Michael Fullan, Joanne Quinn og Joanne McEachen
DybdelĂŚring Oversatt av Frantz T. Gregersen
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 3
05/10/2018 13:42
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 © 2018, Deep Learning: Engage the World Change the World by Michael Fullan, Joanne Quinn, Johanne McEachen. «All rights reserved. This translation is published under license by Corwin, a SAGE publishing Company». ISBN 978-82-02-59574-6 1. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Eirek Engmark, Framnes Tekst & Bilde AS Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2018 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 4
05/10/2018 13:42
[start ded]
Til vĂĽr medstifter Greg Butler: Tenk om du kunne sett oss nĂĽ!
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 5
05/10/2018 13:42
Forord Denne boken er skrevet av Joanne McEachen, Joanne Quinn og Michael Fullan. Sistnevnte er en av verdens mest anerkjente og etterspurte utdanningsforskere. I en alder av 78 år er hans evne til å bidra til feltet på ingen måte svekket, noe denne boken er et vitnesbyrd om. Den føyer seg inn i rekken av et langt og engasjerende forfatterskap der fellesnevneren er et stort engasjement for forbedringer av skole- og utdanningssystemer over hele verden. Læreplanrevideringen og fagfornyelsen som finner sted i Norge i disse dager, er et resultat av omfattende samfunnsendringer nasjonalt og globalt. Når samfunnet endrer seg, må skolen også endre seg og legge til rette for læring som holder mål både i samtiden og i fremtiden. Den må møte samfunnets krav, men også elevenes behov. Skolen og skolesystemet vårt får gjennom fagfornyelsen et fornyet mandat der termene dypere læring og dybdelæring står sentralt i ny overordnet del av læreplanen, fagplaner og andre styringsdokumenter for skolen. Dette er termer som av mange skolefolk oppleves som nyord, mens andre vil hevde at de lenge har praktisert dybdelæring. Uten å være bastant er det grunn til å tro at det hersker en ikke ubetydelig usikkerhet omkring begrepets innhold og hvilken betydning det kan og bør få i pedagogisk praksis. Denne boken er en av de internasjonale kildene vi kan henvende oss til hvis vi ønsker å gjøre dybdelæring til en radikal endringsfaktor i norske klasserom. Skillet mellom dyp læring, dybdelæring og dypere læring er i seg selv interessant og verdt å reflektere over. Dypere læring kan ses som en gradbøyning av læringsbegrepet, mens dybdelæring er eksplisitt beskrevet i Meld. St. 28 (2015–2016), side 14:
7
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 7
05/10/2018 13:42
med isuon-
forord
Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.
Begrepet Fullan og hans medforfattere legger til grunn, deep learning, kan oversettes til både dybdelæring og dyp læring. Førstnevnte ligger til grunn for den norske begrepsforståelsen. Bokens begrepstilnærming er radikalt forskjellig fra den offisielle norske. Kanskje er det derfor naturlig å betrakte dyp læring som den dypeste av de tre kategoriene, hvilket klart går ut over det offisielle norske perspektivet.
Hva skiller dybdelæring fra annen læring? Bokens engelskspråklige originaltittel, Deep Learning: Engage the world change the world, er et uttrykk for at dybdelæring er langt mer enn et tankesett om hvordan skolen kan forberede elevene for fremtiden. Boken tar leseren med til et dypere nivå der elevene betraktes som morgendagens medborgere. Elever, lærere, ledere, foreldre og andre aktører betraktes alle som lærende. Elevene skal oppleve å kunne endre sin omverden, og verden, også mens de går på skolen. Elevene er handlende aktører, ikke brikker, i skolen. Skolen må bli et dannelsessted for aktive, samarbeidende og problemløsende elever som forholder seg kritisk og aktivt til virkelighetens problemer. Målet for dybdelæringen er de globale kompetansene, i boken omtalt som de seks C-ene: Creativity Kreativitet Communication Kommunikasjon Critical thinking Kritisk tenkning Citizenship Medborgerskap Collaboration Samarbeid Character Karakter
8
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 8
05/10/2018 13:42
forord
Forfatterne belyser hvordan man kan utvikle skolekulturer som er i stand til å skape dybde- læringserfaringer gjennom å definere og utvikle de seks kompetansene hos elevene. Dette krever lærende ledere som er i stand til å lede dype, helhetlige systemendringer. Ledere som jobber med dybdeledelse, fokuserer konkret på dype endringer ved å samarbeide med og engasjere andre ledere på alle nivåer i systemet. For å oppnå resultater av dybdelæring er det nødvendig å praktisere dyp ledelse. Det betyr omfattende nettverksarbeid mellom skoler, men også vertikalt orientert samarbeid. Nettverksarbeidet må ikke være et hierarkisk strukturert system, det må foregå dype læringsprosesser på kryss og tvers i nettverkene – ut fra et prinsipp om ledelse fra midten. Status quo (Status Q), som er forfatternes begrep for tradisjonell skole, er en motstandsdyktig kultur som verken oppleves relevant for dagens elever eller er egnet til å engasjere dem. Status quo må vike for en dybdelæringskultur der elevenes naturlige nysgjerrighet og motivasjon til å skape noe for seg selv og sine medmennesker kommer til sin rett. Skoleledernes jobb blir å fremme medmenneskelighet ved å frigjøre lærernes og elevenes potensial til å tilegne seg de seks kompetansene. Forfatterne understreker selv at deres tilnærming til dybdelæring ikke nødvendigvis bygger på nytt tankegods. Det nye er at det snakk om helhetlige kulturendringer på systemnivå, et tankesett som gjør at skolen kan favne alle elevers læreprosesser, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, etnisitet og forutsetninger. Boken handler om hvordan man skal lede og praktisere dype endringer i skole og undervisning, og der det navigeres etter, er de globale kompetansene. Autentiske klasserom er sentralt i tankegodset. Vi må utad, utenfor klasserommets vegger, for å bli bedre innad. Elevene må samarbeide med andre for selv å være i læring, og de må møte virkelige og reelle problemstillinger som er av betydning for dem selv og andre mennesker. Bokens bakteppe er empiri fra over 1200 skoler i sju forskjellige land, hvorav ett av dem er Finland, som kan sies å ligge relativt nær norsk kontekst. Problemstillingene og de nye pedagogiske tilnærmingene som aktualiseres, er derimot relativt allmenne og for en stor del lett gjenkjennelige i norsk skole. Empirien utgjør bokens kunnskapsgrunnlag og er gjengitt i form av en rekke illustrerende eksempler. Eksemplene er knyttet til et omfattende 9
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 9
05/10/2018 13:42
i en fall a.##
forord
teoretisk rammeverk med grundige definisjoner av de sentrale begrepene boken bygger på. Begrepsoperasjonaliseringen er eksemplarisk grundig og har en forbilledlig modelleringskapasitet for ledere og lærere som vil bevege seg mot kulturer for dybdelæring. Boken lykkes med å levere konkrete verktøy med betydelig overføringsverdi. Forfatterne retter søkelyset mot sammenhengene mellom globale utfordringer, digitale muligheter og den enkelte elevs behov og interesser. Disse sammenhengene fremstår som avgjørende strukturer som muliggjør kulturendringer for dybdelæring på systemnivå. Et vesentlig spørsmål er hvorvidt forfatternes ideer er relevante for norsk skolekultur. Kanskje er svaret: Jo høyere utviklet et samfunn er, desto viktigere blir det å forlate status quo til fordel for dybdelæring. Vi håper og tror at denne boken kan bidra til å realisere kultur og kompetanse for dybdelæring i norsk skole. Kristiansund, 4. oktober 2018
Frantz T. Gregersen Stiftelsen IMTEC
10
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 10
05/10/2018 13:42
Innhold Forord......................................................................................................................... 7 Dybdelæring som drivkraft .................................................................................. 15 Del 1 ENGASJER VERDEN, ENDRE VERDEN ............................................................. 23 Kapittel 1 Behovet for dybdelæring og denne læringens tiltrekningskraft ................. 25 Manglende relevans ................................................................................................ 25 Fascinasjonen ved dybdelæring ............................................................................ 27 Utfordringen ............................................................................................................. 33 Kapittel 2 Hva er dypt ved dybdelæring? ............................................................................ 37 En reformulering av læringsbegrepet .................................................................. 37 Hva er dybdelæring? ............................................................................................... 41 Unike egenskaper ved de seks globale kompetansene ............................. 43 Hvorfor dybdelæring gjør en forskjell .................................................................. 45 Velvære .............................................................................................................. 47 Likhetshypotesen ............................................................................................. 49 Det handler om rekultivering ................................................................................. 51 Avsluttende refleksjoner ........................................................................................ 53 Kapittel 3 Å lede endringsarbeid ........................................................................................... 55 Å skape sammenheng i arbeid for endring på systemnivå .............................. 55 Å beslutte retningen ........................................................................................ 57
11
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 11
05/10/2018 13:42
innhold
Å legge til rette for samarbeid ....................................................................... 58 Å fordype læringen .......................................................................................... 58 Å sikre ansvarlighet ......................................................................................... 59 Å skape sammenheng i dybdelæring ................................................................... 60 Et rammeverk for dybdelæring ............................................................................. 61 Lag 1 – seks globale kompetanser for dybdelæring ................................... 63 Lag 2 – fire elementer i utforming av dybdelæring .................................... 63 Lag 3 – forhold som sprer dybdelæring ........................................................ 64 Lag 4 – samarbeidende undersøkelser ......................................................... 64 Avsluttende refleksjoner ........................................................................................ 65 Del 2 DET LEVENDE LABORATORIET ......................................................................... 67 Kapittel 4 Dybdelæring i praksis ............................................................................................ 69 Dybdelæring som endringskraft ........................................................................... 69 Gryende erkjennelser .............................................................................................. 75 Medmenneskelighet ........................................................................................ 76 Elever som endringsagenter ........................................................................... 77 Likhetshypotesen ............................................................................................. 80 Å sette dybdelæring ut i livet ................................................................................ 83 1. Skap virkningsfulle samtaler ...................................................................... 84 2. Dyrk en kultur for dybdelæring ................................................................ 85 3. Tenk stort – begynn det små ..................................................................... 86 Avsluttende refleksjoner ........................................................................................ 87 Kapittel 5 Utforming av dybdelæring ................................................................................... 91 Lærende partnerskap Nye pedagogikker .................................................................................................... 91 Lærende partnerskap .............................................................................................. 93 En ny rolle for elever ........................................................................................ 94 En ny rolle for lærere ........................................................................................ 100 En ny rolle for ledere ........................................................................................ 104 En ny rolle for familier ..................................................................................... 106 En ny rolle for samfunnet ................................................................................ 107 Avsluttende refleksjoner ........................................................................................ 110
12
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 12
05/10/2018 13:42
innhold
Kapittel 6 Utvikling av dybdelæring ..................................................................................... 113 Læringsmiljø, bruk av digitale hjelpemidler og pedagogiske praksiser Læringsdesign .......................................................................................................... 113 Læringsmiljø ............................................................................................................. 114 Læringskulturer ................................................................................................ 115 Fysiske og virtuelle miljøer ............................................................................. 117 Bruk av digitale hjelpemidler ................................................................................. 118 Pedagogiske praksiser ............................................................................................. 120 Å sette de fire elementene ut i praksis ................................................................ 127 Avsluttende refleksjoner ........................................................................................ 128 Kapittel 7 Samarbeid teller ..................................................................................................... 137 Undersøkelser som endrer praksis Dyrking av samarbeid og kapasitet ...................................................................... 137 Hva vil det si å bygge kapasitet? ................................................................... 138 Prosessen for samarbeidsbaserte undersøkelser .............................................. 141 Samarbeidsbasert læringsutvikling ...................................................................... 142 Samarbeid for å utvikle erfaringer med dybdelæring ................................ 143 Samarbeidsbasert vurderingspraksis ................................................................... 151 La oss se på den typiske prosessen på en skole ......................................... 152 Nyformulering av læring ................................................................................. 155 Avsluttende refleksjoner ........................................................................................ 158 Kapittel 8 Forhold som mobiliserer endring på systemnivå ............................................ 161 Hva er endringer på systemnivå? ......................................................................... 161 Forhold som fremmer dybdelæring ...................................................................... 163 Den nye endringsdynamikken ............................................................................... 168 Fase 1: Tydelighet .............................................................................................. 169 Fase 2: Dybde .................................................................................................... 170 Fase 3: Bærekraft .............................................................................................. 170 Dybdelæring i praksis ............................................................................................. 172 Skoler i bevegelse ............................................................................................. 172 Regioner i bevegelse ........................................................................................ 177 Systemer i bevegelse ....................................................................................... 183 Avsluttende refleksjoner ........................................................................................ 184
13
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 13
05/10/2018 13:42
innhold
Kapittel 9 Nye målemetoder for dybdelæring .................................................................... 187 Nye målemetoder .................................................................................................... 187 Kompetanser for dybdelæring ....................................................................... 188 Utvikling av dybdelæring ................................................................................ 189 Tidlige funn ............................................................................................................... 192 De seks kompetansene ................................................................................... 192 De nye pedagogiske tilnærmingene ............................................................. 196 Vurdering av bevis på dybdelæring .............................................................. 197 Å knytte dybdelæring til læreplanen ............................................................ 200 Den globale tilpasningsprosessen ........................................................................ 203 Avsluttende refleksjoner ........................................................................................ 204 Del 3 EN USIKKER FREMTID .......................................................................................... 209 Kapittel 10 Sirener eller frelse .................................................................................................. 211 Dybdelæring som himmel eller helvete Sirenene ..................................................................................................................... 211 Veien til dybdelæring som himmel eller helvete ........................................ 211 Handlingsrommet blir større ................................................................................. 214 De syv landene ........................................................................................................ 221 Litteratur .................................................................................................................. 227 Takk ............................................................................................................................ 233 Om forfatterne ........................................................................................................ 234 Om oversetteren og stiftelsen IMTEC ............................................................... 236
14
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 14
05/10/2018 13:42
Introduksjon
Dybdelæring som drivkraft Dybdelæring (DL) er av natur og omfang forskjellig fra noen annen utdanningsinnovasjon som noensinne har blitt prøvd. Den har potensial til å endre læringsutbyttet radikalt. I vår sammenheng er det de seks globale kompetansene som er sentrale: karakter, medborgerskap, samarbeid, kommunikasjon, kreativitet og kritisk tenkning. DL endrer læring ved å fokusere på personlig og kollektivt meningsfylte anliggender. Dybdelæring innebærer et dypdykk i emner og temaer på måter som for alltid forandrer rollene til elever, lærere, familier og andre. Mest av alt påvirker det hele systemet – ikke bare noen få personer eller et lite antall skoler eller distrikter, men alle i systemet, både barn og voksne. Hvis du hadde så høye ambisjoner – likhet og fortreffelighet for alle i hele systemet – hvilke valg ville du treffe, og hvilke prioriteringer ville du gjøre? Det er dette boken vår handler om. Vi kan ikke hevde å ha løst problemet, men vi kan rapportere at vi har bidratt til å frigjøre en strøm av ny energi og innsikt som vi prøver å fange i de ulike kapitlene. Sammen med våre skolesystempartnere har vi gjort betydelige fremskritt på veien mot endringer i utdanningssystemene våre. Vi er klar over at noe nytt og lovende kan fortone seg som løsningen for de som desperat trenger en løsning, eller for de som lett lar seg lede. Vi er derfor bekymret for at dybdelæring kan vise seg å være som sirenesangen fra gresk mytologi – noe tiltalende som lokker folk til å gå et sted som kanskje ikke ender godt. Likevel er vi på frelsens side, samtidig som vi er klar over at endringene vi beskriver, er veldig krevende og representerer en motkultur til mer tradisjonell skole. 15
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 15
05/10/2018 13:42
dybdelæring som drivkraft
Vårt perspektiv er at læring er en grunnleggende drivkraft og at teknologi kan være en betydelig forsterker.
På «pull»-siden er det en eksplosjon av teknologirelaterte læringsinnovasjoner underveis som stadig vil ekspandere. Vårt perspektiv er at læring er en grunnleggende drivkraft, og at teknologi kan være en betydelig forsterker. De som er frustrert over dagens utdanningssystem, inkludert de som kjemper for større likhet, er forståelig nok utålmodige med tanke på nye resultater. Uinnfridde forventninger på vegne av marginaliserte grupper vil naturlig nok føre til økte krav. Forsiden på The Economist 21. juli 2017 viser et bilde av hjernen med bildeteksten «Fremtiden for læring: Hvordan teknologi endrer utdanning». Artikkelen er primært basert på en forskningsstudie finansiert av Gates Foundation og utført av Rand Corporation med tittelen «Informing Progress: Insights on Personalized Learning Implementation and Effects» (Pane et al., 2017). Studien var basert på rundt 40 skoler i Next Generation Learning Challenges (NGLC) i programmet Breakthrough School Models. NGLC har som visjon å løfte frem nyskapende skoler på tvers av USA. Målet er å forbedre elevenes prestasjoner i de deltagende regionene ved å se etter beste praksis og dermed neste praksis. Tre fjerdedeler av skolene var charterskoler1 og i gjennomsnitt relativt små (230 elever ved grunnskolene og 250 ved de videregående skolene). Alle skolene jobbet med personlig læring (PL) definert som «å prioritere en klar forståelse av hver enkelt elevs behov og mål, og å skreddersy instruksjonene for å imøtekomme disse behovene og målene» (Pane et al., 2017, s. 2). Disse PL-skolene ble sammenlignet med et nasjonalt utvalg av det forfatterne refererer til som «mer typisk praksis» i tradisjonelle distriktskoler (s. 3). Noen indikatorer reflekterte intensjonene i PL, men de samlede resultatene viste ikke store forskjeller mellom utviklingsskolene og kontrollgruppen. Fordi personlig læring bare utgjør en liten del av vår modell for dybde læring, og selv om sammenligningen omfatter en gruppe privilegerte gjennombruddsskoler, er resultatene lite overbevisende. I NGLC-prøven fremgår det blant annet (Pane et al., 2017, s. 2): Av skolene som i varierende grad implementerte spesifikk PL-praksis, skilte ingen av dem seg radikalt fra de tradisjonelle skolene, hvilket man med rimelighet kunne forutsi ut fra teoretiske forventninger.
1
En form for autonome, offentlige skoler.
16
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 16
05/10/2018 13:42
dybdelæring som drivkraft
Og videre: Vanskeligheter med implementering av pedagogiske aspekter, som målrelaterte læringsdiskusjoner mellom elev og lærer, kontinuerlig oppdatering av dokumentasjon på elevprestasjoner i forhold til læringsmål og elevenes medbestemmelse i valg av emner og læremateriell, viser ikke signifikante forskjeller mellom gruppen av utviklingsskoler og gruppen av kontrollskoler.
AND-undersøkelsen leverer verdifulle bidrag. The Economist har imidlertid et så inderlig ønske om endringer i offentlige skoler at de risikerer å konklu dere mer bastant enn det nødvendigvis er belegg for. Noen av premis sene som legges til grunn er gode. For eksempel bemerker redaksjonen: «Sammen kan teknologi og lærere revolusjonere skolene», og «føre til at utdanningsteknologien reduserer ulikhetene i stedet for å øke dem» (The Economist, 2017). Men det foreligger ingen strategi eller teori for hvordan man gjør dette. Vi så av RAND-undersøkelsen at selv privilegerte skoler ikke går veldig dypt i egentlig å forandre praksis, selv når de får muligheten. Denne boken er annerledes. Den er basert på en omfattende modell for dybdelæring og den faktiske utviklingen i et stort antall offentlige skoler, i syv land. Det forholder seg slik at god teknologi kan forsterke god læring. I utviklingsland kan ny, billig, tilpasset programvare være spesielt egnet til å nå et stort antall elever med spesielle behov. Våre egne erfaringer, fra blant annet Uruguay, illustrerer dette. Vi har arbeidet intenst med systemendringer siden 2003. Vår modus operandi er å samarbeide med store deler av systemer for sammen å bidra til betydelig forandring, lære av det, gjøre den neste delen bedre, lære mer og så videre. Vi kaller det informert praksis – en streben etter teori til forbedring av praksis og vice versa. Vi har lært at mange av de beste ideene kommer fra ledende praktikere, ikke fra selve forskningen. Behovet for endring og muligheten til å handle er sammenfallende i vår tid. Det gamle systemet fungerer bare for et fåtall elever, og heller ikke de som lykkes, for eksempel i form av gode karakterer, får en utdanning tilpasset et liv i stadig mer komplekse tider. Konglomeratet av kriser tvinger oss mennesker til å revurdere forholdet til hverandre, til planeten og universet. Fremtiden vi står overfor, representerer en unik sammensetning av utfor17
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 17
05/10/2018 13:42
dybdelæring som drivkraft
Nye typer kriser tvinger oss mennesker til å revurdere forholdet til hverandre og til planeten. Det er av største betydning at vi proaktivt tar grep for å forandre verden gjennom utdanning.
dringer som krever at vi proaktivt forandrer verden gjennom utdanningssystemene våre. For å sette det i perspektiv; den brasilianske læreren og kritiske filosofen Paulo Freire hevder at det som var nødvendige endringer for bønder i 1960-årene, nå er nødvendig for oss alle, og de kommer nå til å skje i et globalt omfang. Freire (2000, s. 32) hadde en grunnleggende antakelse, nemlig at «… menneskehetens kall er å gjøre verden til et bedre sted for oss alle. Menneskeheten må kontinuerlig strekke seg mot mulighetene for et fullverdig og rikere liv, individuelt og kollektivt». Han observerte at mennesker i brytningstider mer enn noensinne trenger å forstå de omfattende endringene de selv er en del av. At vi i dag lever i en brytningstid, trenger neppe nærmere dokumentasjon. Dybdelæring handler om at vi alle må finne vår plass i en kompleks, og faktisk skremmende, verden. Det handler om å forvandle vår virkelighet gjennom læring, både individuelt og med andre. Det er et vesentlig kjenne tegn ved «dybdelæring-bevegelsen» at den ikke er politisk drevet eller initiertovenfra og ned, altså fra myndighetenes side. Den får sin styrke fra «midten» (distrikter, kommuner) og fra «bunnen» (elever, lærere). Kloke beslutningstakere vil øve innflytelse på og stimulere lovende former for dybdelæring. De vil se at utviklingen nødvendiggjør utdanning av borgere som er gjennomsyret av global kompetanse. Boken vår bygger på utviklingsarbeid i partnerskap med skolesystemer rundt om i verden. Vi viser at status quo er i ferd med å miste legitimitet. Samtidig er vi i stand til å spesifisere alternative praksiser. De gjennombruddene vi dokumenterer, skaper oppmerksomhet og engasjerer elever, familier og lærere i det som kan kalles en meningssøkende, sosial bevegelse. Den har potensial og kraft i seg til å omkalfatre dagens skolesystemer. Det skal sies at vi er bekymret for at dybdelæring er en skjør bevegelse som kan bli utfordret av sterke krefter i status quo, eller bli svekket fordi arbeidet blir for komplekst og vanskelig. Så vær oppmerksom på at utviklingen kan gå begge veier: Den kan by på spennende læring som virkelig bidrar til å realisere elevenes og verdens potensial, men den kan også henfalle til å bli nok et desillusjonerende kapittel for lærere og elever. Jo mer ting endres, desto mer forblir de de samme. Eller er verden i dag annerledes? Vi tror det, og denne boken handler om hvordan læringsverdenen kan bli et betydelig bedre sted enn status quo. 18
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 18
05/10/2018 13:42
dybdelæring som drivkraft
Vår tilnærming for å bidra til fundamentale endringer er å jobbe sammen med aktørene i systemene. Vi anstrenger oss derfor på alle nivåer: lokale skoler og lokalsamfunn (distrikter, kommuner, nettverk) og toppnivå (regjeringer). Generelt består filosofien vår i å rekultivere systemer i et levende læringslaboratorium. Helt konkret arbeider vi med omtrent 1200 skoler i syv land, Australia, Canada, Finland, Nederland, New Zealand, USA og Uruguay, som inngår i et partnerskap kalt NPDL – New Pedagogies for Deep Learning (se appendiks for en kort kommentar knyttet til hvert land). Vi bruker bevisst termen «rekultivere». Edgar Schein (2010, s. 18) – en pioner innen studier av organisasjonskultur – definerer begrepet som «et mønster av felles basale antakelser lært av en gruppe under arbeidet med å løse sine problemer med ekstern tilpasning og intern integrasjon». Dybdelæring representerer ikke et programskifte, men en kulturendring. Programmer utvikler seg ikke, men det gjør kulturer (Scott, 2017). Vi kan ikke hevde at dybdelæring har skapt fullskala systemendringer i de alternative praksisene vi har vært med på å skape, men vi ser at en voksende, kritisk masse er dypt engasjert – tilstrekkelig til å overbevise oss om at systemendringen er en klar mulighet. Utover dette er den gode nyheten at det er mange andre eksempler på at dybdelæring praktiseres ved enkeltskoler rundt om i verden og kan bli kimer til større endringer. Vi er de første til å innse at barrierene er enorme: dårlig utdannings politikk, uhensiktsmessige vurderingsregimer, større forskjeller som de som har makt, forsøker å opprettholde og faktisk øke, utilstrekkelige og ulike investeringer i offentlig utdanning. I tillegg kommer vanskelighetene med å bevise at dybdelæring er det rette veivalget og vil føre til resultater i løpet av forholdsvis kort tid. Etter hvert som vi skildrer og beskriver, opplever vi at begeistringen for dybdelæring, blant elever, lærere, familier og andre, er stor, noen ganger imponerende. Det vi ikke vet, er hvor dette er på vei. Vi kan med sikkerhet si at dagens utdanningssystem ikke virker, og at det på en eller annen måte vil forandre seg eller forsvinne i sin nåværende form i løpet av de neste to tiårene. Elevene vil i økende grad nekte å tolerere kjedelig eller fremmedgjørende undervisning. Dynamikken i en global, digitalt sammenknyttet verden vil fremtvinge radikale endringer, enten vi liker det eller ikke.
Programmer utvikler seg ikke, men det gjør kulturer.
19
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 19
05/10/2018 13:42
dybdelæring som drivkraft
Vår tilnærming i denne boken er å fange hva som skjer i de syv landene der vi jobber for agendaen vi kaller dybdelæring. Det er viktig å forstå hva som allerede skjer, fordi det på mange måter kommer fra mennesker i det eksisterende systemet. Vi konsentrerer oss om praksis som fører til endring i skoler, regioner og systemer. Vi inviterer deg til å besøke www.npdl.global for å se hvem vi er, hva vi gjør, og hvorfor vi gjør det. I tillegg til vår omfattende nettside finner du en side med ressurser dedikert til denne boken, inkludert videoene som er omtalt i kapitlene. For å få tilgang til bokens elektroniske ressurser, klikk på bokomslaget til Deep Learning på NPDLs hjemmeside. Gå til www.npdl.global når du ser online-ressursikonet i bokens marger. Denne boken er delt i tre: Del 1: Engasjer verden, endre verden legger til rette for en slagkraftig endring av læring på systemnivå ved å male bildet av «Hvorfor dybde læring?», «Hva gjør læringen dyp?» og «Hvorfor er det viktig?» Vi introduserer deretter en modell som leder til endring av læring i skoler, distrikter og systemer. Del 2: Det levende laboratoriet undersøker en spennende sosial bevegelse som påvirker tusenvis av elever, lærere og familier over hele verden. Vi bruker vårt NPDL-partnerskap for å nærme oss en definisjon av begrepet dybdelæring: å identifisere elementene som legger premissene for dybdelæring, å utforske en samarbeidsbasert utforskning som fremkaller raske endringer i lærings- og undervisningspraksis, å vurdere eksempler og vignetter som er egnet til å illustrere hvilke forhold og ledelsesformer som mobiliserer og støtter dybdelæring. Hva skal til for at dybdelæring blomstrer på alle nivåer – lokalt, regionalt og nasjonalt? Vi undersøker de nye tiltakene som trengs for å vurdere og kommunisere fremgang i dybdelæring. Del 3: En usikker fremtid setter søkelyset på de mest sentrale oppdagelsene vi avdekker på reisen mot dybdelæring, og tematiserer hvorvidt og hvordan endring kan gjøres mulig. 20
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 20
05/10/2018 13:42
dybdelæring som drivkraft
Dybdelæring er verdifull læring som er holdbar. Ifølge Freire (2000) – og dette er selve gjennomgangsmelodien i denne boken – plasserer den den lærende som en handlende aktør overfor verden (vanligvis sammen med andre), og endrer dermed både seg selv og verden. Engasjer verden, endre verden er i utgangspunktet en ny tilnærming til hvorfor vi mennesker skal lære. Det engasjerer elevene, lærerne og foreldrene, og det er fremtiden. Det er det vår bok handler om. Et aktuelt spørsmål er om «dybdelæring for alle elever» kan fremme fremragende prestasjoner og likhet på samme tid. I løpet av vårt arbeid oppdaget vi det vi nå kaller «likhetshypotesen» (Fullan & Gallagher, 2017), nemlig at dybdelæring er bra for alle, men at det er spesielt virkningsfullt for de som føler seg mest fremmedgjort i det tradisjonelle skolesystemet. Å balansere likhetsprinsippet opp mot fremragende prestasjoner er selve hjertet i samfunnsmessig overlevelse, og her har dybdelæring en avgjørende rolle å spille. Dybdelæring, som vi skildrer den, er i stand til å frembringe fremragende prestasjoner parallelt med like muligheter for alle, og dermed reversere den farlige trenden med økende forskjeller i verden. Dette er ikke bare et moralsk spørsmål; det er et spørsmål om overlevelse og enda bedre, om velstand.
Å balansere likhetsprinsippet opp mot fremragende prestasjoner er selve hjertet i samfunnsmessig overlevelse. Dybdelæring kan bidra til fremragende prestasjoner og like muligheter for alle, og dermed reversere den farlige trenden med økende ulikhet i verden. Dette er ikke bare et moralsk spørsmål; det er et spørsmål om overlevelse, og enda bedre, om velstand.
21
100502 GRMAT Dybdelaering 180101.indb 21
05/10/2018 13:42