Page 1


innledning

25

Innledning

Første utgave av pensjonsboken kom i 2010. Vårt utsagn om at pensjon aldri før har vært mer aktuelt, gjelder i minst like stor grad i dag. Endringene er mange og informasjonsbehovet stort. Vi får stadig spørsmål om hvor man kan finne en forståelig og samlet oversikt over emnet. Boken er skrevet i håp om å dekke dette behovet. Samtidig er vårt inntrykk at mange oppfatter temaet som litt kjedelig, komplisert og uoversiktlig. Vårt håp er at leseren av boken skal sitte igjen med en annen opplevelse. Ved bruk av en rekke praktiske eksempler og illustrasjoner har vi forsøkt å vise sammenhengen i reg­lene. Vi har også lagt vekt på at de ulike kapitlene skal kunne leses uavhengig av hverandre. Pensjon – angår alle! Vi møter stadig unge mennesker som lurer på hvorfor de skal bry seg om pensjon; alderdommen ligger jo så langt frem i tid? Dersom man kun tenker på pensjon som alderspensjon, er dette i og for seg riktig. For mange er alderdommen – i antall år – langt frem i tid, og det finnes mange måter å spare på. Utdanning er en form for investering, og nedbetaling på boliglån er en av mange spareformer. Men pensjon er mer enn bare alderspensjon. – Hva om en ulykke eller noe annet uventet skulle inntreffe i morgen? Uførepensjon og etterlattepensjon er også pensjon. Temaet pensjon er derfor definitivt viktig også for studenter og nyetablerte småbarnsforeldre, arbeidstakere og ledere – uansett alder!! Enten spørsmål om pensjon stilles i forhold til å sikre inntekt i eldre år eller i andre situasjoner, kan inntekten komme fra tre kilder; fra folketrygden, ordninger gjennom arbeidsforhold og private ord-

Pensjonsreformen.indb 25

14-03-13 12:34:28


26

a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j on

ninger. Disse tre inntektskildene omtales ofte som de tre pilarene for økonomisk sikkerhet. Vår erfaring er at alt for mange begynner med den siste pilaren. Før man kan ta stilling til om man trenger private ordninger eller ikke, må man imidlertid ha oversikt over hva man vil få fra de to første inntektskildene. Hvert av bokens hovedkapitler bygger derfor på denne tredelingen.

Pensjon og pensjonsreform – hvor står vi, hvor går vi? Folketrygden Ny folketrygd og fleksibel alderspensjon gir nye valgmuligheter og innebærer en helt ny tankegang omkring pensjonsspørsmål. De fleste er vant til å tenke pensjon i forhold til fratreden fra yrkeslivet. Nå kan man imidlertid ta ut alderspensjonen helt uavhengig av dette. Med de nye reglene er det derfor ikke nødvendigvis et spørsmål om når man skal gå av med pensjon, men når man skal ta ut sin pensjon. Det å motta full lønn og samtidig full pensjon høres kanskje for godt ut til å kunne være sant, men det er altså fullt mulig! Vurderingen av spørsmålet om å ta ut pensjon er dermed ikke bare aktuelt for senioren som ønsker å tilbringe eldre år som señor i Spania, men også for den «grå panteren» som i steden velger å fortsette å jobbe! For årskullene fra og med 1944-kullet, som fylte 67 år i 2011, beregnes i utgangspunktet en noe lavere årlig alderspensjon fra folketrygden enn tidligere. Dette kalles levealdersjustering, og skyldes at vi forventes å leve lenger, og dermed også å motta alderspensjonen lenger. Det er i tillegg innført ny og lavere regulering av løpende alderspensjon fra folketrygden. Sist, men ikke minst, er det er vedtatt nye regler for beregning av alderspensjonen fra folketrygden for de som er født i 1954 og senere. Det er bestemt at den nåværende uførepensjonsordningen i folketrygden fra 2015 skal erstattes med en ny uføretrygd. Den nye uføretrygden skal skattlegges som lønnsinntekt og det vil bli andre regler

Pensjonsreformen.indb 26

14-03-13 12:34:29


innledning

27

for kombinasjon av ny uføretrygd og inntekt enn hva som gjelder etter dagens regler. Det blir også arbeidet med en ny løsning for folketrygdytelser til etterlatte, samt med spørsmål om hvordan reglene for korttidsytelser som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger skal tilpasses de nye reglene for fleksibel alderspensjon. AFP Fra 2011 ble de tre tidligere AFP-ordningene i privat sektor slått sammen til en felles ordning; Fellesordningen for AFP. Ny AFP i privat sektor er utformet som et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon, og kan som hovedregel tas ut fra fylte 62 år. Reglene for ny AFP i privat sektor speiler langt på vei endringene som er innført i folketrygden. På samme måte som alderspensjon fra folketrygden er det ikke nødvendigvis et spørsmål om når man skal gå av med AFP, men når man skal ta ut sin AFP. Offentlig AFP er i all hovedsak videreført som før, med unntak av ny regulering på løpende AFP. Offentlig AFP er altså fremdeles en korttidsytelse som forutsetter hel eller delvis fratreden før fylte 67 år. Fortsatt gjelder også de samme avkortingsregler som tidligere. Tjenestepensjon Når det gjelder tjenestepensjon gjennom arbeidsforhold er endelige regler foreløpig ikke klare, hverken for tjenestepensjonsordningene i privat eller offentlig sektor. I privat sektor er det imidlertid innført fleksibel pensjonsalder fra 62 år også for pensjon gjennom arbeidsforhold (tjenestepensjon). Tjenestepensjonen avkortes ikke for annen inntekt, og det skal alltid lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe. Det er i privat sektor også lagt frem forslag til nye alderspensjonsprodukter som i all hovedsak speiler hovedprinsippene i pensjonsreformen. Utkast til nye regler for tjenestepensjonsytelser til uføre og etterlatte er imidlertid utsatt i påvente av at det nye regelverket i folketrygden blir endelig avklart. Når det gjelder offentlig sektor ble partene i tariffoppgjøret i 2009

Pensjonsreformen.indb 27

14-03-13 12:34:29


28

a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j on

enige om at bruttoordningen skulle videreføres, men med nødvendige tilpasninger til de nye reglene i folketrygden. Ordningene som sådan kan nok i utgangspunktet sies ikke å være vesentlig endret. Det er likevel for eksempel slik at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger nå som hovedregel blir levealdersjustert, og at løpende alderspensjon blir regulert lavere enn tidligere. Det har også kommet viktige endringer for eksempel i samordningsreglene. Når det gjelder mer prinsipielle endringer, blant annet med tanke på hvordan offentlige tjenestepensjoner skal samordnes med ny alderspensjon eller uføretrygd fra folketrygden, så er imidlertid disse i skrivende stund fremdeles ikke avklart. I praksis betyr det at man mer enn 2 år etter at pensjonsreformen trådte i kraft, ikke kan fastslå verdien av alderspensjonen for årskull født i 1954 eller senere, og heller ikke beregne størrelsen av uførepensjon fra offentlige tjeneste­ pensjonsordninger fra 2015.

AFP

TTE RLA N TE SJO ET N E P D SRT I FØ ON N J NE PENS AN

UFØREYTELSER

ALD E RS PE N S JO N

Kort oppsummert…

PRIVATE

Pensjonsreformen er godt i gang, men mye gjenstår fremdeles. Dette gjør temaet pensjon både utfordrende og spennende. Vår påstand er at «pensjon» angår alle, og faktisk er mulig å forstå! – Vi håper du er enig, og blir motivert til å ta tak i egen pensjonsøkonomi etter å ha lest boken vår!

FRA ER ORDNING

GJENNOM D FORHOL ARBEIDS

FRA RYGDEN

FOLKET

Endring ett sted medfører endring et annet sted

Pensjonsreformen.indb 28

14-03-13 12:34:31


kapittel 1

Ytelser ved inntektsbortfall

1.1. Innledning Ordninger som skal sikre økonomisk trygghet ved midlertidig eller varig bortfall av inntekt omfatter mange typer ytelser og kommer normalt fra flere kilder. Den viktigste kilden til økonomisk sikring er for de fleste folketrygden og andre offentlige ytelser. Disse ordningene omfatter både korttidsytelser og langtidsytelser. Med korttidsytelser menes ytelser som sykepenger, fødselspenger, dagpenger, sosialstønad mv. Med langtidsytelser menes ytelser som alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon.

?

Pensjonsreformen.indb 1

14-03-13 12:34:34


30

a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j on

I tillegg kommer ordninger gjennom arbeidsforhold i form av lov­ bestemte ytelser som sykepenger i arbeidsgiverperioden, obligatorisk tjenestepensjon, og yrkesskadeforsikring. Mange bedrifter har pensjons- og forsikringsordninger for sine ansatte som langt over­ stiger lovens minimumskrav. I denne boken vil vi primært omtale langtidsytelsene, dvs. pensjonsytelser som har til hensikt å kompensere for (lang)varig inntektsbortfall. For mange oppleves pensjon som et sammensatt og komplisert tema. En utfordring kan være at man hverken helt vet hva man skal spørre om, eller hvor man skal henvende seg med sine spørsmål. Mange forbinder temaet pensjon kun med alderspensjon, og skyver planlegging av denne foran seg fordi det ligger langt frem i tid. For de yngre er dette riktig nok når det gjelder alderspensjon, men begrepet «pensjon» omfatter langt mer enn det. Pensjon fra folketrygden skal også sikre inntektsbortfall som følge av arbeidsuførhet og forsørgers død. Når det gjelder pensjon gjennom arbeidsforhold – tjenestepensjonsordninger – er det stor variasjon i hva ordningene omfatter. Vår erfaring er at mange slett ikke vet hvilke ordninger de faktisk har gjennom sitt arbeidsforhold.

Pensjonsreformen.indb 2

14-03-13 12:34:36


k a p i tt e l 1 – y t elser ved inntektsbortfall

31

For å vite om man er tilstrekkelig sikret økonomisk i tilfelle bortfall av ordinær inntekt, må man først få oversikt over hva man allerede ligger an til å få gjennom så vel folketrygden som tidligere og nåværende arbeidsforhold.

1.2. Tre hovedpilarer Man sier gjerne at vi har tre «hovedpilarer» i vårt økonomiske sikkerhetsnett: Ytelser PARING/ fra folketrygden, gjennom PRIVAT S ING FORSIKR ar­beidsforhold og i form av private ordninger. Uansett hvilN/ EPENSJO TJENEST R ken livsfase eller situasjon man INGE FORSIKR M er i, er det viktig å vite hva de GJENNO D FORHOL ARBEIDS ulike pilarene gir av dekning. Først da har man tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere N/ PENSJO T E behovet for ytterligere sparing SIKKERH GDEN KETRY L O F A og/eller for­sikringsdekning. FR Som det følger av illustrasjonen, ligger folketrygden i bunnen som en generell sikring for alle. Deretter kommer tjenestepensjon og forsikringsordninger fra eventuelle nåværende og tidligere arbeidsforhold. Den tredje pilaren i vårt økonomiske sikkerhetsnett er private ordninger i form av tilleggssparing og forsikring. Hvorvidt det er behov for sistnevnte vil naturlig nok både være avhengig av hva man allerede er berettiget til gjennom folketrygden og arbeidsforhold, samt den enkeltes privat­økonomiske situasjon så som livsfase, tilvent levestandard, løpende utgifter, forpliktelser med mer.

Pensjonsreformen.indb 3

14-03-13 12:34:38


32

a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j on

1.2.1. Folketrygden Folketrygden kan sies å være en felles offentlig og obligatorisk forsikringsordning for innbyggerne i Norge. Den omfatter blant annet pensjonsytelser i form av alderspensjon, uførepensjon, barnepensjon og pensjon til gjenlevende. Rettigheter i henhold til folketrygdloven vurderes og utbetales av NAV. NAV er en forkortelse for Arbeids- og velferdsetaten som ble etablert 1. juli 2006 etter en sammenslåing av den tidligere trygdeetaten, A-etat og sosialkontorene. NAV forvalter om lag en tredje­del av statsbudsjettet gjennom de ulike folketrygdytelsene, barnetrygd og kontantstøtteordningen. Folketrygdens ordninger skal gi en grunnsikring for alle og, til en viss grad, også sikre såkalt «tilvent levestandard». Disse hensynene ivaretas gjennom regler om garanterte minsteytelser, samtidig som løpende ytelser i utgangspunktet beregnes på bakgrunn av tidligere inntekter. Tilknytningen til, og sammenhengen med, tidligere inntekt er imidlertid blitt stadig svakere ved at folketrygdens garanterte minste­ytelser har økt, mens kompensasjonsnivået for høyere inntekter har blitt redusert. Eksempelvis kan nevnes at minste pensjonsnivå opprinnelig var ment å skulle tilsvare ca. 25 % av høyeste pensjon. I årene fra 1967 har nivået på minste pensjonsnivå økt relativt kraftig, mens pensjonsopptjening på høyere inntekter er redusert. I dag utgjør minste pensjonsnivå om lag 50 % av høyest mulige pensjon med de opprinnelige opptjeningsregler i folketrygden. En viktig målsetning med de nye pensjonsreglene har vært å sikre større samsvar mellom hva man

ALL SKA E ME L D!

Pensjonsreformen.indb 4

14-03-13 12:34:39


k a p i tt e l 1 – y t elser ved inntektsbortfall

33

betaler inn og hva man får igjen. Ikke minst anses dette viktig for å bygge opp under arbeidslinja. Arbeidslinja er ment å skulle bidra til at passive stønader erstattes med aktiviserende ytelser i den hensikt å få flest mulig i arbeid. Det skal legges til rette for hjelp til selvhjelp slik at den enkelte selv kan forsørge seg gjennom arbeid. Selvforsørgelse er ikke bare en mulighet, men også en plikt. Trygd som forsørgelse er sånn sett subsidiær til arbeid, og målsetningen er altså flere i arbeid − færre på trygd.

1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold Med tjenestepensjon menes den eller de kollektive tjenestepensjonsordningene man er omfattet av gjennom arbeidsforhold. Det er p.t. stor forskjell mellom offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Mens alle ansatte i offentlig sektor med en viss minste stillingsstørrelse er medlem av en tjenestepensjonsordning som omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjon, er det i privat sektor stor variasjon bedriftene imellom hva gjelder pensjonsordningens form, innhold og verdi. Så lenge kravene i regelverket er oppfylt er det i privat sektor i utgangspunktet opp til den enkelte bedrift å bestemme hvilken pensjonsordning man ønsker å ha. Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) regulerer minimumskravene til pensjonsordningen, mens lov om innskuddspensjon (innskuddspensjonsloven) og lov om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) gir nærmere regler om nivå, sammensetning med mer. Fra 2006 er det obligatorisk å ha alderspensjonsordning og innskuddsfritak/premiefritak for ansatte i private bedrifter. Innskuddsfritak/premiefritak sikrer fortsatt sparing i tilfelle arbeidsuførhet og må ikke forveksles med uførepensjon, som utbetales ved arbeids­ uførhet. Kravet omfatter kun plikt til å sikre fortsatt sparing til fremtidig alderspensjon for de som er blitt langtidssyke/uføre. Vår erfaring er at så godt som alle selskap som etablerte en pensjonsordning først da dette ble obligatorisk, valgte å legge seg på lovens minstekrav. Riktignok har nå «alle» arbeidstakere fått tjenestepensjon, men mange har altså en pensjonsordning av relativt beskjeden verdi og omfang.

Pensjonsreformen.indb 5

14-03-13 12:34:40


34

a lt d u t r e n g e r å v i t e o m p e n s j on

1.2.3. Individuell sparing og forsikring Individuell sparing og forsikring er ordninger den enkelte normalt selv finansierer. Tidligere var det slik at man fra det offentlige i større grad motiverte til egen sparing gjennom såkalte skattefavoriserte ordninger. I dag gjelder dette kun i begrenset utstrekning. Det finnes imidlertid mange måter å spare til alderdommen på. Mens enkelte velger forsikringsprodukter, velger andre å spare til alderdommen gjennom nedbetaling av gjeld, sparing i aksjer, fond etc. Hvilken spareform som passer den enkelte vil avhenge av en rekke faktorer som for eksempel sparehorisont, risikovilje, risikoevne, ønsket om fleksibilitet, likviditet og skattemessige forhold.

Pensjonsreformen.indb 6

14-03-13 12:34:40

Alt du trenger å vite om pensjon: Utdrag  

Innledning og Kapittel 1: Ytelser ved inntektsbortfall.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you