Delta! Basis (2021) by Cappelen Damm

Holgersen - Iversen - Kosberg

DELTA! Samfunnskunnskap VG1/VG2 Bokmål

Delta! Basis samfunnskunnskap VG1/VG2 er skrevet til LK20, fagfornyelsen.

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk design og layout: RenessanseMedia AS Omslagsdesign: Superultraplus Bilderedaktør: Hege Simensen Hermo Forlagsredaktør: Hege Simensen Hermo Repro: RenessanseMedia AS Trykk: Livonia Print, Latvia 2021 Utgave nr.: 1 Opplag nr.: 1 ISBN 978-82-02-71979-1 www.cdu.no delta.cdu.no

FORORD Ønsker du å kunne påvirke ditt eget liv? Selvsagt gjør du det. Men mange av de beslutningene som påvirker hvordan livet ditt blir, tar du ikke selv. Både i familien, i vennegjengen, på skolen og på arbeidsplassen din, i hjemkommunen, i Norge og i verden blir det tatt beslutninger som påvirker hvordan livet ditt vil bli. Demokrati handler om at vi alle skal kunne delta i de beslutningene som berører oss selv og våre medmennesker, og for å kunne delta aktivt i samfunnet, trenger du lover som gir deg retten til å delta fritt. Men du trenger også kunnskap om hvordan samfunnet fungerer, slik at du vet om hvilke muligheter du har til å påvirke de beslutninger som angår deg. Blant spørsmålene du må være med på å ta, er hva vi skal gjøre for å få slutt på at millioner av mennesker fortsatt må leve i ytterste fattigdom, og hvordan vi skal forhindre at global oppvarming skal løpe løpsk og true livsgrunnlaget til menneskeheten. Enten du tar del i disse beslutningene eller ikke, vil de få konsekvenser for ditt liv, blant annet for eksempel hva slags jobber du kan få i framtiden. Alt dette er kunnskap som du trenger like mye uansett om du har tenkt å bli lege eller advokat, murer eller kokk. Demokratiet kan bare fungere når alle, uavhengig av yrke og utdanning, er i stand til å delta aktivt og bevisst i demokratiet. Lykke til med faget og skoleåret! Hilsen Torgeir, Morten og Eva

INNHOLD FORORD

KAPITTEL 1:

KAPITTEL 3:

DETTE ER POLITIKK!

DU OG SAMFUNNET

Hvem skal betale?

Roller og rollekonflikt Hvilke normer følger vi? Sosialisering Sanksjoner og selvfølelse Identitet

52 53 54 54 56

Makt mellom kjønn Kjønn og yrkesvalg Kjønn og seksualitet Sosiale medier Pornografi Ulike forventninger til gutter og jenter

57 58 59 61 62 63

Kriminalitet Lovverket i det digitale rom Seksuallovgivning

64 65 67

Ungdom og rus

Oppgaver

Fordypningstekster: «Billig» og «pulbar» – #metoo kom aldri til skolegården Å svelge den svarte pillen

Makt og politikk Politiske partier Hvem skal betale for godene? Partienes plassering og hjertesaker Interesser, ideologi og kilder FNs klimapanel

9 9 10 13 18 19

Oppgaver

Fordypningstekster: Hvorfor engasjere seg? Hvordan skrive en artikkel i samfunnskunnskap Ungdomspartiene kommenterer

22 22 24 26

KAPITTEL 2:

DEMOKRATI!

Demokrati! Menneskerettigheter Rettsstat Medborgerskap Direkte og indirekte demokrati

30 31 33 34 34

Styreformen i Norge Parlamentarisme Ulike typer regjeringer Lokaldemokrati Sametinget

35 36 36 37 39

Valgsystem: forholdstallsvalg Sammenligning: Slik styres USA

40 41

Oppgaver

Fordypningstekster: EU – en overnasjonal organisasjon Hør på oss da!

46 46 48

KAPITTEL 4:

KULTUR I ENDRING

Hva er norsk kultur?

Majoritet og minoriteter Hvem er «etnisk norsk»? Urfolk og nasjonale minoriteter Kultur, språk og identitet

81 82 82 83

Innvandring bevarer og endrer Norge Arbeidsinnvandring fra EU-land Ikke-vestlig bakgrunn – en større kontrast

85 86 86

Normendringer Kan minoritetene påvirke majoriteten?

88 90

Rasisme og diskriminering Hva skal det være lov å si?

91 92

Oppgaver

Fordypningstekster: Minoritetsungdom i Norge forteller En del av to kulturer

74 75

96 96 100

KAPITTEL 5:

KAPITTEL 7:

HVA SKAL VI LEVE AV?

103

GLOBALE UTFORDRINGER

143

Teknologi skaper rikdom

104

Næringer og næringsgrunnlag Hva er næringsgrunnlaget? Rammevilkår og innovasjon

105 106 108

Kan vi unngå krig? FNs Generalforsamling FNs Sikkerhetsråd

144 144 145

Et organisert arbeidsliv

109

Et bærekraftig næringsgrunnlag? Bør vi avvikle oljenæringen? Skal landbruket fortsatt beskyttes?

110 111 112

Kan vi utrydde fattigdom? Infrastruktur og utdanning Krig skaper fattigdom Menneskehandel

146 147 147 148

Oppgaver

114

Kan vi stoppe klimaendringene? Paris, Paris!

149 150

Fordypningstekster: Fagforeninger og tariffavtaler: angår det deg? Hvordan søker du jobb?

116

Hvem skal ta ansvar for flyktningene? Flyktninger og asylsøkere Flertallet reiser ikke langt Strid om flyktningpolitikken

151 152 153 154

Oppgaver

156 158 158 160

116 118

ULIKHET OG UTENFORSKAP

121

Fordypningstekster: Krig i vår tid En syk verden

Hva er sosial ulikhet? Hva forklarer lønnsforskjellene?

122 122

Bilde- og illustrasjonsliste

164

Begrepsforklaringer

165

Stikkordsliste

172

KAPITTEL 6:

Hvem kan eie bolig? Ulike valgmuligheter Ulik helse

124 124 126

Utenforskap Utenfor arbeidslivet De arbeidsledige De syke og uføre Ufaglærte kvinner slites ut først Mer psykisk sykdom Funksjonshemmede som ønsker å jobbe Ulikhet, utenforskap og velferdsstaten

126 126 128 129 129 130 131 132

Eldrebølgen Strammere for syke og uføre? Mer privat helse?

132 133 134

Oppgaver

136

Fordypningstekster: Dine penger Lånt lykke

138 138 140

DETTE ER POLITIKK! Har du opplevd å ikke komme med et overfylt tog? Eller har du måttet vente i tre timer fordi den ene bussen som går fra hjemplassen din, ikke kom? Har du opplevd at fritidsklubben på hjemstedet ditt har blitt lagt ned? Eller at besteforeldre eller oldeforeldre ikke har fått sykehjemsplass? I alle samfunn finnes det problemer. Mange av problemene kan løses, men alle kan ikke løses på én gang. Løsningen på ett problem kan også skape et nytt i stedet. Så hvilke problemer skal vi prøve å løse først, og hvem skal betale prisen? Har du en mening? I så fall er du interessert i politikk, for dette er politikk!

KOMPETANSEMÅL I dette kapittelet skal du arbeide med å

> utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for dine eigne og andre sine meiningar og verdiar

> vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn > drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt ogberekraftig perspektiv

> utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

Kapittel 1: Dette er politikk!

Hvem skal betale? Det var veldig fullt på toget, så jeg måtte stå helt inntil døra. Da vi kom til Ås stasjon, presset alle menneskene på for å komme seg ut, og noen trykket på «åpne»-knappen. Da døra åpna seg, var vi sikkert fem stykker som ramla ut. Da jeg datt, knakk den venstre hælen på de nye støvlettene mine. I tillegg slo jeg hull på buksa mi og fikk et stort skrubbsår på kneet.

Hvem skal betale for at kollektivtrafikken skal bli bedre?

Hva bør gjøres annerledes for å hindre nye fall ut på perrongen i framtiden? Bør Helene ta et tidligere tog, som ikke er like fullt? Da må hun ofre en times søvn om morgenen, og for mange ungdommer er det en stor byrde. Det kan også settes inn flere tog, slik at det blir bedre plass på toget. Men hvis det skal kjøres flere tog for det samme antallet mennesker, øker kostnadene. Hvem skal betale for det? Skal togkunder som Helene måtte betale dyrere billett? Kanskje blir det da billigere for Helenes foreldre å kjøre henne til skolen hver dag i bil. Hvis økte priser fører til at færre vil ta toget, er det ikke noen vits i å sette opp flere togavganger. En annen løsning er at staten bevilger mer penger til å drive tog. Men de pengene må også komme fra et sted. Skal det betales gjennom økte skatter eller bompenger? Det siste kan være en god løsning for dem som først og fremst bruker tog. Da får de to goder:

Kapittel 1: Dette er politikk!

I Norge er det gratis å få behandling på sykehus. Men hvor lenge skal man måtte vente på behandling, og hvem skal behandles først? Det er et politisk spørsmål.

flere avganger å velge mellom og mindre trengsel. Samtidig slipper de økte byrder i form av høyere billettpriser eller høyere skatter. For dem som vil fortsette å kjøre bil, blir regnskapet helt motsatt. De får økte byrder med høyere bompengesatser uten at det kommer noe gode tilbake i form av bedre vei.

Makt og politikk Når det finnes ulike synspunkter på hvilke problemer som bør løses, blir spørsmålet hvem som skal få viljen sin, og hvem som må gi seg. Det er et spørsmål om makt. Makt kan vi definere som evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der en møter motstand. Politikk handler om hvem som skal ha makt i et samfunn, og hvordan de som har makt, bruker denne makten til å fordele goder og byrder. Goder er alt vi ønsker oss og setter pris på. Eksempler på goder kan være god og næringsrik mat, gratis og god skole, effektiv sykehusbehandling, lange ferier og ren luft. Byrder er alt vi gjerne skulle sluppet. Eksempler kan være ensformig arbeid og lang arbeidsdag, lang ventetid hos legen, høye skatter eller forurenset drikkevann. De fleste ønsker seg flere goder og færre byrder, men skal du få det som du vil, vil det ofte innebære at noen andre må få færre goder og flere byrder. Politikk handler altså om at ulike grupper har ulike interesser.

Politiske partier Hva kan Helene gjøre hvis hun ønsker å få gjort noe med de fulle togene? Og hva kan du gjøre hvis bussen aldri kommer, eller hvis det er for få sykehjemsplasser? Verken du eller Helene har makt til 9

Kapittel 1: Dette er politikk!

å presse gjennom den løsningen dere ønsker dere. Men dere kan melde dere inn i et politisk parti. Medlemmene i et parti er langt fra enige om alt, men de er enige om å jobbe sammen for å få gjennomført noen bestemte løsninger på problemer som medlemmene er særlig opptatt av.

Hvem skal betale for godene? En av de viktigste uenighetene mellom partiene i Norge handler om hvem som skal betale for de godene vi benytter oss av. Når du går i butikken og kjøper noe du ønsker deg, må du betale for det med penger du har tjent selv, eller fått av foreldrene dine eller noen andre. Skolen er derimot gratis – for deg. Både lærernes lønn og den boka du bruker nå, er betalt av det offentlige. Begrepet offentlig bruker vi om det som er felles og åpent for alle. Når vi snakker om det offentlige, handler det om alle oppgavene som utføres av staten, kommunene eller fylkeskommunene. Land som Norge, hvor det offentlige gir innbyggerne tilgang til en lang rekke ulike goder, kaller vi en velferdsstat. For å betale for de godene det offentlige tilbyr, må staten og kommunene ha inntekter. Det meste av inntektene kommer fra ulike typer skatter og avgifter som innbyggerne og bedriftene i landet betaler. Den norske staten får også inntekter fra bedrifter de eier, inkludert noen selskaper som driver over hele verden.

DEN NORSKE VELFERDSSTATEN GRATIS TJENESTER – tjenester som i sin helhet er betalt av det offentlige

SUBSIDIERTE TJENESTER – tjenester som delvis er betalt av det offentlige

PENGESTØTTE TIL ENKELTMENNESKER

Behandling ved sykehus eller psykiatrisk institusjon

Pleie ved alders- og sykehjem

Alders- og uførepensjon

Behandling hos lege og tannlege for barn under 16 år (lege) eller 18 år (tannlege)

Behandling hos lege, psykolog eller fysioterapeut

Sykepenger

Barne- og familieverntjenester

Hjemmehjelptjenester

Betalt fødselspermisjon

Arbeidsformidling 10-årig grunnskole (obligatorisk)

Arbeidsledighetstrygd (dagpenger) og sosialhjelp Barnehage

Videregående opplæring og studier ved offentlige universiteter og høyskoler

Barnetrygd Studiestipend og studielån

Bruk av parker, lekeplasser og biblioteker

Bruk av svømme- og idrettsanlegg, teatre og konsertscener

Kunstnerstipend

Bruk av veier uten bomring

Bruk av kollektivtransport

Produksjonsstøtte for landbruk

Kapittel 1: Dette er politikk!

I utgangspunktet er det hele folket som sammen «eier» staten og kommunene. En økonomi der det meste av de varene og tjenestene som innbyggerne bruker, er produsert og levert av det offentlige, kan beskrives som en sosialistisk økonomi. En økonomi som er basert på prinsippet om at hvor mye du får, avhenger av hvor mye penger du har, og at prisen styres av konkurransen mellom ulike private produsenter, kalles markedsøkonomi. Fordi vi får såpass mange goder fra velferdsstaten, kan vi ikke si at Norge har en ren markedsøkonomi. Men fordi vi må kjøpe mange av de godene vi ønsker oss i markedet, og de fleste bedriftene er eid av private, har vi heller ikke en sosialistisk økonomi. Økonomien i Norge kalles i stedet blandingsøkonomi. Alle partier som har noen betydning i Norge i dag, er enige om at blant annet utdanning og sykehusbehandling er goder som det offentlige skal betale for. Samtidig finner du heller ingen partier som mener at du skal kunne gå og hente deg gratis cola i friminuttet, betalt av det offentlige. Men burde du få sunn mat gratis på skolen? Og skal togturen til Helene eller bussturen din være et offentlig gode som det offentlige betaler for? Skal det i så fall bare være gratis om du er på vei til og fra skolen, eller skal det også

I en markedsøkonomi styres prisen av konkurransen mellom ulike produsenter – som på et marked.

Kapittel 1: Dette er politikk!

være gratis når du drar på trening etter skoletid? Der begynner uenigheten mellom partiene.

Røde mot blå partier Hvis det offentlige skal kunne tilby flere gratis velferdsgoder, må skattene også bli høyere, eller så må det offentlige eie mer av næringslivet for å hente inntektene direkte derfra. Flere offentlige goder, flere offentlig eide bedrifter og høyere skatt vil til sammen gi en mer lik fordeling av godene. De som ønsker en jevnere fordeling av godene, blir omtalt som venstresiden i politikken, mens de som mener at en del ulikheter er nødvendige for å få et samfunn til å fungere godt, omtales som høyresiden. Mellom venstre- og høyresiden finner vi sentrum, som forsvarer mer ulikhet enn venstresiden, men mindre enn høyresiden. RØDT

SV VENSTREPARTIER

MDG

KRF

@ SENTRUM A

VENSTRE

HØYRE

FRP

HØYREPARTIER

Venstresiden har sett seg selv som forsvarere av arbeidere som har organisert seg i fagforeninger for å sikre seg en større del av godene på bekostning av bedriftseierne. I denne kampen har de fagorganiserte arbeiderne lenge brukt røde flagg som symbol. De som tilhører venstresiden i dag, omtales derfor også som røde. Høyresiden i Norge omtales også som de borgerlige, noe som har sammenheng med at de forsvarer interessene til dem som eier private bedrifter. Begrepet borger oppsto i middelalderen og beskrev dem som levde innenfor en borg eller bymur, og som hadde rett til å drive egne forretninger der. Som kontrast til de røde på venstresiden omtales de borgerlige på høyresiden ofte også som de blå.

Grønne partier og vekstpartier Ved siden av konflikten mellom røde og blå partier har vi også en konflikt mellom dem vi kan omtale som grønne partier og vekstpartier, om hvordan vi skal oppnå bærekraftig utvikling, det vil si en utvikling som dekker behovene til menneskene på jorda i dag, uten å redusere framtidige generasjoners muligheter til å få dekket sine behov. De grønne partiene mener at vi må gjøre raske og store endringer for å unngå for sterk global oppvarming. De mener at vi må kutte forbruket av fossil energi ved blant annet å fly mindre og kjøre mindre bil, og at vi raskt må snu norsk næringsliv bort fra olje og gass og over til å produsere andre ting. Vekstpartiene vil fortsette å satse på olje- og gassnæringen og mener at vi også må legge opp til at bil- og flytransport kan fortsette å vokse. Det handler ikke bare om at reising er et gode mange 12

Kapittel 1: Dette er politikk!

vil savne, men også om at redusert produksjon vil gi færre arbeidsplasser og dermed økt arbeidsløshet.

Nordmenn er storforbrukere av feriereiser. Er det bærekraftig?

Partienes plassering og hjertesaker Med utgangspunkt i de politiske fargene rød, blå og grønn kan vi plassere de norske partiene på en skala, med de rødeste partiene lengst til venstre, de blåeste lengst høyre, de grønneste øverst og de mest vekstorienterte partiene nederst. For flere av partiene er hjertesaken, altså den kampsaken partiet er mest opptatt av, knyttet til partiets plassering langs den rød-blå eller den grønne aksen. Når Norge har så mange partier, er det fordi det også er flere andre politiske uenigheter, og for noen partier er det en av disse som er hovedårsak til at partiet eksisterer.

Kapittel 1: Dette er politikk!

En av de politiske sakene det er uenighet om i Norge, er fordelingen av ressurser mellom byer og mindre steder.

Venstre Da Venstre som Norges eldste parti ble stiftet i 1884, var hovedsaken at kongen ikke lenger fritt skulle kunne velge hvem som satt i regjering, men måtte basere seg på hvem som hadde flertall i Stortinget. Dette prinsippet, som vi kaller parlamentarisme, og som vi skal forklare grundigere i kapittel 2, innebar en utjevning av politisk makt og dermed en politisk plassering på venstresiden den gangen. Venstre er imidlertid ikke på venstresiden i norsk politikk i dag. Venstre kan beskrives som et blågrønt parti fordi partiet er opptatt av å kutte klimautslipp ved å øke grønne skatter, samtidig som reduksjon i skatten for små bedrifter også er en hjertesak for partiet. Høyre Høyre ble dannet i 1884 av dem som var imot å innføre parlamentarisme og i stedet ønsket å bevare maktfordelingen som lå i Grunnloven fra 1814. Partiet gikk raskt bort fra å mene at kongen skal bestemme hvem som skal sitte i regjeringen, men har fortsatt å være et borgerlig parti på høyresiden. Blant partiets hjertesaker er lavere skatt på eiendom, formue og høye inntekter. For å kunne betale for skattelettelser vil Høyre redusere velferdsstatens utgifter. Arbeiderpartiet Som navnet forteller, har kampen for arbeidernes interesser vært Arbeiderpartiets hovedsak fra starten i 1887. Et hovedkrav for

Kapittel 1: Dette er politikk!

partiet var at ikke bare de som eide jord eller hadde høy inntekt, skulle ha stemmerett, men at også lavtlønte arbeidere skulle få stemme. Et annet krav var at arbeiderne skulle ha lov til å streike for å kunne forhandle seg til høyere lønn eller bedre arbeidsvilkår. Hva streik innebærer, skal vi beskrive nærmere i kapittel 5. I dag står Arbeiderpartiet nærmere sentrum enn de andre partiene på rød side. Det er uenighet i Arbeiderpartiet om hva vi skal gjøre med oljevirksomheten. Flertallet har til nå støttet en videre satsing med åpning for nye felt, men ungdomsorganisasjonen til Ap, AUF, er imot (se kommentar side 26–27).

Hvor mye penger skal vi bruke på landbruk i distriktene i Norge? Det er også et politisk spørsmål.

Senterpartiet Senterpartiet står ofte i midten i spørsmål som skiller høyre- og venstresiden. Den kampsaken Senterpartiet er mest opptatt av, er motstand mot sentralisering, som betyr at både mennesker og makt konsentreres i og rundt storbyene. Partiet kjemper for å bevare sykehus og andre offentlige tjenester i Distrikts-Norge, altså landet utenfor storbyområdene. Partiet er også opptatt av nasjonal selvråderett, altså at beslutninger som angår Norge, skal tas i Stortinget, og er derfor imot EØS-avtalen med EU. Hva EØS-avtalen og striden om denne innebærer, kan du lese om på side 46–47. Kristelig Folkeparti Det var motstand mot sekularisering, det vil si at religion får mindre betydning i samfunnet, som var årsaken til at noen medlemmer 15

Kapittel 1: Dette er politikk!

av Venstre brøt ut og stiftet Kristelig Folkeparti i 1933. KrF er opptatt av at kristendom skal gis mer oppmerksomhet i skolen, og er alene om å arbeide for innstramminger i abortloven. I spørsmål som har å gjøre med økonomisk fordeling, regnes Kristelig Folkeparti som et borgerlig sentrumsparti. Partiet står også mellom de tydeligst grønne partiene og vekstpartiene i synet på hvordan vi bør veie hensynet til klima og miljø mot inntekter og arbeidsplasser.

Sosialistisk Venstreparti Som navnet forteller, er SV et sosialistisk parti på venstresiden. Partiet vil betale for en større velferdsstat gjennom høyere skatter for de rikeste. SV er samtidig et rødgrønt parti som er mot fortsatt satsing på oljevirksomhet, og som setter framkommelighet for kollektivtransport og sykkel foran biler. SV ble dannet i 1975.

Regulering av arbeidslivet er en viktig politisk sak for mange partier.

Rødt Rødt er et sosialistisk parti som ligger lengst til venstre på den norske partiskalaen. Partiet ble stiftet i 2007, men forløperen til partiet ble stiftet i 1973 av grupper som mente at arbeiderne må ta

Kapittel 1: Dette er politikk!

makten i staten og bruke denne til å ta over banker og større bedrifter. Rødt mener at velferdsstaten skal dekke mer enn i dag, blant annet ved å innføre gratis barnehage og gratis kollektivtransport. Dette vil partiet betale for med en kraftig økning av skatten for de rikeste. Rødt er mot videre satsing på olje.

Det er mange politiske uenigheter om man skal satse mest på kollektivtilbud og sykkelveier framfor bilveier i Norge.

Fremskrittspartiet Partiet som i dag heter Fremskrittspartiet, ble stiftet i 1975 under navnet Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Som det opprinnelige navnet forteller, ligger Fremskrittspartiet lengst til høyre på borgerlig side. For å betale for kraftige kutt i skatter og avgifter vil partiet kutte offentlige utgifter, blant annet til ulike kulturtiltak og bistanden til fattige land. FrP er også det minst grønne av de norske partiene. Partiet er en pådriver for å satse videre på olje- og gassvirksomhet og ønsker å bruke mer av oljepengene til veibygging. En hjertesak for partiet er også at Norge skal ta imot færrest mulig flyktninger. Miljøpartiet De Grønne Miljøpartiet De Grønne (MDG) ble stiftet i 1987, og navnet forteller at partiet ser på kampen for å verne miljøet som overordnet alle andre saker. Partiet mener at norsk olje- og gassvirksomhet bør avvikles så snart som mulig, at transport må over til sykkel eller tog, og at forbruksnivået i samfunnet må ned. MDG er også opptatt av å verne uberørt natur og beskytte truede dyrearter, inkludert ulv og andre store rovdyr. Partiet er sterkt for bompenger, økt bensinavgift og andre grønne skatter, men partiet vil kompensere for at slike skatter skaper økt ulikhet ved å sørge for at de rike må betale mer skatt og de med lav inntekt mindre. 17

Kapittel 1: Dette er politikk!

Interesser, ideologi og kilder En del av den politiske uenigheten handler om at vi i valget mellom ulike goder og ulike gruppers interesser prioriterer ulikt. For eksempel kan partiene på venstresiden i en kommune ønske å innføre eiendomsskatt for de mest verdifulle boligene og bruke pengene på å sette ned prisen på barnehageplass for foreldre med lav inntekt. Hvis de som har barn og har lav inntekt stemmer på et av partiene på venstresiden, mens de som har høy inntekt og en verdifull bolig stemmer på et parti på høyresiden, ser vi hvordan ulike interesser gir seg utslag i ulike politiske meninger.

Ideologi Men selv om det ofte er slik at egne interesser og meninger henger sammen, er det ikke alltid sånn. Noen av dem som har høy inntekt og verdifulle boliger, kan likevel stemme på partier på venstresiden, fordi de mener det er rettferdig at de som har mest i utgangspunktet, bidrar med mer for å hjelpe dem som har lite. Motsatt kan vi også se at noen av dem som har barn i barnehagealder, og som har lav inntekt og ikke så verdifull bolig at de ville måtte betale eiendomsskatt, velger å stemme på et parti på høyresiden. De kan mene at det er urettferdig at de som har tatt en god utdanning og blitt i stand til å få høy inntekt og fin bolig, skal måtte gi fra seg mer av sin inntekt til andre som har gjort mindre innsats. Slike oppfatninger om hva som er riktig og rettferdig, omtaler vi som ideologi. Hvilket ideologisk ståsted vi har, kan prege meningene våre slik at vi altså noen ganger vil stemme på partier som er for tiltak vi selv kan tape på, eller stemme på partier som er mot tiltak vi selv vil tjene på. Kildekritikk Bak ulike meninger om hvilke politiske tiltak som bør gjennomføres, kan det også ligge ulik forståelse av hvordan virkeligheten er. Ulik forståelse av hvor alvorlig trusselen fra global oppvarming er, er en viktig del av bakgrunnen for uenigheten mellom grønne partier og vekstpartier. Ulike kilder kan gi oss ulike svar på dette spørsmålet, så hvem skal vi tro på? Når ulike kilder sier ulike ting, kan det være fristende å velge å tro på dem som sier det som støtter det som i første omgang er i vår egen interesse. Men på sikt kan det gå helt galt både for oss selv og andre om vi velger å tro på det vi ønsker skal være sant, hvis det faktisk ikke er sant. Vi må derfor bruke det vi kaller kildekritikk. Før du velger å bruke informasjonen du har fått fra en kilde, må du stille deg selv disse fire spørsmålene:

Kapittel 1: Dette er politikk!

1. Gir kilden deg informasjon om det du søker etter? 2. Hvor har kilden hentet kunnskapen sin fra? Jo flere ledd informasjonen er fra, jo større er faren for misforståelser. 3. Kan kilden ha andre motiver enn å gi deg objektiv informasjon? Vil de for eksempel selv tjene på en bestemt type politikk? 4. Stemmer det kilden din sier med det andre troverdige kilder sier om samme tema?

FNs klimapanel For å skaffe verden en så sikker kunnskap som mulig har verdens politiske ledere, gjennom De forente nasjoner (FN), satt sammen et team av verdens fremste forskere på klima. Konklusjonene derfra har blitt stadig mer sikre i løpet av de senere årene. De vet nå at temperaturen på jorda øker, og at økningen skyldes menneskelige klimagassutslipp. En av konsekvensene vi må regne med at kommer til å skje, er at det vil bli mer og kraftigere flommer og tørkeperioder. Det vil føre til at jordbruksproduksjonen vil bli hardt rammet i de fattigste områdene i verden, der flest mennesker livnærer seg direkte av jordbruk.

Denne grafikken viser den årlige globale gjennomsnittstemperaturen siden 1850. Den mørkerøde stripen lengst til høyre er for 2019.

Kapittel 1: Dette er politikk!

OPPGAVER REPETER OG REDEGJØR 1. Hva ligger i begrepene makt og politikk? 2. Hva er velferdsstaten? 3. a) Hva er hovedsynet til røde og blå partier? Hvilke partier kan vi plassere i disse kategoriene? b) Hva er hovedsynet til grønne partier og vekstpartier? Hvilke partier kan vi plassere i disse kategoriene? c) Hva er hjertesakene til Senterpartiet? d) Hva er hjertesakene til Kristelig Folkeparti? 4. Hvordan kan den ideologien vi har påvirke meningene våre? 5. Hva er det viktig å tenke på når vi utøver kildekritikk?

REFLEKTER OG DISKUTER 6. Lag et tankekart over kapitlet på papir eller digitalt. Jobb deretter i grupper, og øv på å snakke om punktene i tankekartet. La person A først snakke i ti sekunder om et valgfritt punkt i sitt tankekart, deretter person B osv. Etter hvert kan dere snakke lenger og også velge punkter for hverandre, gi poeng for å klare å snakke om hverandres tankekart osv. 7. Hva mener du ville være den beste løsningen for å unngå trengsel på toget? Diskuter alternativene nedenfor i grupper og presenter deretter gruppas syn med begrunnelse i samlet klasse. Dersom medlemmene i gruppa er uenige, presenterer dere et flertallssyn og et mindretallssyn.

a) La folk ta ansvar ved å stå opp en time tidligere og bruke tog som er mindre fulle. b) Øke billettprisene og få flere til å kjøre bil i stedet. c) Øke bompengeavgiftene for dem som bruker veiene, for så å bruke pengene på å finansiere flere togavganger. d) Et annet forslag. Forklar og begrunn. 8. Organiser et rollespill i klassen i form av en paneldebatt, der hvert parti er representert med én elev. Bruk relevante retoriske appellformer aktivt! Resten av klassen er publikum, som utfordrer panelet med spørsmål. Velg et dagsaktuelt tema for debatten.

UTFORSK KILDER 9. Les på s. 14–17 om de politiske partiene i Norge. Her finner du for eksempel at Senterpartiet er opptatt av å bevare sykehus i Distrikts-Norge, mens Høyre vil ha lavere skatt på eiendom. Velg en sak som interesserer deg. Skriv en fagartikkel hvor du diskuterer ulike syn på denne saken, gjerne med utgangspunkt i hva ulike partier tenker om den. Du finner mal for hvordan skrive fagartikkel på s. 24–25, og kurs for hvordan skrive fagartikkel på nettstedet til læreboka Delta! www.delta.cdu.no.

Kapittel 1: Dette er politikk!

10. Tverrfaglig (Norsk) Del klassen i ni grupper og analyser Facebook-siden til hvert deres parti. Presenter partiets framstilling av seg selv for resten av klassen og svar på følgene spørsmål: a) Hvilke politiske saker fremstår som partiets hjertesaker? b) Hvilke uttrykksformer og retoriske appellformer bruker partiet for å få fram budskapet sitt? c) I hvilken grad formidler partiet at det representere interessene til bestemte grupper i samfunnet? d) På hvilke måter kan du se at framstillingen preges av partiets ideologi? 11. Les ungdomspartienes svar på påstander på side 26–27, og svar på spørsmålene under.

e) Er det noen av ungdomspartiene som ut fra de to påstandene plasserer seg annerledes på høyre-venstreskalaen, eller på skalaen mellom grønne partier og vekstpartier enn der moderpartiet plasseres i figuren på side 13? Hva kan i tilfelle forklare dette?

DELTA! 12. Tverrfaglig (Norsk) Lag en reklamefilm, en podcast eller et leserinnlegg til støtte for et parti du er enig med. Bruk relevante retoriske appellformer. Tenk gjennom hvilke grupper dere henvender dere til. Velg et medium som er hensiktsmessig for å nå ut til de gruppene dere ønsker å påvirke. Dere må begrunne hvorfor akkurat dette mediumet er valgt.

a) Betyr det å være enig i påstanden «Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester» at man står til høyre eller venstre politisk? b) Hvilke av de politiske ungdomspartiene kan du ut fra dette plassere på venstresiden, og hvilke kan du plassere på høyresiden? Hvilke partier står i sentrum? c) Kan de som mener at Norge må åpne nye havområder for oljeleting beskrives som grønne partier, eller hører de til vekstpartiene? d) Hvilke av de politiske ungdomspartiene kan du ut fra dette plassere på den grønne siden, hvilke hører til blant vekstpartiene, og hvilke partier står i midten?

Fordypningstekster: Dette er politikk!

Hvorfor engasjere seg? AV HODA IMAD, AUF

Hei, du som leser denne teksten! Vet du at verden utvikler seg i feil retning på vår vakt? Vet du at verdens 26 rikeste menn eier like mye som halvparten av verdens befolkning til sammen? Vet du at over 100 000 barn og ungdommer vokser opp i fattigdom i verdens rikeste land? Vet du at rekordmange ungdom sliter med sin psykiske helse? At vår generasjon har en klimakrise, flyktningkrise og ulikhetskrise vi er nødt til å løse? Dette er oppgaver som ofte kan føles umulig å håndtere, men ingenting er umulig for oss. Alt som er skapt av mennesker, kan også endres av mennesker. Det krever bare vilje og handlekraft.

Bruksanvisning Her er bruksanvisningen for deg som vil bidra til å gjøre hverdagen til folk litt bedre:

Din stemme er viktig Steg 1: Innse at din stemme er viktig. Du vet aller best hvordan det er å være ung, og du vet aller best hvordan hverdagen din og til dem rundt deg kan bli bedre. Ingen har engasjert seg i politikk fordi alt er bra, men fordi alt kan bli bedre. Går bussen ofte nok? Har all ungdom et sted å være på fritida? Er døra til helsesykepleier åpen, og får de som trenger noen å snakke med, den hjelpen de fortjener? Du bør spørre deg selv om hvordan hverdagen til folk kan bli bedre.

Meld deg inn Steg 2: Meld deg inn i et ungdomsparti. Du finner samtlige ungdomspartier på Facebook, Instagram og noen til og med på TikTok. Ellers har de egne nettsider, og ofte kan du se dem på stand på skolen din med godteri og flyers. De 22

aller fleste som engasjerer seg i ungdomspolitikk, er akkurat som deg selv, og de aller fleste meldte seg inn på grunn av en enkel sak eller rett og slett for å bli bedre kjent med folk. Det alle som engasjerer seg i ungdomspolitikk har til felles, er at de har innsett at de må være mange for å forandre verden. Spesielt etter kriser, som for eksempel etter andre verdenskrig eller 22. juli, har rekordmange ungdommer engasjert seg i politikk i håp om en bedre verden. Nå opplever vår generasjon klimakrise, ulikhetskrise og flyktningkrise på en og samme tid! Kanskje du skulle tatt deg et lite insta-søk allerede på dette steget?

Få gode venner Steg 3: Dette steget er det beste, fordi det er her du innser at når du først har meldt deg inn i ungdomspolitikk, vil du ikke melde deg ut igjen. Du lærer å argumentere så bra at du aldri igjen vil tape diskusjoner rundt middagsbordet. Du lærer å holde foredrag, skrive i avisa og komme i kontakt med både ordførere, stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer, og alle disse ferdighetene resulterer i gode karakterer på skolen. Likevel har jeg ikke nevnt det aller beste. Du kommer til å finne dine beste venner i ungdomspolitikken. Venner som mener det samme som deg, som drømmer om det samme som deg, og som tror på det samme samfunnet som deg. Venner som du aldri hadde møtt, hadde du ikke meldt deg inn i et ungdomsparti. Når du reiser rundt i landet, vil du alltid ha en gjesteseng eller sovesofa å krasje på, fordi du kommer til å få venner i alle landets kriker og kroker.

Bruk stemmeretten din Steg 4: Bruk stemmeretten din! Den største og viktigste makta vi har som enkeltpersoner,

Fordypningstekster: Dette er politikk!

er å velge politikere og partier som kjemper for det samme samfunnet som vi ønsker. Du kommer aldri til å finne et parti du er 100 prosent enig med, og du kommer alltid til å synes at alle partier mener noe bra. Eller noe dårlig. Derfor bør du på dette steget tenke over hva slags samfunn du ønsker å leve i, og hva du mener må til for å komme dit. Du bør også tenke på hva som er viktig for deg og for dem rundt deg. Det er når du veier opp de svarene du får, at du kommer litt nærmere det partiet du bør stemme på.

Du er viktig! Steg 5: Nå har vi kommet til det siste steget. På dette steget vil jeg du skal vite at ingen

mennesker kan gjøre alt, men at alle kan gjøre noe. Det enkleste i verden er å tenke at noen andre gjør jobben, kjemper for saken eller orker. De utroligste ting kan skje dersom flere tenker at man er viktig. At stemmen din betyr noe. At du som enkeltperson har krafta til å forandre. Vi er enkeltmennesker, men vi tilhører mange fellesskap. Vi er en del av familien, klassen, skolen, laget, korpset og verden. Alle vi har et ansvar for å sørge for at alle fellesskapene vi er en del av, blir bedre, mer inkluderende og større. Det handler ikke bare om at du og jeg skal leve gode liv. Det handler om at alle rundt oss også skal ha de samme mulighetene til å leve gode liv. Og da må du innse at akkurat du er viktig.

ICAN Norge er en interesseorganisasjon som jobber for et forbud mot atomvåpen. Bildet er fra 2021, og derfor bruker Hoda (til høyre) og Astrid Willa Eide Hoem munnbind.

Fordypningstekster: Dette er politikk!

Hvordan skrive en artikkel i samfunnskunnskap Å skrive en fagartikkel er en egen sjanger på lik linje med andre sjangre som dikt, eventyr og kåseri. En fagartikkel kjennetegnes av at den inneholder følgende elementer: 1. en innledning med en problemstilling og en oversikt over hva du skal skrive om 2. en hoveddel der du presenterer innsamlet informasjon med kildereferanser og drøfter problemstillingen 3. en konklusjon der du oppsummerer svaret på problemstillingen som du har kommet fram til gjennom drøftingen i hoveddelen 4. ei kildeliste som inkluderer alle kildene som du har referert til i hoveddelen

Kort innledning I innledningen må du ha med problemstillingen du har valgt, og du må forklare hvordan du går fram for å finne svar på problemstillingen i resten av artikkelen. Du må ikke presentere mye bakgrunnsinformasjon om problemstillingen. Det hører til i hoveddelen.

Problemstilling For å kunne skrive en god artikkel er det viktig at du lager en god problemstilling. Problemstillingen skal gi deg et grunnlag for å skrive en interessant artikkel. Unngå spørsmål som: % enkelt kan besvares med ja eller nei eller et annet kort svar % er veldig vide, slik at du kan fylle på med nærmest uendelig mye informasjon % har veldig åpenbare svar som nesten alle kjenner fra før 24

% kan besvares med ren synsing, det vil si at du ikke trenger å samle inn faktainformasjon for å kunne svare på spørsmålet Problemstillinger trenger ikke å lede til et klart svar. Tvert imot vil problemstillinger som leder til et nyansert svar ofte være de beste.

Hoveddel med drøfting I en god samfunnsfaglig artikkel blir problemstillingen drøftet i hoveddelen. Før du drøfter, må du redegjøre for sentrale begreper og for viktige kilder, statistikk eller saker du skal fokusere på. Så går du over til å drøfte. I en drøfting er det viktig at du argumenterer og vurderer. Ofte vil en drøfting i samfunnskunnskap handle om å vurdere ulike forklaringer på samfunnsforhold. Da må du vurdere hva slags faktainformasjon som støtter opp om én forklaring, og hva som gir støtte til en annen. Samtidig må du vurdere om forklaringene utelukker hverandre, eller om begge kan være sanne samtidig. En annen type drøfting handler om å vurdere hva informasjonen du har samlet inn faktisk betyr. Er informasjonen troverdig? Hvis to kilder sier ulike ting, hvilken kilde skal vi stole mest på? For å få til å drøfte kan det være lurt å stille spørsmål til dine egne utsagn. Hvorfor er dette slik? På hvilken måte ble det sånn? Hvem gjelder dette for, og hvem gjelder det ikke for? Hvordan kan det endres, og når er det aktuelt? Ved å bruke spørreordene kan det bli lettere å trenge grundig inn i stoffet.

Fordypningstekster: Dette er politikk!

Konklusjon En vanlig feil er å ha en for lang konklusjon, eller å ikke ha med en konklusjon i det hele tatt. I konklusjonen må du ha med en oppsummering av svaret på problemstillingen din, slik det kommer fram i hoveddelen. Konklusjonen skal ikke inneholde nye faktaopplysninger eller vurderinger som skulle vært en del av drøftingen i hoveddelen. Husk også at konklusjonen må samsvare med drøftingen du har gjennomført. Hvis argumentene for og mot i hoveddelen framstår som like sterke, bør ikke konklusjonen gi entydig støtte til det ene standpunktet. Dersom du i drøftingen klart har vist at argumentene for det ene standpunktet står mye sterkere enn det andre, bør du heller ikke nøle med å skrive dette klart i konklusjonen.

Kildereferanser i tekst og kildeliste I hoveddelen i en samfunnsfaglig artikkel må du bruke informasjon som du har samlet inn fra ulike kilder. Disse må føres opp både underveis i teksten og til slutt i ei samlet kildeliste. I teksten skal du som hovedregel oppgi etternavnet til forfatteren til kilden og årstallet som boka/artikkelen ble skrevet. Dette skriver du inn i en parentes til slutt i setningen der du har brukt kilden, eller til slutt i avsnittet hvis hele delen er basert på én kilde. Denne informasjonen kan leseren bruke til å finne fram til hele kildereferansen bak i kildelista.

Videre vil du nå få en innføring i hvordan du fører kilder i APA-stil. Dette er bare ett av mange systemer som kan brukes for kildeføring. Det er viktig at du er konsekvent og følger ett system på korrekt måte.

Andre problemstillinger du kan møte når du fører kilder: 1. Finner du ikke ut hvilket årstall teksten er skrevet? Svar: Skriv «ukjent» der du ellers ville skrevet årstall. 2. Har flere forfattere skrevet teksten? Svar: Hvis det er to forfattere, oppgir du begges navn hver gang du siterer dem. Hvis det er tre, fire eller fem forfattere, oppgir du alle navnene første gang du siterer. Deretter bruker du kun etternavn på den første forfatteren etterfulgt av «et al.». Hvis det er seks eller flere forfattere, oppgir du kun etternavn på den første forfatteren etterfulgt av et al. 3. Har du flere kilder skrevet av samme forfatter i samme år? Svar: Du skiller disse fra hverandre gjennom å bruke små bokstaver etter årstallet for utgivelse, for eksempel (Olsen, 2016a) og (Olsen, 2016b). De små bokstavene bruker du også i kildelista, slik at leseren finner igjen kildene på enklest mulig måte. Eksempeltekster og kildeføringsliste finner du på www.delta.cdu.no Du finner mer informasjon om kildeføring her: www.kildekompasset.no

OPPGAVER 1. Hva menes med at du skal drøfte i en fagartikkel?

a. Hvilket politisk parti er det eldste i Norge?

2. Hvilken av disse eksemplene kan sies å være en god problemstilling? Forklar hvorfor den fungerer, og de to andre ikke fungerer.

c. Hva kan true den norske velferdsstaten?

b. Hva handler norsk politikk om? 3. Finn tre ulike nettkilder, og før kilden korrekt etter mal på kildekompasset.no 25

Fordypningstekster: Dette er politikk!

Ungdomspartiene kommenterer Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester

Skal vi opprettholde velferden i Norge i tiårene som kommer, er vi nødt til å åpne nye havområder for oljeleting.

Nei. Hvis man ser til Sverige, og hvordan deres velferdstilbud er privatisert over de siste årene, viser utviklingen bl.a. at man får: 1. et klassedelt velferdstilbud der fellesløsningene svekkes, 2. dårligere arbeidsvilkår og lønn til for eksempel lærere og sykepleiere og 3. at eierne av konsernene som driver de private tilbudene tar ut store overskudd, finansiert av våre skattepenger.

Nei. Vi må prioritere ressursene; pengene, hendene og de kloke hodene på fornybare energikilder ikke på nye oljeplattformer i utsatt natur. Oljen og gassen forsvinner ikke om vi lar den ligge, og utvinningstempoet av olje og gass må settes ned. Kanskje vi finner ny teknologi i framtiden som kan gjøre olje og gass mer miljøvennlig.

FREMSKRITTSPARTIETS UNGDOM (FPU)

Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester på en rekke områder. Jevnt over er brukertilfredsheten på private sykehjem høyere enn på offentlige sykehjem. Konkurranse fører til at også offentlig sektor må effektiviseres. En konkurranse om kundene, kombinert med offentlighet om brukerundersøkelser, gjør at også det offentlige må strekke seg lenger for å gjøre kundene tilfreds.

FpU mener vi må ta i bruk de naturressursene vi har for å opprettholde velferdsnivået i Norge. Samtidig er det viktig at vi bruker vår unike mulighet til å bygge landet med tanke på at norsk petroleumsindustri er et tidsbegrenset eventyr. Hvis vi ikke allerede nå starter en satsing på blant annet forskning og infrastruktur, så vil vi få en brå overgang den dagen oljen tar slutt.

GRØNN UNGDOM

Nei, men det offentlige er ikke nødvendigvis best på alt . Vi er for at ideelle organisasjoner skal få tilby tjenester, innen det de er gode på, men det offentlige må stå for betalingen. Vi er imidlertid imot at bedrifter skal kunne tjene penger på å for eksempel drive skoler eller sykehjem.

Dersom vi skal opprettholde velferden i mer enn ti år, er vi nødt til å slutte å basere den på å ødelegge livsgrunnlaget vårt.

Mer konkurranse fra private KAN gi bedre tjenester, men ikke nødvendigvis alltid. Det er kvaliteten på tjenestene som må være sentralt. Å konkurranseutsette kun for å spare penger er en dårlig idé. KrFU er mest opptatt av situasjonen for de ideelle og frivillige aktørene som driver mange flotte tilbud innenfor eldreomsorg, rusbehandling eller psykiatri.

Norge har alle muligheter til å bli en foregangsnasjon på ren fornybar energi, men vi kan ikke samtidig bruke all vår tid på å være en oljenasjon. Derfor bør vi ikke åpne opp for mer oljeleting, men heller bruke alle de fantastiske ingeniørene våre på å gi verden fremtidsrettet og ren fornybar energi.

AUF (ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKING) – Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon

– Miljøpartiet De Grønnes ungdomsorganisasjon

KRISTELIG FOLKEPARTIS UNGDOM (KRFU)

Fordypningstekster: Dette er politikk!

Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester

RØDT UNGDOM (RU) – Rødts ungdomsorganisasjon

SENTERUNGDOMMEN – Senterpartiets Ungdomsorganisasjon

SOSIALISTISK UNGDOM (SU) – Sosialistisk Venstrepartis ungdomsorganisasjon

UNGE HØYRE – Høyres ungdomsorganisasjon

UNGE VENSTRE – Venstres ungdomsorganisasjon

Skal vi opprettholde velferden i Norge i tiårene som kommer, er vi nødt til å åpne nye havområder for oljeleting.

Privatiseringen av statlige selskap og kommunale tjenester er et demokratisk problem, det gjør at beslutninger overføres fra politiske organer til lukka styrerom. De harde effektiviseringskravene gir folk et dårligere tilbud. Svekket offentlig velferd åpner for private løsninger bare for dem som har råd. Det er urettferdig og skadelig for velferdstjenestene.

Olje er et blindspor. Vi går mot slutten av oljealderen. Både fordi vi begynner å gå tom for olje, men også fordi vi ikke kan ta opp all oljen som ligger under bakken uten å ødelegge verdens klima. For å sikre sysselsetting og velferd fremover er vi nødt til å ha en kontrollert overgang fra oljeuthenting til annen industri og fornybar energi.

Som et parti i sentrum ønsker vi en god balanse mellom private og offentlige tjenester. På noen områder mener vi det er nødvendig at det offentlige tar ansvar, også for å få kostnadene på tjenestene mest mulig like og rettferdig. Med det er også viktig at det offentlige hele tiden blir presset til å yte sine beste tjenester, og da kan konkurranse fra private aktører være bra.

Det er ikke til å legge skjul på at oljeinntektene for dette landet er svært viktig. Det er også en sektor med veldig mange arbeidstakere. Så svaret her er ja. Nå blir det åpnet for nye havområder, og det vil bli det i fremtiden også. Samtidig utdanner vi enda flere i denne bransjen. Så svaret på om vi skal klare å opprettholde sysselsettingen og ikke minst velferden så er vi avhenige av å åpne nye havområder for oljeleting.

All erfaring tilsier at kommersielle selskaper ofte leverer dårligere tjenester enn det offentlige klarer. Konkurranseutsetting og privatisering fører ofte til et stort press på de ansattes lønn og pensjon og økt press på den enkelte. Når arbeidspresset øker og bemanningen minker ser vi ofte at svaret er dårligere tjenester til brukerne.

Økt utvinningstempo på norsk sokkel er å gå baklengs inn i fremtiden. Norge trenger satsing på en ny fornybar fastlandsindustri, ikke økt oljeleting til havs. Det er ved å investere i verdens reneste aluminiumsindustri og bygge opp verdensledende kompetanse på annen miljøvennlig produksjon at vi skaper fremtidens arbeidsplasser.

Konkurranse bidrar til at kvaliteten blir bedre, fordi man da strekker seg litt lengre for å levere gode resultat. Enten det dreier seg om idrett, næringsliv eller offentlige tjenester, har konkurranse vist seg å være positivt. Unge Høyre mener derfor at gode offentlige tjenester er helt avhengig av konkurranse fra private aktører.

Unge Høyre er enig i at vi bør åpne nye havområder for oljeleting. Verdens energibehov kommer til å øke drastisk. Norsk olje og gass kan bidra til å dekke det behovet, og vil sikre arbeidsplasser og innovasjon i fremtiden.

Ja. Det offentlige tilbudet bør være bærebjelken både i utdanningsvesenet og helsevesenet, men privat konkurranse gir større valgfrihet til den enkelte og hjelper samtidig det offentlige til å bli stadig bedre.

Nei, det må vi ikke. Sverige har ingen problemer med å skape sysselsetting og velferd på nivå med Norge, selv uten å ødelegge klodens klima. Vi bør satse på fremtidens næringer, ikke gårsdagens.

DEMOKRATI! Hva betyr det for oss at vi lever i et demokrati? Et av de viktigste prinsippene i et demokrati er at alle har lov til å delta i den politiske kampen uten å frykte å bli drept eller saatt i fengsel av den grunn. Men 22. juli 2011 ble 77 mennesker drept i Norge. I tillegg ble mange hardt skadd. De fleste av ofrene var ungdommer. De ble rammet fordi de deltok i politikken og hadde meninger som drapsmannen var uenig i. I dagene etter 22. juli 2011 strømmet titusenvis av mennesker ut på gatene over hele Norge. De ville vise medfølelse med ofrene og deres familier og venner. Samtidig ble det også viktig å vise at folk flest i Norge står sammen om å forsvare demokratiet som styreform, selv om vi er uenige om mange politiske saker.

KOMPETANSEMÅL I dette kapittelet skal du jobbe med å

> reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

> vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn > gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt

Kapittel 2: Demokrati!

Er det demokratisk at flertallet alltid får bestemme?

Demokrati! «Vi tar en demokratisk avstemning dere!» Lærer Eirik ser ut over klassen. «Hva vil dere gjøre i dag, spille fotball eller basket? Alle som vil ha fotball, rekker opp hånda nå!». Sylvia ser rundt seg. Nesten alle elevene rekker opp hånda. Lærer Eirik er fornøyd. «Da blir det fotball dere, flertallet bestemmer!» Sylvia himler med øynene. Det ble fotball sist uke også. Og uka før der igjen. De som ikke er enige med flertallet, blir visst aldri hørt. Ordet demokrati kommer fra gresk og er satt sammen av de to ordene «demos», som betyr folk, og «kratos», som betyr styre. Direkte oversatt betyr demokrati dermed folkestyre og er en betegnelse på en styreform som lar befolkningen være med og bestemme over sitt eget land. For de fleste av oss, går tankene fort til valg, og at flertallet bestemmer. Men hva skjer hvis det alltid skal være sånn? For Sylvia og de andre i klassen som ikke vil spille fotball, betyr det at de aldri får gjøre det de har lyst til. I akkurat dette eksemplet er det kanskje ikke så farlig – å kjede seg i gymtimen er ikke livets undergang. Men hva hvis det samme skjer i andre situasjoner? La oss se videre på hva som kan skje, om vi kun tenker på demokrati som at flertallet bestemmer. Betyr det at det flertallet bestemmer, uansett er demokratisk? Hva hvis flertallet i en klasse er med på å mobbe en medelev. Er det demokratisk fordi flertallet gjør det? Hvis vi tenker enda videre på høyere nivå, kan dette se

Kapittel 2: Demokrati!

ganske dramatisk ut: Hva hvis flertallet av befolkningen mener at enkelte folkegrupper er underlegne andre, eller at enkelte seksuelle legninger bør straffes? Har vi demokrati om flertallet av befolkningen bestemmer at et mindretall ikke lenger skal ha de samme rettighetene til å være seg selv og delta i politikken på lik linje med alle andre? Eksemplene viser oss at et demokrati også forutsetter et sett med verdier, for eksempel at samfunnet er i stand til å ta vare på minoritetene, og at alle er like mye verdt. Når vi snakker om verdier i denne sammenhengen, mener vi holdninger til hva som er riktig og viktig. To av de mest sentrale demokratiske verdiene er toleranse og respekt for andre. I dette ligger det at vi klarer å se at de som er uenige med oss, også har gode motiver, selv om de har en annen forståelse av hvordan samfunnet fungerer, eller legger vekt på andre ting når vi må prioritere mellom ulike goder. En slik tillit er grunnlaget for at vi kan oppleve samfunnet som et fellesskap, ikke bare individer som ensidig tenker på det som er det beste for en selv.

Menneskerettigheter Vår idé om demokratiet som styreform er basert på forestillingen om at alle mennesker har felles grunnleggende rettigheter, uavhengig av kjønn, legning, hudfarge, religion og opprinnelse, fordi vi er mennesker. Denne ideen kan vi spore tilbake til antikken, hvor noen mente at mennesker har rettigheter som dyr ikke har. Det betyr likevel ikke at vår moderne forståelse av menneskerettighetene preget samfunnet i antikken. Det var kun frie menn som kunne delta i politikken – mens slaver og kvinner ikke hadde stemmerett. Det er statene som er ansvarlige for at menneskerettighetene blir fulgt, og hvilke regler de skal følge, er fastlagt i flere bindende

Kapittel 2: Demokrati!

Norge har blant annet blitt kritisert for sin behandling av enslige, mindreårige asylsøkere.

avtaler. På den ene siden handler mange av disse reglene om å gi enkeltmennesket beskyttelse mot staten. Eksempler på slike rettigheter er retten til å delta i valg, retten til en rettferdig rettssak, ytringsfrihet, trosfrihet og forsamlingsfrihet. På den andre siden handler mange av reglene om hvilke forpliktelser staten har overfor innbyggerne sine, som blant annet å sikre at alle har tilgang til nok mat, bolig og arbeid. Til sist finnes det også regler som sier at alle skal ha mulighet til å ta vare på og utvikle sin kultur gjennom utdanning og mulighet til å delta i kulturelle fritidsaktiviteter.

Brudd på menneskerettighetene De fleste land bryter noen av menneskerettighetene. Hvilke rettigheter som brytes, og i hvilket omfang det skjer, varierer sterkt. I stater vi kaller diktaturer, er brudd på de mest grunnleggende menneskerettighetene ikke bare vanlig, men helt nødvendig for at det politiske systemet de har, skal bestå. Diktaturer kjennetegnes av at all politisk makt ligger hos én person, en liten gruppe mennesker eller hos ett bestemt politisk parti. I diktaturer har ikke innbyggerne rett til å delta fritt i valg, til ytringsfrihet eller til forsamlingsfrihet. I diktaturer er det også vanlig 32

Kapittel 2: Demokrati!

at straffemetoder som er i strid med menneskerettighetene, brukes for å skremme folket fra å protestere mot myndighetene. I NordKorea, for eksempel, finnes det brutale arbeidsleire der alle som på noen måte er kritiske til statens regler eller ledelse, kan bli værende uten å vite når eller om de noen gang vil slippe ut. Selv om de groveste menneskerettighetsbruddene som regel blir utført av diktaturer, har også Norge fått kritikk for å bryte menneskerettighetene. Varetektsfengsling innebærer at man holdes fengslet før eller underveis i en rettssak, det vil si at man sitter fengslet uten å være dømt. I Norge blir de som sitter varetektsfengslet noen ganger holdt i isolasjon, det vil si at de ikke får ha kontakt med noen andre, unntatt noen kortvarige besøk fra advokaten sin. FNs menneskerettighetskomité mener at bruk av isolasjon ved varetektsfengsling over flere uker, slik dette gjøres i Norge, er tortur. Et annet område som Norge har blitt kritisert for, er asylpolitikken. Norge har signert FNs flyktningkonvensjon, som skal sikre at alle som er på flukt fra uholdbare forhold i hjemlandet, skal få opphold i et annet land til det er trygt å reise hjem. Selv om Norge har undertegnet denne avtalen, har regjeringen flere ganger blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene når det gjelder hjemsendelse av asylsøkere til områder som FN vurderer som utrygge, og for behandlingen av enslige, mindreårige asylsøkere i Norge.

Rettsstat En viktig forutsetning for at et land skal kunne regnes som et demokrati, er at det har en fungerende rettsstat. Det innebærer at man bare kan straffes hvis det kan bevises at man har brutt en lov. Dette prinsippet regnes også som en grunnleggende menneskerettighet. I en rettsstat må dommere kunne være sikre på at de ikke mister jobben eller blir straffet på annen måte dersom de ikke dømmer på en slik måte som de politiske lederne til enhver tid ønsker. De må følge lovene som politiske organer har vedtatt, og dømme alle likt.

Kapittel 2: Demokrati!

Å delta på dugnad kan også være med på å gjøre deg til en del av det fellesskapet medborgerskap bringer med seg.

Medborgerskap Et demokratisk samfunn er altså bygd på at alle har like rettigheter. Men et demokrati forutsetter også at innbyggerne er aktive deltakere i det sosiale og det politiske samfunnet som de er en del av. Dette kaller vi medborgerskap. Å være en medborger innebærer deltakelse i politikken og i arbeidslivet, men også på andre arenaer i samfunnet, som ryddedugnad i barnehagen, å være med på organiserte aktiviteter som kor eller fotball eller å ta turen ut til grilling med naboen.

Direkte og indirekte demokrati De demokratiske landene er ulikt organisert. Kanskje vet du at folkeavstemninger er mye brukt i Sveits? Det gir et mer direkte demokrati enn det vi har i Norge, ved at folket i større grad direkte bestemmer hvordan landet skal styres. Vi kan ha folkeavstemninger i Norge også, men det brukes sjelden for å avgjøre politiske spørsmål som gjelder hele landet. Forrige folkeavstemning i Norge var om EU-medlemskap i 1994. I Sveits arrangeres det folkeavstemning hvis minst 100 000 innbyggere skriver under på en underskriftskampanje om en sak. Forslaget vil bli vedtatt hvis man i folkeavstemningen får mer enn 50 prosent av befolkningen og kantonene (delstatene) med seg. Dette har ført til at det har blitt arrangert folkeavstemninger blant annet om økt veiavgift (nedstemt), seks ukers ferie til alle (nedstemt), forbud mot bygging av minareter (vedtatt) og forbud mot jetflybråk i turistområder (nedstemt). Sakene som kommer opp, illustrerer hvorfor bruken av så mange folkeavstemninger kan være problematisk: Det kan være ganske smale saker som ikke angår hele befolkningen, og deltakelsen i folkeavstemningene i Sveits er dermed ofte lavere enn ved valgene i Norge. I tillegg er det dyrt å gjennomføre en folkeavstemning. Med dette som bakgrunn har de fleste demokratiske land 34

Kapittel 2: Demokrati!

valgt å ha indirekte demokrati, hvor innbyggerne velger representanter som styrer for dem.

Styreformen i Norge De to viktigste maktorganene i Norge er Stortinget og regjeringen. Stortinget er den lovgivende makten, som vedtar lovene, mens regjeringen er den utøvende makten, som styrer staten i det daglige.

Regjeringen Den utøvende makt

Den dømmende makt

Domstolene

Den lovgivende makt

Stortinget

Statsministeren er sjefen i regjeringen. Men det betyr ikke at statsministeren selv legger nye togskinner eller skriver fagplaner for de ulike skolefagene. Hvem er det da som gjør det? I tillegg til statsministeren sitter det flere statsråder eller ministre i regjeringen. Statsrådene har ansvaret for hvert sitt fagområde, og de er (oftest) ledere for hvert sitt departement. Hvert departement består av en rekke ansatte, og de arbeider med å utforme regjeringens politikk innenfor det fagområdet som de er en del av. Utenriksministeren jobber i Utenriksdepartementet med utenrikspolitikk, mens helseministeren jobber i Helsedepartementet med helsepolitikk. Blant regjeringens viktigste oppgaver er det å utarbeide forslag til statsbudsjett. Statsbudsjettet viser hvor mye penger staten skal bruke på ulike formål det kommende året, og hvor store inntekter staten skal få fra skatter, avgifter og utbytte fra statseide selskaper. Statsbudsjettet danner dermed grunnlaget for hvordan regjeringen kan styre landet. Men det er Stortinget som vedtar statsbudsjettet. Det viser at selv om regjeringen og Stortinget er to ulike maktorganer, er regjeringen helt avhengig av å ha støtte i Stortinget for å kunne føre den politikken den ønsker. Denne avhengigheten handler også om at regjeringen er nødt til å gå av dersom et flertall av representantene på Stortinget stemmer for dette. 35

Kapittel 2: Demokrati!

Parlamentarisme Stortinget består av 169 stortingsrepresentanter. Disse velges av norske borgere over 18 år hvert fjerde år når det er stortingsvalg. Siden regjeringen er avhengig av tillit og støtte i Stortinget, handler stortingsvalget også hvem som skal danne regjering. Den som får mer enn halvparten av de 169 representantene på Stortinget til å foretrekke sitt regjeringsalternativ, får danne regjering. Regjeringen velges altså ikke direkte av folket, men blir utpekt av Kongen, selv om Kongen i dag kun er en symbolsk leder for den utøvende makten i Norge. Denne måten å styre på, hvor regjeringen dannes av de partiene som har mest støtte i den lovgivende forsamlingen, kalles parlamentarisme.

Ulike typer regjeringer

Figuren viser fordelingen av mandater på Stortinget i perioden 2017-2021.

Som vi så i kapittel 1, har vi i Norge mange ulike partier, og i perioden 2017–2021 var det ni partier som var representert på Stortinget. For at partier skal kunne samarbeide om å styre landet, er det viktig at den politiske avstanden mellom dem ikke er for stor, samtidig som de til sammen har flertall på Stortinget. En regjering kan bli dannet av ett parti eller av flere partier sammen. Det eller de partiene som deltar i en regjering, kalles regjeringspartier, mens de andre partiene på Stortinget omtales som opposisjonspartier. Når det er flere partier som styrer regjeringen sammen, kalles regjeringen en koalisjonsregjering.

Kapittel 2: Demokrati!

Dersom de partiene som deltar i regjeringen, til sammen har flertall på Stortinget, kalles regjeringen en flertallsregjering. Men det er ikke alltid partiene som ønsker å styre sammen, klarer å bli enige nok til å danne en flertallsregjering. Da kan vi i stedet få en mindretallsregjering. Partiene som sitter i regjering, har da ikke flertall i Stortinget alene, men er avhengig av støtte fra et eller flere støttepartier i Stortinget. Støttepartier deltar ikke selv i regjeringen, men foretrekker den mindretallsregjeringen som sitter, framfor en regjering basert på partier som står enda lenger fra dem i politiske hovedsaker.

Regjeringen til Erna Solberg besto av flere partier og er dermed en koalisjon. Etter at FrP gikk ut, dannet Høyre, KrF og Venstre sammen en mindretallsregjering.

Lokaldemokrati Det er et demokratisk prinsipp at beslutninger bør tas så nær den det gjelder som mulig. Staten har derfor gitt ansvaret for en rekke oppgaver og beslutninger som ikke gjelder hele landet, til kommuner og fylkeskommuner. Det kommuner og fylkeskommuner får bestemme selv, er bare spørsmål som i utgangspunktet ligger under den utøvende makten, regjeringen. Lovene som Stortinget vedtar, gjelder likt for hele landet, og domstolene som skal dømme etter disse lovene, er også statlige, selv om det finnes flere domstoler spredt ut over landet. 37

Kapittel 2: Demokrati!

Tabellen under gir en oversikt over hvordan ulike oppgaver er fordelt mellom de tre styringsnivåene: staten, fylkeskommunen og kommunen. POLITIKKOMRÅDE

KOMMUNEN

FYLKESKOMMUNEN

STATEN

HELSE OG OMSORG

> Legevakt, all-

> Distriktstannlege

> Sykehus

menn-helsetjeneste, pleie av hjelpetrengende

> Psykiatri- og rusomsorgsinstitusjoner

> Barnevernsinstitusjoner

> Psykisk helsevern > Barnevern UTDANNING OG KULTUR

> Grunnskole, barnehager

> Lokalbibliotek

> Videregående skole

> Fylkesbibliotek

> Svømme- og

kulturstøtte

> NRK, teatre, opera, ballett

kinoer og kulturhus

nett, avfallshåndtering

> Fylkesveier > Buss- og T-baneruter

> Kommunale veier

> Strøm-, post-, tele- og kringkastingsnett

> Riksveier > Jernbane og flyplasser

> Gang- og sykkelstier ARBEID OG INNTEKT (NAV)

> Riksarkivet > Fordeling av tippemidler og

> Fritidsklubber, > Vann- og kloakk-

forskningsmidler

> Nasjonalbiblioteket

idrettsanlegg og parker

INFRASTRUKTUR

> Universitet og høyskoler,

> Sosialstøtte

> Arbeidsformidling > Dagpenger og trygdeutbetalinger

NÆRINGS- OG AREALPOLITIKK

> Reguleringsplaner

> Regional samordning

> Fordeling av

> Miljøverntilsyn > Fordeling av næringsstøtte

tiltaksmidler SAMFUNNSSIKKERHET

> Brann og redning

> Forsvaret > Sivilforsvaret > Politiet > Domstolene

Med tre styringsnivåer er det ikke alltid så lett å vite hvem som har ansvaret for de ulike offentlige oppgavene. Denne tabellen viser fordelingen av noen av de viktigste områdene.

Kapittel 2: Demokrati!

For å ta stilling til de spørsmålene som staten har gitt til kommunene og fylkeskommunene, har disse sine egne folkevalgte organer. Kommunene har hvert sitt kommunestyre eller bystyre. Fylkeskommunene har fylkesting. I motsetning til stortingsrepresentantene er de færreste av kommunestyrerepresentantene heltidspolitikere. De har som regel andre jobber ved siden av vervet som lokalpolitikere. I tillegg til det lokale selvstyret i kommunestyrer og fylkesting har Norge i hvert fylke en statsforvalter. Han eller hun er ikke folkevalgt, men er utpekt av regjeringen for å passe på at Stortingets og regjeringens vedtak og retningslinjer følges opp.

@ Folkevalgt organ

Utøvende organ

Administrasjon

Staten

Stortinget

Regjeringen

Departementene

Fylket

Fylkestinget

Fylkesutvalget

Fylkesadministrasjonen

Kommunen

Kommunestyre/ Bystyre

Formannskap/ Byråd

Kommuneadministrasjonen

Sametinget I et demokrati er det en sentral verdi at alle skal ha medbestemmelsesrett. Det betyr at alle skal kunne være med på å påvirke beslutninger som gjelder dem selv eller den gruppa de er en del av. Samene har en særstilling i Norge på grunn av statusen de har som urfolk. Dette gir samene en rekke rettigheter som Norge har anerkjent ved å undertegne FNs urfolkskonvensjon. Samene har sin egen folkevalgte forsamling, kalt Sametinget, som har en rådgivende funksjon overfor Stortinget. De 39 representantene kan ta opp alle saker de mener er viktige for den samiske befolkningen. I hovedsak arbeider Sametinget på to områder. Det første er bevaring av de samiske språkene og den samiske kulturen. Det andre er å opprettholde de samfunnsmessige rettighetene samene som urfolk har krav på, for eksempel ved å arbeide for at samene skal få beholde sine tradisjonelle land- og vannområder. Det gjennomføres valg til Sametinget hvert fjerde år. For å kunne stemme må du stå i samemanntallet og være fylt 18 år. Visse krav 39

Kapittel 2: Demokrati!

Sametinget er samenes øverste organ i Norge. Her fra den årlige åpningen av Sametinget i 2017.

må oppfylles for å bli oppført i samemanntallet. For det første må du oppfatte deg selv som same. I tillegg må enten du, dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha et av de samiske språkene som førstespråk. Du kan også stå i samemanntallet hvis en av disse slektningene står eller har stått der.

Valgsystem: forholdstallsvalg I Norge er det valg til Stortinget hvert fjerde år, og det samme gjelder for både fylkesting og kommunestyrer. Disse er lagt slik at det er valg annethvert år. For å kunne stemme ved et stortingsvalg må du fylle 18 i løpet av valgåret og være norsk statsborger. Ved kommune- og fylkestingsvalgene kan også innvandrere uten norsk statsborgerskap stemme hvis de har bodd i landet i minst tre år. Valgsystemet i Norge kalles forholdstallsvalg. Det innebærer at andelen representanter på Stortinget skal samsvare med den prosentvise oppslutningen partiet får ved stortingsvalg. Det er imidlertid en sperregrense på 4 prosent for å bli representert på Stortinget. Et parti som får 3,9 prosents oppslutning, risikerer dermed å ikke få noen representanter på Stortinget, mens et parti som får 4,1 prosent skal ha minst 4,1 prosent av 169 representanter, altså minst 7 representanter. Hvem som blir valgt fra de ulike partiene, avhenger av hvem som står øverst på partilistene. 40

Kapittel 2: Demokrati!

Partier som får under 4 prosent, kan likevel få en representant eller to ved å gjøre det særlig bra i bestemte fylker. Ved stortingsvalget i 2017 fikk Rødt og Miljøpartiet De Grønne hver sin representant fra Oslo, hvor begge partiene fikk høyere oppslutning enn ellers i landet, selv om de havnet under 4 prosent av stemmene i Norge som helhet.

Sammenligning: Slik styres USA I likhet med Norge har USA et politisk system som er basert på at folket velger politikerne som styrer landet. Men måten dette er organisert på, er ganske annerledes enn i Norge. Hos oss har vi parlamentarisme, som betyr at det er flertallet på Stortinget som bestemmer hvem som skal sitte i regjeringen, og dermed være utøvende makt. Slik er det ikke i USA. Et av de mest sentrale prinsippene i den amerikanske grunnloven er at makten skal være tydelig adskilt mellom de ulike delene av staten. Presidenten i USA blir ofte omtalt som «verdens mektigste person» og er den som leder regjeringen, den utøvende makten. Presidenten velges i ett valg, mens Kongressen (som tilsvarer Stortinget) velges i et annet valg. Presidenten er i utgangspunktet ikke avhengig av å ha støtte hos et flertall i Kongressen for å bli sittende. Dette er altså annerledes enn i Norge, hvor stortingsvalget også avgjør hvem som sitter i regjeringen.

Makt- og ansvarsfordeling Kongressen i USA har, på samme måte som Stortinget i Norge, ansvaret for å vedta lover, mens presidenten, på samme måte som regjeringen i Norge, har som oppgave å sette disse ut i livet. Men der forholdet mellom disse to delene av staten i Norge er basert på at Stortinget bestemmer over regjeringen, er systemet i USA basert på det man på engelsk kaller «checks and balances». Dette finnes det ikke noe helt dekkende begrep for på norsk. Men poenget i systemet er at Kongressen og presidenten er tydelig adskilt fra hverandre, og at de har ulike maktmidler som de kan bruke for å «sjekke» eller kontrollere hverandre. Representantenes Hus og Senatet I Norge har vi én stor lovgivende forsamling, Stortinget. Hvis flertallet på Stortinget vedtar en lov eller et statsbudsjett, er det et gyldig vedtak. Selv om kommunene og fylkene har egne oppgaver, må alle følge de samme lovene. Den lovgivende forsamlingen i USA, Kongressen, er derimot delt i to deler eller kamre: Senatet og Representantenes hus. Begge kamrene må vedta den samme loven og det samme statsbudsjettet for at det skal være et gyldig vedtak fra Kongressen. 41

Kapittel 2: Demokrati!

Det er presidentvalg i USA hvert fjerde år. Joe Biden ble valgt til president i 2020. Han sitter for det demokratiske partiet.

Kongressen velges uavhengig av presidentvalget. Medlemmene i Senatet velges for seks år, mens medlemmene i Representantenes hus velges for to år om gangen.

Kapittel 2: Demokrati!

Representantenes hus består av 435 representanter som er valgt fra hver sin valgkrets. Det betyr at hele USA er delt inn i 435 områder, som alle er omtrent like store i innbyggertall. Det sendes for eksempel 53 representanter fra den mest folkerike delstaten, California, mens en folkefattig delstat som Alaska bare sender én. I Senatet er derimot alle de 50 delstatene representert med to senatorer hver. De folkefattige delstatene har dermed mye mer makt i Senatet enn i Representantenes hus. Mens vi i Norge velger 169 stortingsrepresentanter som fordeles etter hvor mange stemmer partiene får, velger amerikanske velgere bare én representant fra hvert valgområde. Det leder velgerne til å stemme på den av kandidatene fra de to største partiene de er minst uenige med, i stedet for å velge det partiet de er mest enige med, slik det er greit å gjøre i et land med forholdstallsvalg. Resultatet er da også at det er to partier som helt dominerer politikken i USA, selv om det i teorien finnes veldig mange partier å velge mellom.

Føderalisme Også i USA finnes det kommuner, counties, som har lokalt selvstyre tilsvarende det norske kommuner har. Men mellom kommunene og de sentrale myndighetene har USA også et annet styringsnivå som vi ikke har noen parallell til i Norge, nemlig delstatene. Delstatene har stor grad av selvstyre. Prinsippet om at et land består av flere delstater med sin egen lovgivning på flere områder, kalles føderalisme. Det har vi ikke i Norge: Selv om fylkeskommunene og kommunene selv regulerer og organiserer en rekke områder, har de ikke helt egne systemer og lover som er forskjellige i ulike deler av landet.

Delstatene i USA har stor makt til å styre seg selv på svært mange områder. Skolesystemet er for eksempel ulikt i de ulike delstatene.

Kapittel 2: Demokrati!

OPPGAVER REPETER OG REDEGJØR 1. Hva er egentlig et demokrati? 2. a) Hvilken idé bygger menneskerettighetene på? b) Hva er hovedoppgaven til menneskerettighetene? 3. Hva er forskjellen på Stortinget og regjeringen, og hvilke oppgaver har de? 4. Hva betyr det at Norge har parlamentarisme? 5. a) Hvorfor har vi lokaldemokrati? b) Hvilke oppgaver har fylkeskommunene og kommunene? 6. Hvilke oppgaver har Sametinget? 7. Hva er forskjellen på Norge og USA når det gjelder: a) hvordan medlemmene av Stortinget og Kongressen velges?

a) Hvilke av oppgavene som kommunene har i dag er aller minst egnet til å bli tatt over av staten? b) Er det noen statlige oppgaver du tenker kunne blitt overtatt av fylkeskommunene? c) Hvis fylkeskommunene skulle bli nedlagt: Synes du kommunene eller staten skulle overta fylkeskommunens viktigste oppgaver? 10. Diskuter påstandene nedenfor i grupper. La hver person først velge om hun svarer ja, nei eller usikker, og med begrunnelse, før dere prøver å komme fram til enighet i gruppa.

b) hvordan man avgjør hvem som blir statsminister og president?

1. Det er lett for ungdom i Norge å bli hørt med synspunktene de har.

c) hvor mye makt fylkene og delstatene har?

2. Samenes rettigheter som urfolk i Norge er ivaretatt på en god måte.

REFLEKTER OG DISKUTER 8. Lag grupper på fire elever. Finn fram til de sentrale begrepene i kapitlet, og noter hvert begrep på hver sin lapp. Øv så først på å forklare begrepene for hverandre. Deretter kan dere spille Alias. Jobb i par, hvor en elev forklarer flest mulig begreper til en annen i løpet av 30 sekunder – uten å bruke ordet som forklares i beskrivelsen. Ord dere ikke klarer, gir minuspoeng, og det samme gjør det å bruke ordet som skal forklares.

9. Studer tabellen på side 38 og les om lokaldemokrati på side 37. Tenk deg at regjeringen foreslår å endre den oppgavefordelingen som ligger der nå.

3. Politikerne i Oslo bestemmer for mye over distriktene. Kommunene burde ha mer makt. 4. En vanlig norsk innbygger har for liten innflytelse på politiske beslutninger.

Kapittel 2: Demokrati!

11. Hvilke av disse menneskerettighetene er de viktigste i et demokrati? Jobb i grupper, og ranger fra øverst til nederst. Begrunn deretter valgene deres for de andre gruppene. 1. Befolkningen i et land har rett til å styre landet og kontrollere naturressursene i landet. 2. Alle innbyggere har like rettigheter uavhengig av hudfarge, kjønn språk og religion. 3. Ingen skal kunne fengsles over lengre tid uten å være dømt for en forbrytelse i en rettsak der den dømte har rett til å forsvare seg og ha en forsvarer. 4. Alle har rett til å gi barna sine opplæring i egen religion eller livssyn. 5. Alle skal ha rett til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag. 6. Det skal være forbudt å drive propaganda for krig, og forbudt å spre hat mot bestemte folkegrupper basert på hudfarge, språk eller religion.

UTFORSK KILDER 12. Tverrfaglig (Geografi) Del klassen i grupper på tre. Hver gruppe får tildelt hvert sitt land fra ulike deler av verden. Finn ut hvordan og i hvilken grad Amnesty International mener at menneskerettigheter blir brutt i landet, og presenter funnet deres for klassen. Bruk https://www. amnesty.org/en/countries/ som kilde. 13. Velg et annet land enn de to som er presentert i dette kapittelet. Dere skal så finne informasjon om det politiske systemet i landet, og sammenligne med det norske eller amerikanske systemet. Resultatet kan vises som veggavis, en digital presentasjon eller et foredrag.

DELTA! 14. Skriv et leserinnlegg hvor du argumenterer for ditt syn i en av de sakene som er nevnt i oppgave 10. Bruk virkemidler fra retorikken som du kjenner fra norskfaget. Publiser gjerne leserinnlegget ditt for klassen, på Internett eller i en avis. 15. Se filmen Til ungdommen fra 2012. a) Diskuter i grupper: Hvilke begrunnelser gir ungdommene for sitt politiske engasjement? b) På hvilken måte forsøker de å forsvare demokratiet?

Fordypningstekster: Demokrati!

EU – en overnasjonal organisasjon EU er en forkortelse for Den europeiske union. Innenfor unionen deler de 27 medlemslandene et felles marked, hvor bedrifter skal kunne konkurrere fritt, uten å måtte bry seg om landegrenser. Grunnprinsippene i det indre markedet er de fire frihetene: fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette innebærer at all toll mellom medlemslandene er fjernet. Toll er en avgift du må betale når en vare passerer en landegrense. Tollen gjør derfor at varer som er kjøpt fra utlandet, blir dyrere enn varer i eget land. EU vedtar en rekke direktiver som pålegger medlemslandene å sørge for at lover og regler som kan påvirke konkurranseevnen, blir like i hele EU. Et direktiv er en beskrivelse eller retningslinje for hva og hvordan noe skal gjøres. EU har for eksempel bestemt hvilke regler som skal gjelde for bruk av innleide vikarer, og hvilke opplysninger selskaper har lov til å lagre om innbyggerne i EU. Regelverket om personvern ble vedtatt i 2018. Det heter GDPR og står for «General Data Protection Regulation». Regelverket gjelder for alle som lagrer eller bruker data om innbyggerne i EU og EØS, og regulerer hvordan bedrifter samler inn, bruker og lagrer disse dataene. Det betyr at også et amerikansk eller kinesisk firma som bruker digital informasjon om kunder i Norge, må følge reglene som GDPR gir. EU har også en felles politikk på mange andre områder som har med økonomi og konkurranse å gjøre, blant annet felles landbruks- og fiskeripolitikk. Flertallet av medlemslandene har en felles valuta: euro. EU utvikler seg i retning av at mer av politikken, også det som ikke har direkte med produk46

sjon, handel og konkurranse å gjøre, blir felles. Det er EUs organer som vedtar direktiver og utformer EUs felles politikk. EU er dermed det vi kalles en overnasjonal organisasjon. Det innebærer at medlemslandene har gitt EU makt til å bestemme politikken på flere områder, og at EU kan ta beslutninger uten at medlemslandene nødvendigvis er enige.

Organisering av EU Politikk i EU drives fremover av Det europeiske råd, som består av regjeringssjefene i alle EU-landene. På disse toppmøtene legges planene for den videre utviklingen av EU. Rådet ledes av en president som rådet velger for en periode på to og et halvt år. Europakommisjonen har ansvaret for den daglige driften av EU, på samme måte som regjeringen i et land. Alle forslag til nye direktiver blir forberedt her, og det samme gjelder forslag til EUs felles budsjett. Medlemmene utnevnes av regjeringen i hvert av medlemslandene. Etter at de er utnevnt, er ikke jobben deres å arbeide for sitt lands interesser, men å jobbe i fellesskap for hele EUs interesser. Rådet for Den europeiske union, ofte bare kalt Rådet, består av en minister for hvert EUland. Hvilken minister som møter, avhenger av hva som skal diskuteres. Hvis for eksempel jordbruk er tema, er det landenes landbruksminister som stiller. Når rådet stemmer, må minst 55 prosent av landene (15 av 27) stemme for, og disse landene må samlet representere 65 prosent av innbyggertallet i EU. Europaparlamentet er valgt direkte av innbyggerne i EU og vedtar EUs lover og budsjett, sammen med Rådet. Landene har for-

Fordypningstekster: Demokrati!

EUs krav om at medlemsland må ha demokratiske valg, være en fungerende rettsstat og ikke bruke dødsstraff, bidrar til at flere overholder de grunnleggende menneskerettighetene. Det pekes også på at felles regler er nødvendig for å løse felles problemer, som klimaendringer eller pandemier.

EØS

skjellig antall representanter, og hvor mange representanter hvert land har, avhenger av innbyggertallet. Representantene velges i et eget valg og sitter sammen og stemmer i partigrupper, på tvers av landegrensene.

EU-strid i Norge Det norske folk sa i 1972 og 1994 nei til EU-medlemskap i folkeavstemninger. Fortsatt viser meningsmålinger at flertallet ville stemt nei hvis det hadde blitt en ny folkeavstemning. Hovedargumentet mot medlemskap har vært at medlemslandene mister sin suverenitet, altså mulighetene til å styre seg selv, når så mange beslutninger tas i EU. I tillegg er mulighetene for vanlige folk til å påvirke politikken mindre, når de som bestemmer, er langt unna. Dessuten argumenteres det for at EU bidrar til å skape økt konflikt med land utenfor EU, og at EUs mål om økt handel gir mer transport og økte utslipp av klimagasser. Tilhengerne av EU mener at unionen har bidratt til å opprettholde fred. De hevder at

Selv om Norge har sagt nei til medlemskap, er vi nær knyttet til EU gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, EØS. Avtalen betyr at Norge, sammen med Island og Liechtenstein, er en del av EUs indre marked på de fleste områder. Unntaket er fiske og landbruk. EØS-avtalen forutsetter at Stortinget vedtar eller endrer norske lover dersom disse ikke er i tråd med de direktivene EU har vedtatt, og som gjelder for delene av det indre marked som EØS-avtalen dekker. I motsetning til EU-land kan Norge likevel melde fra til EU at vi ikke ønsker et direktiv til en del av lovverket vårt. Dette heter reservasjonsretten, men Norge har kun benyttet seg av denne én gang, og da for en kort periode.. EØS-avtalen har skapt, og skaper fortsatt, politisk strid i Norge. Senterpartiet, SV og Rødt er motstandere av avtalen, mens alle de andre partiene på Stortinget er for. Mye av striden handler om hvordan den frie arbeidsinnvandringen fungerer i arbeidslivet i Norge. Partiene som er mot EØS er blant annet redde for at muligheten for å hente inn arbeidere fra andre land kan føre til at lønns- og arbeidsvilkårene for noen yrker vil bli dårligere, og at de økonomiske forskjellene dermed vil øke.

OPPGAVER: 1. Hva vil det si at EU er en overnasjonal organisasjon?

3. Hva har vært hovedargumentasjonen for og mot norsk EU-medlemskap?

2. Hvilket av EUs mange organer har medlemmer som er valgt av folket?

4. Hva er EØS-avtalen?

Fordypningstekster: Demokrati!

Hør på oss da! En viktig del av medborgerskap er at befolkningen bruker de mulighetene den har til å delta i politikken. Det å stemme ved valg er et eksempel på politisk deltakelse. Et annet eksempel på deltakelse er aksjoner. Aksjoner er en direkte form for politisk deltakelse, som ofte er knyttet til en konkret sak. De kan gjerne være tverrpolitiske. Det betyr at flere partier og organisasjoner er enige om at en sak er viktig, og at de derfor kan delta i en aksjon for denne saken sammen. Andre ganger trenger det ikke å være partier eller organisasjoner som står bak aksjonene i det hele tatt, men heller være spontane folkeopprør.

Aksjoner For ungdom er aksjoner kanskje den formen som er lettest å bruke. Troen på at det nytter, at du faktisk kan påvirke, har en sammenheng med deltakelse i aksjoner. Aksjoner krever mindre av deltakerne, man blir ikke formelt medlem i noe, og fordi de sjelden varer så lenge, er de mindre krevende å engasjere seg i.

Sosiale medier Tradisjonelt viser det seg at påvirkningskraften til aksjoner er mindre enn påvirkningskraften til for eksempel organisasjoner. Samtidig kan aksjoner være et sterkt virkemiddel om de klarer å påvirke hva mediene skriver og snakker om. Sosiale medier har forandret medieverdenen, noe som gjør at aksjonistene i større grad selv kan legge ut bilder og videoer. Dermed får aksjonistene definert hva samfunnet og politikerne må snakke om og forholde seg til. Et eksempel på det er svenske Greta Thunberg som høsten 2018 begynte å skolestreike for å skape oppmerksomhet rundt klimautfordringene og manglende politisk vilje til å gjennomføre større tiltak. Det påfølgende året spredte aksjonen seg over store deler av verden. Dette har i enda større grad ført til at klimasaken er i befolkningens og politikernes tanker, selv om det gjenstår å se hvorvidt engasjementet fører til store, konkrete forandringer.

OPPGAVER: for-steg lista, eller velge ut de punktene som er aktuelle for dere. Planen skal presenteres for deler av eller hele klassen, gjerne med powerpoint eller annet presentasjonsverktøy.

1. Hva er politiske aksjoner? 2. Hva kan forklare at ungdom oftere foretrekker politiske aksjoner framfor andre måter å delta politisk? 3. Hvordan ville du gått fram hvis du skulle skaffet oppmerksomhet til en sak du brenner for? Lag en kort handlingsplan for en aksjon, og få med hva du ønsker å oppnå. 4. Del klassen inn i grupper på 3-4 elever, og lag en aksjonsplan. Dere kan følge denne steg48

࠮ Velg en sak som dere i gruppa er engasjert i. Forslag til hvordan velge sak, kan være å se i lokalavisa eller på sakslista til de siste kommunestyremøtene i din kommune. Dere kan også tenke på om det er saker på skolen, i lokalmiljøet, nasjonalt eller globalt som dere er engasjerte i.

Fordypningstekster: Demokrati!

࠮ Finn ut: Hvem har ansvaret for akkurat denne saken, og hvem skal dere prøve å påvirke?

࠮ Vurder hvordan dere kan gå frem for at dere skal kunne påvirke den aktuelle saken. Dere kan bruke virkemidler fra ulike aksjonstyper, men også mediene og organisasjoner hvis det passer. Hvilke fordeler og ulemper vil de ulike metodene ha?

࠮ Planlegg påvirkningsforsøket deres i detalj. Hvem skal gjøre hva, når, og hvor?

࠮ Finnes det personer som kan hjelpe dere med å fremme deres sak? Hvem er i tilfelle dette, og hva kan vedkommende gjøre som dere ikke kan gjøre selv?

࠮ Forsøk å finne problemer eller utfordringer med planen deres. Hva kan mislykkes, og hvor sannsynlig tenker dere det er at dere kan lykkes?

࠮ Hvis læreren og timeplanen tillater det: Gjennomfør planen dere har laget.

Delta! Basis (2021)

Articles inside

KAPITTEL

KAPITTEL