↑ Vikingene angriper klosteret på Lindisfare. Steinrelieff fra 800-tallet. ← Øya Lindisfarne med klosteret, ved kysten av det nordøstlige England.
Tidlig middelalder, ca. 800–1130
Den angelsaksiske krønike: en samling av skrifter som forteller om viktige hendelser i England fra romertiden fram til 1154.
Første del av tidlig middelalder blir også kalt vikingtiden. Den varte til midten av 1000-tallet. I 793 angrep vikinger klosteret Lindisfarne i det nordøstlige England. Hendelsen er beskrevet i Den angelsaksiske krøniken. Dette var neppe det første vikingtoktet til de britiske øyene. I 789 ble en fogd og hans menn drept på øya Portland i kongedømmet Wessex. Gjerningsmennene var trolig skandinaviske vikinger. Også denne hendelsen er omtalt i krøniken. Etter overfallet på Lindisfarne fulgte imidlertid en rekke andre dokumenterte overfall mot klostre, kirker, byer og landsbyer, først i Irland, senere i England og andre steder i Europa. Begynnelsen av vikingtiden settes derfor til ca. 800. Slaget ved Stamford Bridge i 1066 regnes ofte som det siste vikingtoktet. Den norske kongen Harald Hardråde gjorde da et forsøk på å erobre England, men falt i slaget. Etter at vikingtoktene tok slutt, fulgte en roligere periode fram til cirka 1130. Noen historikere mener at vikingtiden inneholder såpass spesielle utviklingstrekk at den bør skilles ut som en egen periode. De regner da tidlig middelalder fra ca. 1050. Fordi tidlig middelalder er den første perioden i norsk historie som vi har skriftlige kilder fra, sier vi at den innleder historisk tid i Norge. Men selv om vi har skriftlige kilder fra denne perioden, er omfanget begrenset. Arkeologer er derfor også viktige bidragsytere til kunnskapen om perioden.
Vikinger og vold Det mangler ikke på kilder som forteller om plyndring og brutale voldshandlinger begått av vikinger. Ofte rammet volden biskoper, prester og munker tilknyttet kirker og klostre
52
Alle tiders historie · Vg3 · Påbygging