SAMMENDRAG 1800-tallets politiske ideologier tok opp i seg problemstillingene som fulgte etter den franske revolusjonen og industrisamfunnets framvekst. De liberale ideene om likhet og frihet var så attraktive at de ikke kunne legges lokk på. En viktig pådriver for demokratiutviklingen var sosialismen. Kravene om økonomisk rettferdighet og politisk medbestemmelse tvang seg fram. Sakte, men sikkert ble den nye eliten, borgerskapet, tvunget til å dele den formelle makten med både bøndene og den voksende arbeiderklassen. Også de konservative måtte erkjenne at det ikke var noen vei tilbake til det gamle standssamfunnet. Den sosialistiske bevegelsen utviklet seg samtidig i to
hovedretninger. En fløy ønsket reformer gjennom det eksisterende politiske systemet, mens en annen fortsatte å kjempe for revolusjonen. I Vest-Europa var det de reformvennlige som vant, mens den revolusjonære fløyen fikk en ny giv med den store russiske revolusjonen i 1917. Den kanskje sterkeste ideologien var likevel nasjonalismen. Ikke bare bidro den til nye statsdannelser, men den skapte også et folkelig engasjement for politisk medbestemmelse. Begeistringen for egen nasjonalstat styrket samtidig motsetningene mellom landene. Ved inngangen til 1900-tallet var nasjonalismen en glødende kraft som i 1914 mobiliserte Europas befolkning til en katastrofal verdenskrig.
FORDYPNINGSOPPGAVER 1 Lag en presentasjon av en politisk ideologi fra 1800-tallet. Du må komme inn på følgende momenter: • • • •
Grunnleggende verdier (likhet, frihet, tradisjoner etc.) Hvordan er verden og samfunnet? Hvordan bør verden og samfunnet være? Hvordan skal vi skape det samfunnet vi ønsker?
2 Hva var bakgrunnen for Pariskommunen i 1871? Hva forsøkte den å gjennomføre, og hvordan gikk det til slutt? Hold et foredrag for klassen. 3 Den første og den andre kommunistiske Internasjonalen: Lag en Photostory eller skriv en wiki-artikkel. 4 Hvilken sammenheng var det mellom Tysklands økonomiske og industrielle vekst og landets økende politiske ambisjoner? 5 Gi eksempler på hvordan nasjonalismen både kan mobilisere til demokratisk utvikling og til undertrykking av minoriteter. 6 Hvorfor tror du nasjonalismen mer enn sosialismens internasjonalisme fikk sterkest gjennomslag mot slutten av 1800-tallet? 7 Kilde: Abbed Sieyès: Tredjestanden og nasjonen Ved inngangen til revolusjonsåret 1789, skrev abbed Sieyès pamfletten Hva er tredjestanden? Under valgkampen til stenderforsamlingen i mai hamret han inn at staten ikke var kongens eiendom, men tilhørte folket. «Hvem ville våge å si at tredjestanden ikke har i seg det som
trengs for å utgjøre en fullstendig nasjon? Den er en sterk og robust mann med en arm bundet. Om de priviligerte stendene ble avskaffet, ville nasjonen ikke bli noe mindre, men noe mer. For hva er tredjestanden? Alt! Men et alt som er lenket og undertrykt. (…) Frihet er ikke resultatet av privilegier, men av rettigheter som tilhører alle. Tredjestanden må forstås som massen av borgere som står under samme lov. (…) Vi gjentar, en felles lov og felles representasjon er det som utgjør en nasjon.» Fra Kishlansky: Sources of the West, Longman 2001 Hvordan definerer Sieyès nasjonen? Sieyès’ pamflett var valgkampretorikk. I hvilken grad kan slike normative kilder påvirke historien? 8 Kilde: John Stuart Mill: Kvinneundertrykkelse (1869) «Likevel er ikke en hustru noe mindre enn ektemannens livegne og i så måte ikke noe bedre stilt enn de vi normalt kaller slaver når det gjelder rettslig status. Hun sverger livslang lydighet til han ved alteret, og er bundet ved lov til dette løftet så lenge hun lever. (…) En hustru kan ikke gjøre noe uten hans samtykke, i det minste stilltiende. Hun kan ikke skaffe seg selv eiendom. I det øyeblikket eiendommen blir hennes, er den ipso facto hans, også når hun får arv. I så måte er hustruen etter gjeldende engelske lover dårligere stilt enn slavene i mange land.» Hvordan er Mills kritikk av ekteskapet i tråd med liberalismens grunnleggende idé? Sammenlign teksten med kilden fra Chartistbevegelsen på side 37. Hva slags type kilder er de to tekstene?
Politikk og ideologier på 1800-tallet
75