Forord Første gangen. Sjokket. Ydmykelsen. Fortvilelsen. Kaskaden av hets. Trusler. Hvem går frivillig inn i det landskapet? Hvem kommer ut av det, uberørt? Judith Butler skriver om hatprat at det nettopp søker å fange oss i ydmykelsens øyeblikk. Holde oss der, fast. Aldri slippe taket. Mange beskriver det som fortvilende, sårt og ydmykende. Samtidig, sier de, det finnes strategier. Måter å stå i det på. Løsninger som virker for en, som ikke virker for andre. Det er situasjonsbestemt hvordan det oppleves å møte hets og trusler, og det er kontekstavhengig hvor stor innvirkning det får på deg som menneske. Det betyr at hvem du har rundt deg og hvordan de støtter deg, er avgjørende. Denne boka er et kollektiv. Av støtte, felles erfaringer, tvil og bekreftelse. Den viser deg at du ikke er alene, du som har skrevet en kronikk for første gang i ditt liv – og nå sitter med innboksen full av hat. Du som er fersk i en mediebedrift hvor sjefen ikke bryr seg, eller ikke tør å ta konfrontasjonen for deg. Du som har våget deg ned på politikammeret, bare for å få vite at det er ingenting politiet kan gjøre. Du som har stilt på TV og angrer som en hund, fordi du ikke var forberedt på slibrige telefonoppringninger sent på natten. Eller du som lurer på om du skal bli journalist, mene noe på Twitter, eller helt enkelt gå imot Facebook-stormen av kollektiv enighet. Denne boka er til deg. Den er også til deg som har makt. Makt til å bestemme at politiet trenger ressurser til dette, til å få på plass systemer for registrering, saksbehandling og etterforskning. Slik at noen av disse sakene kan prøves for domstolen, skape presedens. Makt til å lage et nytt fag i skolen, et fag som lærer unge om retorikk, debatt og etikk i møte med digitale meningsmotstandere. Makt til å innføre systematisk leder- og kollegastøtte for dine ansatte, de som er utsatt på en måte det noen ganger kan være vanskelig for deg å forstå, men 5
105308 GRMAT Meningers mot 150101.indd 5
16.04.15 08.30