En kort innføring i klinisk informatikk

Innhold

I

Kapittel 1

helse

sykdom,

kunnskap

Kapittel 2

informasjon

Kapittel 3

språk

Kapittel 4

Klinisk kunnskap

Egenskaper

Sykdomsdefinisjon

Kapittel 5

Kliniske

observasjoner

målinger

Sensitivitet, spesifisitet

for klinisk

Kapittel 6

Klassifikasjoner

positiv prediktiv

kodeverk

av klassifikasjoner

klinikken

ved en klassifikasjon

av klassifikasjonen

en nominal skala

og kortlister

kliniske

å

DEL II

KLINISK INFORMASJONSTEKNOLOGI

Kapittel 7

Den digitale verden

Trines teknologi

teknologi

data – to-tallsystemet

representasjon

Digitale språk

Forhold mellom deler - arkitektur

for klinisk informatikk

Kapittel 8

representere klinisk kunnskap

Datamodeller

Noen refleksjoner over modeller

Regelbasert kunnskap – ekspertsystemer og beslutningsstøtte

Syntax

Kapittel 9

lagre klinisk informasjon

dokumenter

for klinisk

Kapittel 10

formidle klinisk informasjon

kopi

Utfordringer

å formidle kopier av informasjon

interoperabilitet

ved tilgang

Kapittel 11

skape og bruke kunnskap

hente kunnskap fra kliniske data

Definer problemstilling og informasjonsbehov

lovlig tilgang

Vurdere og observere kildene

oppbevare og analysere data

Big data – stordata

intelligens

Analyse av naturlige språk

læring – nevrale nett

Bayesiske nettverk

Bruk av kunstig intelligens i klinikken

Kapittel 12

utvikle systemer

Klinisk premissgivning

premissgivning

utforming

for klinisk

Innledning

Hva er klinisk informatikk?

Det heter seg at kjært barn har mange navn. Det samme kan kanskje sies om nye fagfelt, og i alle fall om fagfelt som er i rask utvikling og stadig for andring – så også fagfeltet som beveger seg i grenseland mellom medisin og informasjonsteknologi. Medisinen har utviklet seg som fagfelt over flere tusen år (2). Det meste innen informasjonsteknologi har skjedd på under hundre. I Europa har fagfeltet som fokuserer på informasjonsteknologi etter hvert blitt omtalt som informatikk – basert på det franske ordet infor matique. Engelskspråklige land har gjerne brukt computer science om mate matisk logikk og ingeniøraspekter ved feltet, mens mer samfunnsrettede aspekter har vært omtalt som informatics: «Informatics is the science that has as its domain the information aspects of phenomena in nature and society» (2).

Da et nytt fagfelt i grenselandet mellom medisin og informatikk utviklet seg, var det mest nærliggende å kalle det for medisinsk informatikk. Det er dette begrepet som brukes i de internasjonale foreningene og forskernett verkene, som verdensforeningen IMIA (International Medical Informatics Association, www.imia-medinfo.org) og den europeiske EFMI (European Federation for Medical Informatics, www.efmi.org). Fagfeltet har imidler tid utviklet seg både til å dekke andre helsefaglige områder, men også til helt andre tema, som behandling av genetiske data, bruk av mobilteknologi rettet mot individet i helsefremmende og forebyggende aktiviteter, utvik ling av sensorteknologi, håndtering av store datamengder i folkehelseper spektiv og så videre. Man har derfor også tatt i bruk andre begreper, som

helseinformatikk, e helse, m helse og p helse, enten som supplement til, eller erstatning for, medisinsk informatikk.

I den senere tid har uttrykket biomedisinsk informatikk vunnet gehør som samlebegrep for feltet (3,4). Man deler da gjerne feltet i tre nivåer: bioinformatikk på mikronivå, klinisk informatikk på klinisk nivå og folke helseinformatikk på befolkningsnivå. Ordet ‘klinisk’ kommer forresten av det greske ordet for seng, klinē.

Både begrepene og avgrensningen vil sikkert forandre seg med tiden. Det er imidlertid det kliniske perspektivet og denne avgrensningen som benyttes i denne boken.

Klinisk informatikk er et fagfelt som omfatter kunnskap om, og metoder og tekniske løsninger for, å representere, organisere, fange, lagre, bruke, tolke og utveksle klinisk informasjon og kunnskap i klinisk praksis.

Klinisk praksis inkluderer alle former for helsehjelp, uansett om vi kaller mottakeren pasient, klient, bruker eller individ. For enkelhets skyld bruker vi begrepet pasient i denne boken.

Agates legetime – en pasienthistorie

Doktor Trine Hansen kom til kontoret kvart på åtte. Den første pasienten satt alt på venteværelset. Trine skyndte seg å skifte til arbeidstøy, gikk inn på kontoret for å slå på PC-en, og så var det ut etter en kopp kaffe mens mas kinen startet seg opp. Det blafret en og annen beskjed over skjermen, men beskjeder som forsvinner av seg selv, brød hun seg sjelden om. Dessuten var kaffen viktigere. Etter de første slurkene var både doktoren og maskinen klar. Hun logget seg inn med brukernavn og passord, og så var hun i gang.

Det lå allerede tre meldinger i innboksen. Tre av Trines pasienter hadde vært på sykehus, og hjemmesykepleien trengte å få vite hva slags medisiner de skulle ha. Det fikk de ikke beskjed om direkte fra sykehuset. Trine hentet frem beskjedene, førte medisinlistene over i pasientenes journaler – riktig liste til riktig pasient – og kopierte dem så derfra til meldinger til hjemmesykepleien.

Og så var det første pasient, Agate Bakken, en av hennes faste pasienter.

Agate var 74 år, enke med en voksen sønn og to barnebarn. Hun bodde for seg selv i en lettstelt leilighet. Agate hadde stort sett vært frisk hele livet,

men for noen år siden begynte hun å bli plaget av svimmelhet og hodepine. En grundig undersøkelse viste at Agate hadde høyt blodtrykk. Det var hun behandlet for de siste par årene, og nå var hun kommet for kontroll av blod trykket.

Trine tok imot Agate, spurte litt om hvordan hun hadde det. Etter noen innledende høfligheter kom Agate frem med det hun lurte mest på – om hun kanskje burde ha sovepiller? Hun fortalte at hun en god stund nå hadde slitt med å få sove om kvelden, hun var trøtt mye av dagen, og bekymret seg for at hun ikke fikk sove. Etter hvert kom det frem at hun bekymret seg mye for barnebarnet Egil. Egil slet på skolen og ble mobbet av medelever. Agate hadde liten tillit til at svigerdatteren gjorde de riktige tingene. Hun bekymret seg imidlertid også over økonomien sin – som enke på minstepensjon var det lite til overs. Men hun ville absolutt ikke være til belastning for noen – hennes største bekymring var kanskje frykten for å bli til bry for andre.

Trine var ikke spesielt lysten på å imøtekomme ønsket. Sovepiller ville verken hjelpe barnebarnet eller økonomien, og det er lett å bli avhengig. De ble derfor enige om å forsøke en annen tilnærming: å føre søvndagbok noen uker for å få bedre oversikt over både situasjonene der Agate sovnet lett og der hun ikke gjorde det. Trine viste henne en elektronisk søvndagbok hun kunne benytte.

Deretter målte Trine blodtrykket med en mansjett rundt Agates overarm. Verdien var 160/110. Systemet merket tallene i rødt fordi de var høyere enn det som er vanlig. Agate og Trine ble enige om å øke dosen blodtrykks reduserende medisiner. Trine skrev ut en ny elektronisk resept. Medisinen var strengt tatt den samme som Agate brukte fra før, men doseringen var ny, og noen et eller annet sted hadde bestemt at i stedet for å avtale med Agate å øke doseringen måtte hun i stedet ugyldiggjøre den resepten Agate alt hadde, så skrive en ny resept på samme preparat, men med annen dose – og så avtale med Agate. Det var forvirrende for både Trine og Agate. Men det var lite å gjøre med det. De avtalte en ny time om tre uker for å følge opp både søvnproblemene og effekten av blodtrykksbehandlingen.

Etter samtalen skrev Trine et kort notat i Agates journal. Hun skrev om søvnproblemene, om bekymringene for barnebarnet og økonomien – og avtalen om søvndagbok. Hun førte også inn verdiene av blodtrykksmålingen. Når hun gjorde det, fikk hun et nytt varsel fra systemet om at verdiene var

høyere enn det som er vanlig for kvinner i den aldersgruppen. Det var Trine allerede varslet om – og visste dessuten av egen erfaring, men det kunne kanskje være greit med et sikkerhetsnett? Alt ble lagret i Agates journal.

Til slutt fant hun et par koder som oppsummerte de helseplagene Agate hadde søkt hjelp for:

P06 Søvnforstyrrelse

K86 Hypertensjon ukomplisert

Og så var det neste pasient.

Dette er selvsagt ikke en ekte pasienthistorie – man forteller ikke om virke lige personers helseproblemer i en bok som dette. Den kunne imidlertid godt ha vært ekte – og det er det som er poenget med historien. Etter hvert som vi går gjennom de forskjellige emnene, vil vi forsøke å trekke inn denne historien og gi noen eksempler på et teoretisk fagstoff i en praktisk hverdag.

her, side? ste illus