Den triadiske modellen
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 1
20/06/2019 16:17
Andreas Reier Jensen, Hans Otto Ringereide og Hilde Witsø
Den triadiske modellen Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 3
20/06/2019 16:17
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-56633-3 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Illustrasjoner: Arild Fredriksen, s. 10, 11, 13 og 87. Øvrige illustrasjoner Roy Søbstad Omslagsdesign: Roy Søbstad Omslagsfoto: Rawpixel.com Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS, 2019 Boken har fått støtte fra Kunnskapsdedepartementet v/Lærebokutvalget for høyere utdanning www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 4
20/06/2019 16:17
Forord Dette er boka for lærerstudenten i praksisopplæring i skolen. Boka skal hjelpe deg når du skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere din undervisning og ditt samspill med elever, praksislærere, medstudenter og alle andre du er i kontakt med som praksisstudent. I denne boka vil du finne begrepene og verktøyene som vil gjøre det enklere for deg å forstå de ulike faktorene du må ta hensyn til i din profesjonelle utvikling mot læreryrket. Det har ikke vært mulig å skrive denne boka uten samarbeid gjennom flere år med kolleger og lærerstudenter som har prøvd ut og videreutviklet modellen som boka handler om. Tusen takk for alle gode, kritiske og lærerike samtaler! I boka er det flere eksempler på interessante undervisningsopplegg som har fungert godt i praksis, og som studenter har gjennomført. Tusen takk til dere tidligere lærerstudenter for dyktig arbeid og for at dere er villige til å dele gode praksiserfaringer! Vi som har skrevet boka, arbeider alle tre som faglærere i pedagogikk ved Universitetet i Agder (UiA), Institutt for pedagogikk. Det er i samarbeid med ansatte ved Avdeling for lærerutdanning, som har ansvaret for praksisopplæringen, og med det alt samarbeid med praksisskolene, at vi har hatt anledning til å prøve ut vår modell i praksis. Tusen takk for all tilrettelegging! Det hadde ikke blitt noen bok uten Avdeling for lærerutdanning ved UiA sin delaktighet.
5
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 5
20/06/2019 16:17
Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Innledning ................................................................................................................. 9 Kapittel 1 Første syklus: lærerrollen ..................................................................................... 14 1.1 Verdigrunnlag (etikk, mandat, elevsyn og egen motivasjon) ..................... 14 1.2 Didaktikkens kunnskapsgrunnlag ................................................................... 15 1.2.1 Undervisningstrekanten ......................................................................... 15 1.2.2 Tylor-rasjonalen ....................................................................................... 20 1.2.3 Den didaktiske relasjonsmodellen ....................................................... 21 1.2.4 Perspektiver på læring ........................................................................... 24 1.3 Ulike perspektiver på læring og klassifisering av ulike teorier ................... 38 1.4 Fremtoning og organisering ............................................................................. 41 Kapittel 2 Syklus 2 – undervisning ........................................................................................ 46 2.1 Innhold ................................................................................................................. 48 2.1.1 Utvalg av innhold ...................................................................................... 49 2.3 Sekvenser ........................................................................................................... 51 2.4 Tempo ................................................................................................................. 51 2.5 Kriterier ............................................................................................................... 52 2.5.1 Vurderingskriterier i en nasjonal og internasjonal kontekst ............ 52 2.5.2 Kriterier for evaluering og vurdering .................................................. 54 2.5.3 Andre perspektiver på mål som kriterier ........................................... 56 2.5.4 Noen kommentarer til dagens bruk av forskjellige former for kriterier i vurderingspraksis ........................................................ 57
7
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 7
20/06/2019 16:17
Kapittel 3 3. syklus – tilpassing .............................................................................................. 64 3.1 Innledning ............................................................................................................ 64 3.2 Tilpassing gjennom relasjonsbygging, observasjon og egeninnsikt ........ 65 3.3 Observasjon som verktøy for tilpassing ....................................................... 69 Oppsummering ....................................................................................................... 73 Appendiks ................................................................................................................ 75 Triadisk modell brukt som observasjonsverktøy ................................................ 75 Slik bruker du observasjonsskjemaet ................................................................... 75 Spørsmål å stille seg om lærerrollen .................................................................... 76 Spørsmål å stille seg om undervisning ................................................................ 76 Spørsmål å stille seg om tilpassing ...................................................................... 77 Feltnotater ................................................................................................................. 77 Eksempler på tomme skjemaer med varianter av triadisk modell ................. 79 Eksempler på utfylte skjemaer med varianter av triadisk modell ................... 80 Litteratur .................................................................................................................. 85 Forfatterne ............................................................................................................... 87
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 8
20/06/2019 16:17
Innledning Denne boka er skrevet for deg som har bestemt deg for å bli lærer. Å være lærer kan betraktes som en todelt oppgave. Det er en praktisk oppgave samtidig som det også er en stor og viktig samfunnsoppgave. Boka er ment å speile denne doble identiteten til en dyktig lærer. Didaktikk er en vitenskap som angår selve livet og livet i samfunnet vårt. Det betyr at vi som arbeider med didaktiske spørsmål, nødvendigvis vil måtte forholde oss til verdispørsmål. Lærere må ta stilling til slike verdimessige problemstillinger hver eneste arbeidsdag. Det kan gjelde spørsmål omkring alt fra bruk av karakterer til bruk av hijab, fra spørsmål omkring privatskolenes rolle i skolesystemet til skolens rolle som bidragsyter i arbeidet for å jevne ut forskjeller mellom sosiale lag i samfunnet. Men hvordan blir man egentlig en god lærer? Blir man en god lærer gjennom praktiske øvelser, eller er det mer hensiktsmessig å studere teorier om undervisning, elever og læring for å utvikle seg? Dette er store spørsmål som berører det vi beskrev som lærerens doble identitet, og det krever nyanserte og sammensatte svar. I mye av litteraturen behandles teori og praksis som to ulike størrelser, adskilt fra hverandre. Vi bygger på den forutsetningen at det er en uløselig forbindelse mellom teori og praksis. Didaktisk praksis vil alltid innebære en gitt, oftest synlig og konkret handling som inngår i en spesifikk kontekst. Det vil altså være et «hva» som vi kan se eller observere. I tillegg vil det også alltid følge en intensjon med handlingen. Den er ikke direkte observerbar. En handling med retning eller intensjon vil alltid innebære en tankemessig representasjon eller mentalt indre bilde av handlingen og dens konsekvenser, om man vil. En slik indre representasjon i form av bilder, begreper og 9
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 9
20/06/2019 16:17
innledning
kombinasjoner av slike vil vi kunne kalle teori. Dermed blir det ikke mulig å skille handlingen fra tanken – de konstituerer så å si hverandre. De er hverandres premisser. Dermed er det riktig å si at teori og praksis er to sider av samme sak. Det er bare av rent analytiske grunner at man bruker begrepene teori og praksis som adskilte størrelser. Som lærer er man en del av et større fellesskap, et arbeidskollegium på skolen, der hver enkelt lærer har et selvstendig og klart ansvar for å bidra til å utvikle både arbeidsfellesskapet blant lærerne og læringsmiljøet på skolen. Læreren har ansvar for å ivareta samfunnsmandatet gjennom å aktivt bidra til vekst og utvikling for enkeltelever, for seg selv og for hele skolemiljøet. I denne boka presenterer vi en didaktisk modell som deler lærerens undervisning inn i tre hovedkategorier (Bernstein, 2000; Jensen, 2014, 2016; Jensen og Witsø, 2015). Disse kategoriene kaller vi sykluser fordi de ikke må ses som isolerte kategorier, læreren vil måtte gå inn og ut av dem, og fordi syklusene også vil gli inn i hverandre. Det er likevel en viss logikk, og det er en slags rekkefølge på de tre syklusene: 1. Lærerrollen, 2. Under visning, 3. Tilpassing.
Figur 0.1 Triadisk hovedmodell
10
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 10
20/06/2019 16:17
innledning
Det vil i praksis si at vi opererer med en rekkefølge, noe kommer før noe annet. Vi skal argumentere for at det er vanskelig å få til undervisning uten først ha en viss kontroll på egen lærerrolle. Læreren må få elevenes oppmerksomhet, og vi vet at du også må etablere en god relasjon til elevene om de skal lære noe av deg. Vi bruker her bevisst rollebegrepet (Goffman, 1974) for å illustrere denne kompliserte sosiale kategorien i den første syklusen. Dette er langt mer enn en rolle som spilles. Læreren må være en genuint omsorgsfull leder. Dette innebærer en type profesjonell lærerrolle gjennom organisering av undervisningen, klasserommet og elevene. Når relasjonen til elevene er opprettet gjennom en omsorgsfull lærerrolle, kan du i vår modell bevege deg inn i den andre syklusen, som vi har kalt undervisning. Vi skal argumentere for at det er vanskelig å få til undervisning uten først ha en viss kontroll på egen lærerrolle. Du må blant annet få elevenes oppmerksomhet. Der mange elementer i lærerrollen er tause, innforståtte og teoretiske, er den andre syklusen kalt undervisning mer eksplisitt. I den syklusen vi kaller undervisning, er det fire underkategorier: innhold, sekvenser, tempo og kriterier (Bernstein, 2000). Vi forutsetter i god didaktisk ånd at all god undervisning må ha et innhold. Dette er et poeng vi skal komme tilbake til.
000
Figur 0.2 Undervisningssyklus
11
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 11
20/06/2019 16:17
innledning
De ulike måtene læreren formidler innholdet i undervisningen på, og de ulike måtene elevene arbeider med innholdet på (elevaktiviteter), kaller vi sekvenser. All undervisning vil ha en eller annen form for oppstartssekvens, og den vil ha en avslutningssekvens. Mellom oppstart- og avslutningssekvens vil læreren vanligvis bryte undervisningen ned til ytterligere sekvenser, f.eks. en sekvens med gjennomgang på tavla, kanskje fulgt av en sekvens der elevene arbeider selvstendig eller i grupper med ulike former for oppgaver, prosjekter og annet elevarbeid. På de lavere trinnene benytter læreren seg normalt av flere sekvenser enn det lærere på høyere trinn gjør. Dersom du som lærer legger mye innhold i sekvensene, så vil tempoet gå opp. Det vil si at temporegelen faktisk følger den matematiske formelen tempo = innhold/tid (Bernstein, 2000). Jo mer innhold du legger inn, uten å legge til mer tid, jo mer øker tempoet i undervisningen. Og motsatt, jo mer tid du som lærer bruker på undervisningen, uten å øke innholdet, desto lavere blir tempoet. Vi kan derfor si at tempoet er rytmen i undervisningen. For læreren er dette en helt kritisk faktor, går undervisningen for fort, så faller elevene av, de får ikke mulighet til å fordøye undervisningen. Går undervisningen for seint, vil elevene kunne falle av på grunn av kjedsomhet. Figur 0.3 illustrerer forholdet mellom de fire underkategoriene av undervisning: innhold, sekvenser, tempo og kriterier. Den siste underkategorien i undervisningssyklusen er kriterier. Du kan se den nederst i figur 0.3. Som lærer vil du hele tiden arbeide med ulike sett med kriterier. Det er for eksempel kriterier for hvordan elevene skal oppføre seg, kriterier for underveisvurdering og kriterier for sluttvurdering. Kriteriene kan endre undervisningen både positivt og negativt. Dersom læreren blir for opptatt av kriteriene for sluttvurdering, kan vi få det a) Innhold b) Sekvenser (inndeling fra oppstart til avslutning Undervisning
c) Tempo (innhold/tid) d) Kriterier (for vurdering)
Figur 0.3 Detaljert undervisningssyklus
12
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 12
20/06/2019 16:17
innledning
Figur 0.4 Tilpassing, relasjonen mellom syklusene i modellen
som kalles «teach to test». Ved en slik type undervisning er det kvalitative innholdet og arbeidsmåtene i undervisningen ofret for en opptelling av et avgrenset sluttresultat. På den andre siden kan det å ikke gjøre elevene kjent med sluttvurderingen gjøre de elevene som trenger tydeligere mål for undervisningen, usikre. Kriterier og lærerens didaktiske bruk av kriterier har på denne måten en spesiell funksjon i elevenes undervisning og læring. Den tredje og viktigste syklusen kaller vi tilpassing. Det vil si at læreren tilpasser undervisningen sin til elevene på en rekke områder. I modellen er dette illustrert gjennom syklusene: lærerrollen, undervisning, og tilpassing. Når en dyktig lærer tilpasser undervisningen på en slik måte at elevene både trives og lærer, så er dette en sammensetning av den første syklusen, som vi har kalt lærerrollen, og den andre syklusen, som vi har kalt undervis ning. Vi kan si at målet med denne boka er å bidra til tilpasset undervisning i skolen. Tilpasset undervisning krever en lærer som er en omsorgsfull, oppmerksom og faglig dyktig klasseleder som underviser på en slik måte at flest mulig av elevene får utbytte av undervisningen. Dette utbyttet er både faglig og sosialt. Det holder altså ikke med fag alene, og heller ikke kun med gode relasjoner og gode hensikter alene.
000
13
100938 GRMAT Den triadiske modellen 190101.indd 13
20/06/2019 16:17