15 Innledning
sosiale, økonomiske og kulturelle forhold. Urbanisering, høyere pris på arbeidskraft og utviklingen av universitetene skapte økt etterspørsel etter billigere og mer variert lesestoff. Etter Konstantinopels fall i 1453 ble VestEuropa samlingsstedet for alle typer tekster fra antikken, og trykkekunsten muliggjorde nyutgivelser og mangfoldiggjøring av de gamle tekstene.
Verden i endring Den tradisjonelle oppfatningen av kosmos, slik den for eksempel kommer til uttrykk i Dantes Guddommelige komedie, bygget på den klassiske tradisjonen hos særlig Ptolemaios og Aristoteles. Det sentrale i dette verdensbildet var forholdet mellom himmelen og jorden. Jorden befant seg i sentrum av universet, omgitt av syv sfærer eller himler, som ble styrt av hver sin planet: Månen, Merkur, Venus, Solen, Mars, Jupiter og Saturn. Over de syv himlene, og bortenfor sfæren av fiksstjernene, befant Gud seg. Hver planet ble styrt av en «intelligens», en himmelsk hersker som ofte smeltet sammen med den tilhørende guden eller gudinnen i klassisk mytologi. Denne foreningen av planeter og guddommer i et himmelsk hierarki hadde bidratt til å bevare den antikke gudelæren gjennom middelalderen.3 Planetene ble tiltrodd å ha innflytelse på begivenhetene på jorden, og denne innflytelsen kunne påvirkes gjennom for eksempel musikk, lovprisninger og talismaner. Denne formen for astrologi var tillatt av kirken, og ble ikke oppfattet å være i strid med den kristne lære. De tolv stjernetegnene ble for eksempel satt i sammenheng med de tolv apostlene, og flere paver og geistlige var opptatt av å finne frem til rett tidspunkt for de gunstige innflytelsene fra stjernehimmelen, ikke minst ved viktige hendelser som for eksempel valg av ny pave. Samtidig var det viktige stemmer som avviste astrologien på religiøst grunnlag, som filosofen Pico della Mirandola og dominikanermunken Girolamo Savonarola. Interessen for stjernene og deres innflytelse på jorden var et uttrykk for den nære forbindelsen mellom det jordiske og det himmelske. De syv planethimlenes hierarki hadde sitt motsvar i et jordisk hierarki som besto av nivåer med ulike egenskaper og verdier. Den lavere, sublunare verden som mennesket levde i, var bygget opp av fire elementer: jord, vann, luft og ild. De besto igjen av de fire «motsetningene» varmt, kaldt, fuktig og tørt. Det fantes fire nivåer av jordisk eksistens, inspirert av Aristoteles’ teorier: menneskelig, animalsk, vegetabilsk og mineralsk. Slik besto universet av det idéhistorikeren Arthur O. Lovejoy har beskrevet som «the great chain of 3
Jean Seznec, The Survival of the Pagan Gods. The Mythological Tradition and Its Place in Renaissance Humanism and Art, Princeton N.J., Princeton University Press, 1995, 40.
102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 15
11.01.13 09:58