Vi kan se at marekatten er en ape, men den er mindre i slekt med mennesker enn andre aper, som sjimpansen. Katten er en enda fjernere slektning.
Et annet navn på klassi fikasjonssystem er tak sonomisk system.
Populasjon er en samling individer av samme art som lever innenfor et avgrenset geografisk område.
Det er åpenbart at noen arter likner hverandre mer enn andre. Mennesker likner mer på sjimpanser enn på marekatter, men mer på marekatter enn andre katter. Katter på sin side likner mer på andre kattedyr enn hunder, men alle disse gruppene har mer til felles med hverandre enn med øgler, frosker eller fisker. Det er altså et system, men hvilket? Hvordan kan man best stille opp et slektskapstre for alt levende? Det er behov for å ha et system som flest mulig er enige om organiseringen av, og taksonomi, eller systematikk, dreier seg om hvordan vi grupperer, identifiserer og navnsetter alle kjente levende organismer i et klassifikasjonssystem.
Den vanlige måten å klassifisere på er basert på arten som det laveste nivået og høyere systematiske nivåer som klasse eller familie. Det viser slektskap til andre arter, men i stadig større grad studeres nå slektskapsforhold basert på genetiske analyser hvor man ser på likheter og forskjeller i DNA, for eksempel mellom populasjoner av samme art. Før vi ser nærmere på de ulike nivåene i klassifikasjonssystemet, er det nødvendig å vite litt om hensiktsmessige måter å definere en art på. Arten er grunnenheten i de fleste klassifikasjonssystemer. Å definere en art er faktisk ikke så enkelt som man kanskje skulle tro.
Biologisk mangfold kan kort forklares som variasjonen av liv eller summen av gener, arter og økosystemer i et område. Vi snakker om biologisk mangfold på tre nivåer: genetisk nivå, artsnivå og økosystemnivå.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 • Taksonomi: mangfold satt i system