Bente Kalsnes
Falske nyheter
Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-58117-6 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
[start ded]
Til Albert og Ulla
Innholdsfortegnelse Forord.. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Introduksjon. . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Begrepene.. . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Del 1 HVA ER FALSKE NYHETER OG DESINFORMASJON?.. . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 2 Kampen om ordene – hva betyr egentlig falske nyheter?.. . . . . . . . . . 23 Å definere falske nyheter.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Likhetstrekk med nyheter som visuelt uttrykk, sjanger og institusjon. . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Ulike grader av falskhet.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Intensjonen til avsenderen................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Typologi for ulike typer falske nyheter.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Alternativer til falske nyheter-begrepet................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Bruk av begrepene falske nyheter, feilinformasjon, desinformasjon og propaganda i boken..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Kapittel 3 Propaganda og desinformasjon: Når ord blir våpen.. . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Opprinnelsen til ordet propaganda...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
7
innholdsfortegnelse
Kapittel 4 Nordmenns holdninger til falske nyheter, desinformasjon og feilinformasjon................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Utbredelse av falske nyheter og desinformasjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Hyppig forekomst av oppdiktede nyhetsinnslag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Evne til å oppdage falske nyheter................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Ansvar for å bekjempe falske nyheter.. ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Fare for demokratiet............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kapittel 5 Løgnfabrikker og andre problematiske norske nettsteder. . .......... 57 Lister over problematiske nettsteder. . ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Nettstedene som skaper mest engasjement i sosiale medier.. . . . . . . 61 Engasjement rundt partiske og virale nettsteder.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Mest delte artikler i 2018......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Mest engasjerende nettsteder.. ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Del 2 HVORFOR SKAPES OG DELES DESINFORMASJON OG FALSKE NYHETER?............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Kapittel 6 Teknologiske og økonomiske aspekter: Sosiale medier som distributør av falske nyheter.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Effektive distribusjonskanaler for falske nyheter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Sosiale mediers handlingsmuligheter........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Kapittel 7 Politiske aspekter: Politikeres bruk av begrepet falske nyheter. . . 89 Norske politikeres bruk av begrepet «falske nyheter» .. . . . . . . . . . . . . . . . 91 Kapittel 8 Militære aspekter: Desinformasjon som våpen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Politisk påvirkningsarbeid nevnt i trusselvurderinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Påvirkningsarbeid fra ulike stater................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
8
innholdsfortegnelse
Kapittel 9 Sosiale og psykologiske aspekter: Hvorfor vi tror på og deler desinformasjon og feilinformasjon?.. .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Problemene ved å være aktiv og feilinformert.. ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Verdensbilde og bekreftelsestendens. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Retningsmotivert tenkning................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Selektiv eksponering........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Majoritetsillusjon............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Del 3 HVORDAN KORRIGERE OG BEKJEMPE DESINFORMASJON OG FALSKE NYHETER?.. . . . . . . . . . 119 Kapittel 10 Faktasjekk og korrigeringer – hjelper det?........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Kapittel 11 Løsninger og tiltak for å bekjempe desinformasjon og falske nyheter. . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Media. . . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Teknologi og plattformer. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Lovverk.. . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Skolering i kildekritikk og kritisk medie- og informasjonsforståelse. 133 Kapittel 12 Avsluttende frempek...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Referanser.. . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Stikkordregister.. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159
9
Forord Denne boken startet med en bekymring. En bekymring over utviklingen i den digitale offentligheten. Når det blir vanskeligere å skille mellom hva slags informasjon vi kan stole på eller ikke, har vi et alvorlig problem. Desinformasjon forkledd som nyheter er en trussel mot vår evne til å ta velinformerte beslutninger og på lengre sikt for demokratiet. Etter å ha lest om urovekkende tendenser i andre land, særlig USA, Storbritannia, Russland og Ukraina, var det på tide å se nærmere på hvordan det stod til her hjemme. Til tross for at Norge er et land med forholdsvis høy tillit til mediene; at vi har fått en ny faktasjekktjeneste (Faktisk.no); at det er forholdsvis høy bevissthet om kildekritikk og kritisk medieforståelse, og at marked for oppdiktede nyhetssaker er mindre enn eksempelvis i engelsktalende land, har vi likevel også i Norge grunn til å ta utfordringen fra falsk og manipulert informasjon på høyeste alvor. Kapittel 10 og 11 har mange innspill til hva det bør gjøres mer av i tiden fremover. Man sier at å skrive en bok er en prosess, en maraton, en reise. For meg har arbeidet med denne boken representert alle disse klisjeene: en prosess som bølget frem og tilbake, en maraton som varte og rakk, en reise som også ble fysisk. Boken har vært med meg i hverdagen og i ferier, og har derfor blitt til på ulike steder og i ulike land; Oslo, Ålesund, Hemsedal, Fuseta/Portugal, Frejus/Frankrike, New York/USA, Kairo/Egypt. Jeg ønsker å rette en stor takk til familie, venner og kollegaer som jeg har diskutert med og fått råd fra underveis i prosessen. Jeg
11
forord
vil særlig takke Tine Ustad Figenschou og Karoline Andrea Ihlebæk for god faglig sparring. Takk også til redaktørene i Cappelen Damm Akademisk, Dorthe Østreng og Ragnhild Hjorth, som har hatt tålmodighet med meg og vært gode diskusjonspartnere som har gitt nyttige tilbakemeldinger. Takk også til den dyktige fagfellen som har gitt konstruktive innspill gjennom hele prosessen. Og ikke minst vil jeg takke de tre hjemme, som bærer over med meg og mine prosjekter, i tykt og tynt; kjæreste Ulla, Albert og Eirik. Hjertelig takk!
12
Kapittel 1
Introduksjon «Comment is free, but facts are sacred.» (C.P. Scott, 1921)
Dette kapittelet skisserer bokens problemstillinger og avgrenser hva den skal handle om. Kapittelet tar for seg de tre hovedspørsmålene i boken og hvordan de skal besvares.
Falske nyheter. Alternative fakta. De siste årene har gitt oss nyord på rekke og rad. Men selv om ordene eller sammenstillingene er nye, så er ikke fenomenene det. Desinformasjon, feilinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier, løgner og rykter har vært en velkjent del av menneskenes historie, det nye ligger i måten og tempoet det falske produseres, distribueres og konsumeres på via internett og digitale medier. Den amerikanske valgkampen i 2016 satte begrepet falske nyheter på agendaen. Presidentkandidaten Donald Trump ble beskyldt for å spre falske nyheter, samtidig som Trump beskyldte amerikanske medier for å være «fake news». Diskusjonen om hvorvidt falsk og manipulert informasjon påvirket valgutfallet fikk både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet da det ble kjent at tenåringer på Balkan (Silverman & Alexander, 2016) og amerikanske entreprenører (Dewey, 2016) tjente gode penger på å lage falske nyheter som favoriserte presidentkandidaten og senere president Donald
13
kapittel 1
Trump. Senere har det også blitt avdekket en omfattende russisk påvirkningskampanje under den amerikanske valgkampen, blant annet ved hjelp av falske og manipulerte nyhetssaker og falske profiler i sosiale medier (Shane & Mazzetti, 2018). Falsk og manipulert informasjon er mer enn bare uskyldige tøyseartikler som «I sommer kan du bli full på krone-is fra Smirnoff som inneholder 37,5 % alkohol» eller at «Rekordmange gigantiske brennmaneter inntar norskekysten i sommer» – to hyppig delte norske saker som Faktisk.no gransket og konkluderte med var helt feil (Bergsaker, Karlsen & Bakken, 2018). Falsk og manipulert informasjon kan utfordre grunnleggende funksjoner i et demokrati. At myndigheter kontrollerer mediene og sprer desinformasjon i autoritære regimer er velkjent (McNair, 2018: 30), men liberale demokratier er avhengig av mangfoldig tilgang til informasjon for å kunne ta opplyste valg og beslutninger. Demokratier kan ikke fungere uten at vi er enige om grunnleggende fakta når vi skal ta beslutninger. Vi lever i en verden hvor folk i økende grad bruker sosiale medier som en inngangsport ikke bare til internett, men også til nyheter (Newman, Fletcher, Kalogeropoulos, Levy, & Nielsen, 2018). Derfor må vi ta på alvor trusselen mot demokratiet som desinformasjon representerer, effektivt spredd via sosiale medier som Facebook, YouTube og Twitter. Selv om nettsider som blir omtalt som falske nyheter oftest har et lite publikum, kan de nå bredt ut gjennom virale enkeltsaker og gjøre det vanskeligere for publikum å skille mellom hva som er ekte og hva som er falsk (Nelson & Taneja, 2018; Fletcher, Cornia, Graves, & Nielsen, 2018). Vi står med andre ord midt i et informasjonskaos – det har blitt vanskeligere å skille faktabaserte nyheter fra falske, sannhet fra løgn og informasjon fra propaganda. Denne boken skal handle om hvordan falsk informasjon blir produsert, distribuert og konsumert i den digitale offentligheten. Den skal handle om fortiden og fremtiden – hva vi kan lære av historien om propaganda, og hvordan automatiserte Twitter-kontoer
14
introduksjon
demokratiserer tilgangen på konspirasjonsteorier og løgner. Og ikke minst skal boken handle om hva som kan gjøres for å begrense produksjonen og spredningen av falsk informasjon. Denne boken tar for seg tre hovedspørsmål: • HVA er falske nyheter og desinformasjon? • HVORFOR skapes og deles desinformasjon og falske nyheter? • HVORDAN kan og bør desinformasjon og falske nyheter bekjempes? Men først må vi gå litt nærmere inn på hvorfor dette temaet har blitt aktuelt. La oss ta utgangspunkt i ett av de mest kjente eksemplene på en fullstendig oppdiktet nyhetshistorie: «nyheten» om at Pave Francis støttet Donald Trumps kandidatur («Pope Francis shocks world, endorses Donald Trump for president», publisert av nettstedet WTOE 5News). Den oppdiktede saken, som så ut som en nyhet, ble så plukket opp av Ending the Fed, en nettside som er kjent for å publisere falske historier. Her fikk den oppdiktede historien over 960.000 Facebook-reaksjoner (liker, delinger og kommentarer), ifølge en oversikt fra Buzzfeed (Buzzfeed, 2016). Dette var altså den falske nyhetssaken som skapte desidert størst engasjement i sosiale medier under den amerikanske valgkampen. På nettsiden WTOE 5News kunne man tidligere lese en «disclaimer» (en ansvarsfraskrivelse) hvor det stod at «mesteparten av artiklene på wtoe5news.com er satire eller ren fantasi.» Den falske historien skapte så mye engasjement i sosiale medier at den også fikk oppmerksomhet i tradisjonelle medier og i diverse faktasjekker, hvor løgnen ble effektivt avkledd (Schaedel, 2016). Likevel ble den spredt til et stort antall mennesker i den amerikanske valgkampen, og trolig var det mange av disse som ikke fikk med seg at historien var fullstendig oppspinn. Falsk informasjon har altså blitt forkledd som nyheter, og etterligner journalistikk for å skape maksimal oppmerksomhet og tro-
15
kapittel 1
verdighet. Ved å snylte på nyhetsformatet, har falsk informasjon blitt en del av offentligheten, spredt og delt via sosiale medier. Man kan kanskje trekke på skuldrene og si «er det så nøye da?», propaganda og løgner har alltid eksistert og vil alltid eksistere. Ja, det er faktisk så nøye. Mange har uttrykt bekymring for hvordan såkalte falske nyheter kan påvirke offentlige debatter, til og med grunnleggende funksjoner i demokratiet (Hunt, 2016). Oppmerksomhet har blitt et knapphetsgode, noe som gjør det lettere for falsk informasjon å gå under den kritiske radaren vår. Når hvem som helst kan produsere og distribuere informasjon, gjerne informasjon som på urettmessig vis utgir seg for å være fra etablerte medieinstitusjoner, blir det vanskeligere å oppdage desinformasjon i flommen av informasjon. Kvaliteten på informasjon har i flere århundrer voldt bekymring for alle som har vært interessert i offentligheten (Lippmann, 1922; Dewey, 1927; Habermas, 2002), og det er særlig viktig når velgerne går til valg for å stemme frem sine representanter. Uenighet og diskusjon er selve fundamentet for det liberale samfunnet. Ideer og argumenter skal brytes mot hverandre, og forhåpentligvis vil de beste argumentene vinne. Selvsagt vet vi at det ikke alltid er tilfellet, ofte er det penger, flertall eller emosjoner som avgjør hvilke løsninger eller argumenter som går seirende ut av en sak. Idealet om en rasjonell offentlighet (Habermas, 1971/2002) blir derfor svekket i en digital sfære der desinformasjon og falske nyheter rår. Dersom det blir umulig å skille fakta fra det falske, mister fakta og rasjonaliteten sin kraft, og gir grobunn for forvirring og kaos. Det gjør det enklere for emosjonelle og fryktbaserte fremstillinger å vinne frem. Diskusjoner om hva er fakta, hva er sannhet, hva er nyheter og hvordan blir en nyhet til, har vært en del av mediebransjen og -forsk ningen i mange tiår. De siste 50 årene har det vært store diskusjoner om journalistisk objektivitet og balanse. I journalistikk- og medie forskningen har påstander om at mediene og nyhetene «speiler verden» blitt problematisert og heller forklart med at nyheter er sosiale
16
introduksjon
konstruksjoner som er formet og skapt basert på komplekse faktorer – profesjonelle, organisatoriske, teknologiske, politiske, økonomiske og kulturelle (Carlson, 2016). Å være fullstendig objektiv er umulig siden alle mennesker har sine subjektive opplevelser og sin «bagasje», men det er likevel et ideal mange journalister strekker seg etter, som vist i det første budet i Martin Eides ti bud for en oppegående journalistikk: «Du skal ikke ha andre oppdragsgivere enn en demokratisk offentlighet» (2011). Det er likevel en velkjent sak at journalister vinkler og spisser saker, det vil si trekker ut poenger og momenter og fokuserer på dem, mens andre aspekt kanskje ikke blir omtalt. Men det betyr ikke at sannheten er relativ og fleksibel. Sannhet, i relasjon til nyheter, indikerer en epistemologisk evaluering av korrespondanse mellom hendelsen og fremstillingen (Carlson, 2016). For å vurdere validiteten i denne fremstillingen, må det finnes legitime praksiser og metoder for å bygge kunnskap, eksempelvis bruk av flere kilder for å verifisere informasjon. Diskusjonen om falske nyheter har aktualisert behovet for å synliggjøre og informere bedre om de journalistiske metodene (Hofseth, 2017), blant annet kildekritikk og journalistisk etikk, som i Norge er uttrykt gjennom Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. For å forstå fenomener som desinformasjon og falske nyheter, kan vi ikke se på dem i isolasjon, men må forstå dem i den informasjonsøkologien der de oppstår (Wardle & Hossein, 2017). Vår tids digitale informasjonsøkologi er dominert av en enorm informasjonstilgang, men også informasjonskaos: nye politiske nettsteder, sosiale medier-profiler og podcaster; emosjonelle reaksjoner på hendelser, lynraskt spredt via algoritmer; lesere som skummer overskrifter for å holde hodet over vannet i informasjonsstrømmen. Den digitale informasjonsøkologien vil derfor være et sentralt element i denne boken om desinformasjon og falske nyheter.
17
kapittel 1
Begrepene I denne boken kommer jeg til å skille mellom begrepene falske nyheter, feilinformasjon, desinformasjon og propaganda (se kapittel 2 for nærmere definisjoner), men når jeg snakker om disse fenomenene samlet, bruker jeg ofte begrepene falsk eller manipulert informasjon. Når man skal skrive en bok om dette temaet, må det nødvendigvis gjøres en del avgrensninger og valg. Mine overordnede perspektiver er journalistikk og politisk kommunikasjon. Dersom jeg hadde skrevet en bok fra et militært perspektiv, hadde boken vært annerledes. Det samme hadde den vært dersom jeg skrev fra et amerikansk eller russisk perspektiv. Derfor er det nødvendig å understreke hvilke valg og avgrensninger jeg har gjort. Den internasjonale debatten om falske nyheter, feilinformasjon, desinformasjon og propaganda er intens og omfattende. Denne boken er derfor avgrenset både av tid, tematikk og geografi. Daglig kommer nye eksempler på falske nyheter eller propaganda, og på teknologi som gjør det lettere å produsere eller avsløre manipulert informasjon, for ikke å snakke om bøker og forskningsartikler om temaet. Derfor ble det nødvendig å sette et punktum for datainnsamling, og for min del ble februar 2019 et slikt sluttpunkt. Artikler, bøker eller hendelser som har skjedd på området etter den tid, er ikke inkludert i mitt materiale. Tematisk er boken som nevnt avgrenset til relevante temaer tilknyttet journalistikk og politisk kommunikasjon. Det er uendelig mye å si om militære aspekter og krigsaspekter ved falske nyheter, desinformasjon og propaganda. Denne boken vil ta for seg noen av disse perspektivene, men spesielt interesserte bør orientere seg videre for mer dyptgående litteratur om informasjonskrig, «cyber warfare», «active measures», digital krigføring og lignende. Det samme gjelder eksempelvis detaljerte studier av teknologi som gjør det mulig å fordreie og forfalske lyd og video, såkalte deep fakes (Schwartz, 2018). Dette er et felt som er i rivende utvikling og
18
introduksjon
boken streifer innom noen problemstillinger knyttet til lyd og videomanipulering, men spesielt interesserte bør utforske bøkene og artiklene til eksempelvis Tim Hwang, Kate Crawford, Robert Chesney og Danielle Citron. Videre vil jeg ha et spesielt fokus på Norge og skandinaviske forhold. Det vil bli brukt mange internasjonale eksempler, men det norske perspektivet vil være gjennomgående i teksten. Ikke fordi Norge er spesielt hardt rammet av desinformasjon og falske nyheter, snarere tvert imot, men fordi det finnes lite litteratur og forskning på temaet fra vårt geografiske område. Denne boken vil være med på fylle dette forskningshullet. Naturlig nok vil boken ta for seg kjente eksempler fra USA og Storbritannia, hvor henholdsvis presidentvalget i 2016 og folkeavstemningen om Storbritannias relasjon til EU – også kalt Brexit – blir trukket frem. Vi skal også innom Russlands veldokumenterte innblanding i amerikansk politikk, og andre stater hvor myndighetene driver streng mediekontroll, omfattende sensur eller propagandaproduksjon, enten det gjelder Tyrkia, Filippinene, Venezuela eller Kina. Men hovedfokuset vil altså være på norske og skandinaviske forhold. Boken er strukturert i tre deler som tar for seg ulike, men relaterte spørsmål. Ulike metoder og fremgangsmåter blir tatt i bruk for å diskutere de ulike spørsmålene som stilles. Hver fremgangsmåte er forklart i de individuelle kapitlene. I tillegg til å bygge videre på og problematisere eksisterende forskningslitteratur, tar jeg i bruk analyser for å undersøke innhold, nettsider og plattformer, blant annet ved hjelp av mediearkivet Retriever, nettjenesten Wayback Machine, statistikk om sosiale medier fra Storyboard, for å nevne noen. I flere av kapitlene presenteres typologier som kan brukes for å analysere og forstå begreper og sosial media-plattformer i fremtidige student- og forskningsprosjekter. Den første delen av boken er diagnostisk: Hva er falsk informasjon og hva skiller det som kalles falske nyheter, feilinformasjon,
19
kapittel 1
desinformasjon og propaganda? Denne delen tar for seg de definisjonsmessige og etymologiske diskusjonene rundt bruken av disse sentrale begrepene. Sitatene fra engelskspråkelige tekster har undertegnede selv oversatt. Den andre delen er analytisk: Hvorfor oppstår dette nå, og hva skyldes teknologi, økonomi, politikk eller rett og slett psykologi? Denne delen tar for seg hvordan ulike samfunnsmekanismer gjør det mulig å forfalske, forvrenge og manipulere informasjon. Nyhetsmedienes rolle som portvoktere er svekket, sosiale medier gjør det enkelt å produsere og distribuere falske nyheter som gir betydelige annonseinntekter, mens desinformasjon brukes som politiske våpen for å overbevise tilhengere og svekke motstandere. Men også kognitive mekanismer spiller oss et puss når vi skal vurdere informasjon på nett. Tredje og siste del er normativ og handler om hvordan man kan gripe fatt i problemene og forhåpentligvis bekjempe dem. Denne delen handler om flere av tiltakene som bør eller har blitt tatt i bruk for å begrense og muligens stoppe falske nyheter og desinformasjon, enten det er lovgivning, faktasjekking eller kritisk medieforståelse i befolkningen. Vi starter med kampen om ordene.
20