Page 1


AKTIVITETSLÆRE I KROPPSØVING


Geir Øvrevik (red.)

Aktivitetslære i kroppsøving – en fagdidaktisk grunnbok


1

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-57581-6 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Illustrasjoner: Roy Søbstad, dersom ikke annet er oppgitt Foto: Forfatterne, dersom ikke annet er oppgitt Omslagsdesign: Marianne Zaitzow, affair.no Omslagsfoto: Øverst fra venstre: ©Anna Nahabed / Shutterstock, ©Kai Chiang / 123RF.com, ©Mostovyi Sergii Igorevich / Shutterstock. Begge nederst: ©FatCamera / Getty Images Sats: Have a Book Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: GPS Group, Slovenia 2019 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no


Forord Målgruppen for denne boken er først og fremst studenter som studerer kroppsøving og idrett, samt kroppsøvingslærere i skolen. Læreplanene i faget kroppsøving er med på å sette rammer for det utvalget vi har gjort av aktiviteter og idretter. Det har ikke vært en ambisjon å få med alle aktiviteter som er en del av faget kroppsøving, men vi har ønsket å dekke kjerneområdene. Formålet med boken er at den skal gi studentene en grundig faglig ballast innenfor aktivitetslære. Som student og kroppsøvingslærer er det viktig å ha god faglig kunnskap om det fagstoffet du skal formidle. Har du god kunnskap om aktiviteter og idrett, tror vi at du har et større pedagogisk spillerom. Kjenner du idretten eller aktiviteten godt, kan du i stor grad imøtekomme de krav elevene og skolen stiller. Boken er blitt til med bidrag fra ni ulike forfattere fra sju ulike utdanningsinstitusjoner som er sentrale ressurser innenfor utdanning av kroppsøvingslærere. Forfatterne av boken har gjennom sitt arbeid hatt søkelys på at kroppsøving skal stimulere til kroppslig læring og bevegelsesglede. Vi har fått mye god hjelp i dette prosjektet. Det er ikke få studenter som har stilt opp til både foto og video. En slik bok trenger bilder som støtter opp om teksten. Vi skylder studentene våre en stor takk for at de støttet opp om prosjektet vårt. Forfatterteamet håper at boken kan bidra til at studenter og lærere får et nyttig verktøy i prosessen med å utvikle egen kompetanse i faget. God kvalitet på undervisning i kroppsøvingsfaget i mange år framover er en av våre sentrale målsettinger. Takk for godt samarbeid! Kristiansand, høsten 2019 Geir Øvrevik (redaktør)

5


Innhold Innledning

KAPITTEL 1

Lek

12

17

Geir Øvrevik Introduksjon Pedagogisk tilrettelegging Sansene Ulike typer lek Øvelsesbank

KAPITTEL 2

Basistrening

18 19 21 27 34

39

Hilde Stokvold Gundersen Introduksjon Pedagogisk tilrettelegging Styrkeøvelser Balanse Rytme og koordinasjon Reaksjon Løp med retningsforandringer Øvelser

KAPITTEL 3

Ballbasis

40 40 40 47 50 56 59 59

61

Bjørnar Kjellstadli og Ketil Østrem Introduksjon Pedagogisk tilrettelegging Teaching Games for Understanding Grunnmomentene i ballspill .ODVVLÀVHULQJDYEDOOVSLOO Øvelser i ballbasis

6

62 62 64 64 70 76


INNHOLD

KAPITTEL 4

Basketball

85

Svein Rune Olsen Introduksjon Spillet basketball Pedagogisk tilrettelegging Teknikk Finter Spill Basketballregler Regler «Easy Basket» Regler 3MOT3-basket

KAPITTEL 5

86 86 87 88 101 106 111 113 114

Håndball

117

Geir Øvrevik Introduksjon Spillet håndball Pedagogisk tilrettelegging Teknikk Angrep Forsvarsarbeid Håndballregler Aktivitet Øvelsesbank

KAPITTEL 6

118 118 119 120 130 131 132 135 136

Volleyball

143

Geir Øvrevik Introduksjon Spillet volleyball Pedagogisk tilrettelegging Teknikk Serve Angrep Spillfasen Volleyballregler Aktivitet Volley 2000 Øvelsesbank

144 144 146 148 153 158 162 165 171 173 173

7


AKTIVITETSLÆRE I KROPPSØVING

KAPITTEL 7

Fotball

179

Ketil Østrem Introduksjon Spillet fotball Pedagogisk tilrettelegging Teknikk – sentrale delferdigheter Spillfasen Regler Fotballøvelser

KAPITTEL 8

Innebandy

180 180 182 184 195 197 198

205

Ketil Østrem Introduksjon Spillet innebandy Pedagogisk tilrettelegging Teknikk – sentrale delferdigheter Spillfasen Regler Innebandyøvelser

KAPITTEL 9

Frisbee

206 206 208 209 217 218 220

225

Geir Øvrevik

KAPITTEL 10

Introduksjon Aktiviteten frisbee Pedagogisk tilrettelegging Teknikk og grunnleggende ferdigheter Aktiviteter med frisbee Øvelsesbank

226 226 227 227 234 239

Turnaktivitet og parkour

245

Øyvind Bjerke Historikk Pedagogisk tilrettelegging Begrunnelser for turnaktivitet Teknikk og grunnleggende øvelser Pedagogiske tips for tilrettelegging av turnaktiviteter Parkour

8

246 247 249 250 267 268


INNHOLD

KAPITTEL 11

Dans

273

Tonje Fjogstad Langnes og Hilde Rustad Introduksjon Å danse Å undervise i dans Pedagogisk tilrettelegging Visning og tilbakemeldinger Å danse sammen i par Å lage dans Improvisasjon Komposisjon .RUHRJUDÀ Dans og musikk Forslag til undervisning Å lære danser Dans i ungdomskulturen

KAPITTEL 12

274 274 275 276 279 280 283 286 286 287 288 289 292 297

Friidrett – gange, løp, hopp og kast

305

Hilde Stokvold Gundersen Historikk Pedagogisk tilrettelegging Tilpasninger i barne- og ungdomsfriidretten Innlæring av løpsteknikk Lange løp Stafett Kappgang Hekkeløp Hoppøvelser Lengde med tilløp Høydehopp Kastøvelser Tips til friidrettsaktiviteter i skolen

KAPITTEL 13

Badminton

306 306 307 307 316 318 322 323 326 326 333 338 341

343

Ketil Østrem Introduksjon Spillet badminton Pedagogisk tilrettelegging Teknikk – sentrale delferdigheter Badmintonøvelser

344 344 346 348 357

9


AKTIVITETSLÆRE I KROPPSØVING

KAPITTEL 14

Svømming

363

Ingrid Frenning Introduksjon Sikkerhet i svømmeundervisningen Litt teori om kroppen i vann Pedagogisk tilrettelegging Svømmedyktighet/selvberging Dykke Flyte Gli Framdrift Det å kunne redde andre Ferdsel på, i og ved vann Til slutt noen ord om Svommedyktig.no

KAPITTEL 15

Orientering

364 364 365 366 367 368 370 371 371 375 379 379

381

Svein Rune Olsen Introduksjon Pedagogisk tilrettelegging

KAPITTEL 16

Friluftsliv

382 384

403

Svein Rune Olsen, Ketil Østrem og Geir Øvrevik Introduksjon Veiledning i friluftsliv Veilederrollen Planlegge for ekskursjon/tur med overnatting Friluftsliv i kroppsøvingsfaget Basisferdigheter i friluftsliv Leirliv Ly og lunsjplass Overnatting ute Bålplass Mat på tur Bekledning og utstyr Aktiviteter i naturen

10

404 405 405 407 408 409 413 414 416 423 428 432 434


INNHOLD

KAPITTEL 17

Skøyter

441

Bjørnar Kjellstadli og Ketil Østrem Historikk Pedagogisk tilrettelegging Teknikk – grunnleggende skøyteferdighet Sving Oppbremsing Øvelsesbank Spillet bandy Bandyregler (minibandy) Grunnleggende innføring i bandy

KAPITTEL 18

Skiopplæring

442 442 444 452 454 456 458 459 460

465

Bjørnar Kjellstadli Introduksjon Pedagogisk tilrettelegging Skileik Generell skiteknikk Balanse Valg av riktig skiutstyr til nybegynneropplæring og skileik Skileikanlegg Langrenn Pedagogisk tilrettelegging Langrennsutstyr Tekniske elementer i langrenn Oppsummering – langrenn Alpint Pedagogisk tilrettelegging Alpint skiutstyr Tekniske elementer i alpint Snowboard Pedagogisk tilrettelegging Snowboardutstyr Tekniske prinsipper for snowboardkjøring

466 466 467 468 468 469 469 485 485 486 486 503 503 503 504 505 519 520 520 521

Om forfatterne Stikkord

538 540

11


Innledning 1

Denne boken har fått tittelen Aktivitetslære i kroppsøving – en fagdidaktisk grunnbok. Hensikten med boken er å gi en innføring i noen utvalgte aktiviteter som kan gjennomføres i faget kroppsøving, og den beskriver derfor en praktisk fagdidaktikk. Aktivitetene som er med i denne boken, er valgt ut fordi forfatterne har god erfaring med at de kan fungere på en god måte i skolen, samtidig som de kan legge et grunnlag for mestring hos elevene. Det er forholdsvis tradisjonelle aktiviteter slik mange kjenner de fra skolen, men det presenteres også nye aktiviteter og øvelser. Enkelte aktiviteter er beskrevet slik de opprinnelig er tenkt som idrett eller idrettsaktivitet, men samtidig beskrives det hvordan aktivitetene kan tilpasses en skolekontekst. Beskrivelsene av andre aktiviteter tar utgangspunkt i hvordan de best kan gjennomføres i skolen, altså med inspirasjon fra idretten, men at det er skoleaktiviteten som er i fokus. Dette betyr at aktivitetene kan videreutvikles og tilpasses skolen ved å bruke øvelser og momenter fra idretten. Boken er ment for kroppsøvingslærere i grunnskolen og studenter i kroppsøving på grunnskolelærerutdanningen, både 1–7 og 5–10. Vi ønsker at denne boken skal gi tips til både noen øvelser, bevegelser og hjelpemidler som kan benyttes innen de utvalgte aktivitetene. I tillegg håper vi at den kan inspirere leseren til å prøve flere former for aktiviteter og undervisningsmetoder. Aktivitetene må tilpasses nivået det undervises på, i tillegg må det gjøres organisatoriske tilpasninger ut fra areal, kontekst, elevgruppe og egen kompetanse. Begynneropplæringen er derfor et sentralt aspekt i beskrivelsen av aktivitetene, og er ofte uavhengig av alder. Noen aktiviteter beskriver gjennomføringen med et tydeligere teknisk utgangspunkt, mens andre aktiviteter forklares ut fra hvordan innlæringen kan gå fra et lekperspektiv til idrettsaktivitet. Undervisningen må tilpasses elevenes alder, ferdighetsnivå og bakgrunn. Mange av aktivitetene beskrives detaljert og inngående slik at det skal være mulig å lære seg aktivitetene på en god måte. Flere av aktivitetene vi omtaler i boken er visualisert gjennom filmer som er tilgjengeliggjort for leserne på aktivitetslaere.cappelendamm.no. I e-bokversjonen er filmene integrert i boken. Filmene våre viser ulike

12


INNLEDNING

teknikker og øvelser. I boken er dette symbolisert med et gjenkjennelig «play»-symbol i margen. I tillegg bruker vi et lenkesymbol der vi viser til andre relevante filmer fra eksterne kilder, for eksempel YouTube. Kroppsøvingsfagets formål er å skape livslang bevegelsesglede. For å få til dette på en god måte mener forfatterne at det er nødvendig at elevene lærer seg varierte måter å bevege seg på, at de kan forstå og tilpasse seg regler og bevegelseskulturer, at nye bevegelsesformer mestres, og at de får erfaring med aktivitetens glede. Ved å forstå, beherske og oppøve seg ferdigheter i et bredt utvalg av aktiviteter kan et grunnlag for en livslang bevegelsesglede legges. For at for eksempel et spill skal kunne gjennomføres på en måte som fungerer og blir hensiktsmessig for elevene, er det viktig med en helhetlig forståelse av de ulike elementene som spillet bygger på. Gjennomgående i kapitlene i boken vil det derfor være tips og råd til hvordan elevene skal øve seg på grunnleggende elementer i flere egnede skoleaktiviteter slik at aktivitetene kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Samtidig er det lagt opp til at lærere skal kunne få tips til hva elevene kan veiledes på, slik at elevene kan oppleve mestring i aktivitetene. Disse rådene tar utgangspunkt i selve organiseringen av aktivitetene, men inneholder også viktige innspill av mer teknisk og taktisk karakter. Kapittel 1 Lek omhandler teori og bevegelsesaktiviteter som passer for barn i alle aldre. Her gis det eksempler og øvelser innenfor ulike kategorier av lek. Kapitlet inneholder tips og ideer til pedagogisk tilrettelegging samt en øvelsesbank med et utvalg av en rekke gode leker. Dette kapitlet er skrevet av Geir Øvrevik. I kapittel 2 Basistrening kan du lese om øvelser som fokuserer på å utfordre og utvikle styrke, balanse, rytme, koordinasjon, spenst og reaksjon. Hilde Stokvold Gundersen presenterer øvelser som har ulike vanskelighetsgrader, krever lite utstyr og kan gjennomføres både innendørs og utendørs. Målet er å skape bevegelsesglede ved å utvikle elevens bevegelseskompetanse og allsidighet. I kapittel 3 Ballbasis presenterer Bjørnar Kjellstadli og Ketil Østrem ulike ballspill og balleker som har til hensikt å gi elevene et grunnlag for å

13


AKTIVITETSLÆRE I KROPPSØVING

1

opparbeide spilleforståelse på et generelt nivå. Kapitlet behandler de ulike grunnmomentene i ballspill (teknikk, taktikk, det fysiske aspektet og det psykiske/sosiale aspektet), og de ulike ballspillene og ballekene presenteres videre i tre kategorier ut ifra likheter og sammenhenger mellom spillenes kommunikasjonsmønstre og relasjonene mellom spillerne (kaosspill, nettspill/veggspill og slagspill og treffspill). Målet med kapittel 4 Basketball er å gi forslag til progresjoner og øvelser fram til ferdige teknikker. Kapitlet er skrevet av Svein Rune Olsen og vektlegger bruk av lektilnærming og ulike typer småspill. Det ferdige spillet basketball kan oppleves som hektisk og kaotisk dersom det innføres for tidlig i undervisningen. Derfor legges det her vekt på å utvikle grunnleggende ballferdigheter før elevene blir introdusert for det ferdige spillet. I kapittel 5 Håndball beskriver Geir Øvrevik grunnleggende teknikker og regler innenfor aktiviteten håndball. Kapitlet inneholder en rekke øvelser og hjelpeøvelser hvor kast og mottak er sentralt. Aktivitetene har en progresjon som går fra lek til idrett. Volleyball er tema for kapittel 6. Her beskriver Geir Øvrevik blant annet grunnleggende teknikk og regler innenfor volleyball. Tips og hjelpeøvelser er sentralt i kapitlet, i tillegg til et stort utvalg øvelser som passer godt i skolen. I kapittel 7 Fotball legger Ketil Østrem vekt på at man må ta noen viktige pedagogiske hensyn for at fotballundervisningen skal oppleves som inkluderende, og samtidig gi gode mestringsopplevelser for elevene. Kapitlet inneholder en grundig presentasjon av sentrale ferdigheter i lagspillet med tilhørende øvelser, i tillegg kan man også lese om spillfasen og de viktigste reglene. En omfattende øvelsesbank med varierte og morsomme øvelser er også inkludert i kapitlet. Ketil Østrem fastslår i kapittel 8 Innebandy at innebandy er en lavterskelidrett som gir aktiv deltakelse, progresjon og mestring blant elevene. Varierte og lystbetonte øvelser blir grundig beskrevet i presentasjonen av de sentrale delferdighetene, i tillegg inneholder kapitlet en fyldig øvelsesbank med mange gode øvelser. En grunnleggende innføring i spillfasen og de mest sentrale reglene inkluderes i kapitlet. I kapittel 9 Frisbee viser Geir Øvrevik et mangfold av aktiviteter som passer svært godt inn i skolen. Terskelen for å ha glede av aktivitetene er at man kan kaste og motta frisbeen. Kapitlet inneholder grunnleggende teknikk med hjelpeøvelser samt et bredt utvalg aktiviteter og øvelser som passer for alle aldre.

14


INNLEDNING

I kapittel 10 Turn beskriver Øyvind Bjerke hvordan du kan bruke turnaktiviteter og parkour i undervisningen. Det legges vekt på at elevene skal utføre bevegelser som stimulerer til koordinasjon, styrke, balanse og rotasjon i ulike varianter uten at det nødvendigvis er idretten turn. Gjennom et tilrettelagt læringslandskap ute og inne kan øvelser tilpasses elevers forutsetninger. Målet med kapitlet er å inspirere elevene til prøve ut nye bevegelser, både alene og sammen med andre. Kapittel 11 Dans handler om dans i skolen med vekt på kroppsøvingsfaget. Hilde Rustad og Tonje Fjogstad Langnes setter samværsdans og skapende dans i fokus. Forfatterne kommer med eksempler på dans som aktivitet som kan anvendes både i lærerutdanningen og i skolen. I kapittel 12 Friidrett kan du lese om hvordan friidrett kan organiseres i skolen. Øvelsene som presenteres av Hilde Stokvold Gundersen, har som mål å legge til rette for individuell utvikling. Mange av øvelsene kan gjennomføres av flere elever samtidig, uavhengig av nivå. Øvelsene kan gjennomføres både innendørs og utendørs. I kapittel 13 Badminton legger Ketil Østrem vekt på at badminton er en komplett aktivitet som kombinerer fysiske, psykiske og taktiske ferdigheter. Kapitlet inneholder en grundig presentasjon av innlæring og utførelse av de ulike slagene, i tillegg er også fotarbeidet i fokus. De mest sentrale reglene blir gjennomgått i kapitlet, og avslutningsvis inneholder kapitlet en omfattende øvelsesbank med morsomme leker og spilløvelser. I kapittel 14 Svømming finner du litt teori om vann. Ingrid Frenning tar for seg metodisk innlæring av utvalgte svømmearter, og kapitlet inneholder også forslag til øvelser. Videre omhandles trygg ferdsel i, på og ved vann, og redning i tilfelle drukning. I kapittel 15 Orientering legger Svein Rune Olsen opp til en progresjon i undervisningen som starter med det nære, som klasserom/gymsal/skolegård, via nærområdet og ender opp med at elevene skal være i stand til å finne fram i ukjent terreng. Viktige momenter som «kart/karttegn», «holde kartet orientert», «gjøre veivalg» og «holdepunkt/sjekkpunkt» går igjen i hele progresjonen. I orientering kan det være store ferdighetsforskjeller mellom elevene. Kapitlet har derfor forslag til hvordan man kan individualisere undervisningen. Svein Rune Olsen, Ketil Østrem og Geir Øvrevik har sammen skrevet kapittel 16 Friluftsliv. Emnet er for stort til å kunne dekkes inn av ett kapittel i en bok som denne. Her er det derfor gjort et utvalg av aktiviteter som vi har god erfaring med inn mot skolen. Kapitlet tar for seg både teori, praktiske

15


AKTIVITETSLÆRE I KROPPSØVING

1

tips og øvelser som passer for målgruppen. Bruk av kompass og kompasskurs er beskrevet i dette kapitlet. I kapittel 17 Skøyter framhever Bjørnar Kjellstadli og Ketil Østrem skøyteaktiviteten som en allsidig og helsefremmende aktivitet. I gjennomgangen av sentrale skøyteferdigheter presenteres et stort utvalg øvelser som i stor grad er lekpreget, og som har til hensikt å gi elevene en generell bevegelseserfaring på isen. Bandy velges som spilltilnærming, og i kapitlet presenteres noen viktige elementer i spillet bandy i tillegg til de mest sentrale reglene. I kapittel 18 Skiopplæring redegjør Bjørnar Kjellstadli for hvordan man kan legge til rette for å tilegne seg tekniske ferdigheter innen langrenn, alpint og snowboard. Kapitlet tar utgangspunkt i skileikfilosofien til Asbjørn Flemmen, og målet har vært å presentere en metodisk tilnærming med et stort utvalg øvelser som kan være til hjelp når man skal lære seg de ulike teknikkene. Kapitlet inneholder en presentasjon av skileik og hvordan man gjennom skileik kan tilegne seg generell balanse og koordinasjon på ski. Videre følger en grundig beskrivelse av de ulike teknikkene i langrenn, alpint og snowboard med tilhørende hjelpeøvelser. Forfatterne håper at boken kan bli et oppslagsverk som brukes aktivt i virket som student og lærer. Dersom boken også inspirerer til å prøve ut nye bevegelser og aktiviteter, og ikke minst inspirerer til andre måter å undervise i faget på, er mye av hensikten med boken oppnådd.

16


1 Lek Geir Ă˜vrevik


AKTIVITETSLÆRE I KROPPSØVING

Introduksjon 1

Hvor startet leken? Leken er nok like gammel som menneskets historie. Ser vi tilbake i historien, har ofte lek i organisert form vært knyttet til høytider og feiringer. Men den gang som i dag har nok leken blant barn også hatt en plass i hverdagen som aktivisering, underholdning, læring og sosialisering. Ser vi på barns lek i dag, kjennetegnes den av at den kan være spontan, frivillig, lystbetont, rolig, vilter og en arena for mestring. Videre har leken mange sosiale trekk og er en viktig del av barns sosialisering. Lekteori skiller mellom lek der det å leke er et mål i seg selv (lekens mål er lek), og lek som har til hensikt å fremme læring. I kroppsøvingsfaget er det fullt mulig å arbeide med begge disse perspektivene. I dette kapitlet legges det hovedsakelig vekt på bevegelseslek. Bevegelsesleker har til hensikt å stimulere barns motoriske kompetanse samt være sansestimulerende. Motorikk er bevegelse, og bevegelsen er et samspill mellom nerver og muskler. Dette samspillet utvikler barnet fra det er født. Helt i starten styres bevegelsene av reflekser, men etter hvert som barnet vokser og utvikler seg, skaffer det seg bevegelseserfaring, og barnet lærer de grunnleggende motoriske bevegelsene. Eksempler på grunnleggende motoriske bevegelser er å rulle, krabbe, gå, løpe, hinke, hoppe, slenge og klatre. De grunnleggende bevegelsene danner grunnlag for alle bevegelser vi siden lærer. Alle bevegelser vi gjør, er satt sammen av disse grunnleggende bevegelsene som vi utvikler, kombinerer og automatiserer gjennom aktivitet og bevegelse. Læring av bevegelser foregår gjerne trinnvis. Først lærer vi enkeltbevegelser, så lærer vi å sette en eller flere bevegelser sammen i serier, og til slutt får vi flyt og kvalitet i bevegelsene. De grunnleggende bevegelsene gå

løpe

hoppe

hinke

åle

krabbe

rulle

bære

henge

svinge

kaste

fange

klatre

snurre

skyve

dra

sparke

ta imot

slå

18


LEK

Pedagogisk tilrettelegging Lek utgjør en sentral del av kroppsøvingsundervisningen i skolen og kan være like engasjerende for 6-åringer som for 16-åringer. Lek motiverer og engasjerer. Leken kan vi bruke fordi det er gøy og skaper aktivitet, men vi kan også bruke den mer målrettet i arbeidet med konkrete læringsmål. Lek kan være en del av oppvarmingen, og det kan være en del av nedtrappingen. Vi kan bruke lek for å styrke samhandling, som basistrening eller for å utvikle spesielle ferdigheter. Når vi som lærere skal velge lek, er det viktig at vi tar hensyn til målgruppen vår. Et mål med leken må være at den skal skape gode opplevelser for alle. I så måte er det viktig at valg av lek er tilpasset ferdighetene til elevene. Med enkle grep eller tilleggsregler kan vi sørge for at alle får gode opplevelser. Det kan ikke være slik at en svak motorisk elev som blir tatt i en sistenlek, skal ha sisten hele tiden fordi han ikke klarer å ta de andre. Her er det viktig at læreren går inn og regulerer aktiviteten, med for eksempel å si at ingen skal ha sisten i mer enn i ett minutt. En del leker er også bygd opp slik at om man blir tatt, går man ut av leken. Dette er også en dårlig form for organisering. Det er gjerne de elevene som er svake motorisk og har størst behov for aktivering, som blir tatt først. Her kan man legge opp til en liten «strafferunde», for eksempel å klatre i ribbeveggen eller å hinke mellom to kjegler. Når runden er fullført, kommer man inn i leken igjen. Et godt eksempel her er enmanns kanonball, også kalt dansk stikkball. Når man blir tatt her, må man sitte på benken til den som tok deg, blir tatt. Så er man med i spillet igjen. Ulempen her er at det blir mye sitting. Igjen kan man lage korte strafferunder for den som blir tatt, eventuelt styrkeøvelser for ungdom. Eller man kan lage to parallelle baner. Blir man tatt på bane 1, blir man med i spillet på bane 2, og motsatt. Det betyr at man veksler mellom to baner hele tiden. Resultatet er mye aktivitet. Organisering er et viktig stikkord for å utnytte tiden og få flyt i timen. Gjennom lekaktiviteter kan vi organisere nye aktiviteter. Vi kan for eksempel la elevene jogge fritt rundt i salen, og på signal skal de fortest mulig gå sammen i grupper på 3 og 3. Disse gruppene bruker vi til en ny aktivitet. Alle gruppene skal lage bokstaven A på gulvet. Når de er ferdige, er det opp og jogge igjen. Nytt signal, og elevene skal lage grupper på 7. Disse gruppene får en rokkering, og vi gjennomfører en rokkeringstafett (se øvelsesbanken). På denne måten kan vi lett lage ulike grupper som vi bruker til nye aktiviteter. Slik blir det god flyt i timen, og tiden blir brukt til aktivitet.

19

1


AKTIVITETSLÆRE I KROPPSØVING

1

Figur 1.1 På signal lager elevene bokstaven A.

SJEKKPUNKT • • •

Skap gode opplevelser gjennom lek. Unngå mye venting. Bruk lek til å organisere ny lek.

På samme måte kan vi bruke en aktivitet som utgangspunkt for flere aktiviteter. Vi kan organisere en aktivitet som kongeball (se aktiviteter); da har vi to lag og bruker to benker, én til hver konge. Elevene spiller en runde med kongeball. Det velges så en ny konge på hvert lag, men denne gangen får kongen en kjegle som han holder opp ned. For at laget skal få poeng, må kongen motta ballen oppi kjeglen. Så byttes konge igjen. Denne gangen skal man ha både konge og dronning på benken. De skal nå holde kjeglen sammen og må samarbeide for å motta ballen. Videre kan benkene brukes til andre ballspill som fotball og innebandy. Her oppnår vi igjen god flyt i timen, lite tid går vekk til organisering, og vi får mye aktivitet. Lærerens rolle i leken, om han ikke deltar selv, blir å se til at det gis utfordringer som passer elevgruppen, å sørge for at alle deltar, og ikke minst å være aktiv fra sidelinjen med positive tilbakemeldinger.

20


LEK

M E T O D I S KE T I P S •

•

•

Bruk leker i ulike miljøer. Leker som elevene kjenner godt fra gymsalen, kan vÌre utfordrende og morsomme ü leke i skogen, i bassenget, pü ski eller pü skøyter. /HNXOLNHOHNHUSDUDOOHOW%OLUPDQWDWWLpQOHNà \WWHVPDQRYHULQHVWH lek. Dette kan gjøres ved at man deler en gymsal i to, og kjører to leker ved siden av hverandre. Da unngür man venting. Nür du som lÌrer har delt inn i grupper eller lag, bruker du denne innGHOLQJHQWLOnNM¥UHà HUHOHNHUKYRUODJLQQGHOLQJHUHQGHODYOHNHQ Å organisere i grupper og lag tar litt tid, derfor er det svÌrt effektivt nKDà HUHEHVOHNWHGHOHNHUHWWHUKYHUDQGUH

1

Sansene For at vi skal fü de bevegelsene vi ønsker ü utføre, mü vi samordne dem. Nür vi samordner bevegelsene i forhold til hverandre, samt miljøet som omgir oss, kaller vi det koordinasjon. God samordning, altsü god koordinasjon, er avhengig av informasjon fra sansene vüre. Sansene deler vi i primÌrsanser og sekundÌrsanser. De primÌre sansene er den taktile sansen, den vestibulÌre sansen og den kinestetiske sansen. De sekundÌre sansene er blant annet den visuelle sansen og den auditive sansen. Den taktile sansen registrerer trykk, berøring, overflater og temperatur. Den er viktig for balansen gjennom trykk mot fotsülen, den er viktig for hvordan vi behandler en ball eller andre redskaper i idrettsaktiviteter, og ikke minst er det en sosial sans som gir oss kontakt med omverdenen og interaksjoner med andre mennesker.

• VÌrmelding er en aktivitet hvor interaksjon og berøring er sentralt. To barn gür sammen. Den ene legger seg pü magen, og den andre setter seg pü kne ved siden av. En voksen er meteorolog og melder følgende vÌr. – RegnvÌr. Barnet som sitter pü kne, lar fingrene bevege seg som smü vanndrüper over ryggen til partneren. Det begynner med lett regn og blir kraftigere etter hvert. – Vind. Stryk hündflaten fra side til side pü ryggen til barnet som ligger pü magen. Her kan vi benytte ulike fagbegrep for vindstyrke og intensitet. – Sol. Her samles alle fingrene pü hver hünd i en spiss. Deretter glir fingrene rolig ut til hündflaten treffer ryggen til partneren. Gjør dette flere ganger.

21


AKTIVITETSLÆRE I KROPPSØVING

– Snø. Stryk fingrene fra side til side på partneren. Snøen kan også – –

1

virvler rundt hvis det kommer litt vind. Haglskur. Bruk pekefingeren på begge hender til å prikke med. Torden og lyn. Lyn: Tegn raske sikksakkmønster på ryggen. Torden: Legg begge hendene på ryggen til partneren og rist frem og tilbake.

• Skulptøren. Alle barna stiller seg i en stor ring og lukker øynene. I midten av ringen står «skulptøren». Hun gir ordre om hvordan alle skal stå. For eksempel: Strekk venstre arm over hodet, bøy så hodet fremover og løft venstre kne. Så åpner alle øynene og ser på alle skulpturene. Er de like? Bytt skulptør, og gi nye oppgaver.

• Parøvelser med ballong. Barna går sammen to og to. Hvert par får en ballong. Nå skal paret bevege seg rundt i rommet med ballongen mellom seg. De kan ha ballongen mellom rygg mot rygg, hofte mot hofte, mage mot mage eller panne mot panne. Her kan man også lage enkle hindre som barna skal bevege seg over og under uten å miste ballongen.

Figur 1.2 «Skulptøren» gir ordre om hvordan alle skal stå.

22

Profile for Cappelen Damm

Aktivitetslære i kroppsøving: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boken

Aktivitetslære i kroppsøving: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boken