Kapittel 1
Innledning Det norske arbeidsmarkedet er fremdeles kjønnssegregert. Kvinner og menn jobber med forskjellige oppgaver og befinner seg i ulike posisjoner. Denne boka handler om 36 mennesker som har valgt en typisk kvinne- eller mannsdominert utdanning. Vi skal følge dem på deres vei inn i arbeidsmarkedet. Første gang vi møter dem, er de fremdeles studenter. Den andre gangen har de fullført sin høgskole utdanning og befinner seg i arbeidslivet. Hvilke drømmer har de for eget yrkesliv, og oppfatter de at de har muligheter til å realisere disse? Som det vil fremgå av denne boka, opplever noen av studentene at verden ligger for deres føtter, mens andre tviler på egne valg og er usikre på om de vil lykkes med å realisere egne aspirasjoner i arbeidsmarkedet. Hvorfor opplever studenter som stiller relativt likt, å ha så forskjellige muligheter? Et argument som fremmes i boka, er at slike forskjeller mellom studenter handler om mer enn gode karakterer og formelle krav til kompetanse i en utdanning. Det handler også om studentenes erfaringer med inklusjon og eksklusjon, det å være innenfor eller på siden av mer uformelle og implisitte krav til kompetanse. Slike uformelle kompetansekrav kan for eksempel være at det fremstår som naturlig og selvfølgelig at noen arbeidsoppgaver og yrker forbindes med menn, og andre med kvinner. En drivkraft bak denne studien har vært en nysgjerrighet på hvordan slike meningsforbindelser, der arbeid og kompetanse kobles med menns og kvinners
9
kapittel 1
antatte egenskaper, kan kompliseres ytterligere i et samfunn som etter hvert preges av migrasjon og en mer etnisk sammensatt norsk befolkning. Vi vet en del om hvordan kjønn virker inn i slike prosesser, men mindre om hvordan etnisitet kan kobles til bestemte kompetanseformer og arbeid. Hensikten med boka er å undersøke slike uformelle kompetansekrav, og hvilken betydning de har når det gjelder individers aspirasjoner og opplevelse av egne muligheter på veien inn i arbeidslivet. For å få grep om slike prosesser skal jeg i denne boka identifisere hva som fremstår som «riktige» og ideelle egenskaper og kompetanseformer for studenter i ulike utdanninger. Hvordan er man og blir man den ideelle arbeidstaker? Er dette idealer og krav alle har mulighet til å oppfylle? Eller er det noen som vil begrenses av disse idealene? Hva vil da skje med deres aspirasjoner? Spørsmålene innebærer å løfte frem forståelser av normalitet innenfor en karriere. Begrepet normal er tvetydig. Det skal favne både det vanlige og det ettertraktede, både det gjennomsnittlige og det ideelle. Forestillinger om normalitet er derfor ikke bare beskrivende, det handler også om makt. I denne sammenheng vil det si makten til å definere hvilke erfaringer, egenskaper og væremåter som anerkjennes som legitime og verdifulle kompetanseformer i et bestemt karriereløp.
Kvinnejobber, mannsjobber, innvandrerjobber I denne boka skal vi møte studenter som ønsker å bli sykepleiere, bioingeniører og datateknologer. Dette er utdanninger som domineres av det ene kjønn, og gjerne omtales som utdanninger og yrker som er kjønnssegregerte. Kvinneandelen på sykepleie og bioingeniør er nærmere 90 prosent, mens den er rundt 10 prosent i de datateknologiske utdanningene. Selv om Norge fremstår som et av verdens
10
innledning
mest likestilte land, er det fremdeles slik at mange yrker og posisjoner i det norske arbeidsmarkedet er kjønnssegregerte (Jensberg, Mandal, & Solheim, 2012). Her kan vi både snakke om en horisontal segregering – det vil si at kvinner og menn befinner seg innenfor ulike yrker og næringer, og en vertikal segregering – det vil si at kvinner og menn har forskjellige posisjoner og stillinger i arbeidsmarkedet. Et eksempel er at menn oftere er ledere enn kvinner. Jeg er interessert i de horisontale segregeringsmønstrene – delingen på tvers i arbeidsmarkedet. Studentene vi skal møte, utdanner seg til yrker som kjennetegnes av at det er en ubalanse mellom andelen menn og kvinner. Er det et problem at vi har mannsdominerte og kvinnedominerte jobber i arbeidsmarkedet? Et argument som ble fremmet i den offentlige utredningen Politikk for likestilling (NOU 2012:15), var at et kjønnssegregert arbeidsmarked hindrer reell valgfrihet. En overvekt av ett kjønn kan i seg selv fungere som en barriere for personer av motsatt kjønn. Således kan segregering fungere selvforsterkende. Segregering har med andre ord konsekvenser for kvinner og menns selvutfoldelse og autonomi (Reisel & Teigen, 2014). Ulike yrker har også forskjellige belønningsstrukturer. Det er et problem hvis kvinner systematisk jobber i yrker som har lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår enn menn. Et segregert arbeidsmarked er også et problem i et ressursperspektiv. Dersom yrker velges på bakgrunn av irrelevante egenskaper som kjønn, og ikke ut fra evner og egnethet, er dette dårlig utnyttelse av befolkningens ressurser på et samfunnsnivå. I noen sektorer, for eksempel i helse- og omsorgssektoren, rekrutteres det nesten utelukkende fra bare halve befolkningen, selv om behovet for arbeidskraft er stort og økende. Vi velger ikke bare utdanninger ut fra hva vi kan og er best i, altså våre faktiske ferdigheter og muligheter. Vår forståelse av hva som er en aktuell karriere, formes også av kulturelle forestillinger om hva som er typiske og vanlige yrker for menn og kvinner. Jenter og gutter
11
kapittel 1
vurderer sine ferdigheter forskjellig. Uavhengig av faktiske ferdigheter oppvurderer for eksempel gutter sin kompetanse i matematiske fag, mens jenter nedvurderer den (Correll, 2001, 2004). Dette fører til at gutter oftere enn jenter velger utdanninger og yrker som fordrer matematisk kompetanse. Det betyr at vi også velger yrker ut fra hva vi oppfatter som passende for vårt kjønn – altså det vi tror vi er best til. For å gripe slike prosesser skal jeg i denne boka undersøke kulturens rolle når det gjelder individers aspirasjoner og valg. Studentene vi skal møte, har allerede tatt et utdanningsvalg og er i ferd med å bli helsearbeidere og ingeniører. Noen av gruppene, som for eksempel mennene på sykepleie, har tatt et såkalt utradisjonelt og kjønnsutypisk valg. Mens andre, som kvinnene på bioingeniør eller mennene på datateknologi, har tatt et såkalt kjønnstradisjonelt utdanningsvalg. Ut fra et livsløpsperspektiv kan vi anta at folk vil bli flinkere til å omsette troen på egne evner til prestasjon og aspirasjoner ettersom de blir eldre, for eksempel at når kvinnene på datateknologi først har tatt et ikke-tradisjonelt valg, vil dette gi positiv bekreftelse. Som vi skal se i denne boka, er det motsatte tilfellet. Kulturelle stereotypier om kjønn og datateknologiske ferdigheter står så sterkt at de former menn og kvinners aspirasjoner og valg selv på høgskolenivå. Samtidig viser boka også at det er langt fra gitt at det å tilhøre kjønnet som er i mindretall i en manns- eller kvinnedominert utdanning, leder til marginalisering. Dette kommer helt an på hvilke kompetanseidealer som verdsettes av studenter i forskjellige utdanninger. Måten kompetanse kan knyttes til kjønnede og etniske egenskaper på, kan tenkes å være svært forskjellig innenfor sykepleie, datateknologi og bioingeniørutdanningen. I det følgende skal jeg kort presentere tidligere studier som handler om betydningen av kjønn innenfor disse utdanningene og yrkene. Når det er forskning på kjønn jeg løfter frem, handler det om at tidligere forskning på de tre utdanningene i begrenset grad har tematisert andre forskjeller, som for eksempel etnisitet.
12
innledning
flernivåanalysen kombinerer induktive og deduktive metoder. Det vil her si å kombinere et begrenset antall strukturelle kategorier med et ubegrenset antall kategorier på et individuelt og diskursivt nivå: The combination of a limited number of structural categories with an unlimited number of identity and representation categories reconstitutes itself as an interplay of deductive (theory-led) and inductive (open to surprise) procedural method. Theory-led processes enable us to identify unnamed (because they are taken for granted and therefore remain undiscussed) positions, which rank highly in hierarchy categories, such as «male», «heterosexual», «non-disabled», or «white» (Winker & Degele, 2011, s. 57).
Min analyse av datamaterialet følger ikke dette rammeverket slavisk, men jeg er inspirert av det og synes det gir en god inngang til å gripe og tolke studentenes grensedragninger mellom likheter og forskjeller, og attraktiv og mindre attraktiv kompetanse. Det er særlig de første trinnene i Winker og Degeles rammeverk som benyttes. Formålet med de første skrittene er å gripe interseksjonalitet på flere nivåer i et datamateriale. Det er en flernivåanalyse som søker å fange både identifikasjon, symboler og strukturer. I det følgende beskriver jeg disse skrittene nærmere, med utgangspunkt i bokas oppbygning. Denne boka består av seks kapitler inkludert denne innledningen. Neste kapittel gir en oversikt over forskning og ulike teoretiske perspektiver på det etniske og kjønnsdelte arbeidsmark edet. Deretter følger fire analysekapitler. Disse kapitlene er strukturert med utgangspunkt i en flernivåanalyse av interseksjonalitet.
Bokas oppbygning Det første skrittet i en flernivåanalyse er å undersøke identitetskonstruksjoner. Når vi snakker om oss selv, hvem vi er og ikke er, bruker vi ofte sosiale kategorier. Winker og Degele (2011) argumenterer for
29
kapittel 1
å undersøke slike identitetskonstruksjoner gjennom et gjøreperspektiv. Det betyr å undersøke om og hvordan individer gjennom sosial praksis gjør sosiale kategorier som kjønn og etnisitet relevante. Samtidig argumenterer de for at vi også må undersøke om slike sosiale kategorier kan miste sin betydning, altså «the undoing», det å ikke gjøre sosiale forskjeller. Det første analytiske kapittelet, kapittel tre, Utdanningsvalg og normalitet, handler om studentenes identitetskonstruksjoner. Med utgangspunkt i den subjektive meningen studentene gir eget utdanningsvalg, ønsker jeg å gripe deres identifikasjon med eget utdanningsvalg. Hvorfor studerer de sykepleie, bioingeniørfag eller datateknologi? Utdanningsbeslutninger handler om å plassere seg selv i en større sosial sammenheng, og i denne sosiale sammenhengen får kjønn, klasse og etnisitet en betydning på ulike måter i de tre fagene. Kapittelet viser hvordan slike sosiale kategorier kommer til uttrykk i den subjektive meningen studentene gir sine karrierebeslutninger. Gjennom de ulike fortellingene om å begynne på sykepleie, datateknologi og bioingeniørfag ser vi hvordan valgprosessen snakkes om og oppleves kvalitativt forskjellig mellom studentene. Dette handler om forskjeller mellom ulike kategorier studenter. Studentenes beskrivelser og legitimering av eget utdanningsvalg handler imidlertid ikke bare om forskjeller mellom de kvinnelige og mannlige studentene med og uten etnisk majoritetsbakgrunn og deres måter å presentere sitt utdanningsvalg på. Kapittelet illustrerer også at studentenes fortellinger om egne utdanningsvalg bærer i seg en felles forståelse av hvem som typisk tar sykepleierutdanning, bioingeniørutdanning eller datateknologisk utdanning, og hva som kjennetegner en som velger en slik karriere. Gjennom studentenes beskrivelse av eget utdanningsvalg får vi dermed et innblikk i deres konstruksjoner av både identitet og normalitet. I de tre utdanningene er det bestemte erfaringer og egenskaper som gis verdi og
30
innledning
oppfattes som legitime, som for eksempel datateknologenes tro på at det tekniske er en kompetanse menn så å si besitter fra fødselen av. Det andre skrittet Winker og Degele beskriver, er å forsøke å gjøre alle normer og symboler i konteksten vi studerer, eksplisitte. Dette kan være legitime og hegemoniske representasjoner, men også normer og verdier som går på tvers av og bryter med disse. Gjennom studentenes beskrivelser av eget utdanningsvalg i kapittel tre, har vi allerede fått nyss om hva som kjennetegner kompetanseidealene i de tre utdanningene. I de to neste kapitlene, kapittel fire og fem, skal jeg utforske disse normene og idealene ytterligere. I kapittel fire, Kulturelle stereotypier og aspirasjoner, studerer jeg kompetanseidealene i de tre fagene nærmere. Hvordan blir man og er man den ideelle arbeidstaker? Hvilke kategorier studenter har mulighet til å identifisere seg med og oppnå en slik karriere? Er kompetanseidealene tilgjengelig for alle informantene? Kapittelet demonstrerer hvordan kjønn fungerer som en sentral ekskluderingsmekanisme hos sykepleierne og datateknologene, mens det hos bioingeniørene er etnisitet eller snarere kombinasjonen av kjønn og etnisitet som gjør en forskjell. Et hovedanliggende i kapittelet er å undersøke på hvilke måter kulturelle stereotypier om kompetanse, kjønn og etnisitet begrenser og muliggjør studentenes aspirasjoner og oppfatninger av egne muligheter før overgangen til arbeid. Et sentralt funn er at studenter som erfarer inkludering og føler en sterk tilhørighet til de formelle og uformelle kompetanseidealene i egen karriere mens de er i utdanning, ser lysere på fremtiden i arbeidsmarkedet sammenlignet med informanter som ikke har tilsvarende erfaringer. Spørsmålene som undersøkes i kapittel fem, Selvsosialisering, er hvilken betydning erfaringer med trygghet og risiko i en utdanningskontekst har for studentenes aspirasjoner etter overgangen til arbeid. Forholdet mellom individers aspirasjoner, karrierebeslutninger og deres opplevelse av egen verdi og posisjon innad i et bestemt
31
kapittel 1
karriereløp, er ikke statisk. En forutsetning som ligger i konseptet om selvsosialisering, er at vi preges av våre erfaringer med inklusjon og eksklusjon både i forkant og i etterkant av en overgang. Troen på at man vil lykkes, kan endres i takt med hva slags erfaringer den enkelte gjør seg når det kommer til positiv eller negativ bekreftelse i møtet med arbeidsmarkedet. Kapittelet viser hvordan studentene som har erfaringer med inkludering i forkant av overgangen til arbeid, har en langt mindre risikopreget overgang til arbeidsmark edet sammenlignet med informantene som har erfaringer med ekskludering. Det tredje skrittet i en flernivåanalyse av interseksjonalitet innebærer å undersøke hvordan de sosiale praksisene vi observerer, relaterer til sosiale strukturer. Winker og Degele oppfordrer oss til å undersøke hvordan individers fortellinger og fortolkninger relaterer direkte eller indirekte til sosiale strukturer som institusjoner, organisasjoner eller lovverk. Er det en sammenheng mellom identitetskonstruksjoner, det symbolske og det strukturelle? Ifølge Winker og Degele vil identitetskonstruksjoner som berører og kan ses i sammenheng med både den symbolske og strukturelle dimensjonen, indikere at de er viktige. De er forskjellsmarkører som gjør en forskjell i datamaterialet. I bokas sjette og avsluttende kapittel, De skjulte seleksjonsmekanismene, tar jeg opp igjen diskusjonene i de empiriske kapitlene og setter dem inn i litteraturen om det segregerte og segmenterte arbeidsmarkedet. Her er jeg opptatt av å undersøke hvordan studentenes identitetskonstruksjoner og de symbolske normene i de tre utdanningene kan ses i sammenheng med strukturelle endringer i det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet. Kapittelet adresserer to temaer. Ett tema er kulturen og symbolenes rolle i å forstå inkluderende og ekskluderende prosesser i arbeidsmarkedet. Det andre er sammenhengen mellom desegregering, endrede kjønnsrelasjoner og etniske forskjeller i arbeidsmarkedet. Kapittelet har et fokus på kar-
32
innledning
riereutfall, altsü hvilken posisjon studentene für i arbeidsmarkedet etter utdanning. Med utgangspunkt i egen og andres empiri viser kapittelet hvordan det oppstür andre typer forskjellsmarkører og hierarkier i profesjoner som har en relativt stor andel med etniske minoriteter.
33