En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet

Merethe Roos

En kort introduksjon til Norge pĂĽ 1800-tallet

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-66131-1 1. utgave, 1. opplag 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold Innledning....................................................... .................... 9 Med avisene som tidsmaskin........................ .................... 9 Bokens målsetting........................................................... 11 Del 1 Fra enevelde til union............................................................ 19 Livet i det gamle samfunn....................................................... 19 Høykonjunktur og ei skute som blir bortført..... .................... 19 De tunge nødsårene..................................... .................... 23 Standssamfunnet........................................ .................... 26 Hvordan bodde folk?........................................................ 28 1814.................................................................................... 30 Historieforskernes forståelser........................ .................... 30 Eidsvoll 1814............................................... .................... 33 Svenskenes reaksjon.................................... .................... 36 Nye tider.......................................................... .................... 37 Elitistiske embetsmenn og irriterende bønder... .................... 37 Større makt over lokalpolitikken..................... .................... 41 Befolkningen øker............................................................ 42 Økonomiske forhold..................................... .................... 45 Del 2 Norge formes og bygges.................................... .................... 51 Nasjonens ulike fellesskap...................................................... 51 Det politiske fellesskapet.................................................. 52 Det kulturelle fellesskapet................................................. 55 Kommunikasjonsfellesskapet............................................ 58

5

innhold

Den liberale staten................................................................. 60 Embetsmannsstaten og dens utfordrere.............................. 60 Økonomisk politikk i den liberale staten.............................. 67 Vi må frakte varene! Posten må frem! Samferdsel i den liberale staten................................... .............................. 69 Den enkeltes muligheter..................... .............................. 73 Industrialiseringen................................... .............................. 78 Den første industrialiseringsfasen........ .............................. 80 Den andre industrialiseringsfasen...................................... 85 Byene vokser........................................................................ 90 Livet i byene..................................... .............................. 90 Fattigdom og sosiale problemer......................................... 92 Del 3 Mot et selvstendig Norge...................................................... 97 Overgangen fra stand til klasse.................. .............................. 97 Det store hamskiftet i jordbruket.............................................. 100 Utvandringen........................................................................ 104 Familien og det sivile samfunn................................................. 107 Familien........................................... .............................. 107 Det sivile samfunn............................. .............................. 109 Et utvidet demokrati................................. .............................. 112 Kvinnenes rettighetskamp................................................. 112 Mot parlamentarisme som styringsform............................. 115 Mot en selvstendig stat.......................................................... 119 Venstresidens nasjonsbyggingsprosjekt.............................. 119 Kampen for et selvstendig land............ .............................. 122 Unionsoppløsningen.......................... .............................. 124 Oppsummering...................................... .............................. 129 Referanser............................................. .............................. 133 Stikkordregister................................................................... 145

6

Innledning Med avisene som tidsmaskin Denne boken skal ta deg med på en tidsreise i norsk historie fra 1800 til 1905. I løpet av denne perioden skjedde det store omveltninger i Norge. Hvor forskjellig landet vårt er i disse årene, kan vi finne ut av ved å bruke vår tids teknologi til å se nærmere på hva slags aviser folk kunne lese i startåret og sluttåret av perioden. Bibliotekenes søke­ motorer kan hjelpe oss langt på vei. I Nasjonalbibliotekets digitale databaser over norske aviser (www.nb.no/samlingen/aviser) er det første du vil du oppdage at det er veldig mange flere avistitler å velge mellom i 1905 enn i 1800. Det andre du trolig vil se, er at der avisene i 1800 ble gitt ut i noen få norske byer, ble de i 1905 utgitt over store deler av landet, både i byene og på bygda. Mens avisene i 1800 hadde titler som Efterretninger fra Adressecontoiret i Bergen, Trondhjemske Tidender og Norske Intelligenz-Seddeler, kunne befolkningen i Romsdal, på Ringerike og i Østerdalen i 1905 finne sine egne aviser, gjennom

W «Du treffer Setersdølen alt paa bryggen i Kristiansand. De staar stille, fremmede store, med hænderne over hverandre, på brystet gemt under den høire bukseklaff». Slik beskrev dikteren Hans E. Kinck, som vokste opp i Setesdal, setesdølen på slutten av 1800-tallet. Setesdølene var kjent for sterk drakt-tradisjon, og her er setesdøler med festdrakt foreviget av den kjente fotografen Anders B. Wilse. Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket.

9

innledning

utgaver som Romsdals Tidende, Ringerikes Blad og Østerdølen.1 Slik var det også for dem som bodde andre steder i landet tidlig på 1900-tallet.

Blar du litt i avisene, vil det også slå deg hvor forskjellig innholdet er. Noe vi legger merke til med en gang, er annonsene. Mens annonsene fra 1905 henvender seg til betalende kunder som kan velge mellom produkter, er de som ble rykket inn i 1800 det vi i dag ville betrakte som kunngjøringer. I Aftenposten den 14 januar 1905 lister en iøynefallende annonse opp hvilke flotte varer man kan få kjøpt i Hansen og Garthes Skotøimagazin i Torvgaden i Christiania. En annen illustrert annonse reklamerer for flaskemelk fra Aker Meieribolag. I Efterretninger fra Adressecontoiret i Bergen 23. august 1800 kunngjøres det at Peter Jansen Fasmer selger «Topsukker, Kandis, Stivelse og Congo Thee, samt nogle brugte Dørre og Vinduesluger med Tilbehør», og at de som har behov for «gode Canarifugler, Hanner og Hønner», kan henvende seg til avisen. Nå fantes det kunngjøringer i avisene i 1905 også, men de var av en helt annen type, som «SPARESKILLINGSBANKEN: Renter for 1904 tilføres i kontrabøgerne hver formiddag fra 10–12», «Vakcination og Revakcination hver dag kl. 12–1 indtil videre, hos Dr. L. Aall, Klemens Gd. 1, Oslo», og «Unge Kvinders Kristelige Samfund. Andagt Kl. 7 ved Frøken Thora Wedel-Jarlsberg (Missionær fra Sumatra). Sang. Beværtning. Ikke-medlemmer 10 øre». Og der kunngjøringene i den nevnte Bergens-avisen kan telles på to hender, utgjør antallet kunngjøringer i 1905-utgaven av Aftenposten over 100.

Også ordenes innhold endret seg. Gjør du et søk på ordet «Norge» i de to årene 1800 og 1905 kan du oppdage store forskjeller i hvordan landet ble styrt, og hva begrepet «Norge» egentlig viste til. En leser av den ovennevnte utgaven av Adressecontoirets Efterretninger kunne på avisens første side finne en plakat (en befaling) fra «Christian den syvende, af Guds Naade Konge til Dannemark og Norge (…)», mens 1

10

Norske Intelligenz-Seddeler var Norges første ordinære avis, og ble første gang gitt ut i Christiania i mai 1763. Samuel Conrad Schwach (1731–1781) var redaktør og boktrykker.

innledning

en leser av Kristiansandsavisen Folkets Tidende 18. oktober 1905 kunne lese et referat fra statsminister Christian Michelsens henvendelse til Stortinget angående «Reisningen og Konsolideringen af det nye Norge». Anledningen var åpningen av Stortinget 12. oktober samme år.

Disse observasjonene reiser mange spørsmål om hva som skjedde i landet vårt i løpet av disse fire generasjonene. For å kunne svare på det, skal vi ta for oss større og mindre hendelser som fikk betydning for alle dem som bodde i landet. Hva skjedde i politikken, eller med styringsform og statsform? Hva levde folk av? Hvordan levde de, på ulike steder i Norge og til ulike tider? Hva mente og ytret de, og hva hadde de rett til å mene og å ytre? Hvem hadde rett til å mene og ytre noe, og hvem hadde rett til å bestemme? Og hva med den nasjonale økonomien? Var det sånn at flere og flere fikk bedre og bedre råd i løpet av århundret, og hvorfor fikk de i tilfelle det?

Bokens målsetting Ved å ta utgangspunkt i spørsmålene over gir denne boken en kortfattet innføring i noen av de endringene som fant sted i Norge i løpet av dette hundreåret. De store politiske endringene ser vi noen antydninger til i eksemplene over. De er dramatiske, og involverer tre land.

Ved inngangen til 1800-tallet var Norge en del av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge, slik det hadde vært siden 1500-tallet. Kongen som teksten fra Adressecontoirets Efterretninger referer til, Christian VII, satt i København og regjerte over både Danmark og Norge. Danmark var på den tapende siden i Napoleonskrigene, og måtte gi fra seg Norge til Sverige som et krigsbytte tidlig i 1814. Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll i mai det samme året, og noen måneder etter dette fikk Norge felles konge med Sverige i en såkalt personalunion.

Dette innebar at landene hadde felles statsoverhode og felles utenrikspolitikk, men at de ut over dette kunne virke som selvstendige stater, side om side. Unionen med Sverige varte til 1905, og det er

11

innledning

oppløsningen av denne og veien mot det nye og frie, selvstendige Norge som daværende statsminister Christian Michelsen viser til i innlegget fra Folkets Tidende over. Fordi unionsoppløsningen henger så tett sammen med det foregående århundret, strekker tidsaksen i denne boken seg frem til 1905, i stedet for å stoppe ved 1900.

I løpet av de fire generasjonene som levde fra 1800 til 1905 skjedde det også andre store politiske endringer som blant annet påvirket spørsmålet om hvem som fikk bestemme i landet. En av disse var innføringen av den parlamentariske styringsform i 1884, som har blitt gjennomført i mange trinn frem til den ble skrevet inn i Grunnloven i 2007. Dette innebar at Stortinget ble maktsentrum i landet, og at regjeringen kunne sitte så lenge den hadde flertall i Stortinget.

Det var derfor statsminister Michelsen rettet henvendelsen som er gjengitt over, til Stortinget. Selv som statsminister var han avhengig av Stortingets gunst, og selv som statsminister innledet han innlegget med betegnelsen «Ærede President». Dermed understrekes den formelle posisjonen stortingspresidenten har i maktapparatet.

Innføringen av parlamentarismen avløste et politisk system der det hadde vært embetsmennene som utgjorde den makthavende eliten.

En del historikere sier gjerne at maktskiftet i 1884 innebar at flerpartistaten tok over for embetsmannsstaten, og henviser med dette til en distinksjon historikeren Jens Arup Seip gjorde på 1960-tallet.2 Sammenligningen av aviser fra 1800 og 1905 indikerer videre at endringene som skjedde i løpet av disse fire generasjonene også var av sosial, økonomisk og kulturell art. Den store økningen i antallet utgaver, og det at avisene i 1905 kom ut på ulike steder i Norge, både i byer og på bygda, forteller oss at flere må ha vært interessert i det avisene kunne formidle. Vi må også anta at flere kunne lese, som igjen sier noe om endringer i utdanningsnivået i samfunnet. At flere

2

12

Jens Arup Seip, Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays (Oslo: Universitetsforlaget, 1963). www.nb.no

innledning

interesserte seg for styre og stell, både på lokalt og nasjonalt plan, kan si noe om en økt bevissthet på rettigheter – både rett til å mene noe og til å være med å bestemme i samfunnet.

Gjennom innføringen av en rekke skolelover på 1800-tallet ble landet så godt som fullstendig alfabetisert. Ved overgangen til 1900-tallet var Norge, sammen med de andre skandinaviske landene, på verdenstoppen i lese- og skrivekunnskap. Samtidig hadde det skjedd politiske endringer som peker fremover mot en demokratisk styreform, slik vi kjenner dette i dag. Stemmerett hadde gradvis blitt innført for større og større deler av befolkningen, og i 1898 fikk alle menn i Norge lov å stemme ved stortingsvalg, to år etter at allmenn stemmerett for menn ble innført ved kommunevalg. Også kvinnene hadde blitt bevisste på sin rett til å mene og si noe i samfunnet. Som det tredje landet i verden innførte Norge stemmerett for kvinner på samme vilkår som menn i 1913.

Annonsene i Aftenpostens utgave fra 1905 bærer bud om kjøpekraft, og forteller hva folk kunne kjøpe. Hansen og Garthes Skotøimagazin reklamerte for sitt store utvalg av sko, som forutsetter at noen var interessert i og hadde økonomisk evne til å kjøpe det de selger. Hansen og Garthe henvendte seg også til et bevisst publikum, og avisens annonseside forteller oss om en konkurranse mellom flere tilbydere. Rett under innrykket finner vi nemlig en annonse som forteller at Grændsens Skotøimagazin, som lå bare noen gater bortenfor Hansen og Garthe, hadde flere skotyper på tilbud. De to tett plasserte skobutikkene som kappes om kundene sier noe om at det må ha vært folk nok i området til å holde liv i begge utsalgene. Betrakter vi dette med et historikerblikk, kan vi si at kundegrunnlaget reflekterer den urbaniseringen som hadde foregått det foregående århundret. Byene var sentrale blant annet for både administrasjon og handel for hele omlandet rundt, og folk flyttet inn til byene fordi det var jobb til dem der. Siste halvdel av 1800-tallet i Norge var preget av det som gjerne blir kalt «industrialiseringen». Dette er et samlebegrep for prosessene der Norge beveget seg fra å være et jordbrukssamfunn til

13

innledning

å bli et industrisamfunn. Ofte fantes industrien i byene, men industrietablering sørget også for at nye byer og tettsteder vokste frem.

Tallenes tale gjør dette enda klarere. Mens omtrent 90 % av Norges befolkning var beskjeftiget med primærnæring (jordbruk og fiske) tidlig på 1800-tallet, var det bare litt under halvparten som var knyttet til primærnæringer hundre år senere. Antallet ansatte i sekundærnæringene (industri) og tertiærnæringer (handel og tjenester) hadde derimot økt betraktelig. I 1905 bodde 37 % av landets befolkning i byer.3 Kun tre andre land i Europa (Nederland, Storbritannia og Danmark) var mer urbanisert enn hva Norge var på dette tidspunktet. Men allerede tidlig i århundret fungerte byene som sentralsteder for administrasjon og handel. Etter hvert som antallet byer økte, økte også antallet handels- og administrasjonssteder.

Flaskemelka fra Aker Meieribolag er et eksempel på denne industrialiseringen. Det som tidligere hadde blitt produsert på gården, hadde nå blitt et kommersielt produkt man reklamerte for i avisen. Produksjonen av flaskemelk forutsetter også den infrastrukturen som utviklet seg i løpet av 1800-tallet. Melka måtte fraktes fra bonden til et meieri, noe som forutsatte veier, jernbane og dampskipsruter. Vel fremme på meieriet måtte melka tappes over på flasker og gjøres klar for salg. Det krevde maskiner og folk. Flaskemelka kan dermed ses som et eksempel på det historikere gjerne omtaler som «det store hamskiftet».4 Dette begrepet betegner de endringene som skjer i norske bygdesamfunn i løpet av 1800-tallet, og innbefatter et gjennomgripende temposkifte i bygdelivet. Der de sosiale, kulturelle og økonomiske endringsprosessene i norske bygdesamfunn tidligere hadde vært langsomme og nesten umerkelige for hver generasjon, ble de stadig raskere, mer omfattende og tilpasset pengehushold og markedsøkonomi.

3 4

14

Jan Eivind Myhre, Norsk historie 1814–1905, 2 utg. (Oslo: Det Norske Samlaget, 2018), 15–16.

Inge Krokann, Det store hamskiftet i bondesamfunnet, 3. utg. (Oslo: Det Norske Samlaget, 1982). www.nb.no

innledning

Kunngjøringene nevner også institusjoner og muligheter vi tar for gitt i dag. Både bankene og vaksinen kom i løpet av 1800-tallet, og er to av mange eksempler på de institusjonene og mulighetene befolkningen fikk tilgang til gjennom dette århundret. De private bankene betinget et velfungerende pengevesen, noe som igjen forutsatte at folk kunne handle fritt. Vaksinene signaliserte økt kunnskap om sykdom og hvordan man kunne forhindre den. Det at en lege setter vaksinen bærer bud om et organisert helsevesen der mange kan få hjelp. Utviklingen av både helsevesenet og bankvesenet forutsetter en politisk vilje som er karakteristisk for Norge gjennom avgjørende deler av 1800-tallet. Denne politiske viljen resulterte i nye lover og bestemmelser, og den er en forutsetning for å kunne besvare de spørsmålene denne boken skal finne svar på.

Kunngjøringene i Aftenposten forteller også om organisasjonslivet som har utviklet seg i løpet av det foregående århundret. Når Unge Kvinders Kristelige Samfund gjør kjent at de skal holde en andakt med frøken Thora Wedel-Jarlsberg, bevitner dette en offentlighet der organisasjonslivet har blitt en naturlig del av hverdagen, og der kvinnen finner sin plass i organisasjonene. I avisen finner vi også flere innrykk for religiøse møter og forsamlinger, blant annet bekjentgjøringer for Methodistkirken og Christiania Bymission.

Dette sier noe om et samfunn med en viss grad av religiøs toleranse.

Og når vi husker at kong Christian VII omtalte seg som «Konge av Guds Naade», er det all grunn til å stille spørsmål ved om ikke denne toleransen, så vel som forståelsen av religionens plass i samfunnet, har utviklet seg i løpet av perioden.

De store politiske endringene som skjer i Norge mellom 1800 og 1905 må nødvendigvis også ha hatt noe å si for forståelsen av det nasjonale. Et land som har vært i union med et annet land i århundrer, slik tilfellet var i 1800, tenker annerledes om seg selv enn et land som nettopp har vunnet sin selvstendighet, slik det var da Christian Michelsen talte til Stortinget i oktober 1905. Denne nasjo-

15

innledning

nale bevisstheten utvikler seg i løpet av 1800-tallet. Den kommer til uttrykk i skriftspråk og kunst, i organisasjonslivet og i politikken.

Endelig blir den nasjonale bevisstheten så sterk at også unionen med Sverige også brytes opp. Det Norge som Michelsen sa skulle «reises og konsolideres» i 1905, ville nå «officielt indgaa i Rækken af helt selvstændige Stater og ordne sin diplomatiske og konsulære Representation i Udlandet», som han fortsatte i neste setning. Det var første gang på adskillig hundre år. Men samlingen om det nasjonale hadde også hatt sin pris. I løpet av 1800-tallet utviklet det seg et skarpt skille mellom «oss» og «dem», som særlig gikk ut over minoritetsgruppene i landet. Opprøret i Kautokeino i 1852 bidro til å tvinge samene inn i systematiske fornorskingsprosesser. Jøder og jesuitter var frem til 1851 ikke ønsket i landet. I lys av slike fakta får nasjonaliseringsprosessen på 1800-tallet en bismak som vi alltid må ha i mente når vi beskjeftiger oss med norsk historie i denne perioden.

Alt dette, og mere til, skal vi bli nærmere kjent med i denne boken. Tidsreisen vil være innholdsrik og full av store forandringer. Vi skal få grep om alt det som gjør at avisene kan endre seg fra å rykke inn kunngjøringer om salg av kandissukker og kanari­ fugler til å være spekket med annonser for varer og tjenester vi kjenner igjen fra vår egen tid. De store forandringene angår også hvordan samfunnet er organisert. I tillegg til de store politiske forandringene og overgangen fra å være et jordbrukssamfunn til å bli et industrisamfunn, endrer landet seg også fra å være det vi kaller et standssamfunn til å bli et klassesamfunn i løpet av denne perioden. Begrepene standssamfunn og klassesamfunn vil bli nærmere forklart senere.

Historiske fremstillinger ser gjerne etter lange linjer og utviklingstrekk, men det betyr ikke at perioden vi undersøker er en harmonisk og rettlinjet vei mot det samfunnet vi kjenner i dag. Den var også preget av en rekke konflikter og kamper mellom grupper

16

innledning

som stod overfor hverandre i samfunnet; av motsetninger mellom by og bygd, sentrum og periferi og arbeidere og embetsmenn, for bare å nevne noe. Vi skal også gå nærmere inn på noen av disse konfliktene og kampene.

Skal vi sammenfatte utviklingen på 1800-tallet, kan det være nyttig å ha noen begreper i bakhodet. Begrepene er: – befolkningsøkning (demografiske endringer) – demokratisering – en mer mangfoldig offentlighet – industrialisering og økonomisk vekst – urbanisering (flytting fra bygd til by) – nasjonalisering Tidsreisen i boken foregår gjennom tre deler. I den første delen, Fra enevelde til union, følger vi Norge gjennom århundrets første tiår.

I den andre delen, Norge formes og bygges, blir vi med inn i noen av de avgjørende prosessene for den utviklingen som skjer fra 1814 og frem til 1905. Her står embetsmannsstatens styring og industrialiseringen i sentrum. I den siste delen, Mot et fritt og selvstendig Norge, starter vi med et overordnet blikk på noen av de forandringene som preget Norge på 1800-tallet, før vi så tar for oss de politiske endringene som skjer mot slutten av århundret og frem til 1905.

17

Del 1

Fra enevelde til union Livet i det gamle samfunn Høykonjunktur og ei skute som blir bortført (…) Folket her udmerker sig ved Tarvelighed og Arbeidsomhed; uagtet denne Egn er i Agerdyrkning og Kornavling vist den betydeligste paa hele Norges vestre Søkyst, saa spades dog alt deres Agerland; her findes og en del Kultur og Hoveder af gode Evner, kun at de vare forenede med mere Trofasthed og Sædelighed.5

De såkalt tarvelige og arbeidsomme menneskene i Hans Nielsen Hauges reisebeskrivelse viser inntrykket Hauge fikk da han kom til Stavanger i 1804.6 Hauge var en bondesønn fra Østfold som i ungdommen hadde opplevd en religiøs vekkelse.7 Vekkelsen innebar et kall til å gå ut blant folk og forkynne, og i løpet av drøye seks år, fra 1797 til 1804, tilbakela Hauge over 150 000 kilometer rundt om i landet. Mye av strekningen gikk han til fots.

W Skipsportrett av galeasen Elisabeth under fulle seil. Elisabeth er samme type seilskip som Elsabe Maria, som vi ikke har noe maleri av. Foto: Bergen Sjøfartsmuseum.

5 6 7

Hans Nielsen Hauge, Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges reiser, Vigtigste Hændelser og Tildragelser (Christiania: W. M. Grams forlag, 1858). www.nb.no Tarvelighet blir her brukt i betydningen nøysomhet eller spartanskhet.

Knut Dørum og Helje Kringlebotn Sødal, «Hauge, haugianerne og kontrastene», i Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon, redigert av Knut Dørum og Helje Kringlebotn Sødal (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2017), 9–31.

19

del 1

For ettertiden har han blitt kjent for sin driftighet og for aldri å ta seg fri. Da han kom frem dit han skulle, holdt han religiøse møter og etablerte næringsvirksomhet. I løpet av de årene han gikk rundt, skrev han også en rekke bøker og skrifter. Hauges religiøse virksomhet ble regnet for å være et brudd på den såkalte konventikkelplakaten, vedtatt i 1741, som forbød lekmenn å holde religiøse forsamlinger uten prestens godkjennelse. Bruddet på konventikkelplakaten var en viktig grunn til at Hauge måtte sone flere fengselsstraffer i årene frem til 1813.

Hauges reisebeskrivelse er en verdifull kilde til å forstå hvordan folk flest hadde det i Norge ved overgangen til 1800-tallet. De aller fleste bodde utenfor byene. Ved folketellingen i 1801 hadde landet 883 000 innbyggere, og av disse var det kun 8 % som bodde i en by.8 De byene som fantes, var etter dagens målestokk små: Norges største by, Bergen, hadde 18 000 innbyggere, Christiania hadde 11 000.

Mange av bøndene var såkalte husmenn eller andre landbruksarbeidere som stod i et avhengighetsforhold til jordeierne og selveierbøndene. Husmannen hadde fått tilgang til et stykke jord av en gårdbruker. Jorda måtte ofte drives opp til dyrket mark fra bunnen. Leien til gårdeieren ble betalt gjennom pliktarbeid, penger eller matvarer som husmannen hadde dyrket på jordlappen han eide. Jordbruket ble drevet etter gammeldagse metoder, og gårdsdriften ble forvaltet slik man hadde drevet jordbruk siden 1600-tallet. På Vestlandet brukte man redskaper som hakke, spade og rive for å dyrke jorda, slik Hauge så da han kom til Stavanger. I de østnorske flatbygdene hadde man gått over til å bruke hest og plog. For det meste dyrket bøndene korn. Omtrent to tredjedeler av dette var havre, resten var bygg.9 Etter hvert kom også poteten. De norske gårdene var ofte små, og 8 9

20

Dette er den første folketellingen her til lands som inneholder både navn og opplysninger om alder, yrke, ekteskapelig status og stilling i husholdet.

Ståle Dyrvik, Norsk økonomisk historie. 1: 1500–1850 (Bergen: Universitetsforlaget, 1979), 138 ff. www.nb.no

fra enevelde til union

mange bondehushold var avhengige av annen næring ved siden av gårdsdriften. Jordbruket på denne tiden er dermed et mangesysleri, eller kombinasjonsbruk.10 Ofte var det bondekona som hadde drev gården, mens mannen deltok i fiske, skogbruk, gruvedrift eller annet.

De første årene av 1800-tallet var landet inne i det vi kaller høykonjunktur, og perioden mellom 1800 og 1807 har derfor blitt kalt for «de syv fete årene». Det var vekst i eksportnæringene, spesielt skipsfart, fiske og trelast.11 Ved inngangen til århundret hadde den norske flåten blitt mer enn tredoblet mot hva den hadde vært femti år tidligere, og landet tjente gode penger på at de såkalte frakt­ratene hadde økt. Dette betyr at det hadde blitt dyrere å frakte varer med skip. Også mye av bergverksdriften gikk med solid overskudd. Prisene på jern og kobber hadde blitt vesentlig høyere i årene etter 1800, og bergverkseierne kunne tilby sine metaller til utenlandske kunder til en høy pris. Sølvverket på Kongsberg, derimot, hadde hatt sine glansdager i det foregående århundret, og måtte innstille sin virksomhet helt i 1805. Det største kobberverket lå på Røros, mens Fritzøe jernverk i Larvik stod for en fjerdedel av landets jernproduksjon.12 Trelasteksporten hadde gode tider – Norge fraktet mer tømmer til andre land, samtidig som at de internasjonale prisene på trelast ble høyere. I fiskeriet, som også var en viktig eksportnæring, var det særlig silda og torsken som stod for inntektene.

Men selv om høykonjunktur preget landet de første årene av 1800-tallet, var ikke dette det samme som at inntektene ble jevnt fordelt i denne perioden. Mange steder i Norge var det hungersnød, og folk sleit med å overleve fra dag til dag. Flere steder i landet var 10 11 12

Sølvi Sogner (red.), I gode og vonde dager. Familieliv i Norge frå reformasjonen til vår tid (Oslo: Det Norske Samlaget, 2003), 78.

Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten, Norsk økonomi i det nittende århundre (Bergen: Fagbokforlaget, 2000). www.nb.no Anita Wiklund Norli, Gud velsigne mit høye og Naadige hersckab, som mig haver forundt arbeyde: Sosiale og kulturelle forhold blant arbeiderne ved Fritzøe jernverk i perioden 1690–1790 (Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo, 2017).

21