← Den døende revolusjonshelten Marat. I brevet, som er fra Charlotte Corday, står det: «Fordi jeg er ulykkelig, har jeg krav på Deres hjelp». Maleri av Jacques Louis David (1748–1825).
← Charlotte Corday ble henrettet kort tid etter drapet på Marat. Illustrasjon fra slutten av 1800-tallet.
Direktoriet Etter Robespierres fall vedtok nasjonalkonventet enda en ny grunnlov. Revolusjonstrettheten var sterk, og de fleste ønsket å gå tilbake til en mer moderat republikk. Statsapparatet skulle nå bestå av en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med fem personer (direktoriet). Krav om formue og eiendom for å stemme ble gjeninnført, og myndighetene slo hardt ned på alle former for ekstremisme. Frankrike ville ikke ha et nytt kongedømme, men heller ingen revolusjonær republikk basert på jakobinske prinsipper. Den nye grunnloven fungerte i perioden 1795–99. I praksis var det direktoriet som ledet landet, men styret var preget av handlingslammelse og korrupsjon. Presset fra både frustrerte aristokrater, rojalister, borgere og misfornøyde arbeidere gjorde direktoriet mer og mer upopulært. Den økende misnøyen slo kraftig ut i valget i 1799. Jakobinerne kom inn med mange representanter i den lovgivende forsamlingen. Der fikk de vedtatt lover rettet mot rojalister og tidligere fiender av revolusjonen. Samtidig gikk det dårligere i de fortsatt pågående krigene med utlandet. Mange fryktet statskupp fra både kongetro krefter og jakobinere. Frankrike var igjen på vei inn i kaos. Husker du? 1 Gjør rede for de viktigste begivenhetene i revolusjonsåret 1789. 2 Nevn noen av de mest sentrale ideene i Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. 3 Hvem var jakobinerne, og hvilken betydning fikk de for revolusjonens videre utvikling? 4 Hva var bakgrunnen for direktoriets maktovertakelse i 1795?
Opplysningstid og revolusjoner
27