjonshemning skal kunne utvikle eller bevare mestrings-

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 53

53

20.05.11 13.17


evne. Tiltaket kan for eksempel være en personlig assistent i dagliglivet både i og utenfor hjemmet. Rehabilitering innebærer bedring eller gjenvinning av tapt funksjon etter sykdom eller skade og blir først og fremst brukt om tilbud til voksne. Rehabilitering er viktig etter for eksempel hjerneslag, der fysiske eller psykiske funksjoner har blitt svekket og må trenes opp eller erstattes med nye måter å løse hverdagens oppgaver på.

Habilitering er tiltak for at personer med fysisk eller psykisk funksjonshemning skal kunne utvikle eller bevare mestringsevne. Rehabilitering innebærer bedring eller gjenvinning av tapt funksjon etter sykdom eller skade.

Sosial- og helsedepartementet gir denne definisjonen: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Det er behov for habilitering og rehabilitering ved - funksjonssvikt ved medfødte, kroniske sykdommer og tilstander - funksjonstap ved sykdom og skade som har oppstått senere i livet - funksjonsvedlikehold for å unngå forverring av funksjons hemninger Behovet for rehabilitering gjelder personer i alle aldersgrupper og kan omfatte somatiske, psykiske, sosiale, læringsmessige, atferdsmessige og arbeidsmessige forhold. Rehabilitering handler ikke først og fremst om å gjøre frisk, men om å hjelpe den det gjelder til å mestre de problemene som hindrer aktivitet og deltakelse. Habilitering og rehabilitering er basert på et helhetlig menneskesyn. Ressursene hos hver enkelt må vektlegges mer enn mangler og problemer fordi det er ressursene som kan føre til bedring av funksjon. Gangen i en rehabiliteringsprosess kan være - erkjennelse av at det foreligger en funksjonshemning - kartlegging av funksjonsnivå - kartlegging av rehabiliteringsmuligheter - fastsetting av rehabiliteringsmål - utarbeiding av individuell rehabiliteringsplan - gjennomføring av tiltak - evaluering, oppfølging og vedlikehold

54

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 54

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.17


70 år gamle Hans Johnsen satt hjemme en søndag kveld i godstolen. Han hadde nettopp drukket kaffe da han plutselig kjente prikking i den venstre armen. Prikkingen varte de neste dagene også, og onsdag gikk Johnsen til lege. Legen la ham inn på sykehus til observasjon, og i løpet av de neste timene utviklet Johnsen et hjerneslag og ble lam i høyre side. Så fulgte en måned på sykehus før han ble overflyttet til et spesialsykehus for rehabilitering. Han fikk behandling av fysioterapeut og bor nå hjemme og klarer seg selv med god hjelp og støtte av kona. Han vurderer å melde seg inn i Slagforeningen for å holde seg orientert om nytt innenfor slagbehandling, og han deltar jevnlig i sosiale sammenhenger. Hans trener iherdig og har fått god hjelp av det tverrfaglige teamet slik at rehabiliteringen gir resultater.

Tiltak Habilitering og rehabilitering kan kalles tertiærforebyggende tiltak (se side 34). Det vil si at det er tiltak som skal forebygge videre funksjonstap hos mennesker som allerede har en sykdom eller funksjonshemning. Begrepene habilitering og rehabilitering blir brukt når det er snakk om hvilke tiltak som kan settes i verk sammen med den funksjonshemmede, slik at han kan mestre sin hverdag og leve et mest mulig selvstendig og aktivt liv. Slike tiltak kan være - fysisk trening - tekniske hjelpemidler - samtaler og veiledning - opplæring - tilbud om hjemmebaserte tjenester - personlig assistent - avlastning, slik som støttekontakt og dagtilbud - økonomisk støtte

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 55

Habilitering og rehabilitering er tertiærforebyggende tiltak. Rehabilitering handler om å hjelpe mennesker til å mestre problemer som hindrer aktivitet og deltakelse.

55

20.05.11 13.17


Eksempler på kommunale habiliterings- og rehabiliteringstiltak • Avlastningstiltak kan være et tiltak for personer og familier som har et tungt omsorgsansvar. Det kan være tiltak som hjemmehjelp, støttekontakt, barnehage, dagtilbud og skolefritidsordning. • Opplæringsloven §5 sier at elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstil budet, har rett til spesialundervisning. Innholdet i opplæringstilbudet skal være slik at det kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmål som er realistiske for eleven. Alle elever, uansett grad av funk sjonshemming, har ifølge opplæringsloven rett til å gå på skolen i sitt nærmiljø, og de skal ha en individuell opplæringsplan. • Personell i hjemmebaserte tjenester kan tidlig oppdage rehabiliteringsbehov hos eldre og funksjonshemmede slik at enkle tiltak kan settes inn. Hjelpemidler og boligtilpasning er viktig for at flest mulig skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, fungere bra med sine plager, sykdommer og funksjonshemninger og oppleve en meningsfylt hverdag på egne premisser. • Dagsenter er avgjørende for at mange brukere kan fort sette å bo i eget hjem. Det gir sosialt felleskap og lett tilgang til fysisk trening for brukeren og nødvendig av lastning for pårørende • Mange brukere har en personlig assistent til å hjelpe seg i dagliglivet både i og utenfor hjemmet. Brukeren bestemmer selv hvem som skal gi hjelp og til hvilke tider hjelpen skal gis, slik at han får et aktivt og mest mulig uavhengig liv. • Funksjonshemmede eller eldre kan få økonomisk støtte til livsopphold, rådgiving og hjelp til å skaffe bolig hvis de ikke klarer det selv. Det er også tilbud om arbeid i arbeids treningssenter for de som ikke kan ha et vanlig arbeid. • Fysioterapi til barn omfatter oppfølging eller behandling av premature og andre barn med spesielle behov. Det skal tilrettelegges for barn med spesielle behov i hjem, barnehage og skole. • Brukere som har behov for tekniske hjelpemidler og utstyr, får hjelp av fysioterapeuten.

Kommunale tiltak kan for eksempel være hjemmehjelp, støttekontakt, barnehage, spesialundervisning, boligtilpasning, personlig assistent, økonomisk støtte til livsopphold, fysioterapi, tekniske hjelpemidler og utstyr.

56

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 56

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.17


Individuell plan lages i samarbeid med brukeren og beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres som ledd i rehabiliteringen og oppfølgingen av brukeren.

Individuell plan For at tiltakene skal fungere godt, har mennesker med behov for langvarige og sammensatte tjenester rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen lages i samarbeid mellom brukeren og helsetjenesten i kommunen. Den skal inneholde en beskrivelse av hvert enkelt tiltak som skal gjennomføres, og hvem som har ansvaret for det enkelte tiltaket, tidsfrist for igangsetting og varighet av tiltaket. Den skal sikre at brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og at det til enhver tid er en tjenesteyter som har ansvaret for oppfølging av brukeren.

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 57

57

20.05.11 13.17


Målene som er satt i planen, diskuteres og evalueres av de fagpersonene som brukeren er i kontakt med, i tillegg til brukeren selv og eventuelt pårørende. Denne gruppen kalles ofte ansvarsgruppe. I behandlingen av brukere med langvarige og sammensatte behov må helsetjenesten ta utgangspunkt i de individuelle målene og behovene, evnene og ressursene til hver enkelt bruker.

Tverrfaglige team utreder, vurderer og behandler pasienten.

Alle helseforetak i landet er pålagt å ha et lærings- og mestringssenter med fagfolk fra forskjellige yrker. Her skal brukere som har kronisk sykdom eller funksjonshemning, få kunnskap om hvordan de kan leve med situasjonen og mestre hverdagen. I Norge kan brukerne få tilbud om opphold på et spesialsykehus som utreder, vurderer og behandler pasienter. Behandlingstilbudet blir gitt av tverrfaglige team som består av ergoterapeut, fysioterapeut, lege, psykolog, sosionom, logoped og sykepleier. Alle pasienter har hver sin ansvarlige lege, sykepleier og koordinator. De pårørende er også viktige i samarbeidet med pasienten.

For Hans Johnsen som har fått slag, kan en individuell plan omfatte opptrening ved hjelp av fysioterapeut. I tillegg kan en sykepleier kontakte Slagforeningen slik at han får informasjon om slagbehandling, og en helsefagarbeider kan lære ham å mestre sin personlige hygiene. Siden han er lam i høyre side, trenger han en rullestol for å kunne bevege seg dit han vil. Kommunen skal sørge for at det blir anskaffet en egnet rullestol fra hjelpemiddelsentralen.

Funksjon og funksjonsnivå Når mennesker blir syke eller blir utsatt for en ulykke, vil det ha innvirkning på hvordan de fungerer i hverdagen. Hos mennesker som får slag, kan for eksempel evnen til å gå og snakke bli redusert. En ulykke kan føre til lammelser og gjøre at en blir avhengig av rullestol. Noen har medfødte fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser. Å bli gammel fører naturlig til at muskler, syn og hørsel blir svekket, og noen får sykdommer. Endringer i funksjonsnivået til en person gjør at

58

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 58

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.17


dagliglivet må legges til rette for at vedkommende skal få en så god livskvalitet som mulig, det vil si at vedkommende opplever dagliglivet som meningsfullt både psykisk og fysisk.

Sykdom eller skader kan gi nedsatt funksjon. Kartlegging av behov for behandling, pleie og aktivitet.

Når livssituasjonen endrer seg, er det hensiktsmessig å kartlegge hvilke fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger personen har. En slik kartlegging gir opplysninger om funksjonsnivå og kunnskap om hvordan en skal møte behovene for behandling, pleie og aktivitet. Funksjonsnivå kan kartlegges på forskjellige måter. Som regel består kartleggingen i samtaler med pasienten og eventuelt pårørende, noen ganger ved hjelp av standardiserte spørsmål og skjemaer.Ved å observere hvordan personen utfører dagligdagse aktiviteter kan vi få viktig informasjon om funksjonsnivået.

IPLOS er et verktøy for å kartlegge behovet en bruker har for hjelp. Kartleggingen kan være utgangspunkt for pleieplaner.

IPLOS IPLOS er et verktøy for kartlegging av funksjonsnivå og behov. Det finnes mange forskjellige verktøy for kartlegging av funksjonsnivå. Sosial- og helsedirektoratet innførte fra og med 1. mars 2006 et felles verktøy for systematisk kartlegging av behovene til en bruker. Hensikten er at alle som søker og mottar kommunale sosial- og helsetjenester, skal vurderes på samme grunnlag. Dette verktøyet er kalt IPLOS (individbasert pleie- og omsorgstatistikk). Det er obligatorisk å bruke dette i forbindelse med saksbehandling, dokumentasjon og statistikk for alle kommunene i landet. En slik kartlegging kan også være et utgangspunkt for å utforme pleieplaner. (Se kapittelet om pleieplaner i Lovgivning og faglig forsvarlighet.) Du kan finne mer informasjon om IPLOS på nettsidene til Sosial- og helsedirektoratet, www.shdir.no. Å fylle ut skjemaet Fordi personer kan ha forskjellig opplevelse av funksjonsnivået til en bruker, skal det alltid være minst to stykker med på kartleggingen. Dette er en kvalitetssikring av de opplysningene som blir gitt. Helsefagarbeidere som har god kjennskap til hvordan brukeren fungerer i hverdagen, kan være med på utfyllingen av skjemaet. Det kan også være nyttig med tverrfaglig samarbeid, for eksempel med fysioterapeut eller ergoterapeut, for at registreringen skal være riktig ved sammensatte behov hos beboeren. Opplysninger fra pårørende eller andre nære personer er også viktige.

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 59

59

20.05.11 13.17


Hvilke funksjoner vurderes? IPLOS-skjemaet vurderer disse områdene for å bestemme funksjonsnivået til beboeren:

Helsefagarbeideren kan være med på å fylle ut skjemaet. Sammensatte behov: fysisk, psykisk, sosialt.

Funksjonsvariabler 1. vurdering 2. vurdering dato / sign. dato / sign.

ICF er et system som blir brukt av ulike yrkesgrupper.

Skaffe seg varer og tjenester 1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5 6 Ta daglige beslutninger Ivareta egen helsetilstand Bevege seg innendørs Alminnelig husarbeid Vaske seg Kle på og av seg Lage mat Spise Gå på toalett Bevege seg utendørs Syn Hørsel Hukommelse Kommunikasjon Styre egen atferd Skalaen på vurderingen er fra 1 til 5, hvor 1 er «ingen problemer» og 5 er «klarer ikke».

Etter kartleggingen kan en bruke forskjellige klassifikasjonssystemer for å få en helhetlig vurdering fra ulike yrkesgrupper, slik at det kan settes i verk forskjellige tiltak for hvert enkelt menneske. ICF (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse) er et klassifikasjonssystem som er anbefalt av Verdens helseorganisasjon, WHO. Du kan lese om ICF på www.netf.no.

Eksempler på tiltak blant eldre på sykehjem Beboere i en institusjon har svikt på mange funksjonsområder, og det er en forutsetning at personalet deltar aktivt sammen med dem for å gi nærhet og sosial kontakt.

www.netf.no

60

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 60

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.17


Fordi mange beboere i sykehjem har kognitiv svikt, er det nødvendig med trygge omgivelser for å unngå at de skader seg. De kan ha problemer med å konsentrere seg og blir mer distré. Det er ikke uvanlig å ha en tendens til å henge litt fast i et samtaleemne eller noe en holder på med. Noen kan også ha vansker med retningssansen.

Dører kan merkes med tegn eller bilder slik at beboeren finner fram. Reminisens er minneaktivitet.

Eksempel 1: Noen beboere med demens har en tendens til å vandre rundt. For å unngå at de går seg bort og blir stadig mer forvirret, kan en merke dørene til toalett og bad med tegn eller bilder. Det er også et tiltak å gi beboere mulighet til samtale med andre beboere eller personale slik at de kan være opptatt av noe annet enn å vandre. Eksempel 2: Tap av nære pårørende, sosialt nettverk, identitet, rolle, mening med livet, helse eller funksjonsevne kan føre til depresjon. Det er viktig at pleiepersonalet tar seg tid til å lytte og snakke med beboeren og observere symptomer på depresjon. Du kan for eksempel se på bilder og personlige gjenstander sammen med beboeren og la ham få lov til å oppleve sorgen, savnet, skuffelsen og fortvilelsen. Eksempler på spørsmål du kan stille: - Jeg forstår at du savner din mor. - Jeg vet at du har et bilde av din mor, skal vi se på det bildet sammen? - Jeg ser at du er lei deg nå. Er du skuffet fordi datteren din ikke kunne komme i dag? Reminisens (minneaktivitet) har betydning for å ivareta identiteten til beboeren. Han kan få snakke om sitt tidligere liv og mange erfaringer. Det at noen lytter og viser interesse, kan forebygge depresjon og forbedre kognitive funksjoner og psykologisk velvære.

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 61

61

20.05.11 13.17


Eksempel 3: Mange aldersdemente personer har atferdsmessige og psykologiske symptomer. Dette kan vise seg ved tilbaketrekning, angst, psykose, apati, rastløs motorisk atferd, aggresjon og repeterende roping. Mange beboere får beroligende medikamenter for disse symptomene, men det vil ikke alltid hjelpe. Samtaler kan ha en god virkning på urolige personer. Eksempel 4: Fysisk aktivitet vil forbedre funksjoner og livskvalitet. På forhånd er det nødvendig å vurdere den fysiske funksjonsevnen for å legge opp et program som er tilpasset beboeren. Hensiktsmessig trening kan for eksempel være å spasere i korridoren eller ute to ganger daglig sammen med pleiepersonalet. Dette kan gi beboeren en opplevelse av helse og velvære og tilfredsstiller behovet for sosial kontakt. Eksempel 5: Mange beboere lider av ensomhet og mangel på sosial kontakt. Det er viktig at personalet kartlegger i hvor stor grad beboeren har sosial omgang med familie, venner og andre i avdelingen. Er beboeren trist eller virker oppgitt? Savner han

Samtaler har god virkning. Det har også fysisk aktivitet og sosial aktivitet.

62

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 62

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.17


nære relasjoner til andre mennesker? Konkrete tiltak for å tilfredsstille psykososiale behov kan være å invitere pårørende til fest eller hjelpe beboeren med å ringe og skrive brev. Det er også viktig at du som helsefagarbeider snakker med de pårørende, som kan ha dårlig samvittighet fordi de ikke kommer så ofte på besøk.

Mestring og empowerment I helsevesenet har en tidligere fokusert på det syke ved pasientene og har tildelt dem en hjelpeløs rolle. Teoriene om mestring og empowerment peker nettopp på hvor helsefremmende det er å ta utgangspunkt i det som er friskt ved mennesker og å spille på styrkene. Med mestring mener vi vår evne til å takle stress eller påkjenninger i livet. Påkjenninger kan være arbeidsløshet, samlivsbrudd og dødsfall i familien. Noen mennesker takler påkjenninger godt, mens andre tåler mindre og kan bli triste og syke. Hvilke krefter i menneskesinnet gjør at noen mestrer mer enn andre? Det som virker helsefremmende ved god mestring, kan for eksempel være evnen til å være optimistisk og vise pågangsmot, være aktiv og finne løsninger. Selvtillit

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 63

Det er helsefremmende å ta utgangspunkt i det som er friskt ved mennesker.

63

20.05.11 13.17


Med mestring mener vi evnen til å takle stress og påkjenninger i livet, slik som arbeidsløshet, samlivsbrudd og dødsfall i familien.

og et godt selvbilde, tro på egne evner og ressurser er viktige egenskaper for å mestre livskriser. Praktisk hjelp og følelsesmessig støtte hos nære venner og familie vil også hjelpe mennesker til å mestre påkjenninger. Noen har den oppfatningen at de skal klare alt alene, og har vanskelig for å spørre andre om hjelp og støtte.

Det som virker helsefremmende ved god mestring, er for eksempel å være optimistisk og vise pågangsmot.

Begrepet empowerment er beslektet med mestring. Det blir brukt om det å stimulere folks evne til selv å finne løsninger på problemer i stedet for at andre skal løse problemene for dem.Vi kan definere empowerment som «den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egen kraft til å bli kjent med egne problemer og erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen».Vi har ennå ikke noe norsk ord for dette begrepet. Det motsatte av empowerment er maktesløshet.

Empowerment blir brukt om det å stimulere folks evne til å finne egne løsninger på problemer.

I arbeidet som helsefagarbeider er det en viktig målsetting å gi støtte, hjelp og omsorg til brukerne på en måte som styrker deres selvstendighet og mestring og tar i bruk ressurser de har. Helt konkret kan du være oppmerksom på å ikke gjøre ting for brukerne som de klarer selv. Det kan for eksempel bety å la en bruker stelle seg selv om morgenen i sitt eget tempo. Din oppgave er å legge til rette for at han skal få det til, for eksempel finne fram håndklær. Hvis det er noe han ikke klarer, sier du fra om at du hjelper hvis det er nødvendig. På den måten får brukeren en aktiv rolle i stedet for å være en passiv mottaker av hjelp.

Det er helsefagarbeiderens oppgave å legge til rette for at brukerne skal få en aktiv rolle og oppleve selvstendighet og mestring.

Behov for uavhengighet Begrepene mestring og empowerment minner oss også om hvor viktig det er å føle frihet og uavhengighet. Et grunnleggende behov hos alle, uansett funksjonsnivå, er muligheten til å klare seg selv. Når en er avhengig av andre, kan det påvirke selvfølelsen og svekke opplevelsen av mestring og kontroll i ens eget liv. Et viktig mål er at den du skal hjelpe, skal fungere best mulig ut fra forutsetningene sine. For å få til dette må du som helsearbeider ta hensyn til helsetilstanden, ressursene og behovene til brukeren. En som er avhengig av hjelp, vil kanskje oppleve å ha mer kontroll dersom han kan bestemme når han vil stå opp, hva

64

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 64

Helsefremmende arbeid i hverdagen

20.05.11 13.17


han vil ha på seg, når han vil dusje, og når han vil legge seg. Slik personlig frihet er en selvfølge for de fleste av oss.

Det er viktig for mennesker å føle frihet og uavhengighet.

STOPP LITT

Helsepersonell må ta hensyn til helsetilstand, ressurser og behov hos dem de skal hjelpe, slik at de skal fungere best mulig ut fra sine forutsetninger.

Hvordan ville du oppleve det om noen andre bestemte hva du skulle ha på deg, eller hvor ofte du skulle dusje?

Oppsummering I yrket ditt er det viktig å ha omsorg for dem som trenger hjelp. Som helsefagarbeider skal du arbeide for å fremme helsen til funksjonshemmede, syke og eldre. Det betyr at du gir mat, stell og nærhet til pasientene, som alle er forskjellige og har sine individuelle behov. Omsorg er også å styrke pasientenes selvstendighet og mestring av dagliglivet, slik at de kan få følelse av personlig frihet. Du skal kunne gi dem råd om og veiledning i hvordan helseproblemer kan forebygges, og gjennom habilitering og rehabilitering skal du hjelpe dem med å mestre hverdagen. Habilitering og rehabilitering innebærer tiltak som skal forebygge funksjonstap hos mennesker som har sykdom eller funksjonshemninger. I en individuell plan skal det stå hvilke tiltak som skal settes i verk for at pasienten skal mestre sin hverdag og leve et mest mulig selvstendig og aktivt liv. IPLOS er et verktøy for å kartlegge hvilke behov de ulike pasientene har.

2: Rehabilitering og helsefremmende arbeid

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 65

65

20.05.11 13.17


Oppgaver til kapittel 2 1 Hvilke oppgaver har du som helsefag arbeider i det helsefremmende arbeidet? 2 Definer begrepet profesjonell omsorg. 3 Hva betyr det å reflektere? 4 Beskriv begrepet mestring. 5 Hvilke egenskaper trenger vi for å mestre påkjenninger? 6 Gi eksempler på funksjonshemninger. 7 Hva er det å være psykisk utviklingshemmet? 8 Nevn hvilke forhold som påvirker aldrings prosessen. 9 Definer begrepene habilitering og re habilitering. 10 Hva er hensikten med individuell plan for en person med nedsatt funksjonsevne? 11 Definer begrepet nedsatt funksjonsnivå. 12 Hva betyr IPLOS, og hva er hensikten med dette verktøyet? 13 Hva er reminisens? 14 Arbeid sammen med en medelev og beskriv for hverandre hva empowerment betyr.

1 Gjør rede for det helsefremmende arbeidet i ditt yrke som helsefagarbeider. 2 Gjør rede for hva det vil si å ha profesjonell omsorg. 3 Forklar hvordan det ytre og det indre miljøet må tilrettelegges for en person som er avhengig av rullestol. 4 Gjør rede for aldersforandringer. 5 Forklar hvordan du vil gå fram for å tilrettelegge en stellesituasjon og av- og påkledning for en pasient som har nedsatt kraft i høyre arm og bein.

Helsefremmende_kap_02_bm_CS5.indd 66

1 Sosialt nettverk og aktivitet er blant annet viktig for livskvalitet hos en bruker. Drøft hvordan du som helsefagarbeider kan sørge for helsefremmende tiltak i forhold til disse to områdene. 2 Drøft begrepet omsorg i forhold til begrepet profesjonell omsorg. 3 Les eksemplet om Nils som har Downs syndrom. Vurder hans situasjon og foreslå tiltak som vil gi ham en god livskvalitet. 4 Hvordan kan du bidra til at eldre opprett holder et positivt selvbilde? 5 Gruppeoppgave: Finn ut hvordan ulike

kulturer ser på og tar vare på eldre. Legg det fram for klassen. 6 Drøft habiliteringstiltak til en 18 år gammel psykisk utviklingshemmet. 7 Vurder hvordan du vil forebygge funksjonsnedsettelse hos en person med demens som er deprimert og urolig. 8 Finn nettsiden www.tidsskriftet.no og søk på «empowerment». Les artikler om emnet og vurder temaet. Drøft også hvordan empowerment kan praktiseres i yrket ditt. 6 Beskriv hvordan du vil tilrettelegge frokost for en slagrammet pasient som er lam i høyre side og har problemer med å svelge. 7 Gjør rede for rehabiliteringstiltak til en 17 år gammel person som har vært utsatt for en ulykke. Skaden har ført til at han er blitt lam i begge bein. 8 Gjør rede for hensikten med å kartlegge en persons funksjonsnivå. 9 Forklar hvordan du kan legge forholdene til rette for at en bruker kan oppleve empowerment.

20.05.11 13.17