En kort introduksjon til klimahistorie av Seland og Kleiven (utdrag)

Eivind Heldaas Seland og Kikki Flesche Kleiven

En kort introduksjon til klimahistorie Menneskene og klimaet etter siste istid

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023 ISBN 978-82-02-77515-5 1. utgave, 1. opplag 2023 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia Eivind Heldaas Seland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innholdsfortegnelse Innledning. . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klima og historie Hvorfor er klima viktig?.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klima og samfunn............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ei bok om klima og historie. . .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 15 20

Kapittel 1 Hva er klima?. . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva styrer klimaet?......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klima etter siste istid....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

22 25 31

Kapittel 2 Jegere, jordbruk, stater.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Istidsjegerne. . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra jeger- og sankerliv til det første jordbruket. . ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4000 år med godt vær?................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Byer, tørke og motstandskraft............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Holocene klimahendelser. . ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36 36 39 43 47 49

Kapittel 3 Jernalderimperier.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den romerske varmeperioden............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ekstremvær, krig og folkevandringer.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lille istid i senantikken...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

54 56 62 69

9

5

innholdsfortegnelse

Kapittel 4 Varm middelalder.. ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Europas lange sommer............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Befolkningsvekst i Skandinavia................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Norrøn ekspansjon i Nord-Atlanteren......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Varm middelalder i Midtøsten og Asia........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Tørke i Mellom- og Nord-Amerika............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Slutten på varmeperioden......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Kapittel 5 Den lille istida....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Slutten på det norrøne Grønland. . .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ressurskrise, krig og kulturelle endringer i Europa.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En global krise. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Europeisk ekspansjon, opplysning og liten istid.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Året uten sommer. . ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

103 105 113 119 122 126

Kapittel 6 Det fossile skiftet og den store akselerasjonen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Temperaturen øker.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den store akselerasjonen......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den moderne varmeperioden................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

130 134 138 142

Kapittel 7 Vitenskap og global oppvåkning. . .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppdagelsen av drivhuseffekten. . ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

CO2 og global oppvarming.. ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra kald krig til varm klode. . ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Global kunnskapsdugnad og klimadiplomati.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klimaskepsis, politisk motstand og faglig kritikk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

FNs klimatoppmøter................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

147 147 150 151 156 161 163

6

innholdsfortegnelse

Avslutning. . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mennesket og klimaet Antropocen: Menneskets fotavtrykk.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Naturlige og menneskeskapte klimaendringer......... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klimastatus 2023............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

165 167 170 174

Videre lesning. . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Bibliografi.. . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Sluttnoter.. . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Stikkord. . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207

7

Innledning Klima og historie Sommeren 2006 var en av de varmeste Norge hadde opplevd på mer enn 100 år. Avisene var fulle av reportasjer om gode badetemperaturer. I høyfjellet var snøsmeltingen langt sterkere enn den pleier å være. I Jotunheimen og andre høytliggende fjellområder smeltet kanten av store snøfonner som hadde bygd seg opp gjennom tusener av år. Ut over sensommeren fant fjellvandrere blant annet pilspisser, trepinner og rester av en gammel sko. «Minst tusen år gammel tåfis», kunne Dagbladet begeistret melde 27. september. Arkeologer kunne fortelle at noen av funnene kunne være så mye som 4000 år gamle, andre stammet sannsynligvis fra starten av vikingtida.

2006 ble ikke den siste varme sommeren i Norge. I årene som har gått har arkeologer funnet mer enn 2000 gjenstander i kanten av smeltende snøfonner i det norske høyfjellet. Mange av disse kan tidfestes ganske nøyaktig både ut fra måten de er lagd på, og ved vitenskapelige analyser. De eldste er omtrent 6000 år gamle. De fleste er fra folkevandringstida, vikingtida og middelalderen, det vil si at de er mellom 1700 og 500 år gamle. Blant de mest spektakulære funnene er en intakt kjortel fra 300-tallet, et par ski fra 700-tallet, samt beinrester og halsbånd fra en hund som levde for snart 500 år siden. De fleste av funnene i høyfjellet er knyttet til jakt på reinsdyr.

På varme sommerdager søker nemlig villreinen seg til snøfonnene

9

innledning

Pilspiss smelter fram på Nautgardstind i Jotunheimen.

Foto: Det brearkeologiske sikringsprogrammet/Innlandet fylkeskommune, 2013.

for å kjøle seg ned og slippe unna insekter. Hit kom folk for å jakte på dyrene. Redskap og utstyr som dukker opp nå ble en gang mistet, glemt eller ødelagt og kastet.

Forholdet mellom klimaendringer og menneskelig aktivitet i høyfjellet er sammensatt. Mye taler for at ressursene ble brukt i perioder da klimaet var mildt og områdene var enkelt tilgjengelige, men grunnen til at materialet har overlevd, er jo at det har vært dekket av snø og is som har blitt liggende i hundrevis eller tusenvis av år uten å smelte.1 Sikkert er det i alle fall at årsaken til at det har blitt gjort mange slike funn de siste tiårene er at det smelter mer snø om sommeren nå enn det har gjort på svært lang tid. I mars 2023 presenterte FNs klimapanel sin tverrfaglige sammenstilling

10

innledning

av hovedfunnene fra rapportene som er publisert i sjette syklus fra FNs klimapanel. Overskriftene og konklusjonene ga en kortfattet fortelling om en verden i endring. Klimaendringer påvirker allerede vær- og klimaekstremer i alle regioner over hele jorda og har ført til omfattende tap og skader på natur og for mennesker. Klimaendringene går raskere og blir mer intense, og noen av trendene er nå irreversible. Rapporten slo med stor sikkerhet fast at det er menneskelig aktivitet, hovedsakelig gjennom utslipp av drivhusgasser, som har forårsaket en endring i global overflatetemperatur på 1,1 grader siden 1850 – og at de globale drivhusgassutslippene fortsetter å øke.2 Alt nesten to år tidligere hadde FNs generalsekretær, António Guterres, slått fast at klimapanelets funn betyr «kode rød» for menneskeheten.

Selv om vi klarer å begrense utslippene vil temperaturstigningen få katastrofale konsekvenser for livet på jorda.3 Klimaet forandrer seg i dag, og situasjonen er dramatisk, men klimaet har også endret seg mange ganger gjennom hele jordas historie. Denne boka forteller historien om hvordan klimaendringer har påvirket hvordan menneskene har levd i den lange perioden fra slutten av siste istid for cirka 12 000 år siden og fram til i dag. Det er en fortelling om hvordan menneskene har møtt utfordringer og brukt muligheter som klimaendringene har ført med seg, men også om hvordan menneskelig aktivitet har endret klimaet, i alle fall de siste 250 årene, men kanskje også mye lenger tilbake i tid, og hvordan det stiller oss overfor en helt ny situasjon.

Hvorfor er klima viktig?

Nesten all energien vi bruker kommer fra sola. Gjennom fotosyntese gjør planter, alger, visse bakterier og plankton solenergi om til kjemisk energi som dyr og mennesker kan nyttiggjøre seg av som mat eller brensel. Sola driver også vindsystemene og vannets kretsløp som gir vind- og vannkraft. Fossil energi kommer også fra plan-

11

innledning

ter og organismer som er omdannet gjennom geologiske prosesser over millioner av år, og som på denne måten er en form for lagret sol­energi. Bruken av fossile energikilder i stor stil startet i Europa på siste halvdel av 1700-tallet og spredte seg langsomt til resten av verden. Etter 1945 økte bruken av fossil energi sterkt, og i dag utgjør den mer enn 80 prosent av energimiksen, en andel som enn så lenge bare så vidt har begynt å reduseres som følge av det som kalles «det grønne skiftet».4 Før dette fossile skiftet var avhengigheten av sola enda mer direkte. Uten moderne kornslag, husdyr, kunstgjødsel, teknologi og teknikker var produktiviteten lav sammenlignet med i dag.

Mellom 80 og 90 prosent av befolkningen arbeidet med matproduksjon, først og fremst i jordbruket. Klima er viktig for hvilke planter som kan dyrkes, hvor store avlingene blir og for livsrytmens gang gjennom året.5 Både tørke og en uvanlig kald og fuktig vekstsesong ville føre til matmangel, i verste fall hungersnød og epidemier. For mye regn kunne gjøre at avlingene råtnet før de var modne, eller at de ble vasket vekk av flom. Hvis det var for mye sol, ble høyet som husdyrene skulle leve på gjennom vinteren mindre næringsrikt. Det er vanskelig for oss som har levd hele våre liv uten å oppleve nødsår å forstå hvor alvorlig dette var. Når en bondefamilie brakte avlingen i hus, måtte de først legge til side såkorn til neste år. Uten dette ville de stå på bar bakke neste høst. Denne mengden var konstant fra år til år og bestemt av hvor store åkere familien rådde over. I de aller fleste jordbrukssamfunn måtte det deretter betales skatter og i mange tilfeller også jordleie. Dette var som regel også en konstant andel av avlingen. Det som ble til overs var akkurat tilstrekkelig i et vanlig år. I gode år opplevde en overflod, fordi det ikke var nødvendig med mer såkorn enn vanlig, og fordi det var mer igjen etter at skatt og jordleie var betalt, men i dårlige år fikk en for lite å spise.6 Bønder hadde strategier for å håndtere dette, for eksempel ved å ty til matkilder som vanligvis ble sett på som mindreverdige eller frastøtende. Fra Norge kjenner vi til at folk blandet tørket og malt

12

innledning

Sommer, Pieter Breugel den Yngre (1564-1638).

Foto: Creative Commons.

bark i melet i nødsår for å få maten til å vare lenger. Likevel førte dette til underernæring, feilernæring og i verste fall sykdom og død, særlig blant de minst motstandsdyktige, det vil si barna. Hverdagen til en bonde i Norge var ganske forskjellig fra livet i Kina eller SørAmerika. Men alle tradisjonelle jordbrukssamfunn hadde til felles at de jevnlig opplevde dårlige og noen ganger katastrofalt dårlige år.

Derfor er det ikke så underlig at det å sikre jevn matforsyning har vært en viktig del av ansvaret til politiske myndigheter helt tilbake til slutten av steinalderen, om enn i svært ulik grad og med svært ulik suksess. Det ble forventet at herskere tok seg av befolkningen, og matmangel var en viktig årsak til politisk uro og opprør. Hers­ kere kunne organisere felles lagring av korn, de kunne dele av egne

13

innledning

matlagre eller gi lettelser i skatter og jordleie. Derfor klarte de fleste samfunn seg gjennom ett og i nødsfall to dårlige år, men ble det flere, kunne det bli store problemer. I Ynglingesagaen, første del av Snorres kongesagaer, kan vi lese om Domalde, konge i Uppsala, som opplevde tre år med dårlig høst. Første høst blotet kongen okser uten at det hjalp. Neste år ofret han mennesker, men heller ikke det ga resultater. Tredje år ofret svenskene kongen selv. Balansen i forholdet til gudene var gjenopprettet, og avlingene ble gode.

Det er to hovedmåter å tenke rundt forholdet mellom matproduksjon og befolkning. Den eldste forbinder vi med den tidlige samfunnsøkonomen Thomas Malthus (1766–1834). Malthus var urolig for at folketallet i hans samtid steg raskere enn matproduksjonen, med økende sosial nød som følge. Han mente at folketallet ville doble seg for hver generasjon, altså at det ville øke eksponentielt (det vil si etter mønsteret 1, 2, 4, 8, 16 osv.) mens matproduksjon ville øke lineært (1, 2, 3, 4, 5 osv.). Når folketallet ble større enn det matproduksjonen kunne bære, ville det føre til en demografisk krise i form av krig, epidemier og hungersnød. På fagspråket kalles slike kriser malthusianske. På denne måten ville befolkningen synke til ressursknappheten opphørte, før den kunne begynne å øke igjen.7 Den historiske utviklingen etter Malthus’ tid har vist at han tok feil. Matproduksjonen har stort sett økt mer enn befolkningen, og de fleste, også fattige, er langt bedre ernært i dag enn da Malthus levde. Den danske landbruksøkonomen Ester Boserup (1910–1999) forsøkte å forklare hvordan dette henger sammen. Hun viste at når befolkningen nærmer seg kapasiteten for matproduksjon, skjer det organisatoriske eller teknologiske innovasjoner som gjør at matproduksjonen øker. Dette handler ikke bare om moderne teknologi som mekanisering, kunstgjødsel eller genmodifisering, men også om enklere grep som nye redskaper, bruksmåter eller avl på dyr og planter med gunstige egenskaper.8 Det at nordeuropeiske bønder startet å dyrke poteter på 1700-tallet gjorde det for eksempel mulig å øke mat-

14

innledning

produksjonen dramatisk i områder som Irland og Norge, hvor det var vanskelig å dyrke korn, og førte til at befolkningen kunne vokse langt utover det Malthus hadde sett for seg. Ny teknologi og tettere informasjons- og kommunikasjonsnettverk gjorde at befolkningsøkningen også kunne avhjelpes med masseutvandring til Nord-Amerika.

Når det gjelder moderne historie, er det ganske åpenbart at Boserup hadde mer rett enn Malthus, men går vi tilbake til førindustrielle samfunn, har begge syn noe for seg. Under- og feilernæring var vanlig, og hungersnød opptrådte jevnlig, som i Irland i 1845–1849 og i Finland og Nord-Sverige i 1866–1868. Befolkningen vokste svært langsomt, og i perioder gikk den ned – ikke fordi det ble født få barn, men fordi mange døde. Samtidig skal vi se mange eksempler i denne boka på at også samfunn før i tida klarte å øke mattilgangen på ulike måter.

Verken Malthus eller Boserup var bevisste på at klimaendringer spilte en rolle, men hver gang klimaet endret seg , forandret også selve forutsetningene for matproduksjon seg. Selv langsomme og beskjedne klimaendringer påvirket hvor stor befolkning som kunne livnære seg i et område. Endringer i jordbruksproduksjonen la også rammer for hvor stort overskudd som kunne brukes på statsbygging, krig, handel, kunst, arkitektur og religion. Selv om mennesker er tilpasningsdyktige, betyr dette at klima og klimaendringer er svært viktige for å forstå historisk utvikling. I noen tilfeller ser det ut til at vanskeligere klima gjorde at befolkningen stagnerte eller sank. I andre situasjoner kan det se ut som om klimakriser presset fram endringer i teknologi eller samfunnsordning som gjorde bæreevnen større, men som samtidig kunne føre til økt sårbarhet ved neste korsvei.

Klima og samfunn Tankegangen om at klimaet påvirker hvordan menneskene lever er ikke slett ikke ny. Forskjeller i klima ble brukt til å forklare ulike egenskaper hos ulike folk. Folk er gjerne seg selv nærmest, og gre-

15

innledning

kerne og senere romerne mente at det ideelle klimaet – og derfor de aller beste menneskene – var å finne akkurat der de levde selv.9 Et ekko av denne forestillingen finner vi i begrepet temperert, som har den opprinnelige betydningen moderat eller passe. Tanken om at klima påvirker både kultur og biologiske egenskaper hos menneskene forble sentral i europeisk tenkning gjennom middelalder og tidlig nytid og ble en viktig del av argumentasjonen for moderne rasisme, blant annet gjennom arbeidet til moralfilosofen Immanuel Kant (1724–1804). Kant mente at blandingen av varmt og kaldt vær i Europa gjorde folk der vakrere, smartere, kvikkere, mer hardt­ arbeidende og fleksible enn folk i varmere strøk.10 Fram til 1800-tallet tok de aller fleste de religiøse og mytiske fortellingene om jordas tilblivelse på alvor. I Europa var den bibelske skapelsesfortellingen enerådende. Ut fra kronologien i Bibelen er jorda omtrent 6000 år gammel. Mange av disse mytene forteller at klimaet ikke alltid har vært det samme. I Bibelen finner vi forestillingene om et bekymringsløst liv i overflod i Edens hage og om den store flommen som la verden nesten øde. Fortellinger om flom i urtida finner vi også blant annet i kinesisk, mesopotamisk og gresk mytologi. Grekerne og romerne hadde forestillinger om at menneskene hadde levd gjennom fire æraer: gullalderen, sølvalderen, bronsealderen og heltenes tid, før den tida de selv opplevde, jernets tidsalder. For hvert nytt tidsskifte hadde livet blitt vanskeligere, ikke minst strevet med å skaffe mat fra en stadig mer ugjestmild natur.

I norrøn mytologi finner vi forestillingen om at verden ble til da varmen i den brennhete Muspelheim smeltet isen i det dypfrosne Nivlheim. Fra den smeltende isen oppstod den tvekjønnede rimtussen (jotnen) Yme, og Odin og brødrene hans drepte Yme og skapte jorda av kroppen hens.11 Med framveksten av moderne vitenskap begynte man både å stille spørsmål om hvorvidt bibeltekstene kunne forstås bokstavelig, og å lure på om slike mytiske fortellinger kunne bære med seg

16

innledning

historiske elementer. Funnene av fossiler av kjempestore forhistoriske dyr, såkalt megafauna, minnet om bibelske og mytologiske fortellinger om kjemper. Mammutkadaver i permafrosten i Sibir viste at dyr kunne dø ut, og den enkle, om enn feilaktige, slutningen var at de måtte ha frosset i hjel fordi klimaet ble kaldere. Slikt stod det ikke noe om i Bibelen.12 Landformer som morener, spor etter forhistoriske elver eller flyttblokker var blitt forklart som spor etter syndefloden, men ofte ga ikke dette god mening, for eksempel med store steiner i flate områder av Danmark eller Nord-Tyskland, hundrevis av kilometer fra fjell. En av de første som kom på sporet av istidene var den norske geologen Jens Esmark (1763–1839), som i 1824 foreslo at hele Norge en gang hadde vært dekket av en stor isbre som hadde gravd ut daler og fjorder.13 Men det ble den sveitsiske naturforskeren Louis Agassiz (1807–1873) som fikk gjennomslag for teorien om at jorda hadde gjennomgått flere istider. Han la fram omfattende studier av skuringsstriper og morener rundt isbreene i Alpene, som viste at de tidligere hadde vært langt større enn de var på hans tid.14 Påstandene til Agassiz ble omstridt fordi han ikke kunne framvise en overbevisende mekanisme som forklarte årsaken til istider. Det gjorde derimot den selvlærte skotske fysikeren og astronomen James Croll (1821–1890), som la fram en teori der han koblet klimaendringer og istider med astronomi, og foreslo at klimaendringer er forårsaket av periodiske endringer i mengden energi planeten vår mottar fra sola. Croll hevdet at variasjonene i solenergi endrer passatvindene, og dermed styrken til havstrømmene, som Golfstrømmen, som bærer varme fra tropiske områder til polare strøk.15 Selv om vi i dag vet at Croll ikke fikk alle detaljene riktige, ga arbeidet hans en mekanisme som la et grunnlag for den serbiske matematikeren Milutin Milanković (1879–1958), som det følgende århundret utviklet istidsteorien. Han rekonstruerte jordas temperatur fra de siste 600 000 årene, og beregnet nøyaktig hvordan orbitale endringer (formen på jordas bane rundt sola, jordas

17

innledning

akse, samt retningen på aksen i jordrotasjonen (presesjon)) påvirket solstrålingsnivåene.16 Milankovitćs astronomiske teori for istider ble bekreftet i 1960-årene, da moderne laboratorieteknikker for første gang muliggjorde detaljerte rekonstruksjoner av havtemperatur og isvolum over de siste 450 000 år, fra fossile planktonskall i marine dyphavskjerner.17 Den første som for alvor prøvde å skrive om hvordan klimaet har påvirket menneskenes historie, var den amerikanske geografen Ellsworth Huntington (1876–1947). Tidlig i karrieren deltok han på vitenskapelige ekspedisjoner til Midtøsten og Sentral-Asia. På reisene ble han slått av ruinene av store og rike oldtidsbyer som lå i områder som i hans samtid var ørken. Petra i Jordan og Palmyra i Syria er kjente eksempler, men det finnes mange flere. Huntington sluttet at klimaet måtte ha vært annerledes og gunstigere den gang disse byene blomstret. Det er ikke helt riktig. I dag vet vi at de fleste av disse stedene baserte seg på ulike former for kunstvanning heller enn på større nedbør enn i dag, men det er lett å forstå hvorfor han tenkte slik. I 1915 ga Huntington ut boka Civilization and Climate, hvor han beskrev hvordan historien hadde utviklet seg i vekslende faser av sivilisasjon og barbari ut fra om klimaet hadde vært gunstig eller ikke.18 Huntington var også sterkt preget av ideer om sammenheng mellom klima, utvikling og kultur. Han fant ut at de beste klimatiske forutsetningene fantes i det nordøstlige USA, interessant nok akkurat der han selv bodde.

Den måten å tenke om sammenhenger mellom klima og samfunnsutvikling som Huntington stod for, altså at klimaendringer har styrt samfunnsutvikling med lite eller intet rom for at menneskene kan påvirke sin egen situasjon, kalles for klimadeterminisme, og stod sterkt fram til omtrent 1960. I tiårene som fulgte kom denne retningen i vanry. Det hang delvis sammen med den nære forbindelsen mellom klimadeterminisme og rasisme, delvis med at historikere i denne perioden ble mer opptatt av å vise hvordan folk, også utenfor

18

innledning

Europa, selv hadde vært med å skape og forme sin tilværelse, både gjennom valg og tilpasninger i hverdagen og gjennom massebevegelser og politiske prosesser.19 I slike fortellinger passet det dårlig å gjøre menneskene til passive brikker i naturkreftenes spill. Med den økte kunnskapen om menneskeskapte klimaendringer fra 1980årene og framover fikk imidlertid klima som drivkraft i historien fornyet aktualitet, i første omgang mest innenfor naturvitenskapen.

Meteorologen Hubert Lamb (1913–1997) samlet ulike historiske kilder, sammenstillinger av værhendelser og biologiske data. Han var en av de første som formulerte teorier om varmeperioder på romersk tid (rundt starten av vår tidsregning) og i middelalderen, samt en «lille istid» cirka 1500–1750.20 Selv om Lamb ikke bar med seg de rasistiske holdningene til Kant og Huntington, har arbeidet blitt sterkt kritisert for å bygge på en ukritisk tilnærming til et unøyaktig historiske kildemateriale, og en enkel, deterministisk tilnærming til samspillet mellom klimaendringer og historiske endringer. Likevel utgjør hans Climate, History and the Modern World en milepæl i moderne klima- og miljøhistorie, fordi den satte temaet på dagsorden både blant historikere og naturvitenskapsfolk.21 Etter hvert har stadig økte kunnskaper om fortidas klima gjort det mulig å formulere mer nyanserte og mindre deterministiske hypoteser om hvordan klimaendringer og samfunnsendringer henger sammen, først og fremst fordi historiske klimadata har blitt mye mer nøyaktige og fordi en nå har klimaserier fra mange ulike områder.22 Vi forstår også bedre hvordan klima har virket inn på kultur og mentalitet, fordi forskere har blitt mer oppmerksomme på og åpne for slike problemstillinger.23 Klima er i ferd med å bli en naturlig integrert del av historiefaget, og perspektiver fra historie og arkeologi blir også stadig viktigere for de som studerer fortidas klima og klimaendringer. Når alt kommer til alt, er det i samspillet mellom naturvitenskap og historieforskning at vi kan få innsikt i disse spørsmålene.

19

innledning

Ei bok om klima og historie Denne boka er skrevet av en historiker og en klimaforsker i samarbeid. Den handler om én ting, nemlig det skiftende forholdet mellom klima og menneskene gjennom historien. Det er verken noen generell miljøhistorie, innføring i klimavitenskap eller et innlegg i klimadebatten, selv om vi kommer i berøring med alle disse temaene.

Vi som skriver denne boka er ikke klimadeterminister. Vi tror ikke at klimaendringer kan forklare alt som skjedde i fortida, eller at det er den eneste forklaringen i de tilfellene der det ser ut til at det spilte en rolle. Historikere som er skeptiske til at klimaendringer har hatt stor betydning innvender gjerne at klimahistorie ikke gir rom for at menneskene kunne forme sin egen tilværelse, og peker på at sammenfall i tid ikke betyr at det var en årsakssammenheng. I likhet med de stadig flere historikerne som er opptatt av miljøhistorie mener vi at denne kritikken ikke helt treffer. Moderne klimahistorie handler nettopp om samspillet mellom mennesker og miljø, og dette kan vi ikke forstå uten å studere både menneskelige samfunn og naturforhold. Selv om sammenfall ikke er det samme som sammenheng, er det første steg på veien for å forstå og forklare det som skjer. Klimaendringer vil i noen tilfeller være en større eller mindre del av en slik forklaring. Vi har prøvd å gjøre greie for andre teorier og tolkninger, og for kritikk mot og usikkerhet rundt klimaforklaringer. Men dersom en på forhånd har bestemt seg for at klima ikke kan spille noen rolle i historiske prosesser, er det kanskje bedre å lese en annen bok. Boka bygger på arkeologisk, historisk og naturvitenskapelig grunnforskning, samt på andre sammenfattende framstillinger av klimahistorien. Litteraturen vi har gjort bruk av, er referert i fotnotene og i litteraturlista bakerst i boka. I tillegg gir vi råd om oppdatert og lett tilgjengelig litteratur for den som vil lære mer, i et eget avsnitt til slutt.

I neste kapittel forklarer vi hva klima er og hva som styrer klimaet, samt gir en kort oversikt over klimautviklingen siden slutten

20

innledning

av istida. Deretter går vi kronologisk til verks. Kapittel 2 tar for seg hvordan klimaet påvirket levekårene i steinalderen og bronsealderen, og diskuterer hvordan viktige endringer, som overgangen fra jeger- og sankerliv til jordbruk og utviklingen av de første by- og statssamfunnene, kan knyttes til klimaendringer. I kapittel 3 følger vi de store imperiene som oppstod fra Kina i øst til Romerriket i vest i den antikke perioden, og argumenterer for at både framvekst, blomstring, nedgang og sammenbrudd i disse statsdannelsene og i samfunn i andre deler av verden hang sammen med klimautviklingen. Kapittel 4 dreier seg om konsekvensene av den globale varmeperioden i middelalderen, mens kapittel 5 tar oss med til århundrene kjent som lille istid, cirka 1300–1850. Disse delene av boka handler i hovedsak om hvordan naturlige klimaendringer påvirket samfunn i ulike deler av verden på ulike måter. I kapittel 6 snur vi dette bildet og viser hvordan menneskene tilsynelatende gradvis gjorde seg fri fra den direkte avhengigheten av klimaet fra midten av 1700-tallet og fram til midt på 1900-tallet, ved å ta i bruk fossilt brensel og gjennom utviklingen av moderne teknologi, vitenskap og samfunnsorganisering. Men dette skiftet viste seg å sette i gang menneskeskapte klima­ endringer i en størrelsesorden og med en hastighet som det ikke finnes historiske paralleller til, og som gjorde at klimaet i høyeste grad fortsatte å ha betydning for samfunnsutviklingen. Kapittel 7 forteller historien om hvordan den vitenskapelige verden ble klar over dette problemet og hvordan verdenssamfunnet har mobilisert for å løse det. Boka avsluttes med en diskusjon av forholdet mellom mennesker og klima, om forskjellen på naturlige og menneskeskapte klimaendringer og spørsmålet om vi har noe å lære av historien i dagens situasjon.

21