Kommentaren - en sjanger i endring: Utdrag

Kapittel 1

En sjanger i vekst Ti år gamle Shaimaa skal ut av landet, hjem til Jemen, etter sju år i Norge. På parkeringsplassen utenfor skolen venter kommentator Frøy Gudbrandsen og fotograf Håvard Bjelland i politibilen. Som de første journalistene i Norge har de fått lov å være med Politiets Utlendingsenhet (PU) på en tvungen retur av en barnefamilie. I ett og et halvt døgn er Gudbrandsen og Bjelland tett på familien; i politibilen på vei til Trandum, i setet ved siden av Shaimaa på flyet, i ventecellen på Schiphol. Gudbrandsen holder på å grine da hun ser den brune kosehunden til Shaimaas bror nesten bli glemt igjen før avreise fra Lillesand.

Resten av turen til Jordan tenker hun bare på hvor viktig det er at noen får fortalt historien.

Teksten ovenfor er et utdrag fra metoderapporten1 journalistene i Bergens Tidende leverte til SKUP2 i 2015. Kommentator Frøy Gudbrandsen3 var med Politiets Utlendingsenhet på en tvangsretur av en barnefamilie som ble sendt tilbake til Jemen etter sju år i Norge. Denne turen ble begynnelsen på en lang rekke saker der redaksjonen i Bergen satte nasjonal dagsorden med artikkelserien «asylbarna». Serien begynte med kommentarartikkelen «Shaimaas vei ut av Norge»4, der Gudbrandsen fortalte historien om ni år gamle Shaimaa og familien hennes. Gjennom hele førjulsvinteren og nyåret preget Bergens Tidende sine saker om lengeværende asylbarn det nasjonale nyhetsbildet. Serien skapte drama i Stortinget og satte styringsgrunnlaget for regjeringen Solberg på prøve. Arbeidet ble drevet fram av 1 2 3 4

«Asylbarna». Metoderapport SKUP 2015.

Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse.

Frøy Gudbrandsen var kommentator i Bergens Tidende da artikkelen ble publisert 22. november 2014. I oktober 2015 ble hun ansatt som politisk redaktør i samme redaksjon.

Bergens Tidende 22. november 2014.

13

106122 GRMAT Kommentaren # en sjanger i endring 160101.indd 13

04.03.2016 09.27

kapittel 1

både nyhetsjournalister og kommentatorer. Kommentarjournalist Frøy Gudbrandsens kjennskap til asylfeltet var imidlertid helt sentral: Hun har skrevet doktorgrad om asylpolitikk og kjenner tematikken svært godt.

Det var også bakgrunnen for at hun fikk være med Politiets Utlendingsenhet på uttransporten. I april 2015 ble Bergens Tidende belønnet med SKUP-diplom for serien. Denne saken om asylbarna er illustrerende for den samfunnsrollen kommentar- og meningsjournalistikken kan spille i offentligheten, og hvordan kommentatorer kan sette dagsorden. Den er også et eksempel på hvordan to ulike sjangre – nyhetsjournalistikken og kommentarjournalistikken virker i fellesskap.

Og nettopp kommentarjournalistikken og dens rolle i offentligheten er tema for denne boka. Kommentarjournalistikken blir gjerne omtalt som den meningsbærende, subjektive, analytiske og forklarende journalistikken, som legger vekt på «views» i motsetning til «news». Kommentar- og meningsjournalistikken er også en sjanger i vekst, både i store nasjonale medier og i regionale, i tradisjonelle medier så vel som på digitale flater. Analyse, fortolkning og kommentar synes å ha blitt en stadig viktigere del av journalistikken.

I denne boka er vi særlig opptatt av kommentarjournalistikken i de regionale mediene. Gjennom boka vil du bli kjent med både Frøy Gudbrandsen i ­Bergens Tidende og flere kommentatorer i andre regionale mediehus.

Men før det skal vi videre i dette innledningskapitlet se nærmere på hva kommentarjournalistikk egentlig er, hva som kjennetegner den som sjanger og hvordan den har utviklet seg over tid. Vi skal drøfte ulike årsaker til at kommentar- og meningsjournalistikken øker i omfang, og vi skal se på den kritikken den møter i offentligheten. Vi skal ta for oss nye muligheter og nye arenaer, særlig med tanke på å nå de unge leserne. Videre skal vi diskutere hva som kjennetegner det regionale perspektivet i kommentarjournalistikken, og begrunne hvorfor vi har valgt å konsentrere oss om akkurat det. Til slutt i kapitlet gir vi en kort presentasjon av studien som ligger til grunn for denne boka og gjør rede for bokas oppbygging og struktur.

Kommentarsjangeren Vi deler ofte journalistikken inn i tre hovedsjangre; nyhetsjournalistikk, kommentar- og meningsjournalistikk samt reportasje- og featurejournalis14

106122 GRMAT Kommentaren # en sjanger i endring 160101.indd 14

04.03.2016 09.27

en sjanger i vekst

tikk (Roksvold 1997: 10). Om hovedskillene mellom disse sjangrene skriver Thore Roksvold: «Nyhetsjournalistikken opplyser om hva nytt som har skjedd, eller skal skje. Kommentarjournalistikken drøfter hvordan vi skal forholde oss til det som har skjedd, eller skal skje. Pregjournalistikken [reportasje- og featurejournalistikk] skildrer det som har skjedd, på en engasjerende måte.»

En sjanger er en formidlingskode der både oppbygging, stil, fortellerteknikk og funksjon er avstemt etter ulike typer innhold (ibid: 9). Formidlingskoden er et sett av normer for hvordan innhold skal formidles i en artikkel, der lesere og lyttere vil ha ulike forventninger til ulik type tekst. Sjangre er altså noe som hjelper den som lager teksten og den som leser til å forstå hva en tekst er (Handgaard, Simonsen og Steensen 2013: 244). Sjangre virker inn på hvilke forventninger leseren har til en tekst: I en nyhetsartikkel forventer vi som lesere å få saklig informasjon om en hendelse eller et saksforløp, når vi leser en kommentar er vi forberedt på at journalisten skal argumentere for subjektive meninger. I en reportasje forventer vi opplevelse, innlevelse og tilstedeværelse fra journalistens side og at vi blir nærmere kjent med de stedene og personene som presenteres. Som lesere har vi altså helt andre forventninger om vi leser en kommentar enn om vi klikker oss inn på en nyhetsartikkel eller en reportasje. Sjangre er også viktig for avsender, eller den som skriver teksten; det gir noen rammer for hvordan teksten skal utformes. Normene til sjangeren klargjør skriverens posisjon, kontekstens betydning og skaper noen forventninger om hva teksten skal formidle.

Innenfor meningsjournalistikkens ramme regner Roksvold med både ledere, kommentarer, anmeldelser, kåserier/petiter og kronikker. Men meningsjournalistikk er ikke bare forbeholdt det tradisjonelle avismediet.

Vi finner den også i etermediene. Kåseri er en typisk radiosjanger. Og vi ser ofte etermedienes kommentatorer bli intervjuet på direkten, av programleder i studio, både i radio og tv. I den digitaliserte medievirkeligheten favner meningsjournalistikken kommentarer på nett, i noen tilfeller også som blogger.

Videre åpner journalistene for kommentarer fra leserne i egne kommentarfelt i tilknytning til journalistiske saker eller for debatter direkte på Facebook. Det er ellers mye meningsutveksling på digitale arenaer som ikke er journalistikk og som ikke underlegges redaksjonell kontroll. Mange har 15

106122 GRMAT Kommentaren # en sjanger i endring 160101.indd 15

04.03.2016 09.27

kapittel 1

egne blogger hvor de formidler subjektive meninger om ulike fenomener.

Disse meningsarenaene regnes ikke som journalistiske meningssjangre i tradisjonell forstand og inngår heller ikke i vår studie av kommentarjournalistikk. I denne boka er vi opptatt av kommentarjournalistikk som profesjonell praksis; drevet av journalister og redaktører i redigerte, journalistiske medier som er underlagt det presse-etiske rammeverket.

En journalistisk sjanger er heller ikke et statisk fenomen. Sjangre endrer seg hele tiden. Det ser vi ikke minst når det gjelder kommentarjournalistikken, og hvordan nettet har gitt nye utviklingsmuligheter, blant annet i møte med publikum. Dialogen mellom redaksjon og publikum har helt andre, umiddelbare muligheter i dag, enn da leserne måtte sende brev i posten for å gi synspunkter på journalistenes arbeid. Sjangerutvikling kan også handle om sjangerblanding. Det finner vi et eksempel på i kommentaren «Shaimaas vei ut av Norge», som vi refererte til innledningsvis. Bergens Tidende karakteriserer denne som en kommentasje eller kommentarreportasje5 – en tekst som inneholder typiske kjennetegn ved både featuresjangeren og meningsjournalistikken. Det er også en type tekster vi ofte kan lese i nisjeaviser som Morgenbladet og Dag og Tid. De amerikanske medieforskerne Katherine Fink og Michael Schudson (2014) har studert endringen i amerikansk journalistikk fra 1950 til 2000.

De finner blant annet en stor økning i det de kaller for kontekstuell journalistikk, og færre konvensjonelle nyhetssaker. De mener kontekstuell eller forklarende journalistikk bør få mer oppmerksomhet. Begrepet beskriver en form for blanding av ulike sjangre der målet er å forklare komplekse fenomener og sammenhenger for leserne på en lett forståelig måte, gjennom et enkelt språk, med fravær av vanskelige ord og begrep. Forklarende journalistikk har vært en egen kategori til Pulitzer-prisen siden 1985. Nye eksempler på forklarende journalistikk er den amerikanske journalisten Lara Setrakians Syria Deeply6, der målet er å formidle bakgrunnen for konflikten i Syria, gjennom både rapportering, video, analyser og kart. Andre kjente eksempler er New York Times’ The Upshot7 og nettstedet VOX8, som ble startet av journalisten Ezra Klein, tidligere Washington Post.

5 «Asylbarna», Metoderapport til SKUP 2015.

6 «Medierenessansen». Dagens Næringsliv 13. juni 2014.

7 http://www.nytimes.com/upshot/ 8 http://www.vox.com

16

106122 GRMAT Kommentaren # en sjanger i endring 160101.indd 16

04.03.2016 09.27

en sjanger i vekst

Den samme tanken lå bak da Bergens Tidende lanserte Brif høsten 2015.

Det var en satsing særlig rettet mot de yngre leserne, der målet var å forklare politiske saker under valgkampen.9 Et godt eksempel er artikkelen «Seks saker det blir krangling om».10 Her får leserne presentert seks sentrale lokalpolitiske saker i et enkelt språk og med større font enn det som er vanlig i nyhetsoppslag. Vi får vite hva de ulike politiske partiene mener i de seks sakene og hva hovedkonflikten i enkeltsakene egentlig består i. Artikkelen er også billedlagt på en klar måte. I hver av de nummererte konfliktsakene er det bilde av det konflikten kretser rundt (for eksempel foto av «bybanen i Bergen») og bilde av de aktuelle politikerne som er uenige. Redaktør Harald Hoff i det norske Vox Publica betegner forklarende journalistikk som journalistikk med lang holdbarhet, der det er viktigere å belyse kontekst, sammenheng, årsak og konsekvens, enn siste nytt. Nettet, med sin uendelighet av plass, gir helt nye muligheter for denne typen journalistikk.11

Subjektiv og fortolkende Hva er det så som karakteriserer kommentar- og meningsjournalistikken?

Vi sier ofte at denne type journalistikk er preget av analyse, kunnskap, uavhengighet, kontrovers og en kritisk tradisjon. Videre har den et tydelig personlig preg (Sneve 2002: 31). Den britiske sosiologen Brian McNair (2000: 61) karakteriserer kommentarjournalistikken som det tolkende øyeblikket i nyhetsproduksjonen. Den norske forskeren Karl Knapskog (2009: 290) sier at kommentaren er en sjanger for offentlig resonnering i praktiske, etiske og politiske spørsmål, der siktemålet er å overbevise eller reise tvil. Kommentarjournalistikken er knyttet til medienes ideelle samfunnsoppdrag ved at den skal bidra til debatt og rasjonell meningsdanning, og påvirke opinionen gjennom offentlig resonnering om aktuelle emner i samtiden (ibid: 295).

Kommentaren står i en tydelig kritisk tradisjon. Bergens Tidende sine artikler om asylbarna, både på kommentar- og nyhetsplass, er et eksempel på det. Gjennom det etiske rammeverket viser pressen selv en uttalt ambi9

«BT buzzer opp politikken: ‘Brif ’ skal forklare hva debatten egentlig handler om», Medier24. com 13. august 2015.

10 http://www.bt.no/brif/Seks-saker-det-blir-krangling-om-3440591.html 11 http://voxpublica.no/2014/04/journalistikk-med-lang-holdbarhet/

17

106122 GRMAT Kommentaren # en sjanger i endring 160101.indd 17

04.03.2016 09.27

kapittel 1

sjon om å bidra til en kritisk, resonnerende offentlighet: i første del av Vær Varsom-plakaten påpekes det at pressen skal ivareta viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk (VVP 1.2). Mye av dette utøves gjennom meningsjournalistikken, som gir rom for analyse og fortolkning.

En viktig del av kommentarjournalistikken handler nettopp om å vekke debatt, øve opp lesernes kritiske vurderingsevne og å spille rollen som den kritiske fjerde statsmakt (Igland og Stølås 2008: 47–49).

Skillet mellom «news» og «views», fakta og vurderinger, er et grunnleggende og viktig skille i journalistikken. Dette skillet finner vi helt tilbake til 1600-tallets britiske aviser (Østlyngen og Øvrebø 1998: 362). Ifølge McNair (2000: 61) ble det tidlig i journalistikkens historie en viktig oppgave å tolke i tillegg til å formidle informasjon: «making sense for their audience of an ever more complex world». I vårt eget land finner vi dette skillet mellom news og views tydelig kommunisert i det presse-etiske rammeverket.

I Vær Varsom-plakaten punkt 4.2 heter det: «Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer». Det betyr at mottakeren alltid skal ha klart for seg hva som er formidling av fakta, og hva som er mer subjektive fortolkninger. En nyhetsartikkel skal ikke være bygd på subjektive oppfatninger. Dette kommer vi tilbake til senere i boken.

Samtidig er det selvsagt vanskelig å dra noen helt entydige skillelinjer mellom news og views. I alt journalistisk arbeid skjer det en form for fortolkning, blant annet en siling og vurdering av hvilke saker som er nyhetsverdige og ikke, og hvilke aspekter ved dem man skal legge mest vekt på.

Featurereportasjen inneholder dessuten flere av de samme kjennetegnene som vi finner i meningsjournalistikken. Her er det også rom for journalisten til å være subjektiv og personlig. Vi finner altså fortolkende ­elementer i andre deler av journalistikken enn bare i kommentar- og menings­ journalistikken. Artikkelen fra Bergens Tidende som innledet kapitlet, er som nevnt et eksempel på en tekst som kombinerer elementer fra både opplevelsesjournalistikken og meningsjournalistikken.

Kort historisk riss Journalistikken er i dag opptatt av å formidle viktig og relevant informasjon, ivareta sitt kritiske vaktbikkjeoppdrag og legge til rette for debatt (Roppen 18

106122 GRMAT Kommentaren # en sjanger i endring 160101.indd 18

04.03.2016 09.27

en sjanger i vekst

og Allern 2010). I de første avisene som ble etablert var informasjonsoppgaven viktigst, og da spesielt hendelser som var viktige for næringslivet: «Underretninger, Handels- og Nærings-Standens angaaende», som det het i det første nummeret av Norske Intellegenz-Seddeler, etablert i 1763 (Høyer 1995: 120). Jürgen Habermas (1991: 182) skriver imidlertid at de tidlige avisene på siste del av 1700-tallet ikke bare formidlet ren informasjon, men også pedagogisk instruksjon og kritikk. Roksvold (1997) definerer essayet som grunnsjangeren i 1700-tallets norske aviser og grunnformen for det vi i dag kjenner som kommentarjournalistikk (se også Sneve 2002; Igland og Stølås 2008). Ordet essay betyr prøve eller forsøk, og metoden betegnes som assosiativ. Skribenten er i dialog med seg selv, vurderer objektet fra ulike sider før han eller hun trekker en konklusjon, skriver Alf Kjetil Igland og Audun Stølås (2008: 22) i sin lærebok om kommentaren.

Sneve knytter framveksten av kommentarjournalistikken til hvordan redaktørrollen etter hvert vokste fram til å bli en tydelig meningsrolle. Allerede på 1830-tallet innførte Morgenbladet en fast lederartikkel. I denne perioden gjorde den analytiske kommentaren sitt inntog i norske aviser, blant annet gjennom avismannen og essayisten Aasmund Olavsson Vinje (Sneve 2000: 23). Vinje regnes som Norges første essayist, og en av de mest særmerkte personene norsk presse har fostret (Igland og Stølås 2008: 25).

Tekstene hans var preget av assosiasjoner og tankesprang, og de er dialogiske i det mønstret som skal prege et essay.

På slutten av 1800-tallet skjedde det mye i det norske samfunnet, som også fikk store konsekvenser for journalistikken. Den industrielle revolusjonen fikk gjennomslag, befolkningen økte, Norge ble samlet både språklig og kulturelt, og store teknologiske gjennombrudd preget samfunnsutviklingen. Det som kanskje fikk størst konsekvenser for kommentarjournalistikken i Norge var dannelsen av de politiske partiene på slutten av hundreåret, og ikke minst den nære koblingen som fant sted mellom de politiske partiene og avisene (Høyer 1995).

Det var særlig på siste del av 1800-tallet at de rene kommentarspaltene dukket opp i norske aviser, der målet både var å underholde, informere og selge aviser (Knapskog 2009: 292). Partipressen bidro sterkt til å samle den offentlige debatten langs mer permanente frontlinjer og åpnet for en ny type politisk kommunikasjon og en ny bruk av den subjektive kommenta19

106122 GRMAT Kommentaren # en sjanger i endring 160101.indd 19

04.03.2016 09.27

kapittel 1

ren, basert på tolkning av foreliggende fakta (Sneve 2002: 25). Journalistene tilegnet seg en ny autoritet som fortolker av offentligheten (Schudson 1995: 49). I den norske tradisjonen speilet alle kommentatorene avisens politiske grunnholdning.

På 1970-tallet begynte avviklingen av partipressen. Det ble også et viktig vannskille for kommentarjournalistikken. Journalistikken ble profesjonalisert og uavhengigheten til aktører utenfor pressen ble et viktig ideal. Sentralt i profesjonsideologien sto oppfatningen av pressen som den kritiske fjerde statsmakt. Dette preget også kommentarjournalistikken. Et konkret uttrykk for denne endringen er at den personlige kommentaren og analysen ble styrket på bekostning av den tradisjonelle lederen (Sneve 2002). Det ble mer rom for journalistens personlige kommentarer når han eller hun ikke lenger skulle speile en redaksjons politiske grunnholdning.

Vokser i omfang Meningsjournalistikken utgjør en stadig voksende del av det journalistiske innholdet. En rekke studier fra flere land viser at kommentarjournalistikken øker i omfang, og at en større del av det journalistiske innholdet handler om å formidle «views» i stedet for «news».12 I boka Nyhetsverdier fra 2001 har Sigurd Allern analysert innholdet i ti norske aviser; både lokale, regionale og riksdekkende. Her har han blant annet sett på omfanget av de ulike sjangrene, og han finner at kommentar- og debattstoffet utgjør om lag en tiendedel av det redaksjonelle stoffet (Allern 2001a). Blant avisene i undersøkelsen var det Adresseavisen og Vårt Land som prioriterte kommentarjournalistikken høyest. Det finnes ikke sammenlignbare tall for andelen av kommentarjournalistikk i dag (2016), men flere forskere viser likevel at omfanget av denne type journalistikk øker. I en studie av Aftenposten viser Hedda Andrea Nossen (2010) til en firedobling av kommentar- og meningsjournalistikk fra 1950 til 2008. Også i Sverige er tendensen den samme: De svenske forskerne Monika Djerf-Pierre og Lennart

12

Se blant annet Allern 2001a, 2010; McNair 2000, 2008; Vreese 2001; Semetko & Schoenbach 2003; Djerf-Pierre & Weibull 2008; Igland & Stølås 2008; Wahl-Jorgensen & Hanitzsch 2009; Knapskog 2009; Nossen 2010; Salgado & Strömbäck 2012; Esser & Umbricht 2014.

20

106122 GRMAT Kommentaren # en sjanger i endring 160101.indd 20

04.03.2016 09.27

en sjanger i vekst

Weibull (2008: 209) beskriver veksten i den tolkende journalistikken som en av de mest signifikante endringene i svensk journalistikk de siste ti­årene.

De viser til den politiske journalistikken, som mer handler om å levere for­ tolkning av og meninger om politiske hendelser, enn faktarapportering.

Meningsjournalistikken vokser også utenfor Norden. McNair (2008: 112) karakteriserer veksten som en eksplosjon, og beskriver et skifte i journalistikken fra nyhetsrapportering til større vekt på fortolkning og kommentar. Esser og Umbricht (2014) har studert utviklingen av journalistikken i USA og fem europeiske land fra 1960 og fram til i dag. De konkluderer med at det har skjedd en dreining fra observasjon til fortolkning. Analyse og formidling av mening har økt, både i nyhetsjournalistikken og i form av rene kommentarer.

Igland og Stølås (2008) mener år 2000 er et slags epokeskille for veksten i kommentarjournalistikken. Da har nettavisene for alvor festet seg. Som en reaksjon på nettmedienes hurtige nyhetsformidling, måtte papiravisene finne en form som gjorde at den fortsatt ble oppfattet som særegen og interessant.

Dermed ble analyse, kommentar og mer personlige artikler et mottiltak.

Hva skyldes denne dreiningen? Hva er årsaken til at en stadig større del av det journalistiske innholdet er viet fortolkning, analyse og argumentasjon, i stedet for nyhetsrapportering? Det er det neppe noe entydig svar på, men flere ulike faktorer som spiller inn. Både endringer i markedsdynamikk, utdanningsnivå og journalistprofesjonens status har bidratt til en utvikling fra observasjon til mer selvstendig journalistisk fortolkning av politikk (Esser og Umbricht 2014: 245). En forklaring som holdes fram, er at synkende politisk tillit har økt behovet både for aktiv og kritisk journalistikk, og for uavhengige tolkninger av politikken (Rogstad 2015: 109).

McNair (2008: 117) forklarer eksplosjonen i kommentarjournalistikken med blant annet økt mediekonkurranse, hvor denne sjangeren synes å ha et konkurransefortrinn i kampen om leserne.

Videre trekker han fram økonomiske hensyn: Kommentarjournalistikk er relativt billig sammenlignet med oppsøkende nyhetsreportasjer og undersøkende journalistikk. I en tid med stadig knappere ressurser i redaksjonene, er analyse og fortolkning mindre ressurskrevende enn journalistikk som fordrer dyre reportasjereiser eller mange dagers gravearbeid.

Det er grunn til å spørre seg om økt satsing på kommentar er en «billig» og lettdrevet form for journalistikk for mediehusene i ei tid med stadige kutt 21

106122 GRMAT Kommentaren # en sjanger i endring 160101.indd 21

04.03.2016 09.27