← Aleksander den stores triumftog gjennom Babylon. Maleri fra 1700-tallet av Charles Le Brun.
Athen mot Sparta Mens Athen dominerte det deliske sjøforbundet, sto Sparta i spissen for et fastlandsforbund, det peloponnesiske forbundet. Athenerne var opptatt av at de ikke skulle provosere Sparta. Krig ble det likevel, mye på grunn av Athens ekspansjon og innblanding i konflikter mellom polisstater på tvers av forbundene. Krigen mellom Athen og Sparta ble også farget av at det var ulike politiske systemer som sto mot hverandre. Mens Athen var et demokrati, med allierte som hadde politiske systemer som lignet Athens, var Sparta og deres allierte oligarkier. 400-tallet var generelt mye preget av krigføring, og særlig intenst ble det i årene fra 431 til 404 f.Kr. da Athen og Sparta sto mot hverandre i det som kalles den peloponnesiske krigen. Krigen endte med at Sparta beseiret Athen. Sparta inntok nå lederstillingen blant grekerne, men spartanerne ble upopulære fordi de også, i likhet med det Athen hadde gjort, blandet seg opp i indre forhold i andre polisstater. I 371 f.Kr. led Sparta et avgjørende nederlag mot en koalisjon av misfornøyde polisstater under ledelse av polisstaten Theben.
Aleksander den store og hellenismen Den lange krigsperioden svekket de greske polisstatene og gjorde dem mer sårbare for erobring utenfra. Det skjedde i 338 f.Kr. da kong Filip av Makedonia erobret Hellas. Sønnen hans, Aleksander (356–323 f.Kr.), førte erobringspolitikken videre og la under seg et rike som strakte seg fra Makedonia og Hellas, via Egypt til Indusdalen. Han fikk derfor tilnavnet den store.
Antikken
27