KAPITTEL 3
Middelalderen Ca. 500 til 1500
INTRODUKSJON
Middelalderen er tidsrommet mellom Romerrikets fall og det vi kaller nytiden i europeisk historie. Det er vanlig å regne perioden fra ca. 500 til 1500. Middelalderen fikk sitt navn under renessansen på 1400-tallet. Renessansemenneskene var opptatt av å gjenskape idealene fra antikkens kunst og litteratur. De mente at middelalderen hadde vært en mørketid, en mellomperiode før antikkens gjenfødelse i renessansen. Dagens historikere har et helt annet syn på middelalderen. Fra 500 til 1500 oppsto nye riker, og mange av vår tids nasjonalstater begynte å ta form. Kirken utviklet også en stor og mektig organisasjon. Jordbruksproduksjonen økte, og folketallet steg fram til svartedauden rammet Europa. Det fant også sted en betydelig vekst i handel og byliv. Rundt år 1500 førte reformasjonen og de store oppdagelsene til en ny utvikling som gjør det naturlig å sette sluttpunktet for middelalderen der. Europeisk middelalder deles i underperioder: tidlig middelalder (ca. 500–1000), høymiddelalder (ca. 1000–1300) og senmiddelalder (ca. 1300–1500).
Kompetansemål om middelalderen: • gjøre rede for et utvalg av sentrale, økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen • presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på ett eller flere områder
I kapitlet bør du merke deg: • kirkens rolle og pavens makt • utviklingen innenfor Det østromerske riket, Det arabiske riket og Frankerriket • føydalsamfunnet • bøndenes tilværelse • striden mellom pave og keiser • den ulike statsutviklingen i Frankrike, England og Det tysk-romerske riket • utviklingen innenfor jordbruk, handel og byliv • konsekvenser av svartedauden
Middelalderen
63