Områder med kristen religion: Romersk-katolsk Ortodokse kristne
NORGE Tavastehus
Arabiske riker med overveiende muslimsk religion (islam) Bergen Første korstog – Oslo Andre korstog – Tredje korstog – SKOTTLAND Fjerde korstog – Edinburgh Sigurd Jorsalfares ferd – NORDSJØEN
SVERIGE
York
ENGLAND
Moskva
ØSTER Memel SJØEN PREUSSEN
Lund
Lübeck
N
Warszawa
Paris
POLEN
Stenay
Krakow
Regensburg
Vezelay
Wien
Budapest
UNGARN
Bordeaux
Trapezunt
(Bysants)
SE L D SJUK K E N E S RI K E
H
Reggio
D E
Tunis
T
Filomelion
Tarsos
IK T
RM
E
NO
Antiokia
Kypros
AN
R Tripoli
Edessa
Ikonion
Aten Peloponnes
NA
A
RI
O Bona
KE
LM
Palermo Messina
Caesarea
Tessaloniki
Brindisi
SICILIA
Europa ca. De fire første korstogene
Sinope
Konstantinopel/ Miklagard
Sofia
Roma
Sardinia
Valencia
Granada
Tanger Ceuta
Barcelona
Korsika
SVARTEHAVET
Beograd
Zaragossa
ARAGON
Kronstadt PETSJENEGER
SERBIA
A
ANDALUCIA Silves Cordoba Sevilla Cádiz
KROATIA
Genova
Toulouse
Toledo
Lisboa
Venezia
Marseilles
PORTUGAL CASTILLA
Kiev
DET TYSKROMERSKE RIKET
FRANKRIKE
NAVARRA
Minsk
MER
POM
Köln
Nantes
Porto
Smolensk
Königsberg
London
AT L ANTER HAVET
LEON
Novgorod
Riga
Kalmar
København Slesvig
WALES
Reval
Pskov
DANMARK
IRLAND
Viborg Riga
Kreta
MIDDELHAVET
Candia
Damaskus
Akka (Akersborg)
Jerusalem
krigslyst og erobringstrang ble kanalisert til Midtøsten. Appellen virket sterkt på mottakerne, og løftet om syndsforlatelse var en viktig årsak til at folk meldte seg som korsfarere. For mange var nok likevel ikke det religiøse budskapet den eneste eller viktigste motivasjonen. Korstogene bød på muligheter til å sikre seg jord, inntekter og makt. Dette fristet for eksempel yngre sønner av hertuger, grever og andre mektige kronvasaller, som ikke kunne regne med å arve farens posisjon. Det ble gjennomført flere korstog til Det hellige land. Før den første ordentlige korsfarerhæren var ferdig utrustet, dro en svært sammensatt tropp av bønder, riddere og prester av sted. Troppen besto også av kvinner og barn og utgjorde totalt ca. 15 000 mennesker. Dette folkekorstoget, som var dårlig utrustet, dårlig organisert og lite disiplinert, ble et lett bytte for muslimske hærer. I neste omgang (1096–99) var det drevne europeiske krigere som dro av sted. Jerusalem og omkringliggende områder ble erobret og organisert som riker etter føydale prinsipper. Korsfarerne, som var gjenkjennelige fordi de hadde et kors påsydd kappene sine, ble sett på som dyktige, fryktløse og hensynsløse krigere av muslimene. Blant korsfarerne oppsto det egne ridderordener til tjeneste for kirken, som tempelridderne og johannitterordenen. Tempelridderne var en munkeorden som skulle beskytte pilegrimer på veien til Det hellige land. Virksomheten ble etter hvert utvidet til også å omfatte oppbevaring og transport av verdisaker og pengeutlån. Johannitterne tilbød pleie til syke pilegrimer, men fikk senere også militære funksjoner i forbindelse med forsvaret av Jerusalem og andre områder som korsfarerne hadde erobret. De erobrede områdene i Det hellige land skulle vise seg vanskelig å holde på, særlig etter at den kurdiske hærføreren Saladin klarte å forene muslimene i kampen mot korsfarerne. Etter at de kristne hadde brutt en fredsavtale de hadde inngått med ham i 1179,
86
Alle tiders historie