Næringskjeder og næringsnett Kongeørn
Rype
Harerug
Plantene i en næringskjede kaller vi produsenter. Over produsentene er det flere ledd med konsumenter (forbrukere). Vi kaller dem primær-, sekundærog tertiærkonsumenter etter det konsumentleddet de befinner seg på. Det finnes også et ledd med nedbrytere. Som regel er mange næringskjeder viklet inn i hverandre og danner store næringsnett. Noen næringsnett er kompliserte fordi mange arter påvirker hverandre. Arter kan også opptre på forskjellige steder i det samme næringsnettet. Et næringsnett kan forandre seg gjennom året, og en arts plass kan forandre seg med individets alder. For eksempel spiser rypekyllinger insekter og er sekundærkonsumenter de første leveukene. Så går de over til vegetarisk kosthold og blir primærkonsumenter resten av livet.
En næringskjede viser hvem som spiser hvem. Alle ender i et nedbryterledd. Et næringsnett er sammensatt av mange næringskjeder.
En enkel næringskjede i fjellet med harerug, rype og kongeørn.
1.3 Feltarbeid
Biotop, fra gresk bios = liv og topos = sted
I biologi er det nødvendig å kombinere teoretisk kunnskap og hypoteser med praktiske studier i felt eller laboratorium. I feltarbeidet er det ofte interessant å undersøke både biotiske og abiotiske faktorer og studere artenes tilpasninger og levevis i økosystemet. Resultatene og konklusjonene skal presenteres på en faglig tilfredsstillende måte. Feltarbeid er praktisk arbeid ute i naturen. Gjennom feltundersøkelser vil du øve opp evnen til å undersøke og registrere det du observerer. Du får også øving i å bruke utstyr og metoder for å hente inn de opplysningene du er ute etter. Det kan være lurt å velge et avgrenset område på stedet der du har feltarbeid. Det forenkler arbeidet og det gjør også resultatet mer verdifullt, siden det gir deg opplysninger om både området og naturtypen. Når du undersøker planter, kan du se hvor mange forskjellige arter det er, og hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Du kan for eksempel sammenlikne naturtyper. Naturtype er en ensartet type natur som omfatter alle planter og dyr og de abiotiske miljøfaktorene som virker der. Høgstaudegranskog og lyngfuruskog er for eksempel naturtyper. Du kan også sammenlikne biotoper. En biotop er levestedet til dyr og/eller planter som naturlig lever sammen. Fuglearten dompap har en større granskog,
. . 14. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .