Bærekraftdidaktikk i kunst og håndverk: Utdrag

Bærekraftdidaktikk i kunst og håndverk

Bærekraftdidaktikk i kunst og håndverk Gjenbruke – Oppvinne – Skape Ragnhild Näumann Kirstine Riis Helene Illeris Oversatt av Ingvill Christina Goveia

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-63141-3 1. utgave, 1. opplag 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Illustrasjoner: FN, Miljøstatus, Wikipedia, Ragnhild Näumann, Kirstine Riis og Helene Illeris Foto: Anna Zubkova, Anne Søgni Flatvad, Cicilie Sandem, Gry UhlinEngstu, Helene Illeris, Ingrid Holmboe Høibo, Jadwiga Podowska, Kristine Næss, Kirstine Riis, Marek Podowska, Marit Roland, Mats Vium, Pelle Brage, Pikene på broen, Pippip Ferner og Ragnhild Näumann Omslagsdesign: Cappelen Damm Omslagsfoto: Ragnhild Näumann Sats: Bøk Oslo AS Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print, 2020, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Be the change you wish to see in the world Mahatma Gandhi

Innholdsfortegnelse

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17

DEL I

BKH – BÆREKRAFTDIDAKTIKK I KUNST OG HÅNDVERK . . . . . . . .

21

KAPITTEL 1

Et bærekraftig kunst- og håndsverksfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

23

11

Hva er bærekraftig utvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Gamle og nye fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Klimaet som merkesak for barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Skolens dilemmaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 KAPITTEL 2

Syn på kunnskap, læring og danning i BKH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

41

Kunnskap i BKH: erfaring gjennom handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Læring i BKH: kroppsliggjorte og transformative tilnærminger . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Danning i BKH: det økologiske mennesket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 KAPITTEL 3

Bærekraftig utvikling i lærerutdanning og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Bærekraftig utvikling i grunnopplæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Bærekraftig utvikling i læreplan i kunst og håndverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Bærekraftig utvikling i lærerutdanningene i kunst- og håndverksfagene . . . . . . 69

DEL II

GJENBRUKE, OPPVINNE, SKAPE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73

KAPITTEL 4

Skapende arbeid med gjenbruksmaterialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77

Materialer og gjenbruksmaterialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Gjenvinning, gjenbruk og oppvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Materiell og estetisk verdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Fremstilling og miljøsertifisering av materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Håndverk, reparasjon, ansvar og identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Bærekraftig oppvinning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 En lærende lærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Didaktisk åpenhet og fleksibilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Materialer og samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Innholdsfortegnelse

7

KAPITTEL 5

Tekstil som gjenbruksmateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

93

Tekstil – egenskaper, historie og miljøavtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Materialer, verktøy og teknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 I skaperverkstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 KAPITTEL 6

Tre som gjenbruksmateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121

Tre – egenskaper, historie og miljøavtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Materialer, verktøy og teknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 I skaperverkstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 KAPITTEL 7

Plast som gjenbruksmateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

143

Plast – egenskaper, historie og miljøavtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Materialer, verktøy og teknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 I skaperverkstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 KAPITTEL 8

Metall som gjenbruksmateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

165

Metall – egenskaper, historie og miljøavtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Materialer, verktøy og teknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 I skaperverkstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 KAPITTEL 9

Papir og papp som gjenbruksmaterialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

183

Papir og papp – egenskaper, historie og miljøavtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Materialer, verktøy og teknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 I skaperverkstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 KAPITTEL 10

Glass som gjenbruksmateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

205

Glass – egenskaper, historie og miljøavtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Materialer, verktøy og teknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 I skaperverkstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209

8

Innholdsfortegnelse

KAPITTEL 11

Gummi som gjenbruksmateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Gummi – egenskaper, historie og miljøavtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Materialer, verktøy og teknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 I skaperverkstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223

KAPITTEL 12

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

231

Naturen som «den ideelle gjenbruksstasjon» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 I skaperverkstedet utendørs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Her og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238

Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innholdsfortegnelse

239 240

9

Forord

Gamle laken blir revet opp i passende biter, og deretter farger elevene dem med planter som de selv har vært med på å samle i skolens nærmiljø. Hver elevgruppe lager sin egen fargeblanding av bregner, kløver, bær og bjørkeblader, og elevene dypper sin egen stoffbit i ulike fargebad. Senere velger elevene et ord eller en setning de assosierer med «bærekraftig utvikling». For å komme inn i temaet snakker klassen litt sammen om bærekraftig utvikling og forbruksamfunnet vårt. Så har elevene idémyldring i grupper og finner frem til de ordene eller setningene som de selv synes er viktigst og mest meningsfulle.

I neste kunst- og håndtverkstime tegner elevene ordet på den plantefargede stoffbiten sin. Så bruker de tid på å brodere ordet på lappen sin. Stemningen er rolig, og det å bruke lang tid på å sy med hånd gir elevene tid til å tenke på og komme med innspill om det ordet de sitter og broderer. De snakker blant annet sammen om fordeler ved kleskjøp på Fretex. Noen av dem mener at det egentlig ikke er så kule klær på Fretex, og noen mener det er best å handle klær i butikk fordi de garantert er helt rene. Da argumenterer ei annen jente med at klærne fra Fretex ikke er verre enn arveklær, og at man jo bare kan vaske dem før man bruker dem. En gutt broderer ordet «GANT» og forsvarer dette med at de lager dyre skjorter, men at skjortene er av så god kvalitet at de varer mye lenger enn billigskjorter, og da er dette et mer bærekraftig produkt. Lappene blir til slutt sydd sammen til et veggteppe til klasserommet.

11

Det ovenstående undervisningsopplegget ble gjennomført i en klasse på ungdomsskolen som ledd i Ragnhild Näumanns masterprosjekt Upcycling med gjenbrukstekstiler. Bærekraftig didaktikk i kunst og håndverksfaget (2017).

I prosessen som førte frem til masteroppgaven satte Ragnhild i gang med mål om å bruke opp fargerike stoffrester hun hadde liggende fra 1970- og 1980-tallet, med henblikk på å gjennomføre et «klassisk» gjenbruksprosjekt. Da hun begynte å lese om hvordan klesproduksjon i Asia forurenset miljøet, ble hun imidlertid interessert i bærekraftige produksjonsformer, og hun gikk derfor raskt over til å eksperimentere med å plantefarge gamle, hvite laken selv. Samtidig gikk hun fra å sy dekor med maskinsøm til å sy all dekor for hånd, og etter hvert utviklet det seg en forståelse for estetikk som noe som ikke bare er vakkert, men som også er bærekraftig fordi det uttrykker en omtanke for omverdenen, en tanke som med andre ord ligger utenfor en selv:

Foto: Ragnhild Näumann

Det som var en nyttesøm for å reparere, kunne også ha estetiske kvaliteter. Uttryk­ ket ble mer levende og estetisk med håndsøm. Å sy med nål og tråd gikk sakte, men det var en meditativ og kontemplativ syssel som gav meg ro. (Näumann, 2017, s. 119)

Videre skriver hun om hva hun er inspirert av: Inspirasjon til sluttproduktene var japanske håndarbeidstradisjoner og japansk og kinesisk design, som er kjent for harmoniske, rene linjer, et løst og ledig snitt og funksjonalitet. Inspirasjon til lappeteknikk har jeg hentet fra designeren «By Walid»; et japansk designmerke som syr unike klær med lapper av gjenbruks­ tekstiler med Sashiko-broderier. Disse digitale «inspirasjonsmøtene» hjalp meg til å finne veien mot et bærekraftig uttrykk med estetiske kvaliteter. (Näumann, 2017, s. 118) 12

Forord

Frakken er sydd sammen av lapper og har i tillegg mange påsydde lapper – med eller uten hull. Foto: Ragnhild Näumann

Til oppgaven eksperimenterte Ragnhild med å sy en frakk til seg selv av plantefargede lakenbiter. Lappene ble prydet med sashikobroderi og dekorative lapper av gamle tekstiler. I løpet av prosessen forandret forståelsen hennes av gjenbruk seg fra å være noe som er knyttet til nøysomhet og besparelser, til å bli en måte å tenke helhetlig om bærekraftig utvikling på.

Begreper om bærekraftig utvikling ble brodert med dekorativ håndsøm på de plantefargede tekstilene. Gjennom det rolige håndarbeidet med broderiet kom Ragnhild dypere inn i bærekrafttankegangen, og en forståelse for begrepene utviklet seg samtidig. Ordene hun broderte, var blant annet bære­ kraftig utvikling, didaktikk, upcycling og kritisk pedagogikk. Slik ble frakkens uttrykk og masteroppgavens undersøkelse av bærekraft vevet sammen til et pent, holdbart og gjennomtenkt produkt.

Den kunnskapen Ragnhild fikk gjennom arbeidet med masterprosjektet sitt, både i arbeidet med frakken og i arbeidet med elevene på ungdomsskoForord

13

14

Forord

len der hun jobbet, la grunnlaget for denne boken. Med utgangspunkt i prosjektet inviterte hun sine tidligere veiledere Kirstine Riis og Helene Illeris til å skrive innledende tekster til en didaktisk bok om bærekraftige materialer, rettet mot lærere i skolen og lærerstudenter. Etter hvert som samarbeidet utviklet seg, ble bidragene deres større enn først planlagt, og derfor har boken i dag tre likestilte forfattere som har bidratt på hver sin måte. Gjennom forfatternes felles innsats har boken dessuten utviklet seg fra å være en bok som først og fremst var bygget opp rundt ideer til skapende arbeid i skolen, til å være en bok som – ut over konkrete forslag til undervisning – også utvikler og presenterer ny og original kunstfagdidaktisk forskning. Samlet sett utgjør boken Bærekraftdidaktikk i kunst og håndverk derfor et innovativt, forskningsbasert bidrag til bærekraftdidaktikk som et nytt norsk forskningsfelt innenfor pedagogikk og lærerutdanning.

Alle tre forfattere har skrevet sammen og bidratt på sin måte: Ragnhild hadde ideen til boken, og hun har vært koordinator og den som har holdt i tømmene for prosjektet hele veien. Som forfatter har hun i hovedsak bidratt til del II, der hun har funnet mye stoff og skrevet om de forskjellige materialene og fremgangsmåtene. Hun har også skrevet flere av tekstene om erfaringer med forskjellige gjenbruksmaterialer fra ulike oppgaver i skolen.

Ragnhild har dessuten bidratt til del I, der hun har skrevet om erfaringene hun har fått gjennom arbeidet med masteroppgaven sin. Kirstine har skrevet tekst til del I og del II i boken, og hun har hatt hovedansvaret for å skape dynamikk og sammenheng mellom de to delene. Sammen med Ragnhild har hun utviklet en struktur for bokens del II, og hun har utviklet og testet ut flere av forslagene til undervisningsopplegg. Helene har hatt hovedansvar for å skrive teksten i del I, og hun har utviklet de didaktiske modellene for BKH – bærekraftdidaktikk i kunst og håndverk, som presenteres i kapittel 2.

Hun har dessuten bidratt til del II med tekst og særlig med formulering av oppgaver relatert til samtidskunst.

Takk Denne boken er blitt til med hjelp fra en rekke personer, som vi gjerne vil takke. Det gjelder først og fremst vår redaktør Maria R. Braadland fra Cappelen Damm, som har vært til uvurderlig hjelp og støtte hele veien i denne lange prosessen. Våre to dyktige eksterne lesere: førstelektor Kari Doseth Opstad fra Norges arktiske universitet (UiT) på det første utkastet og professor Eva Lutnæs fra OsloMet på siste utkast har begge hjulpet oss med å gjøre teksten tydeligere og mer presis, og med å holde fokus på de forskellige målgruppene. Endelig har vår oversetter Ingvill Christina Goveia transformert språket fra en blanding av dansk og norsk til velklingende norsk.

Foto: Ragnhild Näumann

Forord

15

Vi vil også takke alle de som har bidratt med eksempler og bilder til boken.

Det gjelder særlig (i alfabetisk rekkefølge) Pelle Brage, Pippip Ferner, Anne Søgni Flatvad, Marte Sørebø Gulliksen, Kristine Næss, Jadwiga Podowska, Marit Roland, Marie Skeie, Maja Stabel, Hilde og Bård Tørdal, Mats Vium, Anna Zubkova og elever ved Røyken videregående skole. Det gjelder også våre studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Universitetet i Agder (UiA), og det gjelder Ragnhilds elever ved Holviga ungdomsskole og Grimstad kulturskole. I tillegg vil vi takke alle våre gode kolleger som har bidratt med inspirasjon og verdifulle samtaler; spesielt Marit Moe og Linda Vigeland fra Holviga ungdomsskole; Elin Bøen, Kari Carlsen, Biljana Fredriksen, Nina Kristin Fallingen, Ingrid Holmboe Høibo, Anniken Randers-Pehrson, Jadwiga Podowska, Tore Risnes, Marie Skeie, Tassy Ellen Thompson og Gry Uhlin-Engstu fra USN; samt Tormod W. Anundsen, Monica Klungland, Lisbet Skregelid, Anna Svingen-Austestad og Tony Valberg fra UiA. Sist men ikke minst vil vi takke familiene våre: våre ektefeller Peter, Kolbein og Paolo for deres tålmodighet, Else Fremmersvik og Anne Riis for lesning, og Troels og Johanne for engasjert og kreativ deltakelse i mors prosjekter.

Innledning Denne boken er skrevet for å støtte og inspirere lærere, studenter og forsk­ ere som på forskjellige måter ønsker å arbeide med bærekraftdidaktikk i kunst- og håndverksundervisningen. Den er tenkt både som en ressurs- og idébok med konkrete forslag til skapende arbeid med gjenbruk og oppvinning, og som en forskningsbasert introduksjon til og drøfting av BKH – bære­ kraftdidaktikk for kunst og håndverk.

Til grunn for boken ligger en felles erkjennelse av at grunnlaget for menneskenes liv på jorda er i rask endring. Det er ikke lenger et spørsmål om vi må endre vår måte å være i verden på, men heller hvordan vi skal gjøre det. Med bruken av det didaktiske begrepet BKH – bærekraftdidaktikk for kunst og håndverk ønsker vi å sette fokus på bærekraft som et sammensatt område som inneholder både personlige, sosiale og miljømessige dimensjoner. Gjennom ny forskning i kunnskaps- og læringsformer relatert til BKH ønsker vi dessuten å bidra til at det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling skal kunne fungere som en samlende kraft, der de kreative og kunstneriske dimensjonene inngår på like fot med de tekniske og samfunnsfaglige dimensjonene (Illeris, 2017, 2020; Lutnæs & Fallingen, 2017; Østergaard, 2019).

Vårt mål er derfor å bidra til forskningsfeltet bærekraftdidaktikk (Kvamme & Sæther, 2019; Kvamme, Sæther & Ødegaard, 2019) som en tilnærming som preger skolenes hverdag i alle ledd – fra valg av materialer i den daglige undervisningen til skolens overordnede pedagogiske tenkning.

Som forfattere er vi opptatt av å utvikle forskningsbaserte undervisningsformer som kan bidra til å utvikle en bærekraftig og økologisk tilnærming til kunnskap, læring og danning, der man gjennom skapende prosesser utvikler forståelse, ansvar, innlevelse og omsorg for det felles miljøet vi lever i (Jickling, Blenkinsop, Timmerman & Danann Sitka-Sage, 2018). Der FN med sine bærekraftsmål inkluderer både sosial, økonomisk og kulturell bærekraft, for eksempel gjennom fokus på utdanning, likestilling mellom kjønn og bekjempelse av fattigdom, har vi valgt å ta utgangspunkt i de områdene de fleste mennesker vanligvis forbinder med bærekraft: miljø, klima og det grønne skiftet (se også kapittel 1). Vi ønsker på den måten å vise hvordan vi, også i kunst- og håndverksfaget, kan samarbeide med naturen og miljøet i stedet for bare å betrakte dem som ressurser for vårt eget forbruk. Ved å bli bedre til å gjenbruke og resirkulere i stedet for å kaste og kjøpe nytt, kan vi være med på å ta ansvar for de naturlige økosystemene vi er en del av.

I denne boken anses derfor «naturen» ikke bare som uberørt landskap vi kan besøke i fritiden. I tillegg til dyr, planter og andre levende organismer Innledning

17

omfatter naturen oss selv som mennesker, og den omfatter alle de tingene vi produserer og bygger med utgangspunkt i de materialene og råstoffene jorda vår er så rik på. For oss handler ikke bærekraft bare om hvordan vi er i verden, men om å være verden.

Boken berører også noen av de samfunnsmessige problemstillingene som skolen er nødt til å arbeide med, både i de enkelte fagene og på tvers av fag. Allerede nå opplever vi på egen kropp hvordan klimaet endrer seg.

Været er blitt uforutsigbart på nye måter, der lange perioder med varme og tørke plutselig kan avløses av skybrudd og storm. Det går hardt ut over naturen, der mange arter forsvinner, og antall dyr er halvert siden 1970 (Vetlesen & Willig, 2018). Barna våre ser uhyggelige bilder av hvaler eller fisk med buken fylt av plast, fugler som er smurt inn i olje, og strandlinjer som er tildekket av søppel i stedet for sand. De unge opplever kanskje skyld når de hører om store deponier – hauger – av usolgte klær som går opp i røyk for å gi «fast fashion»-produsentene plass til å ta inn nye kolleksjonsvarer.

Selv om vi altså forholder oss til samtidens store miljøutfordringer, prøver vi likevel å unngå å overdrive katastrofeperspektivet og i stedet rette oppmerksomheten mot de konkrete mulighetene vi har for å utvikle nye undervisningsformer. For oss dreier bærekraftdidaktikk i skolen seg ikke bare om fremtiden, men om å komme i gang her og nå. Som Biljana Culibrk Fredriksen skriver i boken Før sanden renner ut. Barnehagelærerens innsats for økologisk bærekraft: Det er vanskelig å forestille seg verden om 500 år, og enda vanskeligere å finne ut hvordan en skal handle i dag for å møte en slik verden. Spørsmålet er vel hel­ ler: Hvordan må vi handle i dag for at fremtiden skal kunne bli slik vi ønsker? For fremtiden er ikke der og venter på oss, den skapes gjennom våre handlinger i dag.

(Fredriksen, 2019, s. 36)

Om bokens oppbygning Boken inneholder to deler. I del I, BKH – bærekraftdidaktikk for kunst og håndverk, utvikles et overordnet perspektiv på bærekraft og undervisning i faget kunst og håndverk som tar utgangspunkt i den nyeste nordiske forskningen på området. Del II, Gjenbruke, oppvinne, skape, inneholder et innledende kapittel om skapende arbeid med gjenbruksmaterialer, og sju kapitler som konkret handler om gjenbruk og oppvinning med forskjellige typer materialer i kunst- og håndverksundervisningen. Her er tilnærmingen både forskningsmessig fundert og basert på originalt kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid. Felles for de to delene er at hvert kapittel innledes med en liten historie fra dagliglivet i verkstedet. Disse historiene er fiktive, og de fleste av dem er spesielt komponert for anledningen, men alle 18

Innledning

har utgangspunkt i vår mangeårige erfaring fra undervisning med elever og studenter samt fra eget skapende arbeid hjemme eller i verksteder rundt omkring i Norge.

Del I er delt i tre kapitler. I kapittel 1 ser vi på selve begrepet bærekraft, og på hvordan bærekraft er blitt en merkesak i det norske samfunnet som ikke minst opptar mange barn og unge. Vi drøfter også noen av de dilemmaene som kan være forbundet med å arbeide med bærekraftig utvikling i skolen, for til slutt å rette blikket mot de mulighetene vi har som lærere til å være med på å skape en mer bærekraftig fremtid gjennom BKH – bære­ kraftdidaktikk for kunst og håndverk. I kapittel 2 utdyper vi det økologiske og helhetsorienterte synet på kunnskap, læring og danning som ligger til grunn for boken, og vi utvikler en modell for BKH som dels tar utgangspunkt i tre kunnskapsformer – praktisk arbeid, estetisk erfaring og refleksjon – dels i de tre læringsformene subjektivering, fellesskap og miljø.

I kapittel 3 bruker vi BKH-perspektivet til å rette søkelyset mot læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Dessuten ser vi på temaet i relasjon til lærerutdanningene.

Del II, Gjenbruke, oppvinne, skape, retter oppmerksomheten mot en rekke utvalgte gjenbruksmaterialer, og mot hvordan disse kan brukes i kunst- og håndverksundervisningen. I kapittel 4, Skapende arbeid med gjenbruks­materialer, introduserer og drøfter vi forskjellig bruk av materialer og gjenbruksmaterialer og diskuterer hvordan dette kan knyttes til vurdering av materialer og estetisk verdi. Vi løfter dessuten frem aspekter ved BKH-lærerens rolle. Deretter kommer sju kapitler som omhandler de forskjellige gjenbruksmaterialene tekstil (kapittel 5), tre (kapittel 6), plast (kapittel 7), metall (kapittel 8), papir og papp (kapittel 9), glass (kapittel 10) og endelig gummi (kapittel 11). Inndelingen i materialer er gjort av hensyn til bokens oppbygning, men det er viktig å understreke at vi ikke forsøker å holde forskjellige typer materialer atskilt. Gjenbruk og oppvinning består ofte av arbeid med produkter som inneholder flere forskjellige materialer.

På den ene siden mener vi at det er viktig for elevene å undersøke og forstå hvilke typer materialer som inngår i produksjonen av forskjellige gjenstander. På den andre siden vil mange gjenstander i det konkrete verksted­ arbeidet ofte inngå som materialer i nye sammenhenger, for eksempel når kaffeposer som består av en kombinasjon av polyester, aluminium og plast, gjenbrukes til å fremstille nye gjenstander som vesker eller insektsmykker (se kapittel 7 og 8).

Hvert av de sju materialkapitlene innledes med en gjennomgang av materialets egenskaper, hvor det stammer fra, og hvordan det kan gjenbrukes. Deretter kommer konkrete undervisingsopplegg presentert under overskriften I skaperverkstedet. Oppleggene er skrevet som åpne forslag læreren kan bruke når hun eller han former sin egen BKH-undervisning med Innledning

19

utgangspunkt i den konkrete konteksten – for sine egne elever, på den aktuelle skolen og med de tilgjengelige gjenbruksmaterialene. Vi kommer inn på de forskjellige mulighetene materialene tilbyr for reparasjon, gjenbruk og oppvinning, og på hvordan læreren sammen med elevene kan arbeide med forskjellige læringsprosesser i utforskningen av potensialet til materialene. En grunnleggende idé er at elevenes arbeid både i og utenfor verkstedet suppleres med samtaler og refleksjon rundt den rollen forbruket vårt av ting spiller i hverdagen, og rundt hvordan tingene er fremstilt. På den måten inviteres elevene, til sammen med læreren, å utforske mulighetene for gjenbruk av gjenstander og materialer som kanskje ellers hadde havnet på søppelfyllingen.

Del I og del II har forskjellig særpreg. Vi håper at de to delene kan samvirke og berike hverandre, og at de gjennom bruken av boken vil kunne bidra til å utvikle BKH – bærekraftdidaktikk for kunst og håndverk, både som undervisningsområde og som forskningsfelt.

20

Innledning

DEL I

BKH – bærekraftdidaktikk i kunst og håndverk

KAPITTEL 1

Foto: Anna Zubkova

Et bærekraftig kunstog håndsverksfag

Lyden av fnising og latter brer seg i verkstedet der 7. trinn står ved vaskene langs veggene. I kunst- og håndverkstimen uken før var de ute og samlet søppel på den lokale bystranden, og nå er de i gang med å undersøke og vaske gjenstandene de fant. Her er det poser og dunker, tau og ubestemmelige deler av større ting. En elev har tatt med seg et stort hjul fra en barnevogn, en annen har funnet en punktert badering. Det fleste funnene er laget av plast, og det meste kan ikke lenger brukes til det opprinnelige formålet.

Etter vasking og tørking legger elevene alle gjenstandenene ut på et stort bord og sorterer dem etter farge og type materiale. De snakker ivrig om hva tingene kan ha vært en gang, hva de er blitt brukt til, og hvem som kanskje har eid dem. Læreren forteller litt om hvordan plast produseres, og om de forskellige plasttypene.

I den påfølgende timen skal elevene gjøre forskellige forsøk med gjenbruk. Den myke plasten fra poser klippes i lange strimler og blir til heklegarn, den harde plasten gjenbrukes som materiale til skulpturer og mosaikker, og kaffeposer sys sammen til handlenett.

Noen av gjenstandene, for eksempel den punkterte baderingen, kan repareres og dekoreres og kanskje få nytt liv når sommeren kommer.

Ordnet etter farge og betydning har det tidligere avfallet en egen skjønnhet, og på bordplatene lager elevene små komposisjoner som de fotograferer og stiller ut som kunst.

Til slutt må en del av plasten kastes, men etter at de har arbeidet med tingene i til sammen tre økter, har elevene fått et nytt forhold til plast. De vet at det er snakk om et materiale med mange betydninger, kvaliteter og visuelle og taktile egenskaper, men også at det må utvinnes olje for å produsere det, og at det er vanskelig å bryte ned og derfor kan brukes igjen og igjen. Dessuten kjenner de til hvordan plast kan gjenbrukes hvis den sorteres på riktig måte.

23