Utdrag Å skape gjennom forming

Å skape gjennom forming Tema- og prosjekt­arbeid i barnehagen Karin Furness Oversatt av Astrid Manger

Et barn har skrevet Leas navn med bokstaver bygget med byggeklosser. Lea liker godt å bygge. L-en har armer og E-en er speilvendt.

Barna har funnet på ulike måter å skrive hverandres navn på, slik at de også beskriver de forskjellige barnas interesser og særtrekk.

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 3

28/05/2018 09:49

Innhold

Å skape gjennom forming 6

Materialets motstand og romlighet 55

Tema- og prosjektarbeid i barnehagen

Tegning og yngre barn 57

Av Anne Jensen

Sette spor 60

Å skape gjennom forming 8 - om barns tanker og ideer i barnehagens prosjektarbeid

Å presentere materialet i rommet 61 Kruseduller og sikksakk 63 Å granske barns tegninger 65 Temperament, kropp og angrep 66

Norsk forord

Tegnestudier med eldre barnehagebarn 67

Forord av Vea Vecchi 9

Gynge og rulle 71

En verdifull kombinasjon

Refleksjoner 80 Profilens fascinerende utfordringer 83

Ouverturen 10 Å løse bildetekniske problem – en yrkes­fortelling OM boken Å skape gjennom forming 16

86

Flere forslag i tegning for barn tre til fem år 90 Løvmonster med krokete armer 94

Fotografisk flamenco

19

Følelsesladet og subjektiv tolkning 96 Å tegne sammen og for seg selv 100

Verkstedet – en kokende gryte

21

Tegning, både til besvær og muntrasjon 102

Organisering av hverdagen

Pedagogen som observatør og aktør 106

Refleksjonsprotokoll 28

Verbalisere og eksponere 108

Organisasjonen vokser frem 30

Materiale og rom for tegning 111

Fagområder og tverrvitenskap 36

Tegnemateriell 112

Å hente inspirasjon fra profesjonelle tegnere 113 Tegning 43 Tegning som analyse og improvisasjon 47 Tegning i barnehagen – å utvide repertoaret 48 Tegningens grammatikk og skjønnhet 50

Farge og maling 115 Farge og malearbeider for yngre barn 121 Refleksjoner 126

4

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 4

28/05/2018 09:49

Vannhullet og pumpemaskinen 194 Fargeforvandlinger 129 En fortsettelse 127

Farge og malearbeider for eldre barn 132

Refleksjoner i etterkant av prosjektet 204

Fargespråk 138 Materiale for maling 140

Avokadokjernen og kosmos 208

Hvordan vet avokadokjernen at den skal bli en avokado? 210 Leire 151 Refleksjoner i etterkant av prosjektet 221 Installere 153 Leires vesen og materialegenskaper 156 Leire og yngre barn 157

Røtter og usynlige ledninger 225

Leire og eldre barn 168

Røttene og vannfabrikken 225

Tekniske råd i arbeid med leire 174

Refleksjoner i etterkant av prosjektet 238

Brenning av leire 176 Leirhjørnet i barnehagen 178 Teknikker i leire 180

Deigen og den flygende skyen 243

Refleksjoner i etterkant av prosjektet 254 Noen eksperimentelle keramikere Tegningens betydning i bakearbeidet 256 og kunstnere som kan studeres som inspirasjon 183

Pedagogisk dokumentasjon 258 Tekstil 184 Dokumentasjon som drivstoff i arbeidet 258 Tekstilhjørne i barnehagen 184

Utforskende prosjekt med de yngste barna i barnehagen 188

Ulike former for dokumentasjon 259

Layout 262

Dokumentasjonsvegg eller skjermutstilling 262 Dokumentasjonsmåter, 191 Bildeserier 263 Den lilla tannbørsten 190

Tre biologiske prosjekt 192 Litteraturliste 264

5

00a titt.indd 5

28/05/2018 10:08

Å skape gjennom forming Tema- og prosjektarbeid i barnehagen Av Anne Jensen

Boka er skrevet av Karin Furness, som har jobbet med pedagogisk veiledning i barneha­ gen siden1986, holdt billedkurs for pedagoger samtidig som hun er utøvende kunstner.

Dette er en bok om å arbeide med tegning, maleri og leire med barn på ulike alderstrinn i barnehagen. De arbeidene som beskrives i boka springer ut fra en overbevisning om at alles utvikling kan ekspandere ved hjelp av fri­ het og rammer i et vennskapelig klima. Empi­ rien stammer fra mange års pedagogisk arbeid i førskolen og ikke minst Stockholmsprosjektet «Pedagogik i en föränderlig omvärd», ledet av professor Gunilla Dahlberg.

Boka beskriver en atelierkultur som er inspirert av den pedagogiske filosofi i Reggio Emilia.

Denne er dypt forankret i en respekt for barnet og en tro på at alle barn er født med en sterk drivkraft til å utforske sine omgivelser. Grunn­ leggeren av denne filosofien, Loris Maraguzzi, skrev diktet Barn har hundre språk å utrykke seg på og lære gjennom, men man ber dem bare om å oppdage den verden som allerede finnes. Da frarøves 99 av dem.

Kapittelet om tegning inneholder tanker om både barn og voksnes billedarbeid og innbyr til

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 6

å bore seg inn i tegnespråkets særegenheter.

Underkapitler som bredde i repertoar, tegningens grammatikk og skjønnhet, materialenes motstand og romlighet, tegning som møte og muntrasjon, materiale og rom for tegning viser omfanget og seriøsiteten til faget.

Læreren viser ikke hvordan ting skal tegnes, men fører barna tilbake til selve bevegelsen eller objektet som skal gjenskapes. Da blir bildene en levende skildring av erfaringen.

De kan spørre: Kan dere tegne så man ser at personen ruller? Barna ser på tegningen sin, ruller og ruller. Det gjør at barna legger flere posisjoner av kroppen i skildringen sin. Den voksnes rolle er å komme på flere situasjo­ ner og stille spørsmål, så barna selv tar steg, som leder dem til større kompleksitet i sin ­forståelse.

Farge og maleri, leire og tekstil er også omtalt i egne kapitler.

Det arbeides parallelt med samme tema i flere materialer. For eksempel mennesker, beve­ gelse i tegning og leire. Barna hermer etter hverandre, når noen kommer på gode løs­ ninger på ting, som for eksempel å tegne ting forfra og bakfra.

28/05/2018 09:49

Prosjekter utvikles på bakgrunn av barnas tanker og interesser. Pedagogenes rolle blir å observere hva barna gjør for å forstå dem og lytte, bry seg og samtale, stille spørsmål og legge til rette. «Når vi lærere og veiledere ble lydhøre overfor barnas forbløffende tanker, ble prosjektene fantasifulle og tverrfaglig/ tverrvitenskapelige. Vi lærte oss også å holde fokus på prosjektene og stoppe opp og lage en metodikk som ga mulighet til hengivende læring», skriver forfatteren i innlednings­ kapittelet OUVERTUR. Enkelte prosjekter blir holdt levende i flere år.

Barna utfordres til å undre seg over og utforske sin egen hverdag og verden. Avslutningsvis i boka omtales tre biologiske prosjekter, fra ulike barnehager, kalt «Vannhullet og pumpe­ maskinen», «Avokadokjernen og kosmos» og «Kjøttetende røtter», som eksempler på ulike komponenter som kan bidra til å gjøre naturvi­ tenskapen utforskende og levende. Spørsmål som transport av vann, hvordan lyset påvirker vekster, hvordan frø gror og røttenes betydning undersøkes. Samtidig får barn være barn og tilfører humor, glede, musikalitet, teknikk og noen irrasjonelle trekk i et stort og sammen­ hengende system. Lærerens viktigste oppgave

er å ta barnas forslag på alvor og utforme pro­ sjektene så de stemmer overens med barnas tankesett og ønsker.

Boka er rikt illustrert. Bilder og beskrivelser av flere prosjekter viser hvordan barn i forskjel­ lige aldre gir form til egne opplevelser gjennom tegning, maling og leire mm. Pedagogene må gi barna stor frihet, men også finne prosjek­ ter som engasjerer både enkeltindivider og grupper. Lærerne må vise engasjement for ulike uttrykksmåter. Det mest avgjørende for å oppnå kvalitet og konsentrasjon er at barn og voksne jobber sammen som et lag.

ANNE JENSEN er høgskolelektor ved Estetisk avdeling på Oslo Met der hun underviser faglærer­ studenter i grafiske trykketeknikker. Som tidligere førskolelærer jobber hun i sitt FoU-arbeid med barnehagebarn og grafikk.

7

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 7

28/05/2018 09:49

Å skape gjennom forming - om barns tanker og ideer i barnehagens prosjektarbeid Norsk forord Forfatter Karin Furness har valgt tittelen FORMULERE på den svenske boken sin. Hun sier at å formulere, eller forme, er å meisle ut, skape og fremstille, både i bilde, ord og gester.

På norsk benyttes ordet formulere ofte om det å gi noe en språklig form. Vi har derfor i denne norske oversettelsen valgt tittelen Å skape gjennom forming for å understreke at det her gjelder både det barn sier og det de gjør, altså barns formuleringer, i blant annet barneha­ gens ulike formingsaktiviteter. Tvetydigheten som oversettelsen skaper, understreker voks­ nes og barns forskjellige innganger til barne­ hagens formingsarbeid. Å oversette denne boken om små barns ska­ pende evner, hvordan de leker, prater og dan­ ser sine tanker og teorier, har vært en fargerik, morsom og lærende opplevelse. Karin Furness tar oss med inn i barnehagens hverdag for å se nærmere på for seg ulike tema i hvordan barn tar for seg små og store prosjekt. Gjen­ nom forming tar barnas tanker og ideer mange veier, svært overraskende og spennende veier.

Vi voksne balanserer og lister oss forsiktig frem på barnas utfordrende og kronglete stier, mens barna hopper og danser, prater og ler.

Formingsarbeid har stor plass i norsk barne­ hagepraksis. Gjennom forming uttrykker barna sine tanker og følelser, og vi voksne beundrer de produkter som kan komme ut av slike pro­ sesser. Det er viktig at vi er oppmerksomme på alt det som ligger bak disse produktene, både fra barn og voksne. Som selvstendig kunstner og som veileder i barnehagens formingsarbeid, beskriver Karin Furness hvordan hun benytter

tegning, leire, maling og tekstil i arbeidet sitt.

Hun understreker nødvendigheten av at voksne i barnehagen må ha solid kunnskap om og et nært forhold til det vi tilbyr barna, både av verk­ tøy og materiale, rom, tid og arbeidsmåter. Det er ikke nok bare å «legge frem noe fint mate­ riale av ulike slag», vi må selv kunne bruke det vi ønsker at barna skal få holde i hendene. Det fins et mangfold av muligheter i arbeidet med barn og deres skapende evner. Barn liker for eksempel godt å tegne, men hva ønsker vi at barn skal tegne og med hvilke verktøy skal de utvikle sine tegneferdigheter?

En streng struktur og orden er helt nødvendig for at barns ferdigheter og selvstendighet i arbeidet skal bli styrket. Pedagogene i barne­ hagen må, slik Rammeplanen understreker og tilrettelegger for lek og læring, slik at barnas tanker, teorier og fantasi får utvikle seg. Hoved­ oppmerksomheten vår må være rettet inn mot barna, bare slik kan vi virkelig høre og se det barn forteller oss og viser oss. Vi voksne vil ofte for raskt gripe inn og korrigere barnet, eller vi vil foreslå alternativ som vi mener er bedre, men som barnet ikke kjenner til. Voksne må øve hørestyrken slik at barnet blir hovedperso­ nen gjennom barnehagehverdagen!

I barnehagene i byen Reggio Emilia i NordItalia hørte jeg pedagoger si følgende: Barn er intelligente HVIS … og dette HVIS er vi voksne!

Notodden mai 2018 Astrid Manger

8

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 8

28/05/2018 09:49

Vea Vecchi Forord av

En verdifull kombinasjon

Jeg fikk øynene opp for Karins kunstnerlige arbeid i 2010 da jeg besøkte utstillingen hen­ nes på Galleri KG 52 i Stockholm. Jeg mener å huske at utstillingen het «Bedagade» («Tilårs­ kommen»). Det jeg helt klart husker er hvordan jeg ble slått av følsomheten i arbeidene hen­ nes, og av hennes betydning som kunstner.

Senere lyktes vi i å få utstillingen hennes til Loris Malaguzzis Internasjonale Senter i Reg­ gio Emilia, og det ble en stor suksess. Karins verker inspirerte oss til å etablere et nytt atelier som åpnet samtidig med utstillingen, en utstil­ ling som inviterte barn og voksne til å nytolke noen av de nøkkelbegrepene som Karin uttrykte gjennom arbeidene sine. Atelieret fin­ nes fortsatt i senteret, men med tiden har det naturligvis blitt forandret og utviklet. Temaet i utstillingen er livssyklusen hos levende orga­ nismer, selv de enkleste, og organismenes forvandling over tid. I hver fase bevarer de en egen skjønnhet, og de muliggjør interessante oppdagelser.

Jeg nevner dette fordi Karins kulturelle og kunstneriske følsomhet selvfølgelig vil la seg spore i de forslagene hun gir barn og voksne.

Jeg vil spesielt reflektere over ett aspekt ved atelierkulturen, noe som følger (eller burde følge) atelierkunstnere når de foreslår noe for barn: de begrepene og følelsene som ligger

i kunsten og som kunstnerne uttrykker i sine verk.

Slik som for Karin, som har lyktes i å inspirere til nye og originale ideer i det arbeidet som utføres i atelierene i senteret vårt i Reggio Emilia.

Den digitale teknologien gir oss mange nye muligheter. Vi befinner oss i en overgangsfase der vi må gjenoppfinne ting, og se for oss hvor­ dan vi kan blande det tradisjonelle med det nye som vi bare aner hva er. Dette stimulerer oss til refleksjon og nytenkning. I denne fasen trenger vi den følsomheten og intelligensen vi finner hos mennesker som Karin. Jeg håper derfor at både Karin og de barna som tar imot ideene hennes, fortsetter å gå den veien de har begynt på, med glede, interesse og krea­ tivitet. Jeg håper denne boken er et trinn i et arbeid som vil fortsette.

Vea Vecchi Oversatt fra italiensk til svensk av Anna Barsotti, fra svensk til norsk av Astrid Manger

VEA VECCHI var i 30 år ansatt som atelierist i den kommunale barnehagen Diana i Reggio Emilia.

Hun er i dag ansvarlig for Reggio Childrens utstil­ linger, atelier og forlagsvirksomhet.

9

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 9

28/05/2018 09:49

Ouverturen – en yrkes­fortelling Boken starter med en ouverture, som en assosiasjon til musik­ ken. Formingsarbeid har noen ganger et musikalsk og lekende preg. Disse klangverdener er fantastiske å befinne seg i, men det kreves arbeid og øvelse for å komme dit. Selve musikaliteten oppstår i frihet. Musikk og forming fins for at vi skal kunne nyte, både som betraktere, lyttere og utøvere. I den innledende teksten forteller jeg min egen yrkeshistorie, som er full av snirkler, og hvordan jeg havnet i barnehagen.

Oppklipte flaskekorker Der jeg vokste opp, i Boxholm, en liten landsby sør i Östergötland, fans det ingen barnehage på 1950-tallet. Det var stort sett ikke noe problem for meg som likte å være for meg selv og finne på egne prosjekt. Men det var frustre­ rende for meg at jeg aldri hadde tilgang til det materialet jeg hadde bruk for. Jeg banket flate den tids flaskekorker i metall, for så å kunne klippe ut fisker som jeg hengte opp i bjørke­ kvister. Når jeg ikke fikk tak i tilstrekkelig tjukk kartong, så limte jeg sammen flere lag papir oppå hverandre. Jeg var sulteforet på mate­ riale og nye teknikker. Da jeg noen år senere, på skolen, fikk lære meg å brette en liten eske av papir, eller lage en blåveis av piperenser og papp, syntes jeg at jeg var kommet i himmelen.

Hele min oppvekst satt jeg ofte oppslukt av å tegne, klistre, strikke, sy og male. Jeg syns fremdeles at det er aldeles nydelig å skape ting, tegne eller rote rundt med stoffbiter og broderier. Det hører til livets gåte at jeg som

voksen kom til å egne yrkeslivet mitt til å for­ syne barn og voksne med gode materialer og kunnskaper i forming.

Et opprivende møte En gang på slutten av 1970-tallet fikk jeg se noen plakater fra barnehagene i Reggio Emilia i Italia. Bildene som barna hadde tegnet opprørte meg på en eller annen måte. Hvor­ dan kunne så små barnehagebarn ha laget tegninger som var så avanserte og så fulle av liv.? Jeg ble urolig og kjente at det var noe i disse bildene som jeg ikke kunne forstå, og som derfor lokket meg.

Noen år senere, i 1981, så jeg den første store utstillingen fra Reggio Emilia på Moderna Museet i Stockholm. Jeg ble svært påvirket av utstillingen. Aller mest betatt ble jeg imidlertid av dukkemakeren Mariano Dolci, også han fra Reggio Emilia. Det var da jeg forsto at det som en i barnehagene i Reggio Emilia hadde for­ stått ikke bare handlet om å lage vakre bilder, men om et syn på barn, voksne, kunnskap og fantasi. Det lå et stort alvor bak alt det dukke­ makeren Dolci gjorde og snakket om.

Samme verdighet og henrykkelse møtte jeg senere hos Loris Malaguzzi, barnehagesjef i Reggio Emilia, og hos Vea Vecchi som var atelierist (formingsansvarlig) i barnehagen Diana. Det som grep meg aller mest intens var den seriøse fantasien som ble uttrykt. Foreles­ ningen og dukketeatret sende en pil inn i en alvorlig barnslighet som jeg bar på, og som jeg hadde et ønske om å få utløp for.

Pappkartonger og trehjul Jeg arbeidet mange år som veileder i forming, både i barnehage og skole. Gjennom lærerne i

10

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 10

28/05/2018 09:49

skolen begynte jeg å forstå noe om en ekspe­ rimenterende arbeidsmåte, der jeg kunne komme med mine formingskunnskaper som et tillegg. Jeg innså hvor viktig det var å arbeide praktisk og konkret med det som var tilgjenge­ lig for barna og deres engasjement, forståelse og språk. Det ble klart for meg at den anstren­ gelsen som en selv igangsetter er i slekt med gleden og triumfen i alt pedagogisk arbeid.

I en barnehage oppholdt de yngste barna seg i et tomt rom. Vi ga dem ruller med toalettpapir som de skulle undersøke på egenhånd. Noen ganger fikk de forskjellige trehjul eller papp­ kartonger. De voksne begynte å beskrive det barna gjorde med materialet, og de brukte uttrykk som utforskning og møte. De omtalte de yngre barna som flinke og at de hadde kommu­ nikasjonsevner hinsides det verbale språket.

Pedagogene begynte å nedtegne det barna gjorde med forskjellig materiale, eller i tegning og maling, og vi diskuterte det på regelmes­ sige møter. Vi så hvordan vi på denne måten kunne lære å kjenne flere sider av barnet. Bar­ nas personligheter ble mer fremtredende når vi ble mer oppmerksomme på det de utforsket og på måten de kommuniserte. Disse samtalene ga oss energi og frembrakte konkrete ideer til å forfine situasjonene vi ville undersøke.

Dette var mange år før dokumentasjon ble et velkjent begrep. Vi lærere skrev, mest av nysgjerrighet, om barna og det de foretok seg, uten at vi egentlig visste så godt hvordan vi skulle nyttiggjøre oss disse notatene.

Pedagogikk i en foranderlig verden Arbeidet som veileder gikk mot slutten, og jeg begynte å lete etter noe nytt. Et lykketreff gjorde at prosjektet «Pedagogikk i en forander­ lig verden» i Stockholm begynte akkurat dette året. Det var Gunilla Dahlberg, nå professor emeritus, som tok initiativ til det som også ble kalt «Stockholmsprosjektet».

Forandringsarbeidet tok utgangspunkt i hvor­ dan svenske barnehageerfaringer møter ideer fra Reggio Emilia. Gunilla holdt forelesninger om barn- og kunnskapssyn for pedagogene i barnehagene og hun deltok i nettverksmøter.

Vi benyttet oss av ideer fra Reggio Emilia, men tok utgangspunkt i våre egne ståsteder.

Jeg arbeidet som formingsveileder sammen med de syv barnehagene som var med i pro­ sjektet. Et av mine bidrag var å komme med forslag som pedagogene i barnehagene kunne prøve ut med en gang, noe som gjorde at de ble mer oppmerksomme på det utforskende i det barna foretok seg. Observasjonsarbeidet var avgjørende for å kunne løfte arbeidet til et bevisst og metodisk nivå.

En åpnere barnehage Da vi startet prosjektet i området som da het Hammarby, drev barnehagene med ambisiøse temaarbeider, men disse var ofte innrettet mot et på forhånd bestemt resultat. Nå åpnet det seg en ny verden for både barn, foreldre og de voksne i barnehagene. Barna fikk bli kjent med et bredere faginnhold, de kunne slik forme og prøve ut sine egne personlige hypoteser og forslag. De fikk tilgang til mye nytt materiale, i et innemiljø som var vakrere og bedre tilret­ telagt for barn. Arbeidet ble organisert i mindre grupper. Slik ble barna både mer selvstendige, og mer avhengige av hverandre.

De voksne ble stimulert av kunnskapen fra barnehagene i Reggio Emilia og av de peda­ gogiske forskerne vi arbeidet sammen med.

De deltok i nettverk der de fra begynnelsen av diskuterte eksempel fra det barna gjorde i det praktiske arbeidet i barnehagen. Barnehagene ble ikke lenger isolerte verdener, men åpne for dialog med hverandre. Da prosjektet etter tre år ble avsluttet, ville etter hvert alle barnehagene i Skarpnäck delta i utviklingsarbeidet. Arbeidet omfattet til slutt alle de førti 40 barnehagene i Skarpnäck bydel.

11

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 11

28/05/2018 09:49

Rådyrets gjenfødsel til toner av mugg­ musikk. En malt globelin som barna satte sammen som en vev av teorier om hvorfor et rådyr.

Forandringsarbeid midt i praksis

Prosjektarbeid over lengre tid

Mitt arbeid de første årene besto i at jeg, sammen med arbeidslaget, skulle forandre de fysiske miljøene i barnehagene til verk­ steder for utforskning, lek og formingsarbeid.

Jeg hadde kontinuerlige videreutviklingskurs i forming, og deltok i det praktiske arbeidet med barn og voksne. En stor del av tiden min gikk med til å vaske blokker med temperafarger, kutte leire og observere barns aktiviteter, noe av kjernen i det pedagogiske arbeidet. I de nyeste arbeidene som vi møter i denne boken, ser vi at barna i dag er mer kyndige, både praktisk og teoretisk, enn for bare noen år tilbake. Det handler nok om at vi, både peda­ goger og veileder, i dag har mer kunnskap. Det pedagogiske utviklingsarbeidet satte virkelig fart da engasjementet ble utvidet til å gjelde flere barnehager, og da det ble ansatt pedago­ giske veiledere i de ulike barnehageområdene.

Mitt arbeid ble et lite puslespill i en større orga­ nisasjon, sammen med styrere, pedagogiske veiledere og spesialpedagoger.

Etter som årene gikk og jeg fikk mer erfaring, ble jeg mer og mer interessert i å følge lengre prosjektarbeid sammen med pedagogene i barnehagene og pedagogiske veiledere. Det er verdt å merke seg at vi nå klarte å holde liv i et prosjekt over lang tid. I boken fins eksempel fra noen lengre prosjektarbeid, f.eks. «Avoka­ dokjernen og kosmos», som pågikk i flere år.

Når vi, pedagoger og veiledere, ble lydhøre for barnas mer overraskende og forbløffende tanker, ble også prosjektene fantasifulle og tverrvitenskaplige. Vi lærte å holde på barnas oppmerksomhet i prosjektene, og vi fikk dem til å stoppe opp og skape en metodikk som ga muligheter for ny og engasjert læring.

12

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 12

28/05/2018 09:49

Glade Melonia, studie av en ert som vokser i lyset.

Fagkunnskap og pølser i leire

Flokete og håndfast

De arbeider som blir beskrevet i boken utgår fra en overbevisning om at alle menneskers evner kan utvikles med hjelp av frihet og ram­ mer i et vennskaplig klima. Barn og voksne blomstrer når de havner i uventede sammen­ henger, med nye venner, med litt svingende musikk, eller med en stor mengde leire rullet ut i lange pølser. Interessen for et faginnhold kan dra oss inn i en ny og forfriskende jakt sammen med andre. Pedagogisk utvikling lig­ ner organisk vekst, som ikke skjer helt av seg selv. Den består av intens arbeid og livnærer seg av grundig planlegging som kan ta imot uventede improvisasjoner.

I alle årene jeg arbeidet i barnehagene var jeg samtidig virksom som kunstner. I flere år malte og tegnet jeg frenetisk, og begynte i tillegg å arbeide med tekstilskulpturer. Mitt eget kunst­ nerlige arbeid har hele tiden gitt meg erfa­ ringer i forhold til en usystematisk og flokete arbeidsmåte. Jeg har, smått om senn, klart å begripe at intuitiv famling vil dra stor fordel av grundig teknisk kyndighet.

En stor del av arbeidet mitt består av å være kunstnerlig og pedagogisk veileder for peda­ gogene i barnehagen. Dette arbeidet har inne­ holdt handfaste råd om materiale og teknikk, men også om å lete fram den bærende essen­ sen fra observasjoner som er gjort av barnas handlinger og utsagn. Jeg har deltatt i praksis, men pedagogene har selv drevet arbeidet med barna. Det har vært et privilegium for meg å få prøve ut ideer sammen med kyndige voksne.

Året 2012, etter at en velkjent atelierist i barnehagene i Reggio Emilia, Vea Vecchi, hadde sett utstillingen min i Stockholm, fikk jeg muligheten til å stille ut skulpturene mine på Loris Malaguzzi Internasjonale Senter i Reggio Emilia. Det gjorde meg både stolt og glad.

Triste Kroken, studie av en ert som vokser i mørket.

13

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 13

28/05/2018 09:49

Jeg er glad og synger

Jeg er superhelt og er supersint

Portrett av broren min. Han smiler hele tiden, til og med når han sover

Fotografen

Pedagogisk senter

Etter ti års arbeid i Skarpnäck dukket formings­ læreren Christina Dackéus opp og begynte å arbeide sammen med meg. Jeg hadde sett at hun var en fantastisk fotograf og en prak­ tisk tusenkunstner. Vi gjorde nå et stort byks fremover angående presentasjon av innhold.

Fotoene ble en del av den opplysningsvirk­ somheten som er uunnværlig i et utviklingsar­ beid. Vi begynte å peke på og oppmuntre det som gikk bra, og å løfte opp eksempel som andre kunne herme. Fotoene fortalte om og ble bevis på barnas innlevelse og oppfinnsomhet.

Vi, formingslærere og veiledere, fant i 2004 et lite lokale der vi kunne ivareta og spre kunn­ skap om barnehagens miljø, materiale og prosjektarbeid. Det var et sted der vi samlet og sparte på gode eksempel. Det var barnas bildearbeider, sammenfatninger av prosjekt, trykksaker og utstillinger. Virksomheten vokste, og etter hvert skaffet vi oss større lokaler.

Pedagogisk senter ble et sted for nettverksmø­ ter, utveksling av kunnskaper og introduksjon av og for nyansatte pedagoger i bydelen.

Med hjelp av Reggio Emilia Instituttet i Stock­ holm begynte Christina og jeg å lage hefter med råd om innemiljø og prosjekt. Slik kunne vi spre gode ideer i Skarpnäck og i hele landet, Denne boken er en videreutvikling og fortset­ telse av disse heftene.

14

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 14

28/05/2018 09:49

Bilde fra Pedagogisk senter i Skarpnäck. Frø, frø­ kapsler og det som visner, skrumper og tørker

Forslag til byggemateriale for barnehagene, og eksempel på speilhjørner for eksperimentering med blanke ting, speiling og symmetri.

Arrangement for å undersøke skygger, lysbord og byggemateriale.

15

100242 GRMAT Å skape gjennom forming 180101.indb 15

28/05/2018 09:49