← Isaac Newton oppsummerte den vitenskapelige revolusjonen i sin berømte bok Principia (1687). «Den unge Newton og eplet», malt av Robert Hannah (1812–1909).
Bacons program fikk drahjelp fra flere kanter. Vitenskapen kunne ikke lenger bygge på antikkens lærdom. I stedet for å studere de gamle mesterne Aristoteles, Galenos og Ptolemeus måtte vitenskapsmennene gjennomføre sine egne eksperimenter og undersøkelser. Resultatet var ny kunnskap på mange felt. Mest kjent er kanskje det heliosentriske verdensbildet. Sola, og ikke jorda, var universets sentrum. Nicolaus Copernicus (1473–1543), Johannes Kepler (1571–1630) og Galileo Galilei (1564–1642) viste etter årevis med studier at den gamle læren om himmelrommet var helt feil. Vitenskapsrevolusjonens høydepunkt var publiseringen av Isaac Newtons (1642– 1727) berømte bok Principia (1687). Gjennom matematiske utregninger formulerte han fysikkens lover som kunne forutsi alle legemers bevegelser i hele universet. Kombinasjonen av konkrete observasjoner og matematikk var nøkkelen til vitenskapens store suksess.
Naturrettstanken Opplysningsprosjektet fikk også konsekvenser for den politiske tenkningen. Ved utgangen av 1600-tallet hadde mange europeiske stater eneveldige herskere. Forestillingen om det absolutte eneveldet med kongen eller keiseren innsatt av Gud var i flere land den rådende politiske ideologien. Eneveldet som politisk system bygde på tanken om at samfunnet trengte en sterk leder som kunne holde menneskenes syndige og destruktive natur i sjakk. Makten hvilte i siste instans på Guds vilje, og kongen var Vårherres øverste representant i samfunnet. Ideen om «kongen av Guds nåde» skulle imidlertid bli utfordret av den såkalte naturrettstanken. Politiske filosofer grep tilbake til antikken og hentet fram disse ideene. Alle mennesker var født med noen grunnleggende rettigheter som ingen kunne
Opplysningstid og revolusjoner
Johannes Kepler: tysk vitenskapsmann og astrolog. Oppdaget av planetene beveget seg i ellipser, ikke perfekte sirkler. Galileo Galilei: italiensk fysiker og matematiker. Studerte planetene med egenprodusert teleskop. Oppdaget ukjente måner rundt Jupiter og detaljer på månens overflate. Kom i konflikt med den katolske kirken.
13