Helse. Forebyggende helsearbeid i barnehagen: Utdrag

Page 1


[start smuss]

Helse


[start tittel]

Rolv Lundheim

Helse

Forebyggende helsearbeid i barnehagen 2. utgave


[start kolofon]

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-62377-7 2. utgave, 1. opplag 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Illustrasjoner: se figurliste Omslagsdesign: Marianne Zaitow, Affair Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print, 2020, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no


Forord Det er få bøker om helse og helsefremmende arbeid som er direkte rettet mot barnehagen. Jeg ønsker derfor å ta opp dette temaet i lys av hverdagen i barnehagen. Mye av den helseinformasjonen som vi møter i media, er ideologisk basert og dårlig forankret i forskning. Målet er at denne boka skal bidra med nøktern og forskningsbasert kunnskap om helseforebyggende arbeid. Livsstil påvirker sannsynligheten for å utvikle en del sykdommer, men oftest er det faktorer vi ikke har kontroll over som gjør at vi blir syke. I media blir betydningen av livsstil gjerne tillagt for stor vekt. I arbeidet med boka har det vært et dilemma å være ærlig om at en sunn livsstil ikke gir noen garanti for god helse, samtidig som jeg vil at en slik nøktern tilnærming ikke skal føre til likegyldighet. Mange årsaker til sykdom ligger utenfor vår kontroll, men livsstil er noe vi selv kan påvirke. Det er derfor viktig å holde fast ved dens betydning. Barna i barnehagen kan i mindre grad enn voksne foreta informerte valg om sin egen livsstil. Det blir derfor ofte de voksne som må ta valgene på vegne av barna. Da er det viktig at valgene fremmer barnas helse, og at de er basert på kvalitetssikret forskning. Jeg vil gjerne takke mine kolleger ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, og ikke minst alle studentene jeg har hatt gjennom mange år. Rolv Lundheim

5


Forord til 2. utgave I denne utgaven er det tatt med et kapittel om livsmestring. Det er Verdens helseorganisasjons definisjon av begrepet «livsmestring» som danner grunnlaget for kapittelets innhold. Det er lagt vekt på å se relevansen av begrepet for hverdagen i barnehagen og for ulike deler av rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold. Mye ny forskning har blitt publisert siden forrige utgave, og innholdet er oppdatert på mange områder. For eksempel er det lagt mer vekt på første­ hjelp i kapittelet om ulykker. Temaer som søvn og barns smaksutvikling er også viet større oppmerksomhet. Siden forrige utgave har det kommet ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det har også kommet ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen. Boka er oppdatert med hensyn til disse viktige styringsdokumentene og nyere forskning innen de ulike temaene som boka dekker. Rolv Lundheim


Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Forord til 2. utgave.................................................................................................. 6 Innledning ................................................................................................................. 11 Oppbygning av boka ............................................................................................... 13 Kapittel 1 Hva er et menneske? ............................................................................................. 15 Celler, vev og organer .............................................................................................. 16 Arv og miljø .............................................................................................................. 17 Kapitel 2 Livsmestring ............................................................................................................ 19 Avgjørelser og problemløsning ............................................................................. 20 Kreativitet og kritisk tenkning ............................................................................... 22 Kommunisere og forholde seg til andre .............................................................. 23 Selvbevissthet og empati ....................................................................................... 24 Håndtere og regulere følelser og stressmestring ............................................... 26 Kapittel 3 Organer og organsystemer .................................................................................. 29 Øret og hørsel ........................................................................................................... 29 Øyet og lys ................................................................................................................ 38 Smak og lukt ............................................................................................................. 49 Sirkulasjonssystemet .............................................................................................. 50

7


innhold

Kapittel 4 Mat og kosthold ...................................................................................................... 57 Karbohydrater .......................................................................................................... 57 Fett .............................................................................................................................. 60 Protein ........................................................................................................................ 60 Vitaminer og mineraler ........................................................................................... 61 E-stoffer ..................................................................................................................... 62 Vann ........................................................................................................................... 63 Antioksidanter .......................................................................................................... 64 Ulike retninger – hvem kan vi stole på? ............................................................... 64 Hvordan er norske barns kosthold? ..................................................................... 66 Betydningen av et sunt kosthold for barns fysiske og mentale helse ............ 68 Måltidene i barnehagen ......................................................................................... 69 Barn med ensidig kosthold ..................................................................................... 72 Hygiene ved tilberedning og servering av mat i barnehagen ........................... 74 Ønsker fra foreldre med annen oppfatning enn retningslinjene ...................... 75 Matintoleranse og matallergi ................................................................................ 77 Varm mat? ................................................................................................................ 78 Overvekt og fedme .................................................................................................. 79 Hvordan hjelpe barn som er overvektige? .......................................................... 80 Noen hverdagsforestillinger om kosthold og slanking ...................................... 81 Hvorfor blir noen overvektige mens andre holder seg slanke? ........................ 85 Kapittel 5 Hygiene ..................................................................................................................... 88 Smitte ......................................................................................................................... 88 Smittekjeden ............................................................................................................. 89 Immunsystemet ....................................................................................................... 91 Vaksine ...................................................................................................................... 93 Håndvask ................................................................................................................... 94 Hoste- og nysehygiene ........................................................................................... 95 Renhold ...................................................................................................................... 95 Bleieskift og toalettbesøk ....................................................................................... 96 Uteområdet ............................................................................................................... 96 På tur .......................................................................................................................... 97 Kontakt med dyr ...................................................................................................... 98

8


innhold

Hygienehypotesen ................................................................................................... 98 Smittsomme sykdommer – kan barnet gå i barnehagen? ................................. 99 Søvn og hvile ............................................................................................................. 102 Kulde .......................................................................................................................... 104 Kapittel 6 Ulykker ...................................................................................................................... 105 Forebygging av ulykker ........................................................................................... 105 Rutiner ved skade .................................................................................................... 108 Førstehjelp ................................................................................................................ 109 Kapittel 7 Inneklima .................................................................................................................. 113 Støv ............................................................................................................................. 113 Gasser ........................................................................................................................ 113 Temperatur ............................................................................................................... 114 Luftfuktighet ............................................................................................................. 114 Belysning ................................................................................................................... 115 Støy ............................................................................................................................ 115 Stråling ....................................................................................................................... 116 Kapittel 8 Astma og allergi ...................................................................................................... 118 Allergi ......................................................................................................................... 118 Astma ........................................................................................................................ 120 Foreldresamarbeid i forbindelse med astma og allergi ..................................... 120 Informasjon til ansatte og besøkende i barnehagen .......................................... 120 Forebygging av allergi og astma i barnehagen ................................................... 121 Kilder ......................................................................................................................... 123 Figurliste ................................................................................................................... 134 Stikkord ..................................................................................................................... 135

9


Innledning Dette er ei fagbok for alle med interesse for forebyggende helsearbeid i barnehagen. Det er lagt vekt på å knytte stoffet opp mot aktuell forskning på temaene. Boka vil også egne seg som pensum i barnehagelærerutdanninga. Utvalg av temaer er basert på forskrift om rammeplan for barnehage­ lærerutdanning (2012), og dekker deler av kunnskapsområdet «Natur, helse og bevegelse» i de nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanning. Et sentralt grunnlag for utvalg av tema er også forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). I resten av boka blir denne forskriften omtalt som «rammeplanen» eller «rammeplan for barnehagen». Fysisk aktivitet er svært viktig i det forebyggende helsearbeidet, men blir i liten grad tatt opp i denne boka siden temaet er grundig behandlet i bøker om fysisk fostring. Begrepet helse kan defineres på mange måter. Verdens helseorganisasjon (WHO, 1946) har definert helse som «… fullstendig legemlig, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og skrøpelighet». En slik definisjon er ikke særlig nyttig, fordi de færreste kan sies å ha god helse basert på denne definisjonen. Opplevelsen av helse er subjektiv, og mange eldre oppgir å ha god helse selv om de er hjelpetrengende (Thygesen, 2010). Grunnlaget for denne holdningen er trolig en erkjennelse av at det å ha en del lidelser er en naturlig del av livet, og at en ikke kan regne med «fullstendig velvære» hele livet. Nyere definisjoner av helse har ofte fokusert på hvorvidt individet er i stand til å mestre de utfordringene dagliglivet gir, og oppnå de målene en har (Nordenfeldt, 1995). Dette helsebegrepet fokuserer ikke bare på individet, men også på omgivelsene. Med god tilrettelegging kan personer med ulike fysiske forutsetninger leve et godt liv der en mestrer utfordringene og dermed har (tilstrekkelig) god helse. 11


innledning

Noen sider ved helsa kan vi påvirke med livsstil, men mye beror på faktorer vi ikke kan gjøre noe med. Legen Ståle Fredriksen (2007) går så langt at han påstår at nesten all sykdom skyldes «uflaks», eller med andre ord faktorer som vi ikke kan kontrollere. Faktorer som påvirker helsa, kan deles i tre hovedgrupper: arv (genetikk), tilfeldigheter og livsstil. Med arv mener jeg de genene vi er født med, og disse må vi leve med hele livet. Noen varianter av gener kan disponere for sykdom. Noen ganger vil en genvariant nesten alltid føre til sykdom, et eksempel på dette er nervelidelsen Huntingtons sykdom. I andre tilfeller vil genene bare påvirke sannsynligheten for å få sykdommen, selv om på langt nær alle bærere av genet får den aktuelle sykdommen. Et eksempel på dette er leddgikt. Med tilfeldigheter mener jeg ytre hendelser, for eksempel ulykker, og ting som tilfeldig skjer i kroppen som kan utløse sykdom. Et eksempel på det siste kan være tilfeldige skader på arvematerialet. Det oppstår stadig slike skader, men som regel blir de reparert ganske umiddelbart av kroppen selv. Noen ganger blir ikke skaden reparert, og i verste fall kan slike celler formere seg og føre til kreft. Med livsstil mener jeg de valgene enkeltindivider tar når det gjelder hvordan en lever. Disse valgene er ofte i stor grad påvirket av de rammevilkårene samfunnet gir. Med livsstilssykdommer menes sykdommer som påvirkes av en person eller en gruppes livsstil. Det betyr altså at risikoen for å utvikle sykdommen påvirkes av livsstil, men selvsagt ikke at en ved å endre livsstil med sikkerhet kan unngå en gitt sykdom. For eksempel vet vi at høyt inntak av frukt og grønnsaker beskytter mot noen typer av kreft. Beskyttelsen ligger trolig i størrelsesorden 5–12 % (Vainio & Weiderpass, 2006). Dette betyr at selv hos de som spiser mye frukt og grønt, vil mange likevel oppleve å få kreft en gang i livet. Et overdrevent fokus på sammenhengen mellom livsstil og helse vil lett kunne føre til selvbebreidelse: at dersom en blir syk, har en ikke vært «flink nok». Jeg håper at denne boka formidler et nøkternt syn på betydningen av livsstil for vår helse, og at noen myter omkring sammenhengen mellom livsstil og helse blir avkreftet. Samtidig er det viktig med høy bevissthet om at det er noen faktorer vi faktisk kan gjøre noe med. Det er disse faktorene vi må rette oppmerksomheten mot selv om vi også er avhengige av en god del flaks for å holde oss friske. Blant livsstilsykdommene regnes for eksempel hjerte- og karsykdommer, ulike 12


innledning

kreftformer og diabetes type 2. Selv om noen knytter disse sykdommene til vår vestlige livsstil, er de en mye vanligere dødsårsak i ikke-vestlige land enn i Norge (WHO, 2012). I Norge har vi økonomiske ressurser og kunnskap til å leve sunt, og vi lever stadig lenger. Likevel ser vi betydelige forskjeller i helse og levealder i grupper av befolkningen avhengig av levested, inntektsnivå og utdannelsesnivå (Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2012). I Oslo har menn som bor i bydelen Sagene, tolv år kortere forventet levealder enn menn som bor i Vestre Aker (Dybendal & Skiri, 2005). Dette kan tyde på at målrettede tiltak for å nå enkelte grupper i befolkningen kan bidra til ytterligere bedret helse. Helsearbeid i barnehagen kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Oppbygning av boka Denne boka handler om ulike sider av forebyggende helsearbeid. Oppmerksomheten er rettet mot arbeid i barnehagen, men de fleste tiltakene og rådene for en sunn livsstil har stor overføringsverdi også for livet utenfor barnehagen. Boka starter med generelle betraktninger om hva et menneske er. Så følger en drøfting av helsebegrepet og hva som påvirker helsa. Barns psykiske helse er ikke sentralt i denne boka, men gjennom kapittelet om livsmestring vil forebyggende arbeid rettet mot god psykisk helse bli belyst. Her er det ikke fokusert på barn som har problemer med den psykiske helsa, men på hva som trengs for å mestre livets utfordringer og bevare god psykisk helse. Deretter kommer en kort innføring om kroppen og dens organsystemer. Syn og hørsel er tillagt spesiell vekt siden grunnleggende kunnskap om dette er nyttig når en som pedagog møter barn med syns- og hørselshemminger. Ellers er det lagt mest vekt på organsystemer som barn kan ha et forhold til. Kosthold er et tema innen forebyggende helsearbeid som er svært mye omtalt i media, og hvor mange aktører har økonomiske interesser. Dette temaet er viet stor plass i et forsøk på å skape en viss oversikt i strømmen av råd om kosthold som media presenterer. Hygiene er et område som har stor innflytelse på barns helse på kort sikt. Barnehagebarn er jevnt over oftere syke av smittsomme sykdommer enn barn som er hjemme, og her kan godt arbeid med hygiene og smitteforebygging bedre barnas livskvalitet 13


innledning

ved at de slipper å være så mye syke. Alle barnehageansatte vil møte barn med astma eller allergi, og dette temaet er, sammen med inneklima, tatt opp i egne kapitler. Noen problemstillinger rundt ulykkesforebygging og grunnleggende førstehjelp er også kort nevnt.

14