Tekstanalyse for samfunnsvitere

Øivind Bratberg

Tekstanalyse for samfunnsvitere

© CAPPELEN DAMM AS 2021 ISBN 978-82-02-71088-0 3. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold 1 Tekstanalyse: hvorfor og hvordan.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

Tolkningsarbeid: hermeneutikk og heuristikk.. . . . . . . . ..................

Tekstanalyse og vitenskapsteori.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

Tekstanalyse og kritisk teori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...................

Hvordan denne boken bør leses.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

Spørsmål til egen refleksjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

11 18 24 28 33 36

2 Diskursanalyse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...................

Hva er diskurs, og hva er diskursanalyse?.. . . . . . . . . . . . ..................

Et fortolkende utgangspunkt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

Faghistorisk bakteppe.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...................

Empirisk anvendelse: «Vi trenger et oppskriftshefte!»................

Kan diskurs forklare?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

Validitetsutfordringen: gyldige funn – og på hvilke premisser?......

Sammendrag.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

Spørsmål til egen refleksjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

37 39 42 48 63 69 72 76 78

3 Idéanalyse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...................

Ideer og vitenskapsteori.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

Normative og deskriptive ideer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...................

Idéanalysens mål: kartlegging eller forklaring?.. . . . . . ..................

Ideer og politisk endring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................... Å fange ideer i tekst.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

Validitetsutfordringen: gyldige funn – og på hvilke premisser?......

Ideer – eller ideologi, tradisjon og diskurs?. . . . . . . . . . . ...................

79 81 84 88 93 97 106 110

7

innhold

Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................... 113 Spørsmål til egen refleksjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ 114 4 Kvantitativ innholdsanalyse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........................

Hva slags analyse dreier det seg om?.. . . . . . . ............................

Den empiriske analysen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

Hva mener partiene egentlig? Analysen av partiprogrammer.......

Aviser og nyhetsdekning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................... Å telle i taler.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

Innholdsanalyse vs. andre tekstanalytiske teknikker..................

Store data og den fortolkende forsker.. . . . . . . . ...........................

Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........................

Spørsmål til egen refleksjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

116 119 123 125 130 132 134 139 143 144

5 Retorikk og argumentasjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........................

Hva er retorikk?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........................

Etos, patos, logos.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

Det som sømmer seg.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........................

Den retoriske situasjonen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

Hva med publikum?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

«Don’t think of an elephant!».. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

Argumentasjonsanalyse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........................

Kan retorikk forklare?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........................

Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........................

Spørsmål til egen refleksjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

146 148 151 157 158 161 164 167 176 178 180

6 Tekstanalyse og historie.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........................

Hva er historie?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

Historiefaglig analyse av tekst.. . . . . . . . . . . . . . . . ............................

Kildegransking.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

Historiefaget og årsaksforklaringer.. . . . . . . . . . ............................

Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...........................

Spørsmål til egen refleksjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................

182 184 191 194 200 207 208

8

innhold

7 Tekstanalyse på tvers.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

Ideer i og utenfor tekst.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

Diskurs: fra virkelighetsoppfatninger til handling?.. . ..................

Retorisk politisk analyse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...................

Kan retorikkens klangbunn analyseres som diskurs?. . ................

Tekstanalyse som analytisk kompetanse.. . . . . . . . . . . . ...................

Spørsmål til egen refleksjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................

210 214 219 222 224 227 228

Etterord til 3. utgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................. 231 Etterord til 2. utgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................... 233 Etterord.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................. 235 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................... 237 Register.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................... 249

9

1 Tekstanalyse: hvorfor og hvordan Teks­ter er måten vi henter kunnskap på, en stor del av tiden og enten vi forholder oss til dem som lekfolk eller sam­funns­fors­kere. Ved å tolke og filtrere informasjon fra teks­ter fester vi grepet om informasjon som er bortenfor de nærmeste omgivelsene og vårt eget sanse­ apparat. Boken du holder i hendene tar dette hverdagslige poenget et steg videre ved å betrakte teks­ter som datamateriale. Da studeres teks­tene systematisk for å trekke slutninger enten om omkring­ liggende forhold eller om forfatternes ideer og intensjoner. Hvordan gjøres den typen analyse, hvilke premisser bygger den på og hvilke strategiske valg står fors­ke­ren overfor? Det er utgangspunktet for denne boken, hvor vi skal ta for oss et knippe ulike teknikker for tekst­ana­lyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag.

La oss ta sats med et eksempel – en case av umiddelbar ­interesse fra et forsk­nings­perspektiv så vel som for vanlige borgere. 2020 ble pandemiens år. Det norske samfunnet gikk inn i en tilstand der bekjempelse av koronaviruset i en lengre periode trumfet alle andre hensyn. Vi fikk et nytt forhold til smittevern, og kohorter ble et begrep også barnehagebarn lærte seg. I en lengre periode var både skoler og barnehager stengt, og det samme gjaldt restauranter, kafeer, frisører, treningssentre og andre steder der folk normalt møtes. I noen næringer sendte arbeidsgivere sine ansatte til hjemme­

11

Kapittel 1

kontor; andre var mindre heldige og ble permittert av bedrifter som ikke så det mulig å holde egne hjul i gang.

Dette store annerledesåret ga grunnlag for forsk­ning langs mange ulike fotefar. Mest opplagt: parallelt med arbeidet for å bremse smitte­ spredningen foregikk et intenst internasjonalt forsknings­arbeid med å utvikle en vaksine. Men året ble også et laboratorium for å studere konsekvensene av at samfunnet stenges ned og vilkårene for både samvær og økonomisk aktivitet begrenses. Klima­fors­kere kastet seg over datamateriale om luftforurensning og klimagassutslipp idet transport av alle slag brått ble redusert. Også sam­funns­fors­kere fant mye å granske blant koronavirusets konsekvenser. Sosiologer, antropologer og psykologer rettet sine analytiske blikk mot det nye hjemmelivet. Ofte var det konsekvensene av lang og uforutsett sosial isolasjon det dreide seg om. Samfunnsøkonomer var på sin side raskt i gang med å kartlegge koronaens effekter på verdiskapning, på innovasjon og entreprenørskap og på ulikheter i arbeidsmarkedet. Og statsvitere gransket glidningen fra folkestyre til fagstyre, de prinsipielle sidene ved regjeringens utvidede fullmakter og konsekvensene av unntaksåret for tilliten til våre politikere.

De aller fleste av samfunnsvitenskapenes forsk­nings­spørs­mål kan kobles til forskjellige metoder for datainnsamling og ‑analyse. Forsk­ nings­spørs­må­let styrer valg av metode, heter det ofte, men det er en sannhet med modifikasjoner. Tilsliping av et spørsmål preges også av hva man anser som fruktbare metodiske tilnærminger. Og parallelt med at forsk­nings­spørs­må­let slipes til, kommer gjerne avveininger knyttet til forskningsdesign og metode. Særlig interessant å reflektere over er de veivalgene man står overfor innenfor en og samme metodefamilie – som tekst­ana­lyse.

Hva slags nytte skal det ha å analysere teks­ter for å belyse spørsmålene over? Se for deg en fors­ker som vil undersøke avveiningen mellom ulike hensyn i regjeringens beslutning om nedstengning av det norske samfunnet 12. mars 2020. En slik analyse kunne rette blik-

12

tekstanalyse: hvorfor og hvordan

ket mot et tilfang av teks­ter fra selve prosessen, teks­ter som sier oss hva de involverte partene la til grunn. Fremgangsmåten ville ligge tett på historiefagets kildekritikk, der kilder analyseres og sammenstilles for sammen å gi innsikt i en situasjon eller forklare et utfall.

Fors­ke­ren kunne imidlertid også vært opptatt av hva slags ideer som kom til uttrykk i regjeringens strategi. De kunne for eksempel knytte seg til samfunnssikkerhet, folkehelse og helsevesenets bærekraft. Et fokus på ideer kunne også anvendes på det politiske ordskiftet om redningspakker og støtteordninger for næringslivet. I hvilken grad er argumentene her forankret i bestemte politiske ideologier? Eller er det heller andre vesentlige skiller mellom partiene enn de som knytter seg til klassisk høyre/venstre-tenkning?

Er vi først opptatt av debatten om hvordan samfunnet skal holdes i gang og på sikt sette fart igjen, er også veien kort til hva vi skal betegne som dis­kurs­ana­lyse. Her vil analysen først og fremst forsøke å avdekke tenkemåtene som kommer til uttrykk i teks­ter (og som teks­tene samtidig bruker til å bekrefte eller omforme). Premisset vil være at hva som er mulig å se for seg av handlingsmåter begrenses av den virkelighet vi former gjennom språket. Hva som er mulig og ønskelig i politikken kan vi forsøke å undersøke på denne måten. Hvorfor, for eksempel, la statens redningspakker for næringslivet så lite vekt på grønn omstilling fremfor å holde fast på utsatte arbeidsplasser i næringer tilknyttet petroleum? Hva slags føringer for samfunnsinnsatsen la metaforen om korona-bekjempelse som dugnad? Dis­kurs­ana­lyse vil ofte rette et kritisk blikk mot hva slags representasjoner av virkeligheten som ligger under og gir retning til et ordskifte og slik øver et slags herredømme over det politiske handlingsrommet.

Meningsytringer om koronasituasjonen kan også tolkes gjennom retorisk analyse. De mange instruksene og anmodningene fra myndighetene i løpet av dette året står lagelig til for denne tilnærmingen.

Taler fra statsministeren kan gi oss innsikt i hvordan en politisk leder

13

Kapittel 1

griper saken an for å sikre solidarisk og lojal oppfølging av smitteverntiltak i folket. Slik analyse kan avdekke både hva statsministerens autoritet hviler på og hvordan hun definerer sakens kjerne for et publikum som søker lederskap og sikre svar. Den retoriske analysen kan også gi en tydeligere forståelse av selve argumentasjonen ved å kartlegge systematisk hvordan bestemte påstander er begrunnet og hvilke forbehold taleren ser seg nødt til å ta med. Instrukser fra instanser som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vil på sin side være egnet materiale for å tolke hvordan samfunnsmedisinske vurderinger kommer til uttrykk i en pandemi. Hva slags autoritet hviler teks­tene på? I hvilken grad benytter de retoriske verktøy kjent fra folkelig eller politisk argumentasjon? Hva slags metaforer eller analogier benytter teks­tene for å gjøre denne nye, ukjente situasjonen håndgripelig og håndterbar?

Kvantitativ inn­holds­ana­lyse handler om å splitte opp tekst i avgrensede enheter og måle dem i frekvens og omfang, gjerne over tid. Koblet med pandemien ville denne tilnærmingen være egnet til å analysere hva slags språk og begreper som slo gjennom hos ulike aktører gjennom annerledesåret 2020. Sam­funns­fors­ke­ren kunne gjøre storstilte opptellinger basert på medietekster eller politiske debatter, eller rette søkelyset mot meningsbrytning på nett, på sosiale medier eller andre arenaer der teks­ter deles. Analysen kunne også bevege seg videre fra opptelling av sentrale begreper til å se etter mønstre i hvordan bestemte ord brukes – altså av hvilke personer, i hva slags situasjoner og sammenstilt med hva slags formuleringer.

Samlet kan denne typen analyse gi oss innsikt i hvilke oppfatninger som kommer til uttrykk, hvordan og i hva slags kontekster.

Endelig skal vi huske på de mange andre forsk­nings­spørs­må­lene tilknyttet koronaens år som ikke spesifikt handler om det politiske. En sam­funns­fors­ker kan være opptatt av elevers erfaring med hjemme­ skole og vil analysere teks­ter som elevene selv forfatter om temaet.

Hva slags perspektiver på digital læring kommer til uttrykk, og hva

14

tekstanalyse: hvorfor og hvordan

slags forståelse av fysisk læring fremmer elevene selv? En sosiolog har gjennomført en serie intervjuer med pensjonister med stikk­ordene «frykt» og «ensomhet» som underliggende tema, og vil analysere de transkriberte intervjuene for å kartlegge hva slags erfaringer disse begrepene knyttes til. En tredje fors­ker er kanskje opptatt av hva slags meningsbrytning om smittevern og beredskap som har preget den norske offentligheten gjennom 2020. Forsk­nings­spørs­målet avgrenses, og i neste stund er fors­ke­ren i gang med nærlesning av kommentar­ artik­ler og leserbrev – eller meningsbrytning i sosiale medier – om akkurat dette.

Synet på hva som bør med som datamateriale vil variere etter forsk­nings­spørs­mål og valg av analytisk perspektiv. Er tekst kun skriftlige dokumenter, eller skal også muntlig kommunikasjon analyseres som tekst? Hva med debattene som foreligger presist gjengitt i Stortingets digitale arkiver? Har redigerte teks­ter en større verdi som datamateriale enn hva spontane utvekslinger har? Kan transkriberte kvalitative intervjuer analyseres som tekst med samme verktøy som teks­ter generert av aktørene selv? Og er teks­ter et vindu inn til aktørers ideer og synspunkter, eller bør de snarere betraktes som mangesidige speil, der oppfatninger og antagelser i folkedypet kommer til uttrykk og virker tilbake på det bredere ordskiftet – der viruset forstås i lys av bestemte tolkningsrammer som teks­ter er med på å konstruere?

Alle disse avveiningene kommer vi tilbake til i denne boken. Vi skal se at mange av premissene og fremgangsmåtene for analyse av tekst er felles med perspektivene du vil møte i innføringsbøker i kvalitativ metode mer allment. En forutsetning av særlig betydning for tekst­ana­ly­tiske tilganger er at ideer, motiver og oppfatninger på et eller annet vis må gi seg til kjenne i tekst. Hvis dette ikke var tilfellet, ville analyse av språklig kommunikasjon i beste fall være interessant for sin evne til å overtale. I så fall ser vi for oss at språket er en notorisk feilkilde, enten grunnen er talerens manglende evne

15

Kapittel 1

til å uttrykke seg, hennes strategiske hensyn eller ren løgnaktighet.

Kapitlene i boken gir ulike strategier for å nå inn til bakenforliggende mening og intensjon gjennom nærlesning av tekst. Et felles premiss er imidlertid at språklig kommunikasjon er en kilde til innsikt – enten målet er tolkning av menneskers ideer og intensjoner eller det bredere meningsfellesskap de inngår i.

Et gammelt munnhell sier at du ikke skal forledes av hva han sier; men se på hva han gjør. Er du opptatt av politikk, kan du for eksempel mene at det er langt viktigere å se på voteringer og budsjettvedtak enn hva partiene sier, skal vi forstå deres faktiske ideer.

I så fall er utgangspunktet at det er gjennom handling at rene og tydelige prioriteringer kommer til sin rett. Umiddelbart er det lett å si seg enig i at ideer kommer til uttrykk i handling. Men de kommer også til uttrykk i tekst og tale, og både for handlinger og utsagn har omstendighetene betydning for hvordan de kommer til uttrykk.

Enhver som har ønsket å ta seg godt ut, enten for sin mor eller for potensielle velgere, vet at ens sjelsinnhold ikke alltid kommuniseres direkte verken i tale eller handling. En sønn vil kanskje fremstå som ryddig, og et parti kan ikle seg en politisk korrekt velvilje overfor en utsatt gruppe i samfunnet. I så fall må både tekst og handling tolkes ut fra sin kontekst dersom vi ønsker å trenge gjennom til hva sønn eller parti egentlig tror på. Og vi kan legge til at det åpenbart også har interesse hvordan noen ser det som hensiktsmessig å argumentere overfor et publikum. Hvis du er opptatt av bærende ideer i KrF i synet på fosterdiagnostikk, kan det tenkes at du helst skulle hatt tilgang til diskusjoner i partiets programkomité. Men det har også sin verdi å analysere partiets offentlige resonnement, for eksempel i et plenumsmøte i Stortinget eller overfor velgere med bestemte forventninger og krav til hva KrF skal være for dem.

Et fokus på teks­ter som empiri betyr ikke en innadvendt lesning der fors­ker møter teks­ten og bare den. Vi skal ikke legge til grunn at livet ligger i teks­ten, mens den «virkelige verden» og handlinger

16

tekstanalyse: hvorfor og hvordan

i den er til å trekke på skuldrene av. Hvis du er opptatt av ordskiftet om smittevern i Norge av 2020, er det absolutt relevant i hvilken grad de førende ideene her har blitt etterlevd i praksis. Og dersom du kartlegger argumentasjon om det flerkulturelle samfunnet, er det relevant å sammenligne det som sies her med handlingsmønstre i livet for øvrig. Poenget er at analyse av tekst legger vekt på tolkning av meningsinnhold mer enn på observasjon og klassifisering av adferd.

Tolkningsarbeid innebærer at teks­ten analyseres i sin sosiale, samfunnsmessige eller idéhistoriske kontekst. Innholdet i en tale kan for eksempel tolkes i lys av partiideologi eller idétradisjoner, en kronikk leses opp mot rådende oppfatninger hos publikum eller etablerte posisjoner i debatten. Det innebærer også at slutninger og konklusjoner sjelden handler om teks­ten alene. Den som fors­ ker på teks­ter fra koronaens år er kanskje opptatt av klasseforhold, økonomisk endring, samfunnshelse eller andre sider ved konteksten.

Ved noen tilfeller vil også sider ved denne konteksten analyseres med tekst­ana­ly­tiske verktøy. For sosiologer og antropologer kan det synes åpenbart at også handling er meningsbærende og gjenstand for tolkning, slik tekst er det. I så fall kan mening fanges av fors­ke­ ren gjennom observasjon, vel så gjerne som av tekst­ana­lyse i streng forstand. Analysen kan tøyes til å omfatte også innredningen av et klasserom, utformingen av et nytt krigsminnesmerke eller påkledningen til en vestlig misjonær i fremmede land. Når noen stiller spørsmål ved samfunnsklimaet i Norge i dette annerledesåret, er det mye som taler for en utvidet tilnærming av denne typen. Uttrykte ideer hos politiske eliter kan slik kombineres med et bredere ordskifte og kulturuttrykk for å tegne et mer helhetlig bilde av krisen og dens konsekvenser.

17

Kapittel 1

Tolkningsarbeid: hermeneutikk og heuristikk Mangfoldet av tekst­ana­ly­tiske teknikker kan virke forvirrende, spesielt fordi både kriteriene for å velge og implikasjonene som følger av valgene gjerne er lite diskutert. Samfunnsvitenskapelig metodelitteratur gir sjelden mer enn et spinkelt reisverk for hvordan tekst kan analyseres og hva det innebærer å trekke slutninger til noe utenfor teks­ten.1 Hva denne boken skal forsøke å bidra til, er derfor en metodelære for samfunnsvitere som bruker teks­ter som en del av sitt datamateriale. Grunnlaget for vitenskapelighet handler i stor grad om et sett metodiske retningslinjer. Uten en avklart metode er det lite som skiller forsk­ning fra hverdagskunnskap. Det blir også vanskelig å drive effektiv fagfellekritikk dersom det ikke er mulig å gå de enkelte analyser nærmere etter i sømmene. Har man tolket seg frem til et funn, må tolkningen belegges slik at konklusjonen kan diskuteres på kvalifisert grunnlag.

Nå er det jo slik at tolkning er iboende i alle slutninger om menneskelig adferd, uansett om analysen er tuftet på kvalitativt eller kvantitativt materiale. Men å tolke meningsbærende innhold i tekst byr på noen spesielle utfordringer. Gir teks­ter en fullverdig tilgang til mening? Har ideer først og fremst individuell eller kollektiv karakter? Bør fors­ke­ren forutsette at tolkningene hun gjør – for eksempel

1

18

Dette er en kritikk som er relevant for generelle lærebøker i samfunnsvitenskapelig metode. Unntak som kretser rundt en sterkere kvalitativ orientering med islett av tekst­ana­lyse omfatter blant annet Pål Repstad (2007) Mellom nærhet og distanse. Kvalitative metoder i samfunnsfag 4. utgave (Universitetsforlaget) og Katrine Fangen (2010) Deltagende observasjon 2. utgave (Fagbokforlaget). Som en enslig svale blant samfunnsvitenskapelige innføringer i tekst­ana­lyse på norsk står Iver B. Neumann (2001a) Mening, materialitet, makt. En innføring i dis­kurs­ ana­lyse (Fagbokforlaget). I senere år har Kristin Asdal og Hilde Reinertsen (2020) gitt et verdifullt tilskudd med Hvordan gjøre dokumentanalyse. En praksisorientert metode (Cappelen Damm Akademisk), som tar utgangspunkt i måten teks­ter virker på i sosiale nettverk og praksiser.

tekstanalyse: hvorfor og hvordan

av meningsinnhold eller bruk av bestemte retoriske virkemidler – deles av aktørene selv? Eller spiller det mindre rolle, ettersom tolkningen er fors­ke­rens egen? Det første vil innebære at intervjuer eller andre innganger til aktørene kan bekrefte om det var dette de faktisk mente. Det andre vil snarere bety at det ikke er noen forunt å definere faktisk meningsinnhold. I tolkningen av mening i lys av mottager og kontekst ligger nettopp fors­ke­rens viktigste oppgave.

Samfunnsvitenskapelig metodelære gir få retningslinjer for denne typen tolkningsarbeid, noe som også betyr at vi er dårlig utstyrt med kriterier for å vurdere gyldigheten av ulike tolkninger. Sosialantropologi gir noen treffende teoretiske premisser, men er sjelden begrenset til tekst som sådan i forsøkene på å uteske mening av adferd. Men følger vi veien til humaniora og fag som litteraturvitenskap og idé­ histo­rie, blir spørsmålene om tekst og tolkningen av dem straks mer håndgripelige. I en fortolkende fagtradisjon er det ikke uvitenskapelig å spore ideer i et forfatterskap, i en intellektuell bevegelse eller bestemt tidsalder. Tvert om er tolkning av mening blant disse fagenes fremste oppgaver. Å analysere bærende ideer i Dag Solstads forfatterskap er et fruktbart analytisk foretagende, og ideene kan forstås ut fra sin kontekst og sitt publikum. Forskningens mål er ikke nødvendigvis å fange meningsinnhold i «hjertets og hjernens hvælv» hos forfatteren selv.

Hvorvidt man retter søkelyset mot kontekst og publikum eller mot forfatteren selv er først og fremst et spørsmål om hva man egentlig søker svar på. Bergström og Boréus viser til ulike tolkningsstrategier der utspringet for tekst­ana­lyse kan være fire ulike grunnposisjoner: 2 (1) fors­ke­ren selv (2) avsenderen (3) mottageren (4) meningsfellesskapet/diskursen som teks­ten knytter an til

2

Bergström & Boréus 2005: 32.

19

Kapittel 1

De første to av tolkningsstrategiene over samsvarer også med to grunnposisjoner i klassisk tolkningslære. I sin innføringsbok om Hermeneutikk som metode trekker Nils Gilje opp et skille mellom filosofisk hermeneutikk og hermeneutisk intensjonalisme.3 Den filosofiske hermeneutikken støtter seg på tenkere som Martin Heidegger og Hans-Georg Gadamer og handler om vilkårene for mellommenneskelig forståelse. Tolkningslære refererer til noe allment, men kan også avgrenses og systematiseres til en analytisk tilnærming som er gjengs for humanistiske fag. Møtet mellom tekst og fors­ ker tar da utgangspunkt i forforståelse og tolkning hos fors­ke­ren selv. Alternativt kan vi i tråd med typologien over rette blikket mot avsenderen og betrakte teks­ten som talehandling, som respons på en faktisk situasjon som vi må få innsikt i for å tolke tekstforfatterens intensjon. Å rette oppmerksomheten mot avsenderen trekker oss i retning hermeneutisk intensjonalisme.

Den tredje tolkningsstrategien, med vekt på mottageren, tar oss til tekstens publikum. Hvordan er det sannsynlig at den som mottar budskapet tolker det, og hva slags forutsetninger ligger hos mottageren for bestemte holdninger og handlinger som respons på teks­ten?

Et fokus på mottageren kan også gi en ansats til resepsjonshistorisk analyse. Da kan vi for eksempel være interessert i hvordan ulike publikum over tid har lest, tolket og respondert på et bestemt verk innen kunst eller litteratur. Forstås Astrid Lindgrens Pippi grunnleggende annerledes i dag enn på 1970-tallet? Knyttes hun opp mot andre verdier, løftes hun inn i en annen kontekst enn der Lindgrens samtidspublikum plasserte henne? Tekst­ana­lyse rettet mot mottageren kan imidlertid også handle om teksters umiddelbare publikum. I kapittel 5 skal vi lese om varianter av retorisk analyse der hovedsaken nettopp er hva slags respons tekstens publikum kan forventes å gi og hvilke muligheter teks­ten har til å lykkes.

3

20

Gilje 2019.

tekstanalyse: hvorfor og hvordan

Men hva ligger egentlig i begrepet fortolkning? Det kan forstås trivielt, ettersom all mellommenneskelig kommunikasjon må tolkes – «hva mente hun egentlig?». Å tolke i faglig forstand er vel verken mer eller mindre enn denne hverdagslige formen. Motsatt kan fortolkning også forstås altfor abstrakt, som noe skriftlærde innen jus eller religion bedriver. Å tolke dreier seg om å avdekke mening ut fra en forforståelse eller kontekst. Helge Jordheim et al. legger i sin innføringsbok om humaniora vekt på to forutsetninger som tolkningsarbeid hviler på: at studieobjektet har en mening eller betydning som følger av menneskelig aktivitet, og at denne meningen ikke er direkte observerbar.4 Om selve grunnlaget for å tolke skriver Nils Gilje: Det hermeneutiske tolkingsarbeidet tar sikte på å avdekke ein underliggande samanheng eller djupare meining i handlingar, tekstar, kunstverk, historiske kjelder og liknande kulturuttykk. […] Enkelt sagt vil hermeneutikken klargjere dei grunnane folk har til å handle som dei gjer, og vise frem den meininga eller intensjonen som kjem til uttrykk.5

Er vi interessert i å fange mening, kan det altså forstås som søken etter motivforklaringer. Vi kan spørre hva tekstforfatteren ønsket å formidle med teks­ten, eller hva hun ønsket å oppnå med den. Men skal mening tolkes, må den også forstås ut fra situasjonen der den har sitt utspring og det publikum den skulle nå. Kontekst er et forslitt begrep, men vi kommer ikke utenom det. Dersom du vil tolke meningsinnholdet i et maleri fra første verdenskrig, må du nødvendigvis skrive inn det samfunnsklima som møtte maleriet, de perspektiver på krigen som rådet og den debatt kunstverket eventuelt inngikk i. Det er også rimelig å undersøke verkets tilblivelses­historie

4 5

Jordheim et al. 2008: 193.

Gilje 2019: 11.

21

Kapittel 1

og posisjon i kunstnerens egen biografi. På samme måte vil det fortone seg ved analyse av tekst. Historikeren som kartlegger norsk nøytralitetspolitikk i den samme krigen må nødvendigvis forsøke å tolke hva ulike kilder sier. Men alle tekstlige kilder må forstås som del av situasjonene og prosessene de inngår i. Å tolke mening innebærer altså noe mer enn å knekke gåten «hva ville de egentlig med dette?». En direkte inngang til hermeneutikk kan handle om å tolke intensjon. Men er vi opptatt av konteksten, av vilkårene for hvordan en bestemt tekst skal forstås, er det nærliggende å bevege oss mellom de fire tolkningsstrategiene Bergström og Boréus gir. Perspektivet kan rettes mot din egen forforståelse og brytning med teks­ten, men oftere mot mottager-/publikumsperspektivet eller mot meningsfellesskapet teks­ten inngår i. Slik kan spørsmålet om hva teks­ten betyr vides ut fra et spørsmål om intensjon og motiv til hva teks­ten er og gjør i den samfunnsmessige praksis den inngår i. En politisk tale kan tolkes i lys av sjangerkrav, idétradisjoner og brennende stridsspørsmål som trenger svar, og da vil også forforståelsen hos mottagerne – de som skal overbevises – være helt sentral for analysen.

Hermeneutikk har også et innslag av hva vi kan kalle heuristikk.

Heuristikker er erfaringsbaserte antagelser du alltid har med deg.

De er særlig relevante i møte med noe du ikke selv kjenner i detalj, men som du har rimelige grunner til å anta noe om. Slike antagelser kan være hverdagslige, eller de kan ha akademisk eller annen boklig lærdom som grunnlag. I møte med menneskelig kommunikasjon vil de gi deg referanser du behøver for å forstå. Har du erfaring med måten bestemte begreper og formuleringer brukes på, har du også kunnskap om hva slags perspektiver de oftest knytter seg til.

Dermed vil du kunne merke deg måten noen ordlegger seg på og begynne et løpende tolkningsarbeid av hvor de egentlig står. Heuristikker kan også ta form av antagelser om ideer og sjangerbruk hos den som ytrer seg, altså om forforståelse i klassisk forstand. Slik

22