Hatprat bla i bok

denne formen for språkbruk virker. Hvilke språklige virkemidler er det ­ som gjør at noen lar seg forføre eller manipulere av mobbing, netthets og hatretorikk? Hva kan man gjøre for å motvirke hatprat?

Hatprat er en form for språkbruk som kan forsterke og skape negative følelser, holdninger og oppfatninger overfor en gruppe mennesker eller et individ. Hatprat gjør skade, og kan føre til utrygghet og frykt hos utvalgte grupper og individer. Språkbruken kan redusere folks verdi som menneske,­og på den måten være et angrep på deres verdighet. I sin ­ytterste konsekvens kan hatprat inspirere og motivere til hatkriminalitet ­

Anne Birgitta Nilsen er førsteamanuensis ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, Høgskolen i Oslo. Hun har sin faglige bakgrunn fra lingvistikk, arabisk og Midtøstenstudier. Nilsen har publisert en rekke vitenskapelige artikler og er redaktør og forfatter av flere fagbøker, blant annet Diskursanalyse i praksis (2011). Forfatteren formidler også aktivt forskningsresultater i aviser og tidsskrifter.

HATPRAT

og terrorisme.

Anne Birgitta Nilsen

HATPRAT Boka gir innsikt i hva hatprat er, og kunnskap om hvorfor

HAT PRAT

Anne Birgitta Nilsen

ISBN 978-82-02-45360-2

I S B N 978-82-02-45360-2

9

788202 453602 www.cda.no

978-82-02-45360-2.Hatprat.indd 1

17.10.14 14.44

HAT PRAT 978-82-02-45360-2.Hatprat.indd 2

17.10.14 14.44

Forord Talene til al-Qaidas tidligere leder, Osama bin Laden, bærer preg av hat overfor Vesten. De er slagkraftige, og mange har latt seg rive med. Som lingvist og tekstforsker med kunnskaper i arabisk har jeg over flere år lest og analysert talene til bin Laden. Siden 22. juli 2011 har jeg forsket på høyreekstrem hatretorikk i Europa, den retorikken Anders Behring Breivik var inspirert av.

Gjennom mine analyser av arabisk og europeisk hatretorikk har jeg funnet mange felles kjennetegn for denne helt spesielle og uhyggelige formen for språkbruk. Kjennetegnene peker mot en sjanger som trolig finnes i alle kulturer og språk.

Arbeidet med en sjangeranalyse av hatretorikk ledet meg videre til mobbing, for jeg oppdaget at hatretorikk og mobbing har mange fellestrekk.

Med utgangspunkt i disse fellestrekkene introduserer boka begrepet hatprat.

Begrepet omfatter mobbing, netthets og hatretorikk.

Hatprat er en form for språkbruk som kan forsterke og skape negative følelser, holdninger og oppfatninger overfor en gruppe mennesker eller et individ. Hatprat gjør skade og kan føre til utrygghet og frykt hos utvalgte grupper og individer. Språkbruken kan redusere folks verdi som menneske og på den måten være et angrep på deres verdighet. I sin ytterste konsekvens kan hatprat inspirere og motivere til hatkriminalitet og terrorisme ved hjelp av voldsoppviglende ytringer.

Boka gir innsikt i hva hatprat er, og kunnskap om hvorfor denne formen for språkbruk virker. Hvilke språklige virkemidler er det som gjør at noen lar seg forføre eller manipulere av mobbing, netthets og hatretorikk? Til slutt har jeg inkludert et kapittel om hva man kan gjøre for å motvirke hatprat.

Utgangspunktet for definisjonen av hatprat er retorisk teori, en teori som handler om hvordan folk ledes og forledes gjennom språkbruk. I de nærmere beskrivelsene av ulike former for hatprat bygger boka også på andre teoretiske rammeverk, som sjangerteori, pragmatikk, multimodalitet, sosial­

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 5

14/10/14 14:18

6

forord

semiotikk og kritisk diskursanalyse. I analysene anvender boka et utvidet tekstbegrep som i tillegg til verbalspråklige ytringer inkluderer fotografier, kollasjer, farger, objekter osv.

Boka er utgitt med støtte fra Norsk forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Fritt ord. Jeg er takknemlig for stipendene, som gjorde at jeg kunne ta permisjon for å skrive boka. Jeg er også takknemlig for nyttige kommentarer, korreksjoner og innspill fra de to fagkonsulentene, Sindre Bangstad og Andreas Sveen, og andre fagpersoner med bakgrunn i ulike disipliner. Disse er Åsne Digranes, Lars Gule, Arve Nilsen og flere av mine kollegaer ved Institutt for Internasjonale studier og i forskergruppen Profesjonsdiskurser og profesjonsutøvelse i mangfoldige samfunn ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sistnevnte har lest og kommentert manuset ved interne fag­ seminarer. Det endelige innholdet er det kun jeg selv som står ansvarlig for.

Anne Birgitta Nilsen

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 6

14/10/14 14:18

KAPITTEL 1

Hatefulle ytringer Hva gjør vi med ordene?

– Hvordan går det?

– Jo, fint, og med deg?

Ytringene over kan fungere som typiske utvekslinger av høflighetsfraser eller innledninger til en samtale. De kan stå som eksempler på at folk ikke alltid mener så mye med det de sier. For gjennom ord og setninger kommuniseres det mer eller mindre meningsfylt. Høflighetsfrasene kan ofte være ganske tomme i den forstand at samtalepartnerne ikke legger så mye i dem. Å spørre noen om hvordan de har det, er ikke nødvendigvis et uttrykk for en interesse for denne personens ve og vel.Vi forventer derfor i en del sammenhenger at personen vi henvender oss til, svarer fint eller bra og ikke sier noe om hvordan han egentlig har det. Det ligger ingen intensjon eller hensikt bak ytringen, utover det å være høflig og skape kontakt. Det er typisk for slike høflighetsfraser. Nå er det selvfølgelig også slik at tilhøreren kan tolke ytringen på en annen måte enn det som er ment fra avsenderens side. Den kan tolkes som et spørsmål som krever et lengre svar enn det en tom frase gjør.

Det er også mulig å såre og krenke noen uten å mene det, det vil si uten at det bak ytringen ligger en bevisst hensikt om å skade. Barn og unge som bruker mongo og jøde som skjellsord, har i mange tilfeller ikke noen intensjon om å spre negative holdninger overfor funksjonshemmede og jøder. En del voksne har nok heller ikke det. Gjennom språklige samhandlinger har de bare lært at dette er skjellsord man kan bruke når man er irritert, sint eller ergerlig på noen. Skjellsordene er, sett fra deres side, bare uttrykk for følelser.

Likevel kan en funksjonshemmet eller homofil tilhører føle seg krenket, også dersom skjellsordene ikke er rettet mot ham.

På forhånd kan man aldri vite helt sikkert hvordan det man sier, virker.

Kommer tilhøreren bare til å oppfatte hvor sinte vi er? Eller kommer han til

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 7

14/10/14 14:18

8

H atprat

å legge noe mer i det? Å forutsi med sikkerhet en effekt eller virkning er ikke mulig. Ikke engang når vi virkelig ønsker å såre noen, kan vi være sikre på at det treffer. Kanskje oppnår vi til og med det motsatte: å vekke latter.

Språk er makt (Blakar 2006), sier vi. Makten referer gjerne til de mulighetene for påvirkning som finnes i språket. I det ligger det at språk både kan brukes og misbrukes. Språket kan brukes for gode og dårlige formål.

Gjennom språkbruk kan folk spre usanne rykter om et individ eller en folke­ gruppe. Språkbruken gir makt dersom noen tror på ryktene, og dersom ­ryktene spres videre. Ryktespredning kan være en form for mobbing og kan være svært ødeleggende for dem som blir utsatt for det.

Hva gjør ordene med oss?

Språkbruk handler ikke alltid om bevisste språklige prosesser, som at en person med vitende og vilje forsøker å sverte noens rykte. Uttrykk for sinne og engasjement kan bidra til at man uforvarende sprer negative holdninger og oppfatninger overfor en gruppe. For hver gang noen sier jævla jøde, kan det befeste seg en oppfatning blant tilhørerne om at det ikke er bra å være jøde.

Jødene som overhører slike skjellsord, kan føle seg både krenket og såret.

Resultatet kan bli at de føler seg utenfor, og at de blir utestengt. Det kan danne seg en oppfatning i samfunnet om at man ikke trenger å behandle jødene med samme respekt som man viser overfor andre folk.

Ved innføring av nye ord kan språket skape en bestemt virkelighetsforståelse. Språket kan også forsterke en allerede eksisterende virkelighetsforståelse ved at språkbrukerne innenfor et språksamfunn bruker bestemte skjellsord.

Når bruken av homse som skjellsord brer om seg, skaper det også en forståelse av at det ikke er greit å være homofil. De som er homofile, kan bli såret.

Ordene kan bidra til en nedvurdering av en gruppe mennesker.

Når bruken av hore som skjellsord befester seg, danner det en oppfatning om at det ligger begrensninger på jenter med hensyn til hvordan de kan oppføre seg. Begrensningene ligger i uskrevne regler, som folk gjerne ikke stiller spørsmål ved. Reglene bare er slik. Dersom jentene ikke oppfører seg i henhold til disse uskrevne reglene, kan de få den negative merkelappen hore.

Merkelappen kan gjøre at de defineres ut av fellesskapet. Betegnelsen hore er egnet til å skape eller forsterke en negativ oppfatning av jenter. Samtidig kan det befeste seg en generell oppfatning om at jenter ikke bør oppføre seg på samme måte som gutter. De bør ikke utfolde seg på samme måte. Det passer seg ikke for jenter.

Språket er på et vis styrende for hvordan vi oppfatter virkeligheten. De skjellsordene et språk har til rådighet, kan si noe om hvem som er innenfor fellesskapet, og hvem som regnes som utenfor gjennom en annerledeshet eller en påstått annerledeshet.

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 8

14/10/14 14:18

kapittel 1 : hatefulle ytrin g er

9

Diskurser Begrepet diskurs er et nyttig verktøy for å forstå og beskrive forholdet mellom språkbruk og ulike virkelighetsforståelser. Diskurs kan defineres som en bestemt måte å uttrykke seg om virkeligheten på.

Dersom man i et språk har nedlatende ord knyttet til en gruppe, kan det si noe om de forestillinger og oppfatninger som råder blant en del av språkbrukerne i det samfunnet. Det forteller oss at noen grupper regnes som bedre enn andre, og at noen grupper regnes som dårligere enn andre.

Disse språklige perspektivene er hentet fra den kritiske diskursanalysen der en grunntanke er at språk i bruk aldri kan være et nøytralt medium (Dijk, 2008; Fairclough, 1995a, 1995b, 2001; Wodak & Meyer, 2009). Det betyr at språkbrukere har et bestemt perspektiv på verden, og dette perspektivet vil gjerne gjenspeiles i deres bruk av språket, for eksempel gjennom bestemte ordvalg. Dette perspektivet eller tankesettet kalles diskurs. Det handler om ytringer og tekster i kontekst.

Diskursbegrepet brukes på mange forskjellige måter (Hitching, Nilsen & Veum, 2011; Winther Jørgensen & Phillips, 1999). Det gjør begrepet vanskelig både å forstå og å forholde seg til. Her skal imidlertid begrepet forstås som en bestemt måte å uttrykke seg på, som reflekterer en bestemt måte å tenke om emnet på (Hågvar, 2013:203).

Innenfor ulike diskurser finnes det egne former for språkbruk med bestemte sosiale funksjoner. I en hatretorisk diskurs er det negative forestillinger og holdninger overfor bestemte grupper som råder. Hatretorikkens funksjon er å nedvurdere en gruppe mennesker, å svekke deres rykte og sosiale status. Hatretorikken kan bidra til å legitimere negative syn på en gruppe.

I henhold til en kritisk diskursanalytisk forståelse av språkbruk er det konteksten som gir ordene mening og virkning. Denne forståelsen av språkbruk gjenspeiles også i juridiske sammenhenger, der konteksten i mange tilfeller er avgjørende. I rettslig praksis betyr det at i noen sammenhenger kan en ytring være straffbar, mens i andre sammenhenger vil den samme ytringen ikke være straffbar. Et juridisk eksempel på kontekstens betydning er dommen mot mullah Krekar, som er nærmere beskrevet i kapittel fire.

Straffbare ytringer I 2014 måtte en ung mann møte i Oslo tingrett. Han sto tiltalt for trusler mot to journalister og en sakkyndig og for hatefulle ytringer mot jøder og en homofil forfatter. Mannen ble dømt til 120 dagers fengsel for truslene og for de hatefulle ytringene mot jøder. Eksempelet illustrerer hvor retten mener grensen går mellom lovlige og ulovlige hatefulle ytringer og trusler. Dommen illustrerer også forholdet mellom hatefulle ytringers intensjon og effekt.

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 9

14/10/14 14:18

10

H atprat

I tiltalebeslutningen sto det blant annet at den unge mannen var tiltalt for overtredelse av Straffeloven § 135a første og annet ledd: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse b) religion eller livssyn c) homofile legning, leveform eller orientering d) nedsatte funksjonsevne1 (Norge, 2013)

Grunnlaget for dommen, som omhandlet hatefulle ytringer mot jødene, var utsagn på Facebook. På Facebook skal mannen ha sagt dette i forbindelse med en avisartikkel om at jøder i Norge savner politibeskyttelse: Jeg skal gi dem beskyttelse jeg. inshAllah. Så fort jeg har tatt jegerprøven og får tak i en AK47. Disse svinene tilhører en okkupasjonsmakt, Israel, i tillegg har de okkupert vår moske, Al-Aqsa.Ya Allah, få de skitne jødene ut av vår moske og gi oss alle mulighet til å be salah i masjid Al-Aqsa før vår død. Amiin!!!....

Uttalelsen ble kommentert av andre brukere av den åpne Facebook-gruppen, og mannen postet også flere uttalelser på gruppen samme dag, blant annet følgende uttalelse: De er ekte svin og må bekjempes. Det er synd at broren som skjøt mot synagogen i 2005 eller 2006 ikke traff noen.2

I retten ble det lagt vekt på … at jødene i Norge og Det mosaiske trossamfunn er en religion som har vern etter straffeloven § 135 a. Det er i seg selv uriktig og infamerende å identifisere dem med staten Israel. Selv om en er uenig i politikken til staten Israel har man ingen rett til å krenke norske jøder. Retten finner det bevist at ytringene er hatefulle. De omtaler dem som «svin», et dyr som både er urent i Islam og Jødedommen. Retten finner det klart at ytringen ikke har noe vern som humor. Den fremstår som en hatefull forhånelse og en trussel hvor tiltalte både sier noe om vold i framtida og uttrykker skuffelse over at faktisk tidligere utført skyting ikke medførte personskade.3

De fleste hatefulle ytringer er imidlertid ikke straffbare. Det betyr ikke at det er fritt frem for slike ytringer. Menneskerettighetene viser til både ytringsfrihet og ytringsansvar.

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 10

14/10/14 14:18

kapittel 1 : hatefulle ytrin g er

11

Ytringsfrihet og ytringsansvar FNs verdenserklæring for menneskerettigheter består av 30 artikler og ble vedtatt i 1948. Artikkel 19 omhandler ytringsfriheten og lyder: Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.4

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men med frihet følger også et ansvar.

Ytringsfriheten er verken absolutt eller ubegrenset, men må balanseres i forhold til andre grunnleggende menneskerettigheter. Det er en rettighet som også medfører ansvar (Bangstad & Vetlesen, 2011). Menneskerettighetene skal forstås i forhold til hverandre og ikke enkeltvis. Artikkel 1 er for eksempel viktig med hensyn til hvor grensene for ytringsfriheten går. Artikkel 1 lyder: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.5

Ytringsfrihet innebærer på den ene siden at man skal akseptere meninger, standpunkter og ytringer som man er uenig i. Det kan være ytringer som er både provoserende og irriterende. På den andre siden innebærer ytringsfrihet et ansvar for å ivareta menneskeverdet og handle mot hverandre i brorskapets ånd. Det kan blant annet innebære å snakke sant og ikke bidra til å spre usanne rykter og historier om utvalgte individer eller grupper. Det handler om et moralsk ytringsansvar som mennesker har overfor hverandre.Ytringsansvaret handler først og fremst om å ivareta menneskeverdet. At man ikke bidrar med ytringer som svekker noens menneskeverd, slik at disse menneskene anses som mindre verdt enn andre. Å vektlegge hensyn til menneskeverdet handler både om hva man gjør, og om hva man sier. Folk har krav på respekt, og i henhold til menneskerettighetene har ingen rett til å ydmyke noen. Man har tvert imot en plikt til å uttrykke seg på en måte som ivaretar menneskeverdet (Rosen, 2012:127–128).

Ytringsansvar handler om å tenke seg om før en ytrer seg. Det innebærer å tenke igjennom hvilke konsekvenser ytringene kan ha. Hvilken virkning kan det som blir sagt, ha på tilhørerne eller på leserne på nettet? Det var her det sviktet da noen radio-komikere gjorde seg morsomme på senterpolitikeren Sandra Borch sin bekostning. En av komikerne sa blant annet at Sandra Borch ikke er genetisk egnet for videre reproduksjon.6 Ytringsansvar innebærer imidlertid ikke bare å unngå å si noe som kan ha alvorlige konsekvenser for noens menneskeverd, men også å ta til motmæle mot hatefulle ytringer. Ikke for å nekte folk å si det ene eller det andre, men

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 11

14/10/14 14:18

12

H atprat

for å påpeke usannheter, ugyldige argumenter, feilslutninger og overdrivelser som får utvikle seg og eskalere.

Eskalering Eskalering er et fremtredende trekk ved hatretorikk. Deltakerne i utvekslinger av hatefulle ytringer oppildner ofte hverandre. Resultatet kan bli et retorisk mønster der budskapet øker i styrke. I et eksempel fra den amerikanske høyreekstreme nettsiden «Stormfront» er det en debattant som sier: «Når Amerika endelig forstår hva som er i ferd med å skje, vil det være for sent, for da er vi alle blitt afrikanere og meksikanere.» En respons på denne ytringen fra en annen deltaker på nettforumet kan være «RAHOWA er nesten uunngåelig, dess flere som kan kjempe, dess bedre». RAHOWA er akronym for «racial holy war» og er en del av den amerikanske hatretorikkens slang (Klein, 2010:166).

Eskalering er også fremtredende i mobbesaker. På nettet, der kommunikasjonen er skriftlig og man derfor kan studere samtalens utvikling i detalj, blir det tydelig hvordan deltakerne i en samtale hisser hverandre opp, og hvordan netthetsen utvikler seg. Netthets kan starte med at en person med en viss status og posisjon i et nettsamfunn antyder et karaktertrekk hos en annen.

Antydningen av karaktertrekket kan være et tilsvar på kritikk. I slike tilfeller er det eksempler på at man tar mannen istedenfor ballen. Den omfattende netthetsen som har utviklet seg mot en nettdebattant som er blitt hengt ut som pedofil, er i så måte et typisk eksempel fra virkeligheten.7 Hetsen så ut til å finne grobunn etter at en ledende figur i et nettsamfunn på Facebook antydet at debattanten var pedofil. La oss kalle denne ledende figuren for Per. Utgangspunktet for Pers antydning var at nettdebattanten hadde tatt til orde for å senke den seksuelle lavalderen i Norge. Sett i en større sammenheng kunne antydningen også tolkes som et tilsvar eller en straff for nettdebattantens tidligere kritikk av Pers innlegg og påstander på nettet, som reaktiv mobbing (se siste kapittel). På Facebook formulerte Per seg slik om nettdebattanten: – Ville du sluppet denne mannen nær din tolv år gamle jente? (eller yngre). Les hva denne mannen skriver om pedofili (sex med barn) og du vil få bakoversveis. […] Nå vil han senke den seksuelle lavalder til 12 år og gjøre dine små barn til fritt vilt. Hva sier man til en slik type? Lar man dem herje fritt i vårt kjære land?

Noen av kommentarene til Pers replikk på Facebook så slik ut: – SYKT!!!

– Tragisk! Vi vil aldri akseptere at en slik skrudd fyr skal ødelegge barna våre. Han burde ikke ha rett til å uttale seg om noe. Skal vi ikke heller få ham deportert til Asia?

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 12

14/10/14 14:18

kapittel 1 : hatefulle ytrin g er

13

– UnderskriftskampanjeJ – Deler denne med flere jeg.

– Jeg vet ikke hvor han kommer fra, og hvilken herre han tjener, men jeg vil i alle fall ikke at min datter skal vokse opp i hans drømmeverden – neddopet og uten beskyttelse for seksuelle predatorer.

I kommentarene over ser vi at hetsen trappes opp, og to av deltakerne i utvekslingene gir klart uttrykk for at de ønsker å spre dette videre gjennom underskriftskampanje og ved å dele videre på Facebook. En person uttaler seg også om nettdebattantens drømmeverden der neddopede barn figurerer.

Denne uttalelsen kan det synes som om Per applauderer når han skriver: – Godt sagt!

Hetsen øker, og etter hvert kommer dette utsagnet: – Denne mannen ER og BLIR en skikkelig ufyselig fyr! Hvis han IKKE er pedofil, er jeg prinsessen av Norge.

Mønsteret som kommer til syne i netthetsen over, synes typisk for hvordan denne formen for sjikane utvikler seg: 1 En ledende person med en viss status i et nettsamfunn kommer med en negativ antydning om en persons karakter.

2 Andre medlemmer i samfunnet griper tak i antydningen og videreutvikler den negative personkarakteristikken.

3 Den ledende personen nører opp under hetsen gjennom kommentarer som kan oppfattes oppmuntrende. Han uttrykker seg aldri eksplisitt, men nøyer seg med støttende kommentarer og antydninger, som kan motivere til at hetsen eskalerer.

4 Når den som leder an, konfronteres med hetsen, vil han alltid, mer eller mindre med sitt på det tørre, kunne avvise at han har fart med løgn, eller at han har trukket slutninger det ikke er hold for.

Typisk for slik hets, enten den foregår skriftlig på nettet, slik som i dette eksempelet, eller muntlig i andre sammenhenger, er at deltakerne lar hetsen få utvikle seg, enten som aktive deltakere eller som passive tilskuere. Det er ingen som gjør noe for å stoppe det. Ingen stiller spørsmål ved sannhetsgehalten. Det er ingen som tar ytringsansvar. Man lar seg forlede av skadelige ytringer. I dette tilfellet ser det ut til at noen lot seg hisse opp av et hatretorisk spørsmål. La oss se litt nærmere på dette retoriske spørsmålet.

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 13

14/10/14 14:18

14

H atprat

Hatretoriske spørsmål Et av de språklige virkemidlene Per bruker i sitt Facebook-innlegg, er det retoriske spørsmålet: «Ville du sluppet denne mannen nær din tolv år gamle jente?» Det retoriske spørsmålet er ikke egentlig et spørsmål, selv om det har spørsmålets grammatiske form. Retoriske spørsmål er indirekte påstander. De uttrykker en implisitt påstand (Schmidt-Radefeldt, 1977). Et retorisk spørsmål krever ingen svar (Hudson, 1975:16). Svaret er innbakt i ytringen.

Det retoriske spørsmålets oppgave er ikke å søke informasjon, slik oppgaven til andre typer spørsmål gjerne er. Det retoriske spørsmålets oppgave er å fremme en påstand og få tilhørerne til å slutte seg til det selvfølgelige i påstanden (Ilie, 1999:128) eller det tilsynelatende selvfølgelige.

Det retoriske spørsmålets funksjon er å skape et felles utgangspunkt. Dette utgangspunktet finner man ved å gjøre to ting: 1 Det første man må gjøre, er å omformulere spørsmålet til en påstand. Da får man i dette tilfellet følgende påstand: Du ville sluppet denne mannen nær din tolv år gamle jente.

2 Det neste steget er å negere påstanden. Da får vi det egentlige innholdet i det retoriske spørsmålet: Du ville ikke sluppet denne mannen nær din tolv år gamle jente.

Det er denne sterke påstanden, Du ville ikke sluppet denne mannen nær din tolv år gamle jente, som fremmes ved hjelp av det retoriske spørsmålet til Per. Retoriske spørsmål er påstander som uttrykker det motsatte av det det spørres om (Han, 2002:202).

Når et spørsmål skal oppfattes som retorisk, vurderes ut fra konteksten.

Ofte er det faktum at den som fremmer spørsmålet, ikke venter på svar, en pålitelig indikasjon på spørsmålets retoriske hensikt, slik som i eksempelet til Per. Per venter ikke på at noen skal besvare spørsmålet, slik vi ser veldig tydelig i dette skriftlige eksempelet. Han går bare videre med sin utlegning: – Ville du sluppet denne mannen nær din tolv år gamle jente? (eller yngre). Les hva denne mannen skriver om pedofili (sex med barn) og du vil få bakoversveis. […] Nå vil han senke den seksuelle lavalder til 12 år og gjøre dine små barn til fritt vilt. Hva sier man til en slik type? Lar man dem herje fritt i vårt kjære land?

Også i siste del av replikken til Per ser vi bruk av retoriske spørsmål. Svaret er åpenbart for alle: Pedofile lar man ikke herje fritt i vårt kjære land. Dette er noe alle trolig kan enes om. Påstanden kan leses som en oppfordring til å gjøre noe slik at vi får slutt på herjingen. Derfor kommer trolig responsen knyttet til handling, som vi så over i form av forslag om underskriftskampanje og deling på Facebook.

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 14

14/10/14 14:18

kapittel 1 : hatefulle ytrin g er

15

Retoriske spørsmål er altså en måte å presentere en påstand på, en påstand som ikke bare representerer den som snakker, sin egen oppfatning, men som gjennom det retoriske spørsmålet blir en felles oppfatning mellom den som ytrer spørsmålet, og tilhørerne eller leserne. At påstanden har et potensial for å bli til en felles oppfatning, forklarer den overbevisende kraften eller den latente makten i det retoriske spørsmålet. Det er denne kraften som gjør at man kan la seg forlede av hatretoriske spørsmål av typen over.

Et retorisk spørsmål kan sees som en måte å unngå å si noe direkte på, samtidig som man får sagt det. Man legger opp til at leserne skal slutte seg til det man unngår å si eksplisitt, i dette tilfellet at nettdebattanten er farlig for barn. Pers spørsmål kan fortolkes som en indirekte appell til følelsen av frykt for pedofile. Spørsmålet er knyttet til folks kunnskap om at noen menn er farlige for barn, og det kan derfor vekke foreldres beskyttelsesinstinkt. Dersom leserne tar påstanden i det retoriske spørsmålet for god fisk, er de på et vis fanget av Pers replikk. De har akseptert at nettdebattanten er farlig for små jenter. I de på forhånd gitte svarene ligger muligheten for påvirkning.

I svarene det ikke er meningen av man skal stille spørsmål ved.

Videre lesning Austenå, Ann-Magrit. Arven etter Sataniske vers. Den politiske kampen om ytringsfrihet og religion. Cappelen Damm, 2011.

Bangstad, Sindre og Arne Johan Vetlesen.Ytringsfrihet og ytringsansvar. I Nytt norsk tidsskrift, nr. 4 2011.

Bleich, Erik. The freedom to be racist? How the United States and Europe struggle to preserve freedom and combat racism. Oxford University Press, 2011.

Høstmælingen, Njål. Hva er menneskerettigheter? Universitetsforlaget, 2010.

Strømmen, Øyvind. I hatets fotspor. Cappelen Damm, 2014.

Stærk, Bjørn. Ytringsfrihet. Humanist forlag, 2013.

104763 GRMAT Hatprat 140101 v01.indd 15

14/10/14 14:18