→ Kruppverket i Tyskland ca. 1885. Billig og bedre stål var en forutsetning for den moderne krigsindustrien.
satset på at næringsutviklingen langs traseene skulle øke profitten. Nye fabrikker skjøt opp overalt. Korporasjoner, banker og investeringsselskaper skaffet midler til ivrige gründere. Fram mot 1870 kokte det i finansmarkedet både i Europa og USA. Jernbanen fikk også følger for det militære. Generalene forsto at toglinjene ville forandre tradisjonell krigføring. Transport av soldater og forsyninger kunne nå foregå raskere og mer forutsigbart enn før. Det nye transportmidlet ble en av bærebjelkene i moderne militær planlegning.
Fra jern til stål
Karbon: Kjemisk grunnstoff.
50
Under verdensutstillingen i London i 1851 hadde det tyske selskapet Krupp presentert et produkt som skulle få en nøkkelrolle i den neste fasen av industrialiseringen: stål. Når man fjernet karbon fra vanlig støpejern, fikk man et hardere, slitesterkt og mer fleksibelt metall. Problemet for Krupp og andre stålprodusenter var at metoden for å få ut karbonet var både dyr og tidkrevende. Det skulle likevel ikke ta så lang tid før noen fant en mer effektiv løsning. I 1856 tok den britiske teknikeren Henry Bessemer patent på en metode som gjorde masseproduksjon av stål mulig. Den såkalte bessemerprosessen reduserte karboninnholdet i jernet mye raskere og i større skala. Problemet var likevel at prosessen ikke fjernet fosfor og sulfat. Små mengder av de stoffene gjorde stålet svakt. Derfor kunne bare fosfor- og sulfatfri jernmalm brukes. Andre teknikere kom snart med forbedringer av Bessemers metode. I Tyskland bygde Siemens en ny type smelteovn som ble drevet av gass i stedet for kull. Med langt høyere temperaturer var det mulig å brenne av flere stoffer som gjorde stålet urent. I Frankrike og Storbritannia eksperimenterte ingeniørene med å tilsette jernet magnesium og kalkstein. Resultatet var en kraftig for-
Alle tiders historie · Vg3