Demokratiet i Amerikaskrekkeksempel eller ideal?
Hilde Sandvik (red.)
Demokratiet i Amerikaskrekkeksempel eller ideal?
Norske oppfatninger av USA gjennom 200 år
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-868505
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Kilder: s. 18 øverst og s.264: Wikimedia Commons; s. 18 nederst: foto: Peter Mydske/Stortinget; s. 48 og 64: foto: Terje Mikael Hasle Joranger/Town School Records, The State Historical Society of Wisconsin; s.78: Nasjonalbiblioteket; s.100: Alamy; s.132 øverst og nederst: California State Library; s.166: Nasjonalbiblioteket; s. 186: Hathi Trust/public domain; s. 208: Historica Graphica Collection/ Heritage Images/Gettyimages; s. 223: Nasjonalbiblioteket; s. 228: foto: Esther Langberg/Oslo Museum; s. 292: Stålmannen 10/1953/foto: Øystein Sørensen.
Boken har fått støtte fra: UiO: Demokrati.
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Innhold
Kapittel 4
Experimenternes land. Ole Munch Ræders amerikanske
demokrati.................................................................................................. 101
Terje Rasmussen
Innledning................................................................................................... 101
Ole Munch Ræder ...................................................................................... 103
Til Amerika 106
Munch Ræders metode ............................................................................. 109
Korrespondent i Den nye verden ............................................................. 111
Demokrater og republikanere .................................................................. 113
Politisk frihet .............................................................................................. 118
Norge og Europa 120
Den Skandinaviske Union ......................................................................... 124
Folkejuryens berettigelse .......................................................................... 126
..................................................................................................... 129
Kapittel 5
Lynsjing og lokaldemokrati: norske opplevelser av California under gullrushet 133
Steinar A. Sæther
Innledning 133 Californias politiske og juridiske situasjon etter 1846 ......................... 135
Lynsjing i norske aviser før 1848 ............................................................. 138
De første beretningene om vold og orden i gullandet 140
De som dro, og hvordan de dro ................................................................. 143
De norske oppfatninger av lynsjejustis 146
Språk og venner .......................................................................................... 149
Legitimering av lynsjejustis ..................................................................... 153
Ensomhet og utenforskap 155
Konklusjon .................................................................................................. 161 Litteratur 161
Kapittel 6
Søren
Kapittel 7
Kapittel 8
«Humbugens Paradis» – Den norske sosialisten Harald
Hansens møte med amerikansk rå-kapitalisme 1909–1912 ... 209
Mikael Lyngaas
Innledning................................................................................................... 209
Fra Kristiania til USA ................................................................................. 210
«Breve fra Amerika» 212
Det ufrie USA .............................................................................................. 212
Sosialisme i den amerikanske Midtvesten ............................................. 213
Reisen til det andre Amerika .................................................................... 218
Klassekampen ............................................................................................ 220
Solidariteten som trumfer alt 221
Fra journalist til landstryker .................................................................... 222
Avslutning ................................................................................................... 225
Litteratur 226
Aviser ........................................................................................................... 227
Kapittel 9
Norske yrkeskvinner etter amerikansk modell .......................... 229
Eirinn Larsen og Victoria C. Austveg
Innledning................................................................................................... 229
En transatlantisk feministisk offentlighet 231
Mobilisering av amerikanske yrkeskvinner .......................................... 234
«Husmorpolitikken» midt imot ................................................................ 237
Hvite middelklassekvinner 239
«Goodwill Tours» til Europa ...................................................................... 242
Søsterskap på tvers av Atlanterhavet 244
På borgerlig side i norsk politikk .............................................................. 247
Kompromissløs og prinsipiell .................................................................. 249
«Arbeiderpartiets kvinnefiendtlige innstilling» 252
Kvinnesamarbeid satt på prøve................................................................ 255
Sluttord 257
Litteratur ..................................................................................................... 259
Arkiv ............................................................................................................. 262
Tidsskrift, blader og aviser 262
Kapittel
Innledning
Demokratiet i USA – skrekkeksempel eller ideal?
I 2025 er det 200 år siden den organiserte utvandringen til USA begynte. Takket være historikernes undersøkelser vet vi hvem og hvor mange som reiste, hvor de kom fra, hvor de dro, når de utvandret, og når en god del re-emigrerte. Men holdningene og erfaringene deres vet vi mindre om. Denne boka handler om inntrykk og oppfatninger av demokratiet i USA, både utvandrernes og hjemme i Norge, gjennom 200 år. Det dreier seg om beundring, inspirasjon, skepsis og advarsler. Som utvandrernasjon har mange fått sterke inntrykk av religionsfrihet, lokaldemokrati med valg til ulike verv, eiendomsrett som trumfet kreditorer, kvinnestemmerett og kvinnebevegelse, syndikalisme og fri fagbevegelse. Utvandrerne og andre som reiste i USA, delte inntrykkene med hjemlandet i brev og avisinnlegg. Møter med demokratiet i USA dreide seg både om inspirasjonen og om de mørke sidene i det amerikanske samfunnet, som slaveriet, utrydding og undertrykking av urbefolkning, rasisme, korrupsjon og råkapitalisme. Vi bygger i stor grad videre på innsikten i Ingrid Semmingsens mange verk og Sigmund Skards USA i norsk historie 1776–1976, med særlig vekt på hvordan amerikansk politikk ble formidlet til Norge. Vi spør: Hva erfarte og mente utvandrere og tilreisende rapportører om det politiske systemet
og politikken i USA, og hva betydde norsk-amerikanerne og nordmenns inntrykk og erfaringer med amerikansk politikk for norsk politikk?
For 1800-tallsutvandringen legger vi tre premisser til grunn: 1) De reiste ikke til ukjent land. Helt fra de første utvandrerne var politikken og problemene i USA delvis kjent. Det kan vi blant annet se av bøkene og avisene som ble lest i Norge. 2) Det dreier seg om lesende folk både i Norge og i USA. Som Odd S. Lovoll har vist, var mengden av norskamerikanske aviser imponerende. 3) Nordmenn hadde lenge vært et sjøfarende og bereist folk. Langt tilbake kan vi følge en interesse i Norge for andre kontinenter.
Alt på 1700-tallet var en av de mest lånte bøkene på Deichman i Christiania Birgitte Langes oversettelse av de Solis Conquesten av Mexico, om conquistadoren Cortes, donna Marina, Montezuma og Aztekerrikets fall. Den amerikanske urbefolkningen, som irokeserne, huronene, mohikanerne og delawarene i Nord Amerika, var beskrevet i en rekke oversiktsverk, geografibøker og reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet. Folk leste nyutgaver av Holbergs geografi og illustrerte verk av Monrath. Her kunne en lese om europeerne som tok land, og om krigene mellom folkeslagene og med briter og franskmenn i det skogkledte landet mellom Atlanterhavet og Mississippi.
I 1830 kom J.F. Coopers Den siste Mohikaner på norsk, og i 1852 Harriet Beecher Stowes Onkel Toms hytte. Dette var bøker som vekket følelser. «Lik skinnet av en nesten utslukkede lampe, oppflammet deres ære i mere strålende glans, da de vare nær ved deres undergang» skrev Cooper i forordet om mohikanerne. Mohikanerne hadde vært et mektig folk, forklarte han, og norske lesere måtte ha geografikunnskaper og kartet i hodet for å henge med. Mohikanerne besatt landet som nå utgjør «den sydvestlige Deel af Nye-England og den Deel af New-York, som ligger østenfor Hudson», samt områder enda lengre sør. Kunne en forvente at norske lesere forsto seg på slikt? Mye taler for det. Skoleloven fra 1828 anbefalte Platous udtog for lærere. Det var en geografibok der folkene i Nord-Amerika var beskrevet. Noe har kanskje ivrige lærere formidlet. Men enda viktigere var århundrene med import av korn og luksusvarer og eksport av fisk, tømmer, kobber og jern. Handelen ga kjennskap til fremmede havner og farvann. Generasjoner av norske sjø -
folk hadde tatt hyre på danske, hollandske og etter hvert mange norske skip. Siden 1500-tallet hadde europeiske skip krysset alle verdenshav. Siden 1600-tallet hadde Holland vært målet for oversjøisk arbeidsmigrasjon fra Norge. Og siden 1700-tallet hadde Danmark hatt slavefort i VestAfrika og tre øyer i Karibia, med plantasjer og slaver som arbeidskraft. Nordmenn hadde vært mannskap, skippere og redere, og historiene om fremmede havner og folk kunne leve lenge etter reisenes slutt.
Der denne boka begynner, hadde demokrati gått fra å være et begrep om styresett i antikkens Hellas, til å bety folkestyre i negativ eller positiv forstand. Da utvandringen fra Norge begynte, var det representative demokratiet i den føderale republikken USA etablert, med jevnlige presidentvalg og valg til Kongressen. Helt fram til 1870 hadde bare hvite menn føderal stemmerett. Maktfordeling, nedfelt i institusjoner som valgordning og rettsvesen, skulle sikre det amerikanske demokratiet mot korrupsjon og autoritære tendenser, men gjentatte ganger fikk USA erfare pengemaktens krefter. Politiske kompromisser tillot slaveri i nye delstater, og etter borgerkrigen, da slaveriet ble forbudt, fikk snart rasismen råde fritt, særlig i sør. Samtidig fortsatte undertrykkingen og krigene mot urbefolkningen i nord og vest.
De demokratiske ideene om frihet og retten til å søke lykken ble brukt som argument for hvites privilegier og undertrykking av svarte. Men de samme ideene, inkludert prinsippet om likhet, ga også styrke til kritikken av demokratiets mangler og til grunnlag for reformer.
Et resultat av ytringsfriheten var de enorme mengdene aviser, skrifter og brev som dreide seg om amerikansk politikk og samfunnsliv, og som ble spredt vidt omkring, også i det Henrik Olav Mathiesen har kalt en transatlantisk offentlighet. Utvandrernes brev og aviser formidlet inntrykkene, og omfangsrike reisehåndbøker, reiseskildringer og rapporter fant nysgjerrige lesere i Norge. Aktivister i politiske bevegelser fant meningsfeller og nettverk. Norsk-amerikanere vendte hjem med sterke meninger. I Norge ble en bedre kjent med det politiske systemet og amerikansk politikk, med politiske partier og politiske bevegelser. Det er fra denne transatlantiske offentligheten, fra aviser som nå er digitalisert og søkbare, samt fra diverse arkiver, vi har hentet våre kilder til oppfatninger av demokratiet i Amerika.
Å ha interesse for USAs politiske system, styresett og politikk innebar også å ha interesse for opposisjon og protest. Helt fram til våre dager kan det hevdes at det er protestbølgene i det amerikanske demokratiet, med krav om utvidelse av demokratiske rettigheter, som har inspirert politisk i Norge. Kvinnebevegelsen, arbeiderbevegelsen, borgerrettsbevegelsen og antirasistiske bevegelser har hentet inspirasjon fra USA. Oppfordringen har vært å ta konsekvensene av menneskesynet i uavhengighetserklæringens ord om at «all men are created equal». USAs føderale politiske system ble skapt for å forene politisk ulike stater over et enormt landområde, med finansiering av politikk i en skala helt fremmed i et lite land som Norge. Likevel kan vi trygt si at ideer om grunnlovsgivende forsamlinger, folkesuverenitet, representativt demokrati og maktfordeling og konkrete løsninger, som at folkevalgte representanter til den lovgivende forsamlingen skal ha diettpenger av statskassa, ble brukt som forbilder for den norske Grunnloven. Tilsvarende var folkevalgt deltakelse et premiss for lokalstyret i USA så vel som i Norge.
Boka er resultat av et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo om møter med demokratiet i Amerika. Forfatterne er historikere, en jurist og en sosiolog/medieviter, og vi er del av en større interfakultær satsing: «UiO: Demokrati», ved Universitetet i Oslo. Vi har disponert boka kronologisk: fra selvstendighetserklæring og grunnlover, gjennom 1800-tallet med norske utvandreres erfaringer samt rapportører og redaktørers inntrykk av amerikansk demokrati, videre gjennom 1900-tallets store demokratiske utfordringer med krise og krig og til 1950-tallet med Norge som USAs allierte i NATO.
I kapittel 1 forklarer Ola Mestad hvordan ideene om folkesuverenitet og representasjon preget grunnlovene i USA og Norge, og hva og hvem som la hindre i veien for videre demokratisering i landene. Demokrati som folkestyre gjaldt ikke minst på lokalt nivå i USA, og jevnlig deltok hvite menn i valg til mange lokale verv. Lokaldemokratiet og jurysystemet gjorde sterkt inntrykk på mange som rapporterte om demokratiet i Amerika på 1830- og 1840-tallet.
Kapittel 2 handler om lokaldemokrati i et transatlantisk perspektiv.
Terje Mikael Hasle Joranger diskuterer om emigranters erfaring med lokalt selvstyre i Norge hadde betydning for deres deltaking i lokal-
demokratiet i Wisconsin i USA fra 1840-årene og fram til slutten av den amerikanske borgerkrigen. Han viser hvordan kvinner og menn deltok på ulike arenaer i nybyggersamfunnet.
At frihet, likhet og retten til å søke lykken innebar rask sosial mobilitet, og at ingen amerikaner hadde respekt for standsskiller, kunne bladet Norge og Amerika 1845–48 fortelle sine norske lesere. Maren Rath presenterer bladet og redaktørene i kapittel 3 og reflekterer over hvorfor bladet ikke tok opp slavenes ufrihet og undertrykking av urbefolkningen.
Embetsmann og jurist Ole Munch Ræders reiser, avisinnlegg og rapporter 1847–1848 er temaet for kapittel 4. Terje Rasmussen peker på at USA var et reservoar av politiske ideer for Europa, og at rapportene inngikk i tidens konstitusjonelle resonnering. Rasmussen forklarer hva embetsmannen formidlet hjem om demokrati til de godt informerte leserne av avisa Rigstidende, og hvorfor Munch Ræder så likheter mellom det konstitusjonelle monarkiet i Norge og det republikanske styret i USA, samt hvordan han informerte om reaksjonene i USA på februarrevolusjonen i Frankrike. Munch Ræder kommenterte jury og lokalstyre og så med avsky på det nedverdigende slaveriet, som amerikanerne han møtte tolererte og til dels forsvarte.
I kapittel 5 spør Steinar Sæther hvilke erfaringer norske gullgravere som søkte lykken i gullrushet fra 1848 og framover, gjorde seg stilt overfor lynsjing og lokaldemokrati i det multikulturelle California. California var hasteinnmeldt som delstat i USA i 1850, og verken forvaltning eller ordinært rettsapparat var på plass da gullgravere fra hele verden strømmet til. Innbyggerne måtte selv ordne opp, og både «vigilancekomiteer» og Lynch-law eller «neveretten» ble omtalt i amerikanske og norske aviser, men i liten grad i gullgravernes brev hjem. Sæther viser hvordan denne lokale selvjustisen i enkelte amerikanske aviser ble omtalt positivt, som uttrykk for folkeviljen, og sammenlignet med februarrevolusjonen i Paris i 1848.
Religionsfrihet og republikk inspirerte bondelederen og opposisjonsmannen Søren Jaabæk. I kapittel 6 forklarer Hilde Sandvik hvordan Jaabæk i avisa Folketidende 1865–79 brukte frihetene i USA som argument mot ufrihet i Norge, men også hvordan demokratiets problemer etter borgerkrigen ble formidlet til bondeforeningene i Norge, inkludert Ku Klux Klans
herjinger i sørstatene og nedslaktingen av bøflene på prærien. I tiårene etter borgerkrigen kunne norske avislesere følge skremmende nyheter om korrupsjon og lobbyisme i USA. Alt kunne kjøpes, også politisk innflytelse. Dette var årene da utvandringen fra Norge virkelig skjøt fart, og mange som reiste, var klar over kritikken og de politiske konfliktene.
Arbeiderlederen Marcus Thrane utvandret til USA etter mange års fengsel i Norge. I USA brukte han ytringsfriheten til fulle og fortsatte maktkritikken gjennom aviser og foredrag, satirer og komedier. I kapittel 7 forklarer Hilde Sandvik hvem og hva kritikken var rettet mot, og hvordan Thranes satirer mot prestestyret i de norske menighetene i Midtvesten høstet latter og applaus i Chicago.
I kapittel 8 viser Mikael Lyngaas hvordan sosialisten, fagforeningsmannen, rørleggeren og journalisten Harald Hansen formidlet sine inntrykk om råkapitalisme og politisk strid i USA før første verdenskrig. Hansen skrev til arbeiderpartiavisa Social-Demokraten, og hans kritiske rapporter om et beinhardt arbeidsliv fylte sidene i Arbeiderpartiets hovedorgan med grundige analyser av amerikansk økonomi og politikk i en tid da avisa ellers skrev lite om USA.
Norsk kvinnebevegelse hadde siden 1800-tallet vært sterkt inspirert av amerikansk kvinnebevegelse. På 1900-tallet kom en ny inspirasjon, og denne gangen dreide det seg om kvinners rett til selvstendige yrkesliv. Den amerikanske yrkeskvinneorganisasjonen sto sterkt i USA på 1920-tallet og prøvde å oppildne medsøstre i Europa, Norge inkludert, til å danne yrkeskvinneorganisasjoner og til å gå sammen i internasjonale forbund for å vinne politisk innflytelse. I kapittel 9 viser Eirinn Larsen og Victoria Austveg hvordan organisasjonen vokste i Norge i mellomkrigstida, og diskuterer hvilket gjennomslag dette ekspansive, amerikanske initiativet fikk i det som gjerne betegnes som «husmortida» i Norge, da gifte kvinner, med LO og Arbeiderpartiets hjelp, var blitt skjøvet ut av arbeidslivet som krisetiltak mot arbeidsløsheten.
Under andre verdenskrig var Arbeiderpartiets senere mektige partisekretær Haakon Lie flere år i USA. Her opplevde han et kapitalistisk land som satte alt inn for økt industriproduksjon for de alliertes sak. Den splittede, men sterke amerikansk fagbevegelsen spilte her en viktig rolle. Lie møtte fagforeningsledere med et særegent perspektiv på fag-
bevegelsens betydning for et velfungerende demokratisk og kapitalistisk samfunn. På samme grunnlag var mange av disse skarpt avvisende til den sovjetiske samfunnsmodellen. Ikke rent få av lederne Lie knyttet forbindelser med, hadde selv bakgrunn fra Øst-Europa og hadde inngående kjennskap til Stalins politiske undertrykkelse. Lie møtte også en rasisme i det amerikanske samfunnet som utfordret hans positive syn på et progressivt Amerika. I kapittel 10 belyser Eirik Wig Sundvall og Byron Rom-Jensen hvilke lærdommer og kontakter Haakon Lie tok med seg hjem, og hvordan han formidlet inntrykkene. Under den kalde krigen satte kommunistfrykten sitt preg på amerikansk politikk. Innenriks var McCarthy-tida preget av alt annet enn frihet for politiske ytringer. Folk mistet jobben og ble svartelistet. I utenrikspolitikken brukte USA napalm mot vietnamesere. Kritikken av USA var sterk i Norge. Kapittel 11 handler om norsk USA-kritikk etter andre verdenskrig. Odd Arvid Storsveen og Øystein Sørensen tar for seg NATO-motstand, frykt for stormaktskrig, antiamerikanisme og kritikken av amerikansk kulturimport, inkludert tegneserier, på 1950-tallet. Forfatterne diskuterer den norske skepsisen i et europeisk perspektiv. Til slutt peker de på hvordan amerikanske kulturuttrykk som jazz, blues, folk, rock og protestsanger forente unge generasjoner og viste en demokratisk, folkelig tilgjengelig kultur som levde i USA på tvers av raser og sosiale skiller.
Vi kunne fulgt den lange lista over USA-kritikk i vår tid videre med å se nærmere på sjokket over CIAs støtte til kuppet i Chile og invasjonen i Irak uten FN-mandat. I Norge som i andre land følges valgkamper i USA nøye. Som stormakt og militært alliert angår politisk utvikling i USA Norge. Stormingen av Kongressen i 2021 og autoritære ytringer i valgkampen i 2024 har gjort mange bekymret for demokratiets stilling i USA. Våren 2025 kan det synes som checks and balances er satt ut av spill. I et tilbakeblikk som denne boka gir, ser vi hvorfor og hvordan demokratiets utvikling og demokratiske rettigheter i USA har engasjert norsk debatt, og hvordan den store utvandringen fra Norge til USA gjorde at inspirasjonen og skrekkeksemplene kjentes nærme.
Hilde Sandvik
“We the people” fortalen, preambelen, til den føderale konstitusjonen.
§ 49 i eidsvollsgrunnlova: Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget, der bestaaer af 2 Afdelinger, et lagthing og et odelsthing.
Demokrati i Noreg og USA 1776–1920
Ola Mestad
Innledning
I vår tid har folk oppfatningar om demokrati – folkestyre – i både eige og andre land. Slik var det også i tida for den store utvandringa frå Noreg til USA. For somme er det klart at spørsmålet om demokrati var viktig, anten som ein grunn til å dra til USA eller til å la vere eller som grunnlag for å kritisere styringa av land og lokalmiljø her heime. Dette kapittelet tar opp nokre nøkkelspørsmål om demokrati i Noreg og Amerika i tida før og under den store norske utvandringa til USA.
Når ein skal samanlikne demokrati i Noreg og USA gjennom eit langt 1800-tal, er det viktig å skilje mellom på den eine sida styringa av nasjonen, i USA altså det føderale nivået, Sambandsstatane, og i Noreg nasjonalstaten, og på den andre sida ulike lokale nivå frå delstatar og territorium i USA til amt og kommunar i Noreg. Vi vil særleg fokusere på kor stor del av oppgåvene som i Noreg låg som utøvande oppgåver i embetsmannsstaten, men som i USA gjerne var del av det folkevalde systemet. På lokalnivå var det grunnleggjande ulike system i USA og i Noreg. Ulike oppfatningar av graden av demokrati i Noreg og USA kan
ofte knyte seg til dette skiljet på lokalnivå og ikkje til diskusjon om styringa av nasjonen, slik ein ofte drøfter i overordna samanlikningar om demokrati.
Demokrati
Demokrati tyder folkestyre, og omgrepet har og har hatt mange utlegningar. Den store kjennaren av både grunnlaget for og den tidlege utviklinga av den føderale nordamerikanske grunnlova og alle grunnlovene i det som blei dei amerikanske delstatane, Gordon S. Wood, skriv dette som første setning i essayet «The Making of American Democracy»:
One of the most profound revolutions of the past two centuries or so has been the introduction of ordinary people into the political process.1
Denne omtalen av demokrati kan her vere tilstrekkeleg som eit første inntak til temaet. Det dreier seg om vanlege folk , ikkje kongar eller adel eller embetsmenn, og det dreier seg om deltaking i politiske prosessar . Kven som utgjer vanlege folk, og kva for politiske prosessar det er tale om, skifter både over tid og mellom land. Ordet demokrati har i vår tid stort sett svært positiv klang, og likeins kunne det verke politisk mobiliserande for mange på 1800-talet. I politisk filosofi og statsrettsteorien kunne omgrepet ha ulike tydingar og innehalde mange ulike nyansar. I pamflettlitteraturen og i omtalar av både norske og amerikanske tilhøve kunne det ha endå fleire og ofte svært vage tydingar.
Grunnleggjande bør ein skilje mellom spørsmål om demokrati på nasjonalt nivå og på ulike typar lokalt nivå. Kva for politiske prosessar er det tale om? Innanfor dette skiljet må ein avgjere kven som er vanlege folk. Det er ikkje tilstrekkeleg, og ofte jamvel misvisande, berre å
1 Wood, Gordon S. «The Making of American Democracy», opphavleg 1975, revidert utgåve i Wood Gordon S., The Idea of America. Reflections on the Birth of the United States (New York: The Penguin Press, 2011): 189.
de M o K r AT i i noreg og u SA 1776–1920 21
samanlikne stemmerett mellom ulike land. Og ein må ta omsyn til kva for spørsmål eit folkevalt organ eller ein folkevald person, som ein president, har rett til å avgjere. Ligg avgjerdsretten fullt ut hos eit folkevalt organ, eller er det tale om medverknad i prosessar som leier fram til eit vedtak? Er det kanskje styringssystem med maktbalanse mellom ulike organ med eigne maktbasar, kanskje jamvel fleire ulike folkevalde organ, som Representanthuset eller Senatet i USA og presidenten, eller folkevalde organ og arvelege funksjonar som Stortinget og Kongen i Noreg. Og kanskje er til og med domstolane folkevalde organ, eller iallfall uttrykk for folkesuvereniteten.
I Noreg gjeld dei relevante spørsmåla for det første stoda for Stortinget som folkevalt organ og stemmeretten ved stortingsval, og for det andre særleg det lokaldemokratiske spørsmålet om dei kommunale formannskapa frå 1837 og stemmeretten i kommuneval. I USA gjeld dei relevante spørsmåla for det første det føderale nivået med Representanthuset og Senatet som folkevalde organ og forholdet til den folkevalde presidenten. For det andre er det spørsmål om delstatsnivå, der styringsstrukturen gjerne speglar strukturen på føderalt nivå, med representanthus og senat og folkevald guvernør, og for det tredje på lokalt nivå innanfor den enkelte delstaten med ulike lokale folkevalde styringsorgan og jamvel folkevalde dommarar og politi (sheriffar) somme stader. Såleis var det, og er framleis, val til stillingar som vi i Noreg, og vel like eins i USA, vil oppfatte som delar av den utøvande makta.
Sjølv om grunnlovsarbeidet i Noreg i 1814 mellom anna var inspirert av både den amerikanske grunnlova og delstatsgrunnlover og statsrettsleg teori, er det ikkje lett å samanlikne dei to landa på ein breiare basis.2 Ein hovudskilnad er at i Noreg blei det eineveldige kongedømet omdanna til ein stat med først vald (to gonger i 1814) og så arveleg konge i spissen for den utøvande makta og med eit embetsverk som, med utgangspunkt i embetsverket under eineveldet, blei bygd ut vidare.
2 Sjå Mestad, Ola. «Amerikansk inspirasjon i grunnlovsarbeidet i 1814». I Bård Frydenlund, Torleif R. Hamre og André Larsen Avelin (red.). Grunnlovsfedre på tvers av Atlanteren. Norsk og amerikansk konstitusjonshistorie (Oslo: Scandinavian Academic Press, 2020): 31–53.