Page 1


DEL 1

PERSONEN OG PRESSEMANNEN «Hvis ikke den redaksjonelle kvalitet holder mål, går alt på dunken.» Kåre Valebrokk


39 år gamle Kåre Valebrokk som VG-journalist med fast frilanskontrakt. Bildet er tatt til bruk i bildebyline. Foto: Sigurd Eidsøren/VG Scanpix


ONSDAG 28. NOVEMBER 1962 Kveldsmørket har lagt seg over hovedstaden, som, ifølge Meteorologisk institutts historiske data, er dekket av et ti centimeter tykt snølag. Det er nede i minus syv kalde novembergrader da en ung mann i frakk skynder seg ned fra Victoria Terrasse. Han går forbi Theatercaféen, krysser Spikersuppa, passerer Grand. På det snødekte Dasslokket, plassen foran Tostrupkjelleren, stopper den unge mannen litt og fisker frem sigarettpakken, kakker ut en Hobby og fyrer opp med zippolighteren. Han lar blikket gli over det urbane landskapet, fra Freia-reklamen på Egertorget via Stortinget og vestover hovedgaten mot Slottet. Så snur han seg og går til Morgenbladet-gården, kjapper seg opp trappen og åpner døren til et røykfylt, opplyst rom. Det er onsdag 28. november 1962 og den unge mannen, Kåre Valebrokk, henger fra seg frakken, setter seg ved en ledig skrivemaskin og ruller inn et manusark. Taust og med et nesten mismodig uttrykk i det unge ansiktet starter han å klapre på tastaturet. «Synet ved mange norske bedrifter: ‘Vi er forsynt med sivilingeniører!’» Det ble tittelen på referatet den ferske medarbeideren i Morgenbladet leverte fra debattmøtet i Den Norske Ingeniørforening Den aller første artikkelen signert Kåre Valebrokk sto tidligere på kvelden. Saken kom med og ble på trykk i Morgenbladet 29. en unnselig tospalter i avisen neste dag. En november 1962. En unnselig tospalter, men åpenbart mer liten sak for Morgenbladet, en stor sak for enn nok til at pressebasillen bet seg fast. journalistspiren Valebrokk.

17


DEL 2

MEDIEGRÜNDER OG LEDER «Det er bare de rike som tror kjærligheten er det viktigste i verden. Vi andre vet at det er penger.» Kåre Valebrokk


Kåre Valebrokk på sitt kontor på Aker Brygge i 1987. Han har gjort Norges Handels og Sjøfartstidende til Dagens Næringsliv, og skiftet farge på avisen til «financial pink». Han økte satsingen på bilder i avisen, han startet med å doble antall fotografer til to med å ansette fotograf Per Ståle Bugjerde samme år. Foto: Per Ståle Bugjerde.


TILBAKEBLIKK

I EVIG KAMP FOR HANDLEFRIHETEN I det stille tok Kåre Valebrokk innersvingen på det daværende mektige Norsk Grafisk Forbund, som i et århundre hadde holdt sin blytunge hånd over avisbransjen. Dette er et av de ukjente kapitlene i Valebrokks karriere som suksessrik sjef i Dagens Næringsliv og TV2. I tillegg til selv å være en god journalist og engasjert redaktør, et forbilde for sine egne medarbeidere, har Valebrokks metode blant annet følgende kjennetegn: –

Få medarbeidere til å yte maksimalt med utstrakt følelse av frihet under ansvar. Skape arenaer der både ideer, virksomhetens retning og konflikter fikk spillerom. I det stille skape motpoler til fagforeningenes jerngrep om redaksjon og produksjon, og mange år før de store avisene: Effektivisere produksjonen med redaksjonell IT. I DN: Omforme avisen til en sann riksavis med et rekordstort antall lokalkontorerlandetrundt,enstorstiltutenrikssatsingogoppbygging av prisbelønt gravejournalistikk I Upstream og TradeWinds: Eksportere norsk journalistikk med lokal tilstedeværelse til de viktigste knutepunktene for skipsfart og oljevirksomhet kloden rundt I TV2: Etablere sendeflater for nyhetsjournalistikk. Ta risiko med fotballmilliarden. Uredd utforsker av nye konsepter.

111


INFORMASJON HILSEN KÅRE Kåre Valebrokk hadde ambisjon om å skrive månedlige rapporter til alle ansatte. Notatene med tittelen «INFORMASJON – Aksjeselskapet Norges Handels og Sjøfartstidende» var i seg selv meget leseverdige, skrevet i klassisk valebrokksk stil. Jeg skriver dette brev for å ta knekken på en myte. Myten går på at ingen informerer sine ansatte dårligere enn informasjonsbedrifter. Riktignok prøver jeg daglig å fortelle hvordan sakene står til alle som er interessert, men jeg vet at det alltid vil være hvite flekker i et hus som vårt, mennesker som føler at de ikke blir fortalt hva som egentlig skjer. Et brev som dette vil heretter komme siste fredag i hver måned. Om ikke formen er perfekt, ber jeg om forståelse for at det ihvertfall er et ærlig forsøk. Slik innledet han sitt første informasjonsbrev i 1991. I en rekke slike interne brev orienterte Valebrokk i sin direkte form medarbeiderne om status for alle virksomheter og drodlet nye ideer.

VILLE LAGE TV-PROGRAM Det var aldri kjedelig å lese Valebrokks informasjonsbrev. De var tidvis stinne av nyheter, og ofte med de mest kontroversielle sakene mot slutten. For de fleste var det en nyhet, en meget omdiskutert nyhet, våren 1991 – ett år før TV2 kom på luften – at en gruppe på 5–6 personer jobbet konkret med planer om å lage TV-program med utgangspunkt i Dagens Næringsliv, DNX og TradeWinds. Programmene skulle inngå i TV2. Valebrokk avslører planene under tittelen «Nye prosjekter»:

112


Egentlig har vi for tiden nok nye prosjekter i huset. Likevel har vi kastet oss inn i en diskusjon om hvorvidt vi bør delta i TV2 eller ikke. Men ta det rolig: Vi skal ikke inn på eiersiden og vi skal ikke drive TV i den forstand at vi blir nedlesset av teknisk utstyr. Imidlertid har vi i redaksjonen (med assistanse fra markedsavdelingen) en diskusjon gående om det er mulig å selge komplette TV-programmer til et TV2, eventuelt til andre TV-stasjoner. Som tankeeksperiment diskuterer vi opprettelsen av en liten (5–6 personer) redaksjon tilknyttet DN, DNX og TW. (...) Redaksjonen skal selvsagt konkurrere direkte med våre eksisterende media, men likevel ha fordelen av å kunne utnytte grunninvesteringene og miljøet. Jeg ser ikke bort fra at en organisasjon som dette vil kunne drives meget lønnsomt. Men OBS: Sonderingene i TV-verdenen er av ytterst forberedende karakter. Absolutt intet er besluttet. Det vi ønsker er å vite hva vi gjør før vi eventuelt lar være å gjøre det. Men Valebrokk visste alltid å by på en karamell som avslutning på hvert eneste informasjonsskriv: en fest. I første skriv inviterte han alle til den årlige båtturen på fjorden med DS Bøyrøysund: «Forfriskninger i alle varianter vil bli servert ombord.» Han ba alle ansatte ta sine forholdsregler med tanke på klærne den fredagen: Vennligst husk at skipet er kullfyrt. I praksis betyr dette at det ryker som faen og at skinnende hvite klær ender grå. Sporty og vaskbart utstyr anbefales derfor på det sterkeste. Og så finalen, hvor han nesten blir poetisk: Må jeg forøvrig takke for sporty og frisk innstilling til de nye problemer vi har møtt i 1991. Vi går ut av april – måneden Bjørnson valgte seg – og inn i den skjønne, milde mai. La oss håpe det betyr at vi går mot lysere tider på mer enn en måte. Hilsen Kåre

113


Valebrokks metode: Utdrag  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you