Innledning Nyheter i arkivene? Hva er egentlig en nyhet? Spørsmålet har opptatt mange journalister som kommer på et morgenmøte og vil argumentere for den ideen de legger fram. Noen har kanskje møtt en reportasjeleder som alltid mener nyheter er det som nettopp har skjedd. Det er sterk tradisjon i mange mediehus for å prioritere hendelsesjournalistikk, gjerne i form av å rapportere fra politiloggen eller brannvesenets siste utrykninger. Nyheter er så mye mer enn denne tradisjonen fanger opp. Det kan være ny og uventet informasjon om forhold bakover i tid, eller avdekking av ukjente prosesser som pågår i nåtid. I boken Nyhetsjournalistikk1 skriver Olav Njaastad at en hendelse ikke er en nyhet før den blir publisert. Den skal gjennom en journalistisk bearbeiding først. «Nyheter blir til når rapporteringen skjer», skriver Njaastad, og drøfter kriteriene for hva som er god journalistisk bearbeiding av informasjon. Njaastad dveler ved den gode hendelsesjournalistikken også, men har et spesielt hjerte for den journalistikken som setter dagsorden med sine avsløringer. Legger man dette synet på journalistikken til grunn, gir det god mening å lete etter nyhetssaker ved bruk av arkivkilder. Vi kan bruke dem til å belyse viktige samfunnsforhold som ikke var kjent fra før. De andre kriteriene for journalistikken vil være de samme som for aktuelle hendelsesnyheter. Vi skal som journalister være sannhetssøkende, kildekritiske og forsøke å formidle noe vesentlig. Mange av eksemplene i denne boka skapte nyhetsoverskrifter, som Dagens Næringslivs avsløringer av Hydros mystiske fortid og historien i 1
Njaastad Olav, Nyhetsjournalistikk. Gyldendal 2012.
11
106305 GRMAT Arkivsoek for journalister 160101.indd 11
27.05.16 14.29
innledning
Bergens Tidende om to barn sviktet av det offentlige gjennom tiår. Dette er lange og gjennomarbeidede saker som også kan følges opp på nyhetsplass. Men det er også interesse blant seere, lyttere og lesere for de mer lavmælte historiene, for historier som kan si noe om hvem vi er, om samfunnet vi lever i. Den alt mer oppstykkede medievirkeligheten har skapt en etterspørsel etter langlesning, etter magasinstoff og bakgrunn. Kort og godt, de gode historiene. Det kan være bygdas store sønn, som slo seg opp i USA. Det kan være historien til en av de rundt 60 menneskene som hvert år begraves på kommunens regning i Oslo. Eller historien til et nabolag som kanskje må vike plassen for noe nytt. En god og gjennomarbeidet sak basert på arkivsøk kan også egne seg godt på nye publiseringsplattformer. Gamle dokumenter eller lyd- og bildeopptak gjør seg godt i multimediale nettbaserte fortellinger, og gir publikum en egen nærhet til historien. Videre finnes det en tilsynelatende umettelig historieinteresse blant publikum. Programmer som NRKs «Hvem tror du at du er» – hvor kjendiser får hjelp til å finne forfedrene sine, og realityserien «Anno» har stor oppslutning. Begge programmene forteller historien til deltakernes forfedre og har skapt en strøm av henvendelser til landets arkivinstitusjoner. Da den andre sesongen av «Hvem tror du at du er» ble vist i 2014, så mer enn én million nordmenn i snitt hver episode. Bøker om krigen i Norge, mange av dem ført i pennen av journalister, er stadig på bestselgerlisten. Derfor har vi inkludert eksempler som ikke nødvendigvis havnet på førstesidene, men som like fullt ble lest, sett og delt av mange.
Felles hukommelse Opprettelsen av arkivene har vært en del av statsdannelsen her i landet. De dokumenterer hvordan vårt politiske system utviklet seg, hvordan befolkningen vokste og kulturen fikk feste. I boka Arkivteori – en innføring2 legger arkivar Jørgen Helge Marthinsen vekt på at arkivene også er en del av borgernes rettsikkerhetsgaranti. Det at man i tråd med god forvaltningsskikk tar vare på materiale knyttet til det meste av styre og stell her i landet, og at borgerne i prinsippet har rett til innsyn i dette, sikrer demokratiet. Ser man 2
Marthinsen, Jørgen H., Arkivteori – en innføring, Riksarkivarens skriftserie nr. 36 (2012).
12
106305 GRMAT Arkivsoek for journalister 160101.indd 12
27.05.16 14.29
innledning
slik på arkivene, er det nesten oppsiktsvekkende at landets arkivlesesaler ikke er befolket av journalister på nyhetsjakt. Arkivene våre strekker seg altså tilbake til opprettelsen av andre sentrale institusjoner og selve nasjonen, i 1814. Vi har også arkivmateriale fra den tiden vi ikke var en egen nasjon, men underlagt kongen i København, eller i Stockholm. Vi har nedtegnelser over skatteforhold, nabotvister, fødsel og død. Vi vet hvor grenser mellom eiendom går, hva som lå bak politiske beslutninger i regjerning og storting og hvilke sykdommer folk døde av på 1800-tallet. Kort sagt, arkivene er vår felles hukommelse, og dit vi søker for å forstå det som ligger litt lenger tilbake i tid enn inneværende stortingsperiode. En historiker kan bruke uker, måneder, år eller hele sitt yrkesaktive liv på et arkiv. Det er hennes eller hans primærkilde, historikeren vil gå gjennom materialet systematisk fra begynnelse til slutt, vite en god del om opprinnelsen og konteksten det ble opprettet i. Men lesesalene hos arkivene er ikke alltid fylt opp av historikere. Tvert imot. Det er mange grupper som bruker arkivene her i landet, blant annet slektsforskere, advokater og selvsagt forvaltningen selv. Som journalist har man som regel ikke muligheten som en historiker har, eller motivasjonen og tiden til en pensjonert slektsforsker. Men man har kanskje et spørsmål, en problemstilling man kan få svar på. Å finne dette svaret kan være gjort på et par timer, eller det kan ta uker. Men ettersom faghistorikerne er en ganske liten del, er de ansatte ved arkivene vant til å hjelpe til og svare på spørsmål. Jobben deres er å hjelpe alle som vil. Det behøves altså ikke all verdens tid eller kunnskap for å finne det man leter etter.
Fire grunnleggende spørsmål I all undersøkende journalistikk er det akutt fare for å miste oversikten. Det er for mange potensielle kilder, de er for spredt, det de forteller spriker i flere retninger og du kan la deg forlede av spennende digresjoner. Det kan være mer forlokkende å forfølge disse enn å banke på stengte dører som kunne brakt saken din videre. 13
106305 GRMAT Arkivsoek for journalister 160101.indd 13
27.05.16 14.29
innledning
For å lykkes med en undersøkende prosess, også når arkiv er involvert, trenger man en klart formulert hypotese. Hva lurer du egentlig på? Har du en idé om hva som har skjedd, hvem som har gjort det, når det skjedde, hvem som hadde ansvaret, hvem som eventuelt er ofre eller potensielle vitner i saken du undersøker? Dernest trenger du noen hjelpespørsmål som kan minne deg på veien når du står fast. De peker like gjerne mot personer eller muntlige kilder, som mot skriftlige kilder, deriblant i arkivet. Skriv gjerne ned hypotesen din, og spør: 1. 2. 3. 4.
Hvem vet dette? Finnes det skriftlige spor? Finnes det bilder eller film? Hvordan får jeg tilgang?
Gjennom denne boken blir du kjent med mange ulike journalisters arbeid. Når de lykkes med godt skriftlig kildearbeid, er det ofte etter å ha lett en stund etter hva som kan være riktig arkiv, og noen ganger må de jobbe en del med tilgangen når de først finner fram. I kapittel 2 lærer du mer om regler og rettigheter. Muntlige kilder er gull. Men husk at du kan bruke de skriftlige kildene for å finne de riktige muntlige kildene, ikke bare omvendt. I kompliserte saker kan møtereferater og brev med lange kopilister gi mange potensielle muntlige kilder. Du finner navnene på de andre personene med kunnskap om saken, i tillegg til sjefen eller kommunikasjonsrådgiveren som du visste om fra før. Det er mange fellestrekk mellom arkivene og biblioteket. Begge driver bevarings- og formidlingsarbeid. Og biblioteket er faktisk et arkiv. Den avgjørende forskjellen er at bibliotekets primære oppgave er å dokumentere og ta vare på publisert materiale, mens andre offentlige arkiv har som oppgave å ta vare på upublisert materiale i tillegg. Arkiv er primærkilder, de er førstehåndsmateriale. Arkivet garanterer autentisitet. Både arkivet og biblioteket har i sitt mandat å gjøre materialet tilgjengelig, og de driver med formidlingsarbeid. Forskjellen, altså at arkivene jobber med mye upublisert materiale, gir seg imidlertid en rekke praktiske utslag 14
106305 GRMAT Arkivsoek for journalister 160101.indd 14
27.05.16 14.29
innledning
for dem som jobber der og for deg som bruker. På et offentlig arkiv vil du kunne møte på en del informasjon hvor innsynsmulighetene er begrenset. Dessuten finnes det ofte bare ett eller noen ganske få eksemplarer av materialet du vil se på arkivet, mens publisert musikk eller bøker på biblioteket er mangfoldiggjort i større grad. Derfor kan du som regel låne ting med deg hjem fra biblioteket, mens arkivmaterialet gjøres tilgjengelig på en lesesal inne på institusjonen.
15
106305 GRMAT Arkivsoek for journalister 160101.indd 15
27.05.16 14.29
Kapittel 1
Slik finner du frem For journalister er arkivene en gullgruve, også om man er på nyhetsjakt. Lær deg hva som er tilgjengelig hvor, og sett i gang.
Offentlige arkiv har en rekke formål. De skal «bevare nasjonens hukommelse». Dette er viktig for å sikre interessene til institusjonene selv, men også interessene til individuelle innbyggere eller bedrifter og organisasjoner. Som journalist vet man at det man får ut av en kilde ofte er avhengig av hvor godt forberedt man er før man møter kilden. Det samme gjelder i møte med et arkiv. Der en historiker ofte går gjennom et arkiv systematisk, i uker, eller måneder og år, og skaffer seg så god oversikt som det er mulig å få, går journalisten til arkivet med spørsmål, og begrenset tid. Da er det viktig å vite hvor man skal lete. Under følger en gjennomgang av våre viktigste arkiv og hvordan de henger sammen.
Arkivverket Arkivverket er en offentlig etat underlagt Kulturdepartementet. Etaten har ansvar for Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk Helsearkiv. Arkivverket overvåker også arbeidet med andre offentlige arkiv og annen arkivdanning. Hovedoppgaven for Arkivverket er å ta imot og organisere materiale, men de skal også gjøre det tilgjengelig. De siste årene har tilgjengeliggjøring ført til en digitalisering av deler av arkivene. Man har også digitalisert katalogene, slik at man kan søke på disse. Start derfor med Arkivportalen.no, der har man lagt ut kataloger over det materialet Arkivverket har ansvar for, og en god del av materialet samlet i andre offentlige og private arkiv. Der kan du søke etter temaene du
16
106305 GRMAT Arkivsoek for journalister 160101.indd 16
27.05.16 14.29
slik finner du frem
er interessert i, og du vil få en nærmere beskrivelse av hvilke arkiv som har materiale av interesse. Du vil antagelig bli ledet videre til en av disse institusjonene:
Riksarkivet Riksarkivet ligger på Sognsvann i Oslo og inneholder arkiv knyttet til regjering og statsforvaltning. Også Høyesteretts arkiv er lagt hit. Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiv etter norske sentrale instanser, og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i København. Det betyr at all saksbehandling som har foregått i departement, i underliggende etater og institusjoner skal være tatt vare på og organisert hos Riksarkivet. Riksarkivet ser også etter arkivet til Høyesterett. Det meste av materialet stammer fra tiden etter 1817 da Riksarkivet ble opprettet. I tillegg har de en middelaldersamling, og har overtatt ansvaret for en lang rekke private arkiv. Flere av våre politiske partier og større kulturinstitusjoner har sine arkiv deponert hos Riksarkivet. Riksarkivet har et overordnet ansvar for å sikre helhetlig samfunns dokumentasjon. Det innebærer også å ta vare på arkiv fra privat sektor.
Statsarkivene I tillegg til Riksarkivet har vi åtte statsarkiv rundt om i landet. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige etater i sine respektive embetsdistrikter. Statsarkivet i Oslo er samlokalisert med Riksarkivet. Men det finnes også statsarkiv i Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. De forskjellige statsarkivene har arkiv fra regional og lokal forvaltning, i tillegg til at de holder oppsyn med andre lokale arkiv i regionen der de er basert. Også statsarkivene tar imot og passer på private arkiv. Statsarkivet i Stavanger har for eksempel store private samlinger fra hermetikkindustrien og skipsrederne. Her finner du også Norsk oljearkiv, som både har arkiv fra oljeselskap og fra statlige organer som regulerer virksomheten i Nordsjøen.
17
106305 GRMAT Arkivsoek for journalister 160101.indd 17
27.05.16 14.29