Epiglottis
Tungebeinet Tunga
Cartilago thyreoidea
Epiglottis
Stemmebåndene Cartilagines arytenoideae
Tonsillene
Membrana cricothyreoidea
Falskt stemmebånd
Cartilago cricoidea
Stemmebånd
Trachea Øsofagus
Figur 10.2 Larynks.
Figur 10.3 Stemmespalten sett ovenfra.
cartilago thyroidea med et ligament, og foran (anteriort) epiglottis dannes en «grop», valle cula epiglottica, som er punktet hvor laryngo skopbladet skal plasseres ved laryngoskopi med buet blad. Like nedenfor ligamentet som fester epi glottis, har også stemmebåndene (plicae vocalis) sitt fremre feste. Posteriort er de festet til arytenoidene, videre til laryngeale musk ler. I slapp tilstand danner stemmebåndene en trekant som åpning mot trakea og som gir fri luftpassasje. Hos voksne er stemmespalten det smaleste partiet i luftveiene. Lyd skapes av luftstrømmen som setter stemmebåndene i bevegelse, og stemmebåndenes stramming bestemmer hvilken lyd som kommer ut. For å danne lyd løftes skjoldbrusken på krikoidbrusken så stemmebåndene strammes, og muskler festet til arytenoidene deltar i å føre stemmebåndenen sammen. Alle
musklene som deltar i bevegelse av stemmebåndene, så nær som en, er adduktorer som fører stemmebåndene sammen. Ved svelging adduseres stemmebåndene kraftig for å gi ytterligere beskyttelse av luftveiene. Det samme skjer ved larynksspasme, men da som en ukontrollert lukking av stemmespalten som forårsaker ufri luftvei. Alle musklene som styrer stemmebåndene, er tverrstripet muskulatur og påvirkes derfor av nevromuskulære blokkere. Øsofagus ligger bak larynks og trakea. Den øvre øsofageale sfinkter danner en barriere mot regurgitasjon (tilbakestrømming) hos våkne pasienter (4). Forskjellige motoriske og sensoriske nerve baner forsyner luftveiene (figur 10.4). I hovedsak innerveres nasofarynks av nervus trigeminus (5. hjernenerve), mens nervus glossopharyngeus (9. hjernenerve) innerverer munn og svelg. Nervus vagus (10. hjernenerve) er den
190 Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, Lars Aune Svarthaug