Fra fravær til fellesskap: Utdrag

Venner. Hvis jeg hadde hatt gode venner i klassen og på skolen. Det ville helt klart ha hjulpet. Og gode lærere som ikke roper til en og kjefter. Og som er rettferdige. Og morsommere undervisning.

Alexander, 16 år (har ikke vært på skolen siden 8. klasse)

Forord

8

forord

Velkommen som leser av denne boken. Nå er du heldig. Dette er en bok som behandler temaet fravær på en respektfull og svært innsiktsfull måte. Den gir håp. Forfatteren gir uttrykk for dyp bekymring for økende fravær fra grunnskoler og videregående skoler. I Norge vet vi at til tross for massiv innsats både faglig og økonomisk gjennom mange år står ikke innsatsen i forhold til resultatene. Utenforskap er satt på dagsordenen. Det er stor politisk enighet om at innsatsen mot fravær og frafall må økes. Spørsmålet er hvordan vi kan gjøre det på måter som skaper inkludering? Hvordan kan vi skape skolehverdager alle gleder seg til?

Forfatteren har et brennende ønske om å bidra til at vi sammen kan endre fravær til aktiv deltakelse med tilhørighet for alle i varme, inkluderende fellesskap. Denne boken vil bidra til nettopp det. Hun har selv forsket på fravær, med spesielt søkelys på barn, unge og foreldres perspektiv, og hun har dyp innsikt i og bred oversikt over dette forskningsfeltet. Dette er en forsker som selv har vært lærer, og som fortsatt bidrar direkte inn i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehager og skoler.

Boken knytter teori direkte til hverdagspraksis, med helt konkrete eksempler det er lett å kjenne seg igjen i. Med utgangspunkt i forskjellige definisjoner av fravær beskriver forfatteren hvilke grunnleggende antakelser som gjemmer seg i disse forståelsene. Hun beskriver situasjoner i skoler der fravær har blitt møtt med reaksjoner basert på de forskjellige definisjonene, forståelsene og antakelsene. Med støtte i egen og andres forskning, der barnas og foreldrenes perspektiv blir belyst, viser forfatteren at det ikke er likegyldig hvordan vi tenker, snakker om og handler for å forebygge fravær og frafall. Hun tar utgangspunkt i tre forskjellige begreper som ofte knyttes til fravær: 1) skolevegring eller ufrivillig skolefravær, 2) skulk og 3) fravær der foreldre holder barna hjemme.

forord

Relasjonelt perspektiv på kultur og utvikling av inkluderende læringsfellesskap Forfatteren har laget en modell der hun setter grunnforståelsene og antakelsene som ligger bak forståelsene av fravær, i to hovedgrupper. Den ene er basert på individuell grunnforståelse og knyttes til realismen. Den andre er basert på relasjonell grunnforståelse, med fotfeste i sosialkonstruksjonistisk teori. Der står relasjoner, kontekster og språk sentralt. Vi får belyst hvordan disse perspektivene kan åpne for flere og mer oppløftende handlingsalternativer enn den mer tradisjonelle individuelle grunnforståelsen.

Denne modellen gjør det enkelt å reflektere, alene eller sammen med kollegaer, over hvilke grunnleggende forståelser eget syn på fravær er preget av, og reaksjonene som settes inn. Refleksjonene kan bidra til at vi ikke fortsetter å handle på autopilot, men får økt bevissthet om hvilke handlinger og hvilken kommunikasjon som har ført til trivsel og inkludering av elever. Eller motsatt, hva som gjør at noen tiltak og noen måter å uttrykke seg på kan ha virket mot sin hensikt og ført til ekskludering. Forfatteren gir eksempler på alternative konstruktive tilnærminger som kan prøves ut i skolehverdagene.

Hun stiller spørsmål ved om det kan være behov for å trene på nye ferdigheter, blant annet når det gjelder «å lytte». Hun viser til at barn og foreldre opplever at det de bringer inn i situasjonene, ikke blir hørt eller forstått. Dette kan komme av at vi, mer eller mindre bevisst, er for fastlåst i forståelser og antakelser.

På en innsiktsfull måte viser forfatteren hvordan vi kan bli mer bevisst på eget grunnleggende pedagogiske ståsted, og hvordan ståstedet kan åpne eller lukke for handlingsalternativer. Modellen kan tas rett inn i plandager med hele kollegiet. I boken gis det eksempler på anerkjennende undersøkende spørsmål som kan åpne for lærende samtaler for å styrke det profesjonelle læringsfellesskapet, slik at man møter fravær med flere perspektiver og bedre handlingsmønstre.

9

10

forord

Boken setter også søkelys på skolekulturen som en viktig faktor for å forebygge fravær. Hun viser til John Smyth og Robert Hattams forsk­ning, som forteller at det er langt sterkere sammenheng mellom frafall og skolekultur enn mellom frafall og familiebakgrunn. Her blir vi kjent med tre hovedmodeller på skolekultur som er utformet på bakgrunn av forskningen: 1) den aggressive, 2) den passive og 3) den aktive skolekulturen. Beskrivelsene bygger på intervjuer med ungdommer og deres opplevelse av skolegangen. Forskningen viser at hvilken kultur som dominerer, har avgjørende betydning for frafall. Det understrekes at forskerne påpeker at ingen skolekultur er 100 prosent aggressiv eller passiv eller aktiv. Men skolens kultur kan være dominert av kjennetegn på én eller to av disse kulturformene.

De siste årene har også frafallet fra grunnskolen i Norge vært økende. Det har blitt løftet frem som en stor utfordring. Jeg har selv ledet et kontinuerlig utviklingsarbeid der hele læringsfellesskapet i UngInvest AIB har vært involvert. Sammen har vi skapt og videreutviklet en ønsket og dominerende kultur for at ungdommer skal glede seg til å komme hver dag, oppleve læringsglede og mestring og kjenne seg betydningsfulle. Hensikten er å beholde ungdom i videregående opplæring og øke gjennomføringen. Strategiene og modellene i denne boken har vært bærebjelkene i dette arbeidet. Jeg kan ikke få understreket nok hvor stor betydning det har hatt, og hvor viktig den teoretiske forankringen er. Resultatene har vakt oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Det viktigste er likevel tilbakemeldingene fra ungdommer og foresatte, som er overveldende positive.

Det gjør denne boken spesielt viktig, interessant og lærerik for alle som ønsker å finne nye og bedre måter å forebygge fravær, frafall og utenforskap på. Forfatteren utfordrer vedtatte sannheter og tradisjonelle reaksjonsformer. På den måten bidrar boken til å svare på kommunenes utfordring til KS om radikalt nye løsninger. Boken gir mulighet for å ta kunnskapsbaserte valg slik at vi blir tryggere på hvordan vi sammen kan skape tilhørighet i stedet for ekskludering og utenforskap. Bokens innhold har ført til at flere skoler i Danmark

forord

jobber i tråd med disse perspektivene og oppnår bedre resultater. Det har ført til interesse fra politisk hold. Denne boken kan få samme betydning i Norge. Det finnes allerede mange i fagfeltet som jobber ut fra disse perspektivene. Jeg håper denne boken også vekker interesse hos politikerne i Norge. Da kan de ta nødvendige politiske grep.

Det å øke trivsel, tilhørighet og læringsglede kan betraktes som det viktigste fredsarbeidet i verden.

Akkurat nå har vi vel ikke tid til å vente – har vi vel? Lykke til med lesing og utprøving.

Ingebjørg Mæland, virksomhetsleder UngInvest AIB, lærings­ arena for ungdom i videregående skole og nasjonalt senter for styrke­basert læring

11

Innhold

14

innhold

Forord.................................................................................................

7

Relasjonelt perspektiv på kultur og utvikling av inkluderende læringsfellesskap.................................................................................

9

Søkelys på fravær........................................................................... 17 Skolens fellesskap................................................................................ 18 To ukjente............................................................................................. 19 Hva er fravær?................................................................................. 23 Fraværskategorier................................................................................ 24 Skolevegring......................................................................................... 25 Skulk..................................................................................................... 28 Foreldrestyrt tilbakeholdelse............................................................... 31 Fra individ til relasjon og kultur......................................................... 34 Skoleekskludering................................................................................ 36 Forskjellige former for fravær............................................................. 40 Et spørsmål om erkjennelsesteori...................................................... 48 Barnas fortellinger......................................................................... 53 Å se med elevene................................................................................... 54 Å lytte til elevene................................................................................. 55 Alexander............................................................................................. 58 Lea......................................................................................................... 67 Sofie...................................................................................................... 72 Når opplevelser på skolen fører til fravær.......................................... 78 Fra fravær til skoletrivsel............................................................ 83 Forebygging av fravær......................................................................... 84 Forholdet til de voksne......................................................................... 86 Forholdet til skolekameratene............................................................. 87 Mobbing og ensomhet......................................................................... 89 Forholdet til det faglige........................................................................ 92 Kjedsomhet.......................................................................................... 95 Motivasjon og trivsel........................................................................... 97 Elevengasjement.................................................................................. 101

innhold

Tilhørighet til skolen........................................................................... 104

Skolekulturens betydning for fravær...................................... 109 Hva er skolekultur?.............................................................................. 110 Tre forskjellige skolekulturer.............................................................. 112 Den aggressive skolekulturen............................................................. 116 Den passive skolekulturen.................................................................. 118 Den proaktive skolekulturen............................................................... 120 Hva kan skolen gjøre?................................................................... 125 Et felles utgangspunkt......................................................................... 126 Håndtering av fravær........................................................................... 128 Foldagers fem faser i håndtering av fravær........................................ 137 Å handle raskt...................................................................................... 142 Forebygging av fravær......................................................................... 144 Relevante tiltak til rett tid.................................................................... 146 Å arbeide med tilhørighet til skolen................................................... 151 Samarbeid med foreldre............................................................... 155 En viktig oppgave................................................................................. 156 Skoleledernes plikter........................................................................... 158 Fravær påvirker familiene................................................................... 161 Relasjonen mellom skole og foreldre.................................................. 164 Barn som trives på skolen, gir glade foreldre...................................... 166 Responsivt foreldresamarbeid............................................................ 168 Responsive kjennetegn........................................................................ 172 Et positivt syn på foreldre.................................................................... 174 Fra fravær til fellesskap............................................................... 179 Hva skolen kan gjøre............................................................................ 180 Arbeidet videre............................................................................... 183 Ni oppgaver.......................................................................................... 184 Litteratur........................................................................................... 197

15

Søkelys på fravær

18

søkelys på fravær

Skolens fellesskap Skolen danner en fantastisk ramme rundt barns læring, trivsel, utvikling og fellesskap. Den er vår viktigste samfunnsinstitusjon som samler, danner og utdanner barn og unge til borgere og deltakere i vårt demokratiske samfunn. Skolen har også en helt avgjørende betydning for utviklingen av demokratiet vårt, for formidling og utvikling av kultur, holdninger og kreativitet, for sosialisering, fellesskap og utvikling av verdier og for de kreftene som holder samfunnet vårt sammen. Derfor kan det også skape forundring og bekymring at et økende antall barn ikke møter opp til undervisningen på skolen, men etterlater seg tomme stoler i klasserommene.

Fravær er kommet høyt på den skolepolitiske dagsordenen, og det med god grunn. Vi bør være bekymret for det økende fraværet og prøve å finne måter for å øke elevenes fremmøte på skolen. Det store spørsmålet er hvordan. En vanlig tilnærming har i praksis vært å rette søkelyset mot barnet med fravær og å se på hvilke årsaker som har kunnet forklare at barnet uteblir fra skolen: Hva er galt med barnet eller familien siden barnet ikke kommer på skolen? En slik tilnærming har den effekten at den på forskjellige måter gjør barnet til bærer av problemet og dermed også plasserer ansvaret – og ansvaret for å løse problemet – hos barnet og foreldrene. Det er denne tilnærmingen som ligger skjult i de vanlige fraværsbegrepene, som skulk, foreldrestyrt tilbakeholdelse og skolevegring.

Når man bare retter oppmerksomheten mot barnet og familien, gjør det automatisk at man overser den sammenhengen fraværet utspiller seg i, nemlig skolen: Hva er det barnet vil bort fra? Hva er det på skolen som får barnet til å holde seg unna? Og hva er det på skolen som ville kunne få barnet tilbake til skolen igjen? Det er bare det nyere og mer ukjente fraværsbegrepet skoleekskludering som fanger opp at det kan være noe som skjer på skolen, som forårsaker fraværet.

De aller fleste barn vil gjerne gå på skolen og være en del av skolens fellesskap, både faglig og sosialt. Når de velger bort skolen, har

søkelys på fravær

de gode grunner til det – sett fra sitt eget perspektiv. Fra et voksenperspektiv kan disse grunnene være nærmest usynlige og umulige å finne ut av, men vi kan være sikre på at de er der.

Derfor er det viktig at tiltak for å øke fremmøtet og tilhørigheten til skolen er rettet mot å involvere barna – ikke som problemet, men som del av løsningen. I stedet for å rette blikket mot det som kan være galt med barnet eller familien, må vi ta tak i alt det som kan være med på å trekke elevene til skolen.

To ukjente Det økende skolefraværet vekker bekymring blant skolefolk, familiene som er berørt, barneorganisasjoner, psykologer og politikere. Økningen gjelder både det ordinære skolefraværet for alle elever, og enkeltelever med omfattende fravær. I 2018 hadde danske skoleelever i gjennomsnitt tolv fraværsdager i året. Sammenliknet med tre år tidligere var dette en økning på én dag i året. På bare ett år steg andelen elever som hadde mer enn 10 prosent fravær, med 1,1 prosentpoeng (Børne- og undervisningsministeriet, 2018b), og i rapporten Skolens tomme stole – skolefravær i et elevperspektiv angir organisasjonen Børns Vilkår at 14,2 prosent av elevene i den danske grunnskolen hadde et fravær på mer enn 10 prosent i løpet av skoleåret 2018–2019. Det tilsvarer mer enn 20 skoledager, altså nesten en hel måneds skolegang. Til sammenlikning var fraværet blant alle danske skoleelever i skoleåret 2018–2019 i gjennomsnitt 5,8 prosent (Børns Vilkår, 2020).

For den enkelte eleven kan fravær ha store konsekvenser. Det er for eksempel en tydelig sammenheng mellom skolefravær og karakterer: jo høyere fravær, desto lavere karaktersnitt. Det er også en sammenheng mellom fraværet på grunnskolen og om eleven begynner på og senere dropper ut av videregående skole (Børne- og undervisningsministeriet, 2014). Fra dansk og internasjonal forskning vet vi at økt frafall senere i utdanningssystemet øker risikoen for sosiale, psykiske og økonomiske problemer i voksenlivet (Thastum, 2019;

19

20

søkelys på fravær

Kearney, 2008). Men fraværet til klassekamerater har også stor betydning for fellesskapet i klassen. De tomme stolene i klasserommet har betydning for hvordan lærerne organiserer undervisningen, for lekekonstellasjoner, for vennskap og for de tilstedeværende barnas tilhørighet til skolen. Når fellesskapet smuldrer opp, får alle elevene en løsere tilknytning til skolen, og mange barn er bekymret for vennene sine som ikke er på skolen, og de vil gjerne hjelpe dem med å få et mer stabilt fremmøte. Det forutsetter imidlertid at de blir involvert, noe som sjelden er tilfellet, som også undersøkelsen fra Børns Vilkår (2020, s. 9) viser.

Fraværet er bekymringsfullt og belastende for familiene til de barna som ikke går på skolen, på samme måte som at samarbeidet mellom skole og hjem lett blir sårbart. I min doktorgradsavhandling om usynlige sosiale ekskluderingsprosesser undersøkte jeg hvordan barns skoleproblemer blir håndtert på skolene, sett fra et foreldreperspektiv (Lund, 2017). I flere av de historiene jeg samlet inn, var det snakk om flere skoleproblemer, blant annet mobbing, problemer knyttet til undervisningen, konflikter mellom elever og mellom elever og lærere, problemer i forbindelse med vikardekning samt fravær. For barnas del utviklet fraværet seg som en konsekvens av at skoleproblemer ikke ble løst på en hensiktsmessig måte. Jeg undersøkte foreldrenes og barnas opplevelser og perspektiver på skolelivet, med særlig søkelys på foreldrenes opplevelser av samarbeidet med skolen. Både før og etter arbeidet med doktorgradsavhandlingen min har jeg hatt et samarbeid med skoler og kommuner og har jobbet med skoleansattes utfordringer, blant annet i forbindelse med elever med omfattende skolefravær.

Mange lærere, pedagoger og ledere anstrenger seg til det ytterste for å hjelpe barn og unge til å få et godt skoleliv, og heldigvis viser også de nasjonale trivselsmålingene i Danmark at de fleste barn og unge trives i grunnskolen. På svært mange parametre har Danmark en skole i verdensklasse, som bygger på sterke tradisjoner, nytenkning, fagkompetanse og fellesskap. Men når det kommer til fravær,

søkelys på fravær

opplever jeg ofte at mange etterspør inspirasjon og gode eksempler på hvordan fravær kan håndteres på en god måte. Det er det gode grunner til. På en måte har vi nemlig med to ukjente å gjøre: Det er ikke alltid åpenbart for skolens ansatte hvorfor skolefraværet oppstår, og det er ofte uklart for dem hva de skal gjøre med det. De to ukjente gjør det vanskelig for skolepersonalet å agere når barn slutter å komme på skolen (Lund, 2020b).

At vi står med to ukjente, skyldes at barn og unge med skolefravær – og årsakene til fraværet deres – ser ut til å være vidt forskjellige: Det er forskjellige mønstre og omfang av fraværet blant elever med fravær fra skolen. Elevene reagerer forskjellig – både på skolen, når de er i ferd med å trekke seg bort fra skolen, og når det jobbes med å knytte dem til skolen igjen (Fleischer, 2018). For enkelteleven ser det ut til at problemstillingen blir mer kompleks i takt med at den utvikler seg. Derfor er det altså bedre jo raskere barnets skoletrivsel blir tatt hånd om.

Når jeg skriver denne boken, gjør jeg det ut fra en bekymring og et ønske. Bekymringen min har sitt utspring i en observasjon av at når det kommer til fravær, ender det altfor ofte med at tanker og praksis handler om at det er noe galt med det barnet eller barnets familie.

I forlengelsen av denne forståelsen utvikler det seg lett en praksis som forsterker avstanden mellom barnet og fellesskapet på skolen. Mitt ønske er derfor å vise hvordan skoler kan åpne opp for dialog og gi rom for barns stemmer og perspektiver, samt å rette søkelys mot hva skolene kan gjøre for å styrke barns skoleglede og øke fremmøtet deres. Ønsket mitt er basert på både den kunnskapen jeg har om barne-, ungdoms- og foreldreperspektiver på ekskluderingsprosesser i skolen, der fravær henger nær sammen med skoleproblemer, og på engasjementet jeg har for skolen og for skolens ansatte, som hver dag gjør en stor innsats for å gi barn og unge et godt liv på skolen, og som opplever fravær som en utfordring i hverdagen. Jeg håper at boken kan være til hjelp for skoleansatte og samtidig bidra til utvikling av praksis på området.

21

22

søkelys på fravær

I denne boken er veien til utvikling i praksis beskrevet dels gjennom forskningskunnskap og praksiserfaringer og dels ved å inkludere elevers perspektiver. Ved å undersøke elevers erfaringer med, perspektiver på og refleksjoner over fravær samt de forholdene som har betydning for fravær, inkludert skolekulturen, finner vi noen overraskende svar på de to ukjente. Derfor inneholder boken tre caser der tre elever – Alexander, Lea og Sofie – forteller hver sin historie om sitt eget skoleliv og -fravær. Vi kan nemlig lære mye av å lytte til barna og de unge.