Alle tiders historie

Page 13

Utbredelsen av islam – FRANKRIKE

Narbonne

SVARTEHAVET

Al Malwijah

Subajtilah 

Siracusa ,  

Aten Kreta

Qabis M I D D E L H A V E T Tripoli Barka – 

MAGHREB

LIBYA

ET

Tahudan

Sicilia

Kartago  Kairouan

Granada Archidona



HIJ

Tashkent 

Bukhara – Merv 

De ortodokse kalifenes erobringer (634–661)

Felttog 682

De omajadiske kalifenes erobringer (661–750)

Felttog 711

Abbasidiske erobringer (750–847)

Felttog 732

Det karolinske riket på Karl 3. den tykkes tid (887)

Slagsted

Nil e

Felttog 647–48

Aswan 

Dongola 

MAKRAN

BAHRAIN Medina

T VE HA DE RØ

Viktige framrykningslinjer

Utvidelse under Abu Bakr (–)

n

AZ

Områder samlet av Muhammed (–)

 Erobringsår

ary a

Hama Kypros Damaskus SYRIA Herat , – MESOPOTAMIA  P E R S I A Jarmuk Kerbela Jerusalem Ktesiphon    Al Qadisja Alexandria Heliopolis  Ahwaz   Aila Pe FARS Istakhr rsi ab uk Tahir ta Hormuz

EGYPT

Det bysantiske riket ca. 850

rya

AV

SPANIA

Masternes slag. Den bysantinske flåten tilintetgjort

Da

t fra Eu

Tanger 

Sardinia

ARMENIA ris Tig

Córdoba

Konstantinopel

IH

Toledo

Am uD

SP

Roma

Zaragossa

KA

Amaya

Sur

Jiddah Mekka

Samarkand Balkh  Kabul  Ghazni

PUNJAB s

Aralsjøen

Lyon

In du

Poitiers  Bordeaux

SIND 

Jamamah

OMAN

ARABIA 

JEMEN

A R A B I A H AV E T

Mocha Aden

Araberne tvang ikke befolkningen i områdene de erobret, til å konvertere til islam, men mange valgte å gjøre det siden religionen var åpen for alle. Den hadde også en enkel lære og en del til felles med kristendommen og jødedommen. De tre religionene var monoteistiske og forkynte et budskap om frelse eller fortapelse etter livet på jorden. I islam var det imidlertid ikke noe klart skille mellom det åndelige og det verdslige. Muslimske kvinner var underordnet mannen, men hadde likevel en viss grad av frihet. De hadde halvparten av menns arverett og rett til å disponere over egen eiendom. De kunne også kreve skilsmisse. Hvis en kvinne ønsket å skille seg fra mannen sin, krevdes det enten at han ga sitt samtykke eller en rettslig avgjørelse. Hvis det derimot var mannen som ønsket skilsmisse, krevdes det ikke samtykke fra kona. Mannen var familiens overhode fordi han var forsørger. En mann kunne ifølge Koranen ha opp til fire koner, men det var under forutsetning av at han var i stand til å forsørge dem og behandle dem like godt. Den videre utviklingen av kvinnenes stilling i de muslimske samfunnene artet seg ulikt etter hvor i riket man hørte til, og lokale forhold påvirket kvinnesynet vel så mye som selve religionen. Kravet om å bære slør gjorde seg for eksempel gjeldende i en del arabiske bysamfunn etter påvirkning fra persisk kultur. I persisk kultur var det en gammel skikk at kvinnene bar slør. Rundt 750 blomstret Det arabiske riket økonomisk og kulturelt, med Bagdad som sentrum. Jordbruksproduksjonen økte, blant annet ved bruk av kunstige vanningsanlegg og dyrking av nye vekster. Riket hadde dessuten edelmetaller som gull og sølv. Håndverkere produserte silke og tepper av høy kvalitet, og rikets utstrekning skapte et stort marked for handel med varer fra fjern og nær. Kunnskaper om matematikk, medisin og astronomi ble hentet inn, videreutviklet og spredd gjennom bøker og læresteder. Lærde

Middelalderen

monoteisme: tro på at det bare finnes én gud det verdslige: det som ikke har med religion å gjøre; det jordiske eller materielle

69


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.
Alle tiders historie by Cappelen Damm - Issuu