Sigmund Dalehaug
© CAPPELEN DAMM AS, 2020 Grafisk formgiver og sats: Camilla Iren Nygård, Spirea design Omslagsdesign: Sissel Holt Boniface Boka er satt med: FreightSans Pro Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2020 Forlagsredaktør: May Lånke www.cdu.no www.alykkesmed-rettslare.cdu.no ISBN: 978-82-02-67247-8 1. utgave / 1. opplag Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
2
Forord
Å lykkes med rettslære gir en grunnleggende innføring i skriving av juridiske tekster. Boken er først og fremst rettet mot deg som har rettslære som fag på videregående, men den kan også være nyttig om du skal studere juss og ikke har skrevet juridiske tekster tidligere. Boken starter med en praktisk innføring i juridiske grunntanker for så å gi en oversikt over de juridiske kildene. Deretter lærer du hvordan du skal bruke jussen i praksis – den juridiske metoden. Du er her ved kjernen av det du skal lære, nemlig å argumentere på en juridisk korrekt måte. Videre i boken får du en innføring i hvordan du skal skrive juridiske tekster. Du lærer hvordan du setter opp disposisjoner og skriver besvarelser. Det er brukt en dom for å illustrere bruken av rettskilder samt mange praktiske eksempler fra faget rettslære. Til slutt er det tatt inn flere kommenterte elevbesvarelser. Her kan du se juridisk argumentasjon i praksis. Det kan være nyttig å ha med seg Å lykkes med rettslære til eksamen. Boken gir deg god oversikt over hva du må huske når du skal skrive juridiske tekster, og den er derfor et godt hjelpemiddel. Selv om fokuset er på den skriftlige fremstillingen, bruker du samme metode når du skal fremstille jussen muntlig. Boken er derfor relevant også for muntlig eksamen i rettslære. Å lykkes med rettslære har et eget nettsted: alykkesmed-rettslare.cdu.no
Lykke til! Elverum, juni 2020 Sigmund Dalehaug
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
3
Innhold Forord
3
1
1.1 1.2 1.2.1 1.2.2 1.3 1.3.1 1.3.2 1.3.3 1.3.4 1.3.5 1.3.6 1.3.7 1.3.8
Praktisk innføring i å skrive juss Tren, juster og automatiser Justere mangler i teksten Automatiser juridisk skriving Juridiske grunntanker i samfunnet vårt Rettsstat Maktfordeling Offentlighet Kontradiksjon Offentlig rett og privatrett Offentlig rett og legalitetsprinsippet Legislative hensyn Lovfestet og ulovfestet rett
7 7 7 8 9 9 9 10 10 11 12 14 14
2
2.1 2.2 2.2.1 2.2.2 2.2.3 2.2.4 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10
Oversikt over rettskildene Lovtekst Grunnloven Formell lov Forskrift Eksempel på forholdet mellom de tre nivåene Forarbeider Rettspraksis Andre myndigheters praksis Sedvane Juridisk teori Internasjonal rett Reelle hensyn Særskilt om avtale som rettslig grunnlag
17 17 18 18 18 19 20 22 23 25 25 26 26 27
3
3.1 3.2 3.2.1 3.2.2 3.2.3 3.2.4 3.2.5 3.3 3.3.1 3.3.2 3.3.3 3.4
Metodelæren Juridisk tolkning Presiserende tolkning Innskrenkende tolkning Utvidende tolkning Analogisk tolkning Antitetisk tolkning Harmonisering og lex-prinsippene Trinnhøydeprinsippet (lex superior) Spesialregelprinsippet (lex spesialis) Tidsakseprinsippet (lex posterios) Eksempel på bruk av rettskildene
31 32 32 33 34 36 38 41 41 41 41 42
4
4.1 4.2 4.2.1 4.2.2
De grunnleggende elementene Praktikumsbesvarelse Sett deg inn i oppgaven Finn de rettslige hovedproblemstillingene
49 50 50 51
Praktiske råd og grunnprinsipper
Juridiske kilder
Juridisk metode
Hvordan løse og presentere den juridiske oppgaven?
4
4.2.3 4.2.4 4.2.5 4.2.6 4.3 4.3.1 4.3.2 4.3.3 4.4 4.5 4.5.1 4.5.2 4.5.3 4.6 4.6.1 4.6.2 4.6.3 4.6.4 4.6.5
Finn rettslig grunnlag Plasser fakta inn under riktig rettsspørsmål Disponer besvarelsen rundt lovens vilkår og momenter Balanse i drøftelsen Å skrive praktikumbesvarelse Innledning Rettslig spørsmål, rettslig grunnlag og subsumsjon Konklusjon Eksempel på oppsett av praktikumsbesvarelse Teoribesvarelse Oppgaveformuleringen Noen tips til arbeidet Disposisjon av teoribesvarelsen Muntlig presentasjon av juss Samme metode ved muntlig som skriftlig eksamen Lage og forberede en case Presentasjon av casen og løsningen Forberedelse til muntlig samtale Gjennomføring av en muntlig samtale
52 53 53 55 57 57 57 58 58 60 60 61 64 66 66 66 67 67 68
5.1 5.1.1 5.1.2 5.1.3 5.1.4 5.1.5 5.1.6 5.1.7 5.2 5.3
Kjennetegn på en god juridisk tekst En kort og presis fremstilling Overskrifter Avsnitt Tydeliggjør lovens ordlyd Ta opp alt, men vektlegg det problematiske Følg juridisk metode Den juridiske konklusjonen Forslag til formuleringer i juridiske tekster Unngå de vanligste feilene
71 71 71 72 73 73 74 74 74 76
6.1 6.2
Den trykte lovsamlingens oppbygning Innarbeidelse av lovene
85 85
7.1 7.2 7.2.1 7.2.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7
Generelt om besvarelsene To besvarelser i arverett Løsningsforslag 1 Løsningsforslag 2 Besvarelse i familierett Besvarelse om vergemål Besvarelse i strafferett Besvarelse i forvaltningsrett Besvarelse i erstatningsrett
Litteraturliste Bildeliste Ordforklaringer Stikkordregister
89 90 92 95 98 109 115 133 142
5
Praktiske skriveråd
6 7
Hvordan arbeide med lovteksten
Eksempelbesvarelser
149 149 150 154
5
3
JURIDISK METODE
3
Juridisk metode
Juridisk metode er et samlebegrep for læren om rettskildene, som vi så på i forrige kapittel, og for tolkningen av rettskildene som rettsanvendere gjør i rettsanvendelsesprosessen. I praksis foregår bruk av rettskilder og juridisk tolkning parallelt i skriveprosessen. Metodelæren lærer oss å bruke og tolke de ulike kildene i praktisk argumentasjon. Dette innebærer å strukturere argumentasjonen vår, drøfte på en overveid måte og holde oss til det juridiske i drøftelsen.
3.1
Metodelæren
Den juridiske argumentasjon bygger på en tradisjon. Vi ser på hvordan gode jurister anvender den juridiske argumentasjonen, og Høyesterett setter først og fremst standarden. Denne standarden blir omtalt som rettskildeprinsippene og er en bindende norm for rettsanvendere. Den felles normen skal sikre en mest mulig ensartet rettslig argumentasjon av alle: fra skoleeleven og opp til Høyesterett. Dersom det finnes en klar og tydelig lovtekst, skal denne tillegges størst vekt. Jo vagere, mer uklar eller flertydig lovteksten er, desto større vekt tillegges andre kilder. Etter at du har sett rettsspørsmålet i lys av alle de relevante rettskildene, kommer du frem til rettsregelen – gjeldende rett for det aktuelle spørsmålet. Deretter anvender du rettsregelen på fakta i saken. Dette kalles subsumsjon. Når du er ferdig med subsumsjonen, kommer du frem til konklusjonen på rettsspørsmålet. Først da er saken klar. I en straffesak legger aktor og forsvarer frem forskjellige argumenter i samme sak. Selv om begge bruker den samme metodelæren, kan de legge vekt på ulike argumenter, eller de kan veie de samme argumentene ulikt. Ved straffeutmålingen trekker kanskje forsvareren frem tiltaltes unge alder og økonomiske vanskelige stilling, mens aktor legger vekt på grovheten i lovbruddet. Forsvarer og aktor kan også ha ulik oppfatning av innvirkningen en eventuell fengselsstraff vil ha på tiltalte. Til slutt er det opp til dommeren å avgjøre saken. Som du nå kanskje aner, er vi ikke først og fremst ute etter «det riktige svaret» i arbeidet med juss. Vi er opptatt av hvordan du kan argumentere på en god rettslig måte. Hva danner grunnlaget for resultatet? Hvorfor skal andre ha tillit til det du skriver? Dette lærer du når du leser juss.
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
31
3.2
Juridisk tolkning
Som vi har sett over, er lovteksten den primære rettskilden om ikke rettsregelen er ulovfestet. Loven skal tolkes ut fra sin ordlyd, slik Stortinget har vedtatt den. Etter at vi har tolket loven, må vi trekke inn andre rettskilder for å komme frem til rettsregelen. Rettsregelen uttrykker hva som er gjeldende rett. Når vi skal tolke lovene, tar vi utgangspunkt i en vanlig språklig forståelse av lovens ordlyd. Spørsmålet blir hvordan de ulike begrepene i loven skal tolkes, både hver for seg og i sammenheng med resten av lovteksten. Hva innebærer for eksempel begreper som «skip» eller «hund forbudt»? Vi skal nå se nærmere på fem tolkningsalternativer som en rettsanvender kan benytte seg av.
3.2.1 Presiserende tolkning Ved presiserende tolkning gir du en vag eller flertydig lovtekst et mer presist innhold. Dette er den vanligste måten å tolke loven på. I denne prosessen brukes som oftest forarbeidene til å tolke loven mest mulig i samsvar med lovgivers vilje. Det er imidlertid ikke alltid vi kjenner lovgivers vilje. Kanskje er et spørsmål flertydig behandlet i forarbeidene, eller kanskje kommer det opp et rettsspørsmål som lovgiver ikke har tenkt på. Da kan andre lover, dommer, andre myndigheters praksis eller andre rettskilder være til hjelp for å finne frem til rettsregelen.
Tenk gjennom hva du legger i følgende ord og uttrykk: 1 2 3
Hva er en gjenstand, og hva er en ting? Hva er forskjellen på et tjern, et vann og en innsjø? Hvor stor skal haugen være for at den er et fjell?
Tror du at andre legger det samme i disse ordene som du gjør? Hvordan skal vi da fastlegge innholdet? Det må en presiserende tolkning til.
Gjenstand og ting brukes om hverandre i dagliglivet. Når lovgiver definerer slike begreper, kaller vi det en legaldefinisjon. Straffeloven § 321 setter straff for tyveri når du tar «en gjenstand». I strl. § 12 står
32
3 JURIDISK METODE
det at «med gjenstand menes også elektrisk energi eller annen energi». Vi ser altså at «elektrisk energi eller annen energi» (strøm) er en «gjenstand» etter straffeloven. Om strøm er en gjenstand, kan vi da også si at det er rimelig å regne plen som en gjenstand, slik at du kan straffes for skadeverk etter strl. § 351 for å ødelegge plenen til naboen? 2 I de tilfellene hvor loven ikke definerer innholdet i ord og uttrykk, kan vi søke i andre kilder. Dersom vi jobber med en sak der vi trenger å definere hva et vann er, kan det hende at vi finner ut at det kreves fiskekort for å fiske i vann, men ikke i innsjøer. Da er det naturlig å undersøke hvor grensen for å kreve fiskekort er satt. Vi bruker her andre myndigheters praksis for å fastlegge innholdet i et uttrykk. Som tidligere presisert er ikke domstolene bundet til denne praksisen. De må vurdere dette på selvstendig grunnlag. Om du ikke har andre kilder å forholde deg til, kan du som rettsanvender likevel bli nødt til å presisere et begrep. Her må du bruke din evne til å argumentere og resonnere. Når du skriver en besvarelse, er det dette som testes, ikke nødvendigvis om du kommer frem til riktig eller galt svar.
3.2.2 Innskrenkende tolkning Innskrenkende tolkning vil si at vi tolker lovens ordlyd til å omfatte et mindre område enn det vi til daglig legger i ordet. Ordet vil dermed får en snevrere betydning enn i dagligtalen. Å tolke noe innskrenkende kan være problematisk. Folk kan tro at de har handlet innenfor lovens ordlyd, mens rettsanvenderen kommer til at det de har gjort, ligger utenfor den aktuelle loven. Her bør vi derfor vise varsomhet. Vi skal se på et eksempel:
Du er leder i styret i et borettslag. Borettslaget har husordensregler. I disse står det: «I borettslaget er det ikke tillatt med hund og katt.» En beboer trosser forbudet, og saken skal behandles i styret. Beboeren argumenterer med at hun har en innekatt. Ingen ser katten utenom henne selv. Ingen får en allergisk reaksjon, og katten gjør fra seg i en kasse. Poenget med husordensreglene er jo å ha orden og renslighet i borettslaget. Hvordan løser du denne saken? Skriv ned det du tenker ut fra opplysningene du har fått. 2 Wiegaard (2017): 59
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
33
Casen over er hentet fra Rt. 1993 s. 1260, innekattdommen. Vi skal ta et resonnement: 1 Vi må først ta tak i primærkilden, som her er husordensreglene. Det er klart at saken omhandler en katt. Videre er denne katten i en leilighet i borettslaget. Husordensreglene taler for at dette ikke er tillatt. 2 På bakgrunn av husordensreglenes ordlyd og det faktum at de er brutt, har styret rettslig grunnlag til å sette i verk sanksjoner. 3 Beboeren kommer med innsigelser om at formålet med reglene var å beskytte miljøet i og rundt borettslaget. Ingen ser katten, og ingen blir forstyrret av den. 4 Er det greit å godta en innekatt når husordensreglenes ordlyd er brutt, når hensikten bak reglene ikke rammes av katten i leiligheten? 5 Ja, mener Høyesterett. Meningen med husordensreglene er at det skal være et renslig miljø i fellesarealene i borettslaget. Å ha en innekatt er mot husordensreglenes ordlyd, men rammes ikke av husordensreglenes hensikt. Det er dermed lovlig med innekatt.
Høyesterett tolket loven innskrenkende. En katt var ikke en katt i dette tilfellet. Det var her forskjell på en katt og en innekatt. Høyesterett har vært illojal mot ordlyden, men lojal mot hensikten med ordlyden. Vi ser her et eksempel på bruk av reelle hensyn og formålshensyn som førte til et annet resultat enn om de hadde holdt seg strengt til ordlyden.
3.2.3 Utvidende tolkning Utvidende tolkning vil si at vi tolker lovens ordlyd til å omfatte mer enn det vi til daglig legger i ordet. Vi «tøyer begrepet» ut over det de fleste vil legge i det, men er fortsatt innenfor den ytre rammen. Faren med utvidende tolkning er at ordlyden kan ramme handlinger som folk ikke er klar over at omfattes av en lovbestemmelse. Folk handler i tro på at deres handlinger er akseptable. For de tilfellene der en utvidende tolkning bare gir fordeler, er det ikke problematisk.
34
3 JURIDISK METODE
Vi ser på et eksempel:
Vilde og Simen reiste på sommerferie til noen venner i Alta. Etter at de hadde vært på vorspiel, delte gruppa seg i to. Vilde dro ned til fjorden for å kjøre båt, mens Simen reiste til Altaelva for å fiske. Simen kjørte en elvebåt med fire hestekrefter. Han var uoppmerksom og kjørte inn i båten til Hans. Båten til Hans fikk skader. Selv falt Simen ut av båten og brakk armen. På legevakten traff han Vilde sammen med politiet. Hun hadde flere ganger kjørt en 17 fots passbåt med 115 hestekrefter i høy hastighet forbi noen padlere. Padlerne hadde ringt politiet, som fikk stoppet henne. På legevakten ble det tatt blodprøve av både Vilde og Simen. Simen hadde en promille på 1,1, og Vilde hadde 1,2. Det ble tatt ut tiltale mot begge etter straffeloven av 1902 § 422 annet ledd for å ha ført skip i beruset tilstand. Begge nektet straffskyld. De erkjente beruselsen, men nektet for å ha ført skip. Du sitter som dommer og får saken opp til behandling. Hvordan løser du saken? Skriv ned det du tenker ut fra opplysningene du får.
Casen over er inspirert av Rt. 1973 s. 433, passbåtdommen, og Rt. 1995 s. 1734, elvebåtdommen. Vi skal ta et resonnement: 1 Vi må først se på lovens ordlyd. Det er klart at de var beruset. Spørsmålet er om de har ført «skip»? Begge benekter å ha ført skip. 2 Hva er et skip? Hvor stort eller lite må det være? Store norske leksikon definerer skip som «et større sjøgående fartøy, i motsetning til båt»3. 3 Hva med legalitetsprinsippet? Er det grunnlag i lovteksten til å dømme noen her? En 17 fots båt er neppe «et større sjøgående fartøy». 3 Brudevoll, B. A. (2018). Skip. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/skip
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
35
4 Høyesterett trekker i samme retning, men trekker så inn hensikten med loven. Hensikten med bestemmelsen er å unngå farer ved å føre skip i beruset tilstand. 5 Kan farepotensialet med å føre en 115 HK passbåt og en 4 HK elvebåt sammenlignes med å føre skip? Kan en i så tilfelle dømmes for å ha ført et skip? 6 Føreren av passbåten blir dømt etter en utvidende tolkning av loven. Føreren av elvebåten ble ikke dømt, da Høyesterett kom til at dette tilfellet var for fjernt fra ordlyden.
Høyesterett tolket her loven utvidende, men setter likevel en grense ved elvebåten. Har Høyesterett her vært illojal mot ordlyden? Ut fra en normal forståelse av ordlyden, ja. Har de likevel vært lojale mot lovens hensikt? Er dette en fornuftig og god løsning? Her må det legges til at det har vært reist kritikk av passbåtdommen. Kritikken går ut på at dette er brudd både på legalitetsprinsippet og prinsippet om forutberegnelighet.4 Dette viser at en skal være svært forsiktig med å bruke utvidende tolkning når dette får negative konsekvenser for samfunnsmedlemmene.
3.2.4 Analogisk tolkning Analogi innebærer å trekke sammenligninger med lignende tilfeller. Analogisk tolkning gir lovens ordlyd anvendelse på tilfeller utenfor ordets språklige ramme, men som i sak ligner på det loven beskriver. En skal være forsiktig med å bruke analogi. Det kan føre til at loven blir anvendt på tilfeller som lovgiver ikke har regulert, eller områder som lovgiver mente at loven ikke skulle regulere. Noen ganger kan imidlertid andre rettskilder peke i retning av at analogi er på sin plass. Vi skal se på et eksempel:
Olga var gårdbruker og hadde frittgående høner. En dag så Olga en hønsehauk fly over hønene og gjøre seg klar for å angripe. Hun hentet hagla og fikk se at hønsehauken angrep hønene idet hun kom ut døren. Olga avfyrte et skudd, og hønsehauken døde. Naboen Oliver, som var medlem av Norsk Ornitologisk 4 Eckhoff & Helgesen (1997): 130
36
3 JURIDISK METODE
Forening, fikk med seg oppstyret. Han anmeldte Olga for drap på hønsehauken. Påtalemyndighetene tok ut tiltale mot Olga. Etter forskrift til viltloven § 9 var hønsehauken totalfredet. Olgas forsvarer tok til motmæle og viste til viltloven § 11. I utdrag sier lovbestemmelsens første og andre ledd: «Vilt kan felles uten hensyn til freding når felling må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare … under direkte angrep på bufe og tamrein.» Du sitter som dommer og får saken opp til behandling. Hvordan løser du saken? Skriv ned det du tenker ut fra opplysningene du har fått.
Casen over er inspirert av Rt. 1997 s. 1341, hønsehaukdommen. Vi skal ta et resonnement: 1 Det er klart at Olga har drept hønsehauken. Dette taler for at det foreligger et brudd på forskrift til viltloven § 9. 2 Spørsmålet er om Olga kan påberope seg unntaket i viltloven § 11 som gir henne rett til å drepe vilt for å redde bufe eller tamrein. Det er klart at høns ikke er tamrein. Er høns bufe? 3 Påtalemyndigheten viser til at bufe omfatter tradisjonelle norske beitedyr, som ku, sau og geit. Fjørfe er noe annet og kan ikke defineres som bufe. Høns er dermed ikke vernet av viltloven § 11. Dette tilsier at Olga må straffes for å ha drept hønsehauken. 4 Olgas forsvarer er enig i at bufe og fjærfe er ulike. Det er forskjell på dyr og fugl. Forsvareren viser imidlertid til at hensikten med loven var å verne dyr på en gård. Dermed kan bestemmelsen også anvendes på høns. 5 Høyesterett tolker «bufe» og er enig i at dette utelater fjørfe. Olga hadde ikke forsvart bufe. 6 Høyesterett ser så på hensikten med loven. Hensikten er å beskytte husdyr. Dette må gjelde uansett art. Regelen om å beskytte bufe blir dermed brukt for å beskytte fjørfe.
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
37
Bufe og fjørfe er to kvalitativt forskjellige arter, så her kan en ikke bruke utvidende tolkning. Høyesterett tolket imidlertid loven analogisk. Er Høyesterett lojal mot lovens ordlyd? Har de vært lojale mot lovens hensikt? Er dette en fornuftig og god løsning basert på reelle hensyn? Hønsehaukdommen er også et godt eksempel på hvordan Høyesterett påvirker lovgivningen. Viltloven § 11 er nå opphevet og erstattet av naturmangfoldloven § 17. Et annet eksempel er Rt. 1847 s. 615 og Rt. 1856 s. 275. Her ble det reist tiltale for mishandling av barn. På midten av 1800-tallet hadde ikke loven regler som forbød mishandling av barn. Det var imidlertid en lov som forbød «Mishandling af Kreaturer». Ut fra prinsippet «fra mindre til større» brukte Høyesterett loven analogisk. Om det er forbudt å mishandle dyr, kan en i alle fall ikke mishandle barn. Det ble en fellende dom. Etter hvert som lovgivningen er blitt mer utbygget, har Høyesterett vært mer og mer restriktiv med bruk av analogi, og da spesielt på strafferettens område.
3.2.5 Antitetisk tolkning Antitetisk betyr motsatt. Ved antitetisk tolkning sier vi at det ordlyden ikke sier noe om, får et motsatt resultat. Om loven gir et forbud mot visse handlinger, vil en antitetisk tolkning føre til at de handlinger som ikke er nevnt i loven, er lovlige. Om loven gir tillatelse til visse handlinger, vil en antitetisk tolkning føre til at de handlingene som ikke er nevnt, er forbudt. En skal være forsiktig med antitetisk tolkning og undersøke konteksten grundig for å kunne trekke en riktig slutning. Når du går inn på et kjøpesenter, står det ofte et skilt på ytterdøren med forbud mot hund. En antitetisk tolkning tilsier da at det er lovlig med andre dyr, som katt, sau og hest. Dette er åpenbart ikke en riktig tolkning. På områder som strafferett vil det bryte med legalitetsprinsippet å bruke antitetisk tolkning med mindre dette helt opplagt er riktig. Vi skal se på et eksempel. Det som er avgjørende her, er å få partsrettigheter. En part har rett til å anke.
38
3 JURIDISK METODE
Turid led av det man på den tiden kalte sinnssykdom. I et raserianfall drepte hun sin mor og forsøkte også å drepe faren. I tingretten ble hun dømt til ti års sikring. Turid anket dommen. Hjelpevergen hennes var ikke enig i anken. Påtalemyndigheten viser til at anken dermed må avvises etter straffeprosessloven § 98 (strpl. av 1887) annet ledd, som sier: «Er han sindssvag, har Værgen hans Partsrettigheder.» Dette innebærer at vergen kan bestemme hva som skjer i saken. Når en ser andre ledd i sammenheng med første ledd, som sier: «Har Sigtede ikke naaet Mindreaarighedsalderen, tilkommer de ham tillagte Partsrettigheder ogsaa Værgen», er det klart at loven skal tolkes antitetisk. Andre ledd sier at dersom den siktede ikke er myndig, blir hans partsrettigheter også vergens. Bare vergen skal ha partsrettigheter og dermed adgang til å anke. Forarbeidene, tidligere rettspraksis og juridisk teori var også enstemmig i at lovregelen skulle forstås antitetisk. Det er kun vergen som har ankeadgang. Turid godtok ikke dette. Hun mente at selv om hun hadde en sinnssykdom, burde hun ha rett til å få saken prøvd i en ny instans. Andre kan ikke overstyre og frata henne en slik grunnleggende rettighet. Du sitter som dommer og får saken opp til behandling. Hvordan løser du saken? Skriv ned det du tenker ut fra opplysningene du har fått.
Casen over er inspirert av Rt. 1979 s. 1097. Vi skal ta et resonnement5: 1 Lovtekstens andre ledd sett i sammenheng med første ledd er klar. Loven skal tolkes antitetisk. Når loven sier at vergen har partsrettigheter, betyr det at bare vergen har partsrettigheter og dermed ankerett. 2 Forarbeidene, tidligere rettspraksis og juridisk teori stemte også overens med påtalemyndighetenes forståelse. 5 Eckhoff & Helgesen (1997): 90–91
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
39
3 Her ser vi at alle de ovennevnte rettskildene legger til grunn en antitetisk tolkning av loven. Saken fremstår som klar: Turid får ikke partsrettigheter og kan ikke anke saken sin. 4 Høyesterett er enig i at alle rettskilder over peker i retning av en antitetisk tolkning, og at de fører til et resultat som i punkt fem. Så gjør Høyesterett noe uventet: 5 Høyesterett trekker frem reelle hensyn. De viser til at en ikke bør frata noen «en elementær rettssikkerhetsgaranti som tilkommer alle andre i dette landet». 6 Videre ser Høyesterett på forarbeidene til ny straffeprosesslov. Lovkomiteen hadde her foreslått at også sinnssyke skulle få partsrettigheter. Det var ikke kommet innsigelser mot dette. 7 Høyesterett kommer deretter til at Turid likevel skal få partsrettigheter.
Resonnementet er todelt. Første del (1–3) viser en tydelig antitetisk tolkning av loven og viser at rettsregelen har vært entydig. I andre del (4–7) viser Høyesterett til reelle hensyn sammen med nye forarbeider under behandling. Det nye lovforslaget har på dette tidspunktet ikke blitt vedtatt av Stortinget. Ut fra gjeldende rett har Høyesterett vært illojal mot ordlyden og lovens hensikt. Er dette likevel en fornuftig og god løsning? Her er to andre eksempler der loven skal tolkes antitetisk: •
•
Ekteskapsloven § 3 sier: «Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken.» En kan da inngå ekteskap med kusine og fetter. Vergemålsloven § 8 sier: «Personer som ikke har fylt 18 år, er mindreårige.» Det betyr at alle over 18 år ikke er mindreårige.
Når det gjelder antitetisk tolkning, skal du være sikker på at det er dekning for tolkningen før du fastslår resultatet. Den rettsskapende virksomheten som Høyesterett bedriver i noen sammenhenger, skal vi andre overlate nettopp til Høyesterett.
40
3 JURIDISK METODE
kjent uttrykk at en også kan bruke dette uten at det blir ansett som sirkeldefinisjon. Da kan definisjonen lyde slik: Rettskilder er kilder som dommere og andre rettsanvendere bruker for å avgjøre hva som er gjeldende rett.
5.3.6 Feil nr. 6: Å konkludere før drøftelse Både hjemme og på skolen er vi opptatt av å finne løsninger på problemer og komme fram til riktige svar. Det samme er de aller fleste som starter å skrive juss. De leter etter svaret på det rettslige spørsmålet. Som vi har sett tidligere, starter den juridiske metoden aldri med svaret. Metoden er på jakt etter grunnlaget for svaret. Før vi tenker på svaret, må vi altså finne rettsregelen. Vi må i praksis også gjennom subsumsjonen før vi kommer frem til svaret. La oss si at det er spørsmål om fordeling av arv. Da kan en vanlig samtale være som følger: «Mor skal ha huset etter far. Det vet jeg far ønsket. Han har også fortalt det til mor. Så kan vi barna dele resten etter far.» Her starter resonnementet en med konklusjon, og deretter kommer begrunnelsen. Dette er vanlig i dagligspråket. Om du skal løse dette spørsmålet rettslig, kan det lyde slik:
Ektefellens arverett er regulert av al. kap. 2 og rett til uskifte etter al. kap. 3. Al. § 6 gir ektefellen rett til ¼ eller 4G av avdødes dødsbo når det er livsarvinger. Dødsboet består av 2 000 000 kr. Da er ¼ større enn 4G, og mor får 500 000 kr. Mor og far har et lån på huset med 1 200 000 kr. Mor får ikke innløst lånet med 500 000 kr. Hun ønsker ikke å ta opp lån for å betale oss arvinger vår del av arven. Mor ønsker derfor ikke å gjennomføre skifte. For å gjennomføre mors ønske om å sitte med huset kan heller mor sitte i uskifte etter arveloven § 9. Da kan mor opprettholde den livsstandarden og livskvaliteten hun og far hadde.
Hvor kommer svaret i de to eksemplene? Kommer svaret som en naturlig konsekvens av resonnementet? Se på de følgende eksemplene: •
80
Marte Kirkerud mener at hun skal ha 1 000 000 kr. Dette får hun ikke fordi moren ønsker å sitte i uskifte, og loven sier at dette er
5 PRAKTISKE SKRIVERÅD
7.3
Besvarelse i familierett
Denne besvarelsen er kommentert både med tanke på metode og struktur. Drøftelsene er relativt korte og presise.
Oppgavetekst8 Ekteparet Sanna og Vilfred bodde på Jessheim. Sanna var aktiv i pyramidespillet Marry Kay, noe som medførte mye reiser og en årslønn på kr 2 500 000. En uke hun var borte, snødde det tett. Vilfred, som var ufør etter en arbeidsulykke, klarte å måke nok snø til at de kunne kjøre ut bilen, men det lå mye igjen. Vilfred prøvde uten hell å få tak i Sanna. Han bestemte seg derfor for å dra på Maxbo, der han kjøpte en snøfreser til kr 10 000 på kreditt. Han tok også med seg de to barna på 8 og 10 år for å kjøpe vinterklær for kr 5000 som han betalte med et kredittkort. Da Sanna kom hjem og fikk høre om Vilfreds disposisjoner, ble hun sint. Snømåkingen kunne han fått hjelp av andre til, og barna hadde vinterklær fra i fjor, hevdet hun. Det eneste de trengte, var nye sko. Sanna nektet å betale og mente at Vilfred fikk ordne dette selv. Kranglingen utviklet seg, og etter tre måneder snakket Sanna om å ta ut seperasjon. Vilfred fikk nerveproblemer av uroen hjemme og oppsøkte lege, psykolog og fysioterapeut i starten av mars. I midten av april kom regningen fra psykologen på kr 2500 og fra fysioterapeut på kr 3000. Vilfred ville nå selge huset, som var hans, for å betale regningene. Sanna protesterte på hussalget, og hun tok ut separasjon 30. april. Vilfred mottok nye regninger fra fysioterapeut på kr 1000 i både april og mai, og fra psykologen på kr 1500 for april og kr 1200 for mai. Han mente at det var både rett og rimelig at Sanna betalte regningene. For det første hadde hun en betydelig inntekt. For det andre var det hennes feil at han måtte oppsøke både psykolog og fysioterapeut. Sanna flyttet ut og tok med seg barna. Vilfred mente at de skulle dele alt likt, men han ville ha huset. Sanna protesterte. Det hun eide, ville hun ha med seg ut av ekteskapet. Vilfred eide 8 Bergstrøm (2017): 90-91. Oppgaven er vesentlig bygget ut.
98
7 EKSEMPELBESVARELSER
huset da de flyttet sammen. Huset var da verdt kr 2 000 000 uten gjeld. Huset var nå verdt 3 000 000. Sanna eide ikke så mye da de giftet seg, men hadde opparbeidet seg en stor formue gjennom forretningsvirksomheten. Hun hadde kjøpt en hytte til kr 2 000 000, en båt til kr 500 000 og en leilighet i Oslo til kr 4 500 000. Hun hadde et lån på leiligheten i Oslo på kr 1 000 000. På bankkontoen hadde Sanna stående kr 500 000. Drøft de rettslige problemer oppgaven reiser.
Besvarelse Tekst: Millie Haga Famestad I denne tvisten befinner vi oss på familierettens område. Loven som kommer til anvendelse, er ekteskapsloven av 4. juli. Nr. 47. 1991. Partene i saken er Sanna og Vilfred. De rettslige spørsmålene tvisten reiser, er om Vilfred kan stifte gjeld med virkning for Sanna, om Vilfred kan selge huset, og hvordan verdiene skal fordeles ved skilsmissen. KAN VILFRED STIFTE GJELD MED VIRKNING FOR SANNA? Spørsmål om gjeld i ekteskap er lovfestet i ekteskapslovens kapittel 8, om ektefellers ansvar for gjeld. Hovedregelen for gjeld finner vi i El. §40.
Oversikt for leseren.
El §40 sier at «en ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det».
Starter med hovedregel.
En ektefelle er som utgangspunkt selv ansvarlig for den gjelden en pådrar seg. Vi må altså se om det finnes «særskilt hjemmel» for at Vilfred kan stifte gjeld med virkning for Sanna.
Kort om rettsregel (ikke problematisk). Lager så overgang til unntaket.
El. §41 er en slik særskilt hjemmel, og i første ledd står det at «en ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostring av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov».
Rettslig grunnlag for drøftelsen.
Spørsmålet blir da om Vilfred kan stifte gjeld med virkning for Sanna etter el. § 41.
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
99
Viser at det er tale om kumulative vilkår og tydeliggjør disse. Her bør det presiseres at skjæringspunktet for erverv «under samlivet» er da separasjonen kom inn til fylkesmannen etter el. § 60 (1) a). Eleven har først drøftet det som var felles. Når hun går videre, må drøftelsen deles opp fordi det gjøres ulike vurderinger.
El. §41(1) har flere kumulative vilkår som må være oppfylt for at regelen skal kunne gjøre seg gjeldende. Første vilkår er at avtalen må være inngått «under samlivet». Separasjonen ble tatt ut 30. april. Innkjøpet av snøfreseren og vinterklærne ble gjort før 30. april, og vilkåret om at gjelden er pådratt under samlivet, er dermed oppfylt. Videre må snøfreseren og vinterklærne drøftes hver for seg da det dreier seg om to separate kjøp som må drøftes ut fra ulike vilkår.
Tydeliggjøring og tolkning av vilkåret. Deretter subsumsjon og konklusjon.
Snøfreseren Neste vilkår i El. §41(1) er at den inngåtte avtalen er en «vanlig avtale». Vanlig avtale må for det første tolkes dithen at det dreier seg om et kjøp i vanlig butikk eller kjøp av vanlige tjenester til ordinær pris. Prisen er her høy, og det kan tyde på at det ikke er en dagligdags avtale. Det å betale kr 10 000 for en snøfreser som en sjelden innvestering, må imidlertid anses som en vanlig pris. Kjøpet av snøfreseren faller derfor innenfor begrepet «vanlig avtale», og dermed er også dette vilkåret oppfylt.
Tydeliggjøring av vilkåret.
Spørsmålet blir videre om den inngåtte avtalen omfatter «det daglige husholdet».
Tolkning av vilkår. Deretter subsumsjon og konklusjon.
Daglig hushold innbefatter vasking, rydding, støvsuging og generelt alt man gjør for å holde hjemmet i orden. Å måke snø gjør man så fremt det er snø ute, likt som å klippe plenen på sommeren og rake løv om høsten. Dette er ikke noe man får gjort hver dag, på grunn av de skiftende årstidene, allikevel er det dagligdagse gjøremål for å holde hjemmet i orden og ikke minst komme seg frem med eventuelle kjøretøy om vinteren. Snømåking vil etter dette være som en del av daglig hushold.
Her trekkes forutsetninger fra lovgivningen inn. Deretter kommer subsumsjonen.
En vanlig presumsjon i lovgivningen er at en skal se behovene ut fra samfunnsutviklingen og ektefellenes stilling. Spørsmålet blir da om en snøfreser kan anses som en vanlig avtale om det daglige husholdet for Susanne og Vilfred? I Norge er det etter hvert blitt vanlig å ha en snøfreser for å utføre snørydding. Ektefellenes samlede økonomiske stilling tilsier også at en avtale om kjøp av snøfreser kan gå inn under en vanlig avtale. Kjøpet av snøfreseren gjorde det mulig for Vilfred å utføre snømåkingen og kan derfor sies å inngå i det daglige husholdet. Også dette vilkåret i loven er dermed oppfylt.
Viktig at innsigelser blir tatt opp selv om det gjøres kort.
Sanna har en innsigelse om at Vilfred kunne få naboene til å måke
100
7 EKSEMPELBESVARELSER
snøen for seg. En kan ikke forvente at naboer skal måke snøen gratis, og denne innsigelsen faller bort. Kjøpet av snøfreseren faller innenfor unntaket i §41(1), hvilket betyr at gjelden Vilfred stiftet, kan få virkning for Sanna. Vinterklær til barna Også kjøpet vinterklærne til barna må drøftes, jf. vilkårene i El. §41 (1). Første vilkår som må drøftes, er hvorvidt kjøpet dreier seg om en «vanlig avtale». Vinterklærne er kjøpt i en vanlig butikk, og vinterklær for kr 5000 til to barn er ikke noe urimelig. Kjøpet dreier seg derfor om en vanlig avtale, og dette vilkåret er dermed oppfylt.
Konklusjon på dette rettsspørsmålet.
Vilkår, tolkning, subsumsjon og konklusjon kommer raskt. Det viser god juridisk forståelse å gjøre seg fort ferdig med det uproblematiske.
Andre vilkår er at avtalen enten må dreie seg om det daglige husholdet eller oppfostring av barna. Å kjøpe klær til barna er definitivt nødvendig for oppfostringen av barna. Det at Sanna hevder at barna ikke trengte de nye klærne, må sies å være uvesentlig i drøftelsen da det her er tale om at ektefellene kan blinde hverandre overfor godtroende kreditorer. Det er ingen ting som tyder på at unntaket om kreditorenes onde tro etter el. §41 (2) kommer til anvendelse.
To alternative vilkår. Det ene trenger ikke kommenteres, og eleven går rett på neste. Tar opp innsigelse og avfeier den i henhold til rettslig spørsmål. Avfeier at unntaket i el. § 41 (2) kommer til anvendelse.
Kjøpet av vinterklærne faller inn under unntakene i §41 (1). Også her har Vilfred stiftet gjeld med virkning for Sanna.
Konklusjon på dette rettsspørsmålet.
Utgifter til psykolog og fysioterapeut Som vi tidligere har sett, kan ikke Vilfred stifte gjeld med virkning for Sanna etter el. § 40 dersom det ikke finnes særskilt hjemmel for det. Vi skal igjen til unntaket i el. § 41, som sier at en ektefelle «kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå … vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov».
Viser kort til hovedregelen jf. tidligere. Rettslig grunnlag for drøftelsen.
Første vilkår i §41(1) er at avtalen må være inngått «under samlivet». Vilfred har fått regningene for både psykolog og fysioterapi for mars, april og mai. Separasjonen ble tatt ut 30. april, og alle inngåtte avtaler etter denne datoen er derfor ikke å regne som «inngått under samliv». Avtalene om behandling hos psykolog og fysioterapeut i mai på henholdsvis 1500 kr og 1000 kr er da ikke inngått under samliv, mens regningene for mars og april er inngått under samlivet og vil få rettsvirkninger for Sanna.
Vilkåret er tidligere behandlet over og trenger ikke nærmere tolkning. Her går en da rett på subsumsjon.
Videre i drøftelsen av vilkårene i el. §41(1) må psykologtimene og fysioterapeuttimene behandles hver for seg.
Der det er ulike rettsgrunnlag eller ulike vurderinger, må tilfellene behandles separat slik som her.
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
101
Vilkår, tolkning, subsumsjon og konklusjon.
Fysioterapeuttimer Det første vi må se på, er om timene faller inn under «vanlige avtaler». For at en avtale skal regnes som vanlig, må den være normal i forhold til samfunnsutviklingen og ut fra ektefellenes økonomiske stilling. Fysioterapi er en vanlig tjeneste som mange benytter seg av i dagens samfunn, og ektefellene har samlet en god økonomi. Det er inngått en vanlig avtale, og første vilkår er oppfylt.
Vilkår, tolkning der forarbeidene trekkes inn. Deretter videre tolkning av likestilling/henvisning av lege og fysioterapeut. Subsumsjon og konklusjon.
Videre må avtalen dreie seg om det «den enkelte ektefellens nødvendige behov». Hva som er den enkelte ektefelles nødvendige behov, er eksemplifisert i forarbeidene med mellom annet legeutgifter. Leger henviser ofte til fysioterapi for at de skal foreta den videre behandlingen av pasienten. Dette er et vanlig og utbredt helsetilbud og et nødvendig behov i dagens samfunn. Ut fra dette er det rimelig å anta at fysioterapi var et nødvendig behov for Vilfred. Fysioterapeuttimene faller derfor inn under «den enkelte ektefellens nødvendige behov». Alle vilkårene i §41(1) da er oppfylt.
Konklusjon på rettsspørsmål.
Gjelden for fysioterapeuttimene til og med april er stiftet med virkning for Sanna jf. §41(1).
Vilkår
Psykologtimer Vi må først ta stilling til om psykologbehandling faller under begrepet «vanlige avtaler».
Tolkningen av fysioterapi i forrige rettsspørsmål vil legge en presumsjon for at også psykolog faller innenfor kategorien nødvendige behov. Vilkår
Psykologtimer er også et helsetilbud som må anses som en vanlig tjeneste i dagens samfunn, og det er relativt mange som en eller flere ganger i livet benytter seg av tjenesten. Første vilkår om at det må foreligge en «vanlig avtale», er med det oppfylt.
Bruker tidligere drøftelse og bygger videre på den både i tolkning, subsumsjon og konklusjon.
Jf. drøftelse over vil lege og fysioterapeut inngå i det som omfattes av «ektefellens nødvendige behov». Psykologbehandling er også en tjeneste som er viktig for folks helse og vil inngå i samme vurdering som behandling hos lege og fysioterapeut. Vilfred slet psykisk som følge av kranglingen i hjemmet og trengte hjelp i den situasjonen som han var kommet opp i. Timene hos psykologen er derfor innenfor det en kan regne som Vilfreds «nødvendige behov», dermed er også dette vilkåret oppfylt.
102
Neste spørsmål er da om psykologtimen kan anses som Vilfreds «nødvendige behov».
7 EKSEMPELBESVARELSER
Gjelden for psykologtimene til og med april er stiftet med virkning for Sanna etter el. §41(1). El. § 41 (2) har imidlertid et unntak fra en ektefelles gjeldsansvar. Dette er når kreditor er i ond tro.
Delkonklusjon
Unntak fra unntaket
El. §41 (2) sier: «Hvis den andre parten forsto eller burde forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet.» Spørsmålet blir om psykologen «forstod eller burde forstå» at det kun var Peder som var forpliktet for gjeldsstiftelsen. Psykologen vil jo naturligvis vite en del om Vilfreds personlige liv og dermed grunnene til at han går til psykolog. Psykologen vet hvorfor han er der og hvordan forholdet til Sanna og Vilfred har utviklet seg. Psykologtimene handler om Vilfred og hans problemer i samlivet med Sanna. Ut fra dette burde psykologen forstå at kun Vilfred blir forpliktet til avtalen, og Sanna fritas dermed fra gjelden. Delkonklusjon Sanna blir medansvarlig for Vilfreds gjeld ved kjøp av snøfreseren, vinterklærne og timene hos fysioterapeut for mars og april. Sanna er ikke ansvarlig for gjelden hos psykologen. KAN VILFRED SELGE HUSET? Hovedregelen om ektefellers råderett under ekteskapet finner vi i el. §31. Den sier at «ekteskapet medfører ingen begrensninger i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere ervervet, dersom ikke noe annet er bestemt». Vilfred eide huset fra før ekteskapet og var fortsatt eneeier av boligen. Vilfred har da som hovedregel full råderett over det han eier selv. Det vil si rett til både å bruke og avhende eiendommen. Loven har imidlertid et unntak om at regelen kan fravikes dersom «noe annet er bestemt». For felles bolig har lovgiver gjort et unntak i el. § 32 der det står at «en ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra … eiendom som brukes som felles bolig». Huset som Vilfred ønsket å selge, var ektefellenes felles bolig. Overdragelse av boligen kan ikke gjøres uten skriftlig samtykke fra
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
Vilkår
Subsumsjon og konklusjon. Her mangler tolkningen av vilkåret «forstod eller burde forstå».
Konklusjon på spørsmålene om gjeldsstiftelse.
Hovedregel først
Her er lovteksten så klar med tanke på denne saken at den trenger ikke tolkes. Eleven går rett på subsumsjon og deretter konklusjon. Unntaket danner en overgang til neste avsnitt.
Lovtekst med vekt på de aktuelle vilkårene vises. Her blir vilkårene kort oppsummert i subsumsjonen. Det er ikke noe å drøfte, bare konstatere, med en kort konklusjon.
103
ektefellen Sanna. Sanna protesterte på overdragelsen, og Vilfred kan ikke selge deres felles bolig.
Konklusjon på spørsmålet om huset.
Her vises kort utgangspunktet i ekteskapet for i behandlingen av el. § 58 å kunne skille tydeligere mellom rettsreglene. Hovedregelen. Presisering av innholdet i el. § 58 kontra el. § 31.
Vilkår og tolkning.
To enkle regnestykker som det er greit å behandle i to avsnitt. Er det en mer kompleks sak, bør én og én person behandles.
Delkonklusjon Vilfred kan ikke selge deres felles bolig uten skriftlig samtykke fra Sanna. FORDELING AV VERDIENE MELLOM SANNA OG VILFRED Som vi har sett over om ektefellers råderett, medfører ikke ekteskap «begrensninger i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere ervervet», jf. el. § 31. Ved skilsmisse kommer hovedregelen for formuesdeling etter el. §58 (1) til anvendelse. Den sier at «ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld». Hver enkelt ektefelles rådighetsdel av eneeie i ekteskapet blir ved opphør av ekteskapet felleseie og skal deles likt. Ektefellenes «samlede formue» omfatter deres nettoformue. Vi må da først finne deres bruttoformue før vi finner nettoformuen etter å ha foretatt gjeldsfradrag, særeiefradrag og skjevdeling. Ektefellenes bruttoformue Vilfreds eiendeler i ekteskapet er huset fra før ekteskapets inngåelse til kr 3 000 000. Vilfred har ikke tilegnet seg flere verdier i løpet av ekteskapet. Hans samlede bruttoformue er 3 000 000 kr. Sannas eiendeler i ekteskapet er en hytte til verdi av 2 000 000 kr, en båt til verdi av 500 000 kr og leilighet til 4 500 000 kr, i tillegg har hun 500 000 kr stående på bankkontoen. Sannas samlede bruttoformue er etter dette 7 500 000 kr.
Tydeliggjøring av rettslig grunnlag.
Fradrag for gjeld Likedeling etter el. § 58 er en nettoregel ved at formuen skal deles likt «etter at det er gjort fradrag for gjeld». Vilfred er gjeldfri og hans nettoformue blir dermed kr 3 000 000.
Subsumsjon og konklusjon.
104
Sanna har kr 1 000 000 i lån. Når vi trekker gjelden fra Sannas bruttoformue på kr 7 500 000, sitter Sanna igjen med kr 6.500.000 i samlet nettoformue.
7 EKSEMPELBESVARELSER
Midler som kan holdes utenfor deling Unntaket fra el. § 58 (1) er særeiemidler el. §§ 42, 44 og 48 samt skjevdelingsmidler etter el § 59, som kan kreves holdt utenfor deling.
Kort oversikt over rettslig grunnlag.
Det kommer ikke frem av faktum at det foreligger en ektepakt om særeie mellom Vilfred og Sanna, jf. el. § 42, eller på annet grunnlag jf. el. § 48. Ingen av partene har derfor særeie å holde utenfor deling.
Kort og greit om dette grunnlaget.
Vilfred krever å få verdien av huset, mens Sanna ikke har noe slikt krav. Dette er et krav om skjevdeling etter el. § 59, som sier at «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått … kan kreves holdt utenfor delingen».
Partenes krav presiseres. Lovens vilkår vises for det som omfattes av kravet. Vilkårene tydeliggjøres.
Dette er en verdiregel, så det er tale om husets verdi, og ikke selve huset.
Presisjon av lovteksten og hva som faktisk kan kreves.
Vilfred eide huset før han giftet seg og tok huset med seg inn i ekteskapet. Det er ingen tvil om at vilkåret «hadde da ekteskapet ble inngått» er oppfylt.
Det er så kort avstand mellom at vilkårene er vist over, og et så uproblematisk vilkår, at eleven velger å ikke tydeliggjøre vilkåret før hun går rett i subsumsjon og konklusjon.
Det er også et vilkår om at verdien må kunne «klart føres tilbake til» den opprinnelige gjenstand. Vilfred eide huset før ekteskapets inngåelse, og huset er fortsatt i behold. Verdien kan klart føres tilbake til opprinnelig verdi.
Her er det noe lenger avstand, og eleven viser vilkåret først, så subsumsjon og konklusjon. Delkonklusjon.
Vilkårene for skjevdeling er derfor oppfylt. Neste spørsmål blir da hvilken verdi Vilfred kan skjevdele. Ved ekteskapets inngåelse var husets verdi på kr 2 000 000. På separasjonstidspunktet hadde husets verdi steget til kr 3 000 000 kr. Hensynet bak skjevdelingsregelen er at verdier som ektefellene ikke har skapt sammen, kan holdes utenfor deling. Når det er tale om verdiøkning på grunn av markedet, er dette ikke verdier som den andre ektefellen, her Sanna, har skapt, og Vilfred kan holde hele husets verdi utenfor deling.
Her brukes skjevdelingsregelens hensikt for å vise rettsregelen.
Vilfred kan etter el. § 59 (1) kreve at huset nåværende verdi til kr 3 000 000 holdes utenfor delingen. Vilfred sitter da igjen med kr 0 til likedeling etter el.§ 58.
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
105
Ektefellenes nettoformue til likedeling Sannas nettoformue er kr 6 500 000. Vilfreds nettoformue kan holdes utenfor likedeling, og hans bidrag blir dermed kr 0. Samlet har ektefellene en nettoformue på kr 6 500 000. Tilbake til likedelingsregelen for felleseie. Kort, konkret og ryddig satt opp.
Etter el § 58 (1) skal «ektefellenes samlede formuer» som er felleseie «deles likt». Den samlede formuen som skal deles på Sanna og Vilfred, blir da 6 500 000. Hver av dem får da kr 3 250 000 fra felleseiet. I tillegg får hver av dem sin del av det som er trukket fra i gjeldsfradrag og skjevdeling. Sanna får da kr 3 250 000 pluss kr 1 000 000 til dekning av gjeld, totalt kr 4 250 000. Vilfred sitter igjen med kr 3 250 000 fra felleseiet og kr 3 000 000 fra skjevdelingen, totalt kr 6 250 000. Delkonklusjon etter skjevdeling Sanna får kr 4 250 000 og Vilfred får kr 6 250 000 ved skilsmisseoppgjøret.
Sannas anførsel må besvares. Unntaket for skjevdeling må behandles. Eleven velger her å bruke el. § 59 (2). Sannas anførsel kan også sikte til el. § 59 (3).
Unntak fra skjevdeling Sanna anfører at hun ikke vil dele midlene med Vilfred. El. § 59 (2) har en unntaksregel der skjevdeling fører til et urettferdig resultat. El. §59(2) sier at «vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort».
Presisering av faktum. Rettslig spørsmål med presisering av vilkårene.
Vilfred har kr 3 000 000 i netto formue, mens Sanna har en nettoformue på kr 6 500 000. Når Vilfred får skjevdele husets verdi til kr 3 000 000, sitter han igjen med kr 6 250 000 i nettoformue, og Sanna med kr 3 250 000 i nettoformue. Spørsmålet blir om skjevdelingen kan «helt eller delvis falle bort», ved at dette er et «åpenbart urimelig resultat».
Tolkning av vilkår.
For at noe skal være urimelig, kreves det at det er et visst misforhold mellom det som anses som rettferdig fordeling, og det endelige resultatet. Lovgiver har imidlertid hevet kravet og sagt at dette misforholdet også må være «åpenbart». For at noe skal være åpenbart, kreves det et stort avvik fra det som kan regnes som et avvik. Forarbeidene til el. § 59 (2) sier at dette skal være en snever unntaksregel for de tilfellene skjevdelingen medfører svært urimelige resultater. Det skal med andre ord en svært skjev fordeling av verdier til for å anvende denne regelen.
106
7 EKSEMPELBESVARELSER
Spørsmålet blir om det er så stor urettferdighet i verdiforskyvningene mellom de tidligere ektefellene at regelen kommer til anvendelse. Ved dette oppgjøret kommer Vilfred ut av skilsmisseoppgjøret med kr 3 250 000 mer enn han satt på av verdier i ekteskapet. Sanna kom ut av oppgjøret med kr 3 000 000 mindre enn hun satt på av formue i ekteskapet. Vilfred tjener over det dobbelte på oppgjøret, mens Sanna taper nesten halvparten av sin formue. Denne verdiforskyvningen så stor at den er oppfyller kravet til «åpenbart urimelig». Virkningen av at noe er åpenbart urimelig, fører til at skjevdelingskravet kan «helt eller delvis falle bort». Dette er en skjønnsmessig vurdering, og målet er ikke automatisk likedeling. Vilfreds skjevdelingskrav utgjør ca. 1/3 av totalsummen. Det er Susanne som har stått for å bringe inn de resterende 2/3 av formuen i ekteskapet. Dette taler sterkt for at det er urimelig om Vilfred får beholde deler av skjevdelingskravet. Skjevdelingskravet må etter dette falle helt bort. Fordeling av midlene Det må etter dette foretas en ny deling av formuen etter el. § 58, som også inkludere verdien av Vilfreds hus. Vilfreds nettoformue er på kr 3 000 000, og Sannas nettoformue er på kr 6 500 000. Samlet har ektefellene en nettoformue på kr 9 500 000. Etter el § 58 (1) skal «ektefellenes samlede formuer» som er felleseie «deles likt». Den samlede formuen som skal deles på Sanna og Vilfred, blir da kr 9 500 000. Hver av dem får etter dette kr 4 750 000 fra felleseiet. I tillegg får Sanna sin del av det som er trukket fra i gjeldsfradrag. Sanna får da kr 4 750 000 pluss kr 1 000 000 til dekning av gjeld, totalt kr 5 750 000. Vilfred sitter igjen med kr 4 750 000 fra felleseiet.
Subsumsjon og konklusjon.
Her er det en alternativ virkning som må drøftes. Den skjønnsmessige vurderingen er konkret, logisk og balansert.
Innholdet i el. § 58 (1) er drøftet tidligere. I dette tilfellet kan en gå rett på subsumsjonen.
Vilkårene vises før subsumsjonen og konklusjon.
Delkonklusjon Sanna får kr 5 750 000 og Vilfred får kr 4 750 000 ved skilsmisseoppgjøret. KONKLUSJON Sanna blir medansvarlig for Vilfreds gjeld ved kjøp av snøfreseren, vinterklærne og timene hos fysioterapeut for mars og april.
Å LYKKES MED RETTSLÆRE
107
Sanna er ikke ansvarlig for gjelden hos psykologen. Vilfred kan ikke selge deres felles bolig uten skriftlig samtykke fra Sanna. Sanna får kr 5 750 000 og Vilfred får kr 4 750 000 ved skilsmisseoppgjøret.
108
7 EKSEMPELBESVARELSER