15 Festivalforskning
små faglige smaksprøver fra de teoretiske rammene vi utvikler og arbeider ut fra i denne bokas festivalstudier. Perspektiver og teorier gir oss mulighet til både å gripe nyanser i festivalempirien på solid analytisk vis og å kunne utvide analysenes relevans til en mer generisk samfunnsforståelse. Mye av festivalforskningen er derfor å betrakte som ekstremcase (Flyvbjerg 2004; Tjora 2012) for å forstå fundamentale sosiale prosesser i samfunnet.
Bokas kapitler Denne boka er organisert ut fra kapitlenes analysenivå i stor grad. Vi starter med en analyse på nasjonalt nivå av festivaldeltakelse (kapittel 2) og beveger oss til en diskusjon om festivalens rolle for musikkindustrien (kapittel 3). De neste bidragene (kapittel 4 og 5) drøfter lokalt samarbeid og potensial for lokal kulturnæring. Deretter ser vi på festivalene som uttrykk for lokal mobilisering knyttet til etnisitet (kapittel 6 og 7), kulturarv (kapittel 8 og 9) og ressurser (kapittel 10). De neste kapitlene går mer inn i festivalenes detaljer, knyttet til lek (kapittel 11), midlertidighet (kapittel 12) og interaksjon og fellesskap (kapitlene 13 og 14). Til slutt ser vi fremover ved et sett av festivalscenarier (kapittel 15). I det følgende vil jeg i noe mer detalj beskrive de ulike kapitlene. Arve Hjelseth og Oddveig Storstad undersøker i kapittel 2 sammensetningen av det norske musikkfestivalpublikummet, på basis av data fra Norsk Monitor i perioden 1999–2009. De er opptatt av forhold knyttet til klasse (utdanning og kulturell kapital), smak og sosial praksis. De finner at andelen av befolkningen som regelmessig deltar på musikkfestivaler, har økt markant i den aktuelle perioden, hvor man også har sett en betydelig «festivalisering» av kulturlivet. Det er særlig blant de yngste (under 25 år) at festivaldeltakelse har gått opp i de ti aktuelle årene, hvor 16 prosent av dem var på festival i 1999 og 30 prosent i 2009. Likevel er de litt eldre festivaldeltakerne en større gruppe, slik at gjennomsnittsalderen for musikkfestivalgjengeren er i området 40 år (37,7 år i 1999 og 41,2 år i 2009). I tillegg finner Hjelseth og Storstad ikke overraskende at de som er mest sosiale, og de som har størst musikkinteresse, går mer på festival. Dette gjelder også de som har høyere utdanning, og de som bor i by eller bygd og ikke på tettsted. Når det gjelder ulike musikksmaker, finner forfatterne at de som liker folkelig populærmusikk, jazz og muligens folkemusikk, deltar mer på festivaler. De foreslår at den tidlige festivalboomen for jazz- og folkemusikk kan være en medvirkende årsak. Undersøkelsen peker i retning større og mer folkelige festivaler heller enn smale nisjearrangementer. Forfatterne viser også til smale festivaler som lykkes å tiltrekke seg oppmerksomhet og deretter orienterer seg i mer folkelig retning. Hovedinntrykket fra Hjelseth
103337 GRMAT Festival 130101.indd 15
13.05.13 14:09