Alt henger sammen: Utdrag

Page 1


Tom Rune Fløgstad og Grete Helle

Alt henger sammen! Hjernevennlig praksis i skolen


Til Ellinor, Lowe og Saga, de yngste greinene på familietreet. Om fem–seks år begynner dere på skolen, og det tenker vi blir bra!


Innhold Innledning.. .........................................................................................

12

Bokas oppbygning. . ................................................................................

14

Del 1

6

1 Hjerneforskning før og hjerneforskning nå......................................

19

Den svarte boksen er funnet!.. ..................................................................

20

2 Hjernen som et hus. . ........................................................................

28

Hjernehuset..........................................................................................

29

3 Hjernens oppbygning......................................................................

35

En rask innføring i hjernen.......................................................................

36

En enkel modell for å forklare hvordan hjernen henger sammen....................

42

Den ytre delen av hjernen........................................................................

43

Den indre delen av hjernen......................................................................

45

4 Hjernens vidunderstoffer.................................................................

49

Dopamin...............................................................................................

50

Oksytocin. . ............................................................................................

53

Serotonin..............................................................................................

55

5 En hjerne preget av ombygging – ungdomshjernen.........................

58


Innhold

Del 2 6 Kosthold. . ........................................................................................

65

7 Den livsviktige søvnen. . ...................................................................

70

Hvorfor sover vi?....................................................................................

71

Søvnsykluser.........................................................................................

72

Generasjon for lite søvn.. .........................................................................

74

8 Det digitale dopet. . ..........................................................................

77

Det digitale dopet. . .................................................................................

78

Online, optline og offline.........................................................................

79

Optline – å være offline og online på samme tid..........................................

81

9 Stress og hjernens alarmsentral – amygdala!..................................

84

Hippocampus, amygdala og hvorfor konstant stress er farlig også for hjernen. 87 Hvordan kan vi redusere amygdalas aktivitet?. . ...........................................

89

Toleransevinduet.. ..................................................................................

91

Del 3 10 Hjernetrappa og grunnmuren – de grunnleggende ferdighetene. . ..

97

«Utviklingsbøtta» – en metafor for å forstå hvordan kroppen lærer hjernen å tenke.................................................................................................

98

Hjernetrappa og betydningen av automatisering.........................................

99

Hva skal til for å automatisere?. . ............................................................... 102

11 Refleksene.................................................................................... 107 Førstehjelpsskrinet. . ............................................................................... 108 Primitive og posturale reflekser................................................................ 109

12 Sansene........................................................................................ 112 Opprinnelsen til læring – sansene............................................................ 113 Balansesansen – det vestibulære systemet................................................ 113 Kroppens GPS, ledd og muskelsansen – den proprioseptiske sans................ 117 Syn...................................................................................................... 119 Hørsel.................................................................................................. 119 Lukt.. .................................................................................................... 119 Smak. . .................................................................................................. 120 Berøring............................................................................................... 120

7


Innhold

13 Motorikk.. ...................................................................................... 122 Fin- og grovmotorikk............................................................................... 123 Kraft..................................................................................................... 123 Koordinasjon......................................................................................... 126 Kontroll.. ............................................................................................... 128 Den naturlige rekkefølgen i motorisk utvikling............................................ 129 Om å skjønne hva det vi ser, kan bety........................................................ 130

14 Hørselen. . ...................................................................................... 133 Noen utfordringer knyttet til hørsel........................................................... 135

15 Synet. . ........................................................................................... 138 Synssjekk og utfordringer med synet. . ....................................................... 142

Del 4 16 Fysisk aktivitet.............................................................................. 149 Bedre i matematikk med mer fysisk aktivitet?............................................. 154

17 Speilnevronene og betydningen av forbilder................................. 161 18 Språket......................................................................................... 167 Språket – broa mellom det konkrete og det abstrakte.................................. 168 Verbalt språk – ord og ord og flere ord!...................................................... 168 Musikk................................................................................................. 170 Kroppsspråk.......................................................................................... 171 Språkvansker........................................................................................ 172

19 Selvregulering – nødvendig og vanskelig!..................................... 175 Hva er selvregulering, og hvorfor er den så viktig i livene våre?.. .................... 176 Selvregulering – hva, hvordan og hvorfor. . ................................................. 176 Selvregulert læring................................................................................. 180

20 Hukommelse, læringsprinsipper og multitasking.......................... 183 Noen prinsipper for læring....................................................................... 187 Multitasking er bare noe den oppvoksende generasjon behersker – eller …?... 191

Noen avsluttende tanker..................................................................... 193 Overdreven tro på egen kunnskap............................................................. 193

8


Innhold

Helt til slutt......................................................................................... 198 Ordforklaringer................................................................................... 199 Takk!................................................................................................... 203 Om forfatterne. . ................................................................................... 205 Kilder.................................................................................................. 206 Litteratur som har inspirert oss........................................................... 214

9


Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og slemme barn. Det er hans metier (yrke). Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. Hvordan kan man være lærer hvis man ikke tror at alt kan læres? Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare små hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte fram som et helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer. Jens Bjørneboe



Innledning Vi som har skrevet denne boka, antar at du har kjøpt den fordi du er nysgjerrig på hvordan kunnskap om hjerne og kropp kan få betydning for din pedagogiske praksis. Vi tror nok at du jobber i skolen, men det kan også hende at du jobber i skolefritidsordningen eller aktivitetsskolen. Kanskje er du verne­ pleier eller barnevernspedagog? Kan hende en mamma eller pappa som vil vite mer om barna og deres utvikling? Eksemplene i boka er hentet først og fremst fra skolens verden, og det er ansatte som jobber med barn og ungdom i grunnskolen, vi har sett for oss mens vi har skrevet. Håpet er likevel at også andre kan ha glede og nytte av det vi formidler. Noen vil kanskje undre seg over at det står såpass mye i en bok for grunnskolen om de aller minste barna, noen ganger før de er født, til og med! Vi tenker at kunnskap om hva som skjer eller bør skje før barna blir skoleelever, med kropp og med hjerne, er svært avgjørende for om de skal oppleve gleden ved å lære – i skolehverdagen og i resten av livet. Alt henger sammen, og grunnmuren som etableres de første årene av livene våre, har stor betydning for alle de andre årene som kommer, faktisk for resten av livet. Tidlig innsats har gjennom lang tid vært et politisk og faglig mantra og gjentatt i flere læreplaner og stortingsmeldinger. Vi vet imidlertid at norsk skole i liten grad lykkes godt med tidlig innsats, det er på ungdomstrinnet vi finner den store økningen i elever som er gjenstand for spesialpedagogiske tiltak. Slik har det vært lenge, tall fra Statistisk sentralbyrå viser for eksempel at endringene fra ti år tilbake er minimale, fortsatt mottar rundt 4 % av de yngste elevene spesialundervisning, mens dette gjelder for cirka 11 % av 10. klassingene. Vi mener at viten om utvikling av det vi kaller de grunnleggende ferdighetene – grunnmuren, er essensielt for alle pedagoger, uansett hvilket alderstrinn barna eller ungdommene befinner seg på. Vi håper filmen, som er en del av boka, og som omhandler de grunnleggende ferdighetene, vil være en «øyeåpner» for hvor viktig det er å sikre at

12


Innledning

grunnmuren for formell læring i skolen er lagt før elevene blir introdusert for lesning, regning, skriving og alt det andre skolehverdagen inneholder. Og hva som er hjernevennlig praksis om disse ferdighetene ikke er automatisert når elevene kommer til skolen. Filmen finner du på Ringer i vann sine hjemme­sider: www.ringerivann.no. Kan vi sette likhetstegn mellom sannhet og hjerneforskning? Langt ifra. Hjernen er så kompleks at forskningen stadig tar nye sprang, og det som var sannhet i går, er det nødvendigvis ikke i morgen. Å være ydmyk og unngå skråsikkerhet er derfor en riktig god idé. Vår ambisjon er å vise brikkene i puslespillet som kropp og hjerne representerer, ut fra det vi vet i dag, og gjøre det begripelig på en enkel måte. Vi ønsker at det skal bli logisk og lett å skjønne hva som er lurt å gjøre, på nye eller andre måter. Eller at det skal gi deg en bekreftelse på at det du allerede gjør, er klokt – og hvorfor det er nettopp det. Kanskje det er fordi vi selv er pedagoger, at vi har dette sterke ønsket om å legge fram kunnskapen på en slik måte at det kan føre til endret praksis til det beste for de vi er til for når vi jobber i skolen – elevene. Vi er skeptiske til å teoretisere mer enn nødvendig, etter vårt syn er det å jobbe i skolen også et håndverk. For å utøve et godt håndverk må vi vite hva som er lurt å gjøre, og vi må bruke riktige verktøy som passer til oppgaven. Vi må øve oss, og vi må lære av de som er bedre enn oss. Men i bunnen for alt godt håndverk ligger kunnskapsgrunnlaget, det som skal fortelle oss hvorfor vi skal gjøre det vi gjør. Når vi i boka for eksempel setter søkelys på sammenhengen mellom automatisering av bevegelser og utvikling av hjernen, vil vi at det skal gi deg som leser et hvorfor-svar som du kan bruke i din pedagogiske begrunnelse for valg av aktiviteter og opplegg. Og når vi skriver om repetisjoner og lekser, ønsker vi å gi et bredere diskusjons- og beslutningsgrunnlag enn det vi har sett i den norske leksedebatten. For her har det etter vår mening vært mye følelser og lite fakta! Når vi skal beskrive hvorfor vi planlegger som vi gjør, er det altså med utgangspunkt i mer enn føringer. Hva forteller forskning oss om det som er klokt å gjøre for å bidra til at hver enkelt elev blir den beste utgaven av seg selv? Hva sier lærebøker? Hva sier empiri, det praksisfeltet har erfart – det du har erfart? Det sies at vi er inne i hjernens århundre. Ny forskning og kunnskap om hjernen produseres i en rivende fart. Og vi mener at de som har sin arbeidsplass i klasserommene, trenger nyere nevrovitenskaplig kunnskap for at alle elever skal kunne lære mer. Vi som står bak denne boka, er ikke hjerne­fors­ kere, vi er pedagogiske praktikere. Og vi tenker at skal all den nye spennende

13


Innledning

kunnskapen om hjernen komme ut i praksisfeltet, må den beskrives jordnært. Det er først når det skrives til både hjerne og hjerte, at det er best sjanse for at kunnskapsgrunnlaget endres og utvides hos de som jobber med de mest sårbare og formbare blant oss – barna. Og så vi må koble hjernen sammen med kropp og våre omgivelser, ikke se kropp, omgivelser og hjerne isolert. Om du ønsker mer detalj- og dybdekunnskap, finnes det allerede mye god litteratur tilgjengelig. Vår inspirasjonsliste finnes bakerst i boka. Vi har etterstrebet å være så etterrettelige som mulig i det vi skriver, samtidig er det klart at det vi skriver, også er preget av våre verdier, erfaringer, fagpolitiske meninger og engasjement. Mange steder i teksten finner du kilder og referanser, men i noen kapitler finner du det ikke. Grunnen til at det eksempelvis ikke er kildehenvisninger til motorikken eller hvordan hjernen er bygget opp, er at det vi skriver, ikke er omdiskutert, men kunnskap du kan finne i for eksempel medisinske oppslagsbøker. Et begrep som nok er ukjent for de fleste, er pedagogisk HMS. Med det mener vi det alle ansatte bør ha faglig kunnskap om, noe kan også være det bare lærerne skal kunne. Pedagogisk HMS skal formidles til foresatte på samme måte og må, på samme vis som med annen type HMS, gjentas årlig slik at kunnskapsgrunnlaget er sikret. Filmen vi refererer til i boka, er spilt inn på New Zealand av pedagogen Robyn Cox. Filmen viser hvor viktig de grunnleggende ferdighetene er for barnas videre utvikling og for at de skal oppleve lærelyst og mestringsglede på skolen. Disse ferdighetene, som du kan lese om i del 3 i boka, er det vi kaller grunnmuren, det som så langt det lar seg gjøre, skal være på plass før barna blir introdusert for lesing, regning, skriving og digitale ferdigheter. I filmen snakkes det om flere filmer – ja, for det finnes flere. Dette er filmer vi har fått anledning til å bruke i begrenset omfang, og det gjør vi i både kveldskurs, hel- og halvdagsforelesninger. Vårt ønske med denne boka er at den skal bidra til at flere skjønner hvorfor det er klokt å prioritere noe fremfor andre ting fordi de ser at det vil ha betydning for resten av elevenes liv. Skjer det, ja, da blir vi riktige glade!

Bokas oppbygning Boka er delt i fire deler, i tillegg til innledning og avslutning. I den første delen finner du en del fakta om hjernen som vi tenker at du som jobber med barn og unge, trenger å vite noe om. Her kan du lese om noen av hjernens viktige signalstoffer og hva det å utløse dem kan bety for adferden vår og hvordan

14


Innledning

vi har det. Og ikke minst skriver vi om hvordan hjernens «vidunderstoffer» kan utløses! Vi skriver om hjerneforskning før og nå og introduserer «hjernehuset» med sine to etasjer og den superviktige trappa mellom dem. Du vil dessuten bli kjent med en hjerne under ombygging – ungdomshjernen! I del 2 går vi inn i hjernehusets første etasje. Her vil du få lære om amygdala, hjernens alarmsentral – som alltid er på jobb og varsler oss om mulige farer. Vi skriver om stress og at søvn rett og slett er livsviktig. Vi ser på det vi kaller «det digitale dopet» – og hva det å til stadighet være online og optline (verken 100 % online eller 100 % offline) gjør med oss. Betydningen av riktig kosthold for best mulig læring kan du også lese om her. Tredje del er viet trappa mellom etasjene, den vi må gå mange ganger for å automatisere bevegelser og produsere et stoff av stor betydning – myelin. Du blir kjent med «utviklingsbøtta», en modell som viser de grunnleggende ferdighetene som bør være på plass for at formell læring skal kunne skje på en effektiv måte. Hjernen er grunnleggende lat og kan bare ha fokus på én ting om gangen. Derfor er automatisering av bevegelser helt avgjørende for at hjernen skal kunne drive med avansert tankearbeid. Om hjernen må bruke tankekraft på hvordan du skal gå eller løpe, klarer den ikke å jobbe med mer avansert tenkning som for eksempel problemløsning. Reflekser, sanser, motorikk, syn og hørsel vil bli inngående beskrevet i del 3. I den fjerde delen beveger vi oss opp i hjernehusets andre etasje. Her finner du forskning om selvregulering, om hukommelse og sentrale prinsipper for læring. Fysisk aktivitet (hadde det vært en «fysisk aktivitet»-pille, ville alle tatt den) har fått mye plass. Du kan lese om snarveien til sosialisering og læring – speilnevronene, sammen med språket, både det verbale og ikkeverbale. I slutten av boka deler vi noen avsluttende tanker om det som kalles «ekkokammer», og om at det som alle har ment, til alle tider, har alle muligheter til å være feil. Sagt veldig enkelt, hjernen er som en paraply, den fungerer best når den er åpen. Vi håper boka blir mottatt med et åpent sinn av leserne våre! Og helt til slutt – skriv til oss om erfaringer og synspunkter! Det setter vi stor pris på. Du finner kilder og henvisninger til en rekke andre spennende bøker som har inspirert oss i arbeidet med denne boka, helt til slutt. I tillegg finner du en alfabetisk ordliste over ord vi har brukt, og med en lettfattelig forklaring.

15



[START DEL]

Del 1 Her får du kunnskap om hvordan det forskes på hjernen i dag, og hvordan det ble gjort i «gamle dager» – som faktisk ikke er så veldig lenge siden, under femti år! Du blir presentert for hjernens oppbygning med sine «stier og blåbærbusker», de to etasjene i hjernehuset og trappa mellom dem, hvordan hjernen er bygget opp og henger sammen, og hvordan du kan sammenligne hjernen med hånda di! Vi introduserer noen av vidunderstoffene i hjernen: dopamin, serotonin og oksytocin, avhengighetsskapende og helt sentrale i alt fra vår evne til å føle blant annet trygghet, kjærlighet og glede og for motivasjonen til å lære noe nytt. Og så skal du få bli kjent med ungdomshjernen, den som er preget av ombygging!



1 Hjerneforskning før og hjerneforskning nå

I touch the future. I teach. Christa McAuliffe

Barndommens og oppvekstens opplevelser og erfaringer kommer i retur og påvirker oss hele livet. I dette kapittelet skal vi se litt på nevrovitenskapen, det fagfeltet som etter vår vurdering har altfor liten betydning for hvordan vi arbeider i skolen.


kapittel 1

Den svarte boksen er funnet! Barndommen og oppveksten vår er med på å legge grunnlaget for hvordan vi kommer til å ha det resten av livet. Ikke bare psykisk, men også når det gjelder så ulike faktorer som forventet levealder, hvilken karrierevei vi kan komme til å velge, hvilke livspartnere vi kan komme til å ha, vår fremtidige helse – ja, faktisk for de fleste faktorene som kommer til å prege livet vårt. Psykologene har visst at barndommen er viktig, men de har ikke helt kjent til mekanismene som har gjort den så viktig. For å finne disse mekanismene har imidlertid både hjerne­fors­ kere og psykologer gått sammen for å få mer kunnskap. Sammen har de skapt et forsk­nings­område som blir kalt for kognitiv nevrovitenskap. Den svens­ke hjerne­forskeren Torkel Klingberg (2012, s. 147) har sagt det på denne måten: Den menneskelige psyken har lenge vært en svart boks, eller, om man vil, en bil med panseret nede. Hjerneforskningen lar oss åpne panseret og se på delene i motoren. I sin enkleste versjon er beskrivelsen et kart hvor ulike funksjoner er plassert ulike steder i hjernen. Men kartet bidrar ikke bare med forståelse, det kan også brukes til predikasjon om hvilke barn som står i fare for å utvikle ulike problemer.

Nye verktøy gir nye muligheter for å forske på hva som skjer i hjernen. Her fra nevro­ vitenskapelig utviklingslaboratorium ved NTNU i Trondheim.

20

Forskerne kan ved hjelp av EEG (elektro­ ence­fa­lo­grafi) – som måler hjernecellenes elektriske signaler ned på mikrovolts nivå – studere hvordan hjernen reagerer på ulike sanseinntrykk.