Trond Eiliv Hauge
Ă… planlegge og designe undervisning
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 3
09/08/2018 10:31
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-49465-0 1. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Anna Salander Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 4
09/08/2018 10:31
Forord Ideen til denne boka kom allerede i 2007 da Andreas Lund, Jon Magne Vestøl og jeg ga ut boka Undervisning i endring. IKT, aktivitet, design. Ordet design har siden forfulgt meg og har ikke villet slippe taket. Gjennom kontakt med lærere, skoleledere og lærerstudenter i kurs og forskningssamarbeid har det vokst frem et ønske om å kunne beskrive undervisning som kan møte de utfordringene som samfunnet og nye teknologier skaper i skolehverdagen. Lærere blir kontinuerlig møtt av design som er skapt av andre enn dem selv, det gjelder ikke bare digitale design, men i like stor grad design av lærebøker, læreplaner og vurderingsformer m.m. Å bruke andres design for undervisning krever omtanke for hva mine elever kan ha utbytte av. Da må jeg kunne sette ord på hva som driver utviklingen av mitt eget design for undervisning, hvordan jeg kan utnytte og tilpasse ideer fra andres design og skape mitt eget uttrykk sammen med elevene. Denne boka er et forsøk på å sette ord på det kompliserte arbeidsfeltet med å undervise. Drivkraften har vært å finne verktøy og tenkemåter som setter enkelteleven og læringsfellesskapet i klassen i sentrum. Jeg har landet på en løsning der jeg orienterer meg ut fra det jeg kaller bærebjelker for undervisning. Utgangspunktet er arbeidet med å skape tillit og bygge gode sosiale relasjoner i undervisningen. Deretter følger læringsarbeid for å gi elevene meningsfulle arbeidsoppgaver. Den siste bærebjelken har mål og resultater som sitt ankerfeste. Men undervisning starter med elevene, med å bygge tillit og å arbeide med meningsfulle oppgaver. Resultatene kommer når det relasjonelle grunnlaget er lagt. Design og planer for undervisning omkranser dette arbeidsfeltet. Jeg har møtt mange personer på veien mot ferdigstillelsen av denne boka. Samtaler og forskningssamarbeid med gode kolleger og lærere har vært viktige inspirasjonskilder. Først av alt vil jeg takke Andreas Lund og Jon Magne Vestøl for et reisefølge gjennom mange år, ikke minst i forbindelse med boka nevnt over, og for samarbeidet med å utvikle Senter for fremragende lærerutdanning ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. Vi har jobbet hardt med å
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 5
09/08/2018 10:31
6 forord finne veier til å forstå hvordan studiedesign og undervisningsformer påvirker læring. Britt Oda Fosse og jeg har vært nære medarbeidere i mange år ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Takk til henne for et mangeårig engasjement med å utvikle undervisningscaser som redskap i utdanning av lærere. Det hele startet i 2000 med PLUTO-prosjektet, der omstilling med bruk av IKT i lærerutdanningen sto på dagsordenen. Svein Olav Norenes har hatt en viktig rolle i flere av forskningsprosjektene som jeg viser til. Sammen har vi brukt utrolig mange timer på å diskutere observasjoner av undervisning og læreres arbeid med å utvikle gode undervisningsopplegg. Designtenkningen har vokst frem gjennom diskusjon av tekster og undervisning i et innovativt miljø ved InterMedia. Takk til Svein Olav for gode samtaler gjennom mange år. Samarbeid mellom personer på tvers av fagdisipliner var et kjennetegn ved InterMedia. I samarbeidet med informatikere ved dette senteret fikk designtenkningen hos meg næring og vekstvilkår ut over bare å se på og bruke digitale teknologier og medier. Takk til Jan Arild Dolonen, Bjørn Skaar og Ole Smørdal som på hver sin måte har bidratt til å utvide min tenkning om undervisning ved at jeg selv fikk delta i arbeid med å konstruere digitale design for læring. Jeg har i flere år samarbeidet med Anders D. Olofsson ved Universitetet i Umeå og en forskergruppe om IKT og læring som han ledet. Samarbeidet ga mot til å gå dypere inn i de praktiske sidene ved anvendelse av IKT og utvikling av design i skolens undervisning. Takk til dette miljøet for anvendt forskning med Anders i spissen. Det tar tid å skrive bok. Takk til Cappelen Damm Akademisk som har hatt tro på prosjektet hele veien. En varm takk til Katinka Lønne Christiansen for profesjonell oppfølging gjennom de mange fasene av skrivearbeidet. Det er ikke alltid like lett å følge en ivrig skriver på hjemmeplanet. Min kjære Frøydis har bivånet og heiet på prosessen – og ventet tålmodig på avslutningen. En varm takk også til henne. Oslo, juni 2018 Trond Eiliv Hauge
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 6
09/08/2018 10:31
Innholdsfortegnelse Forord................................................................................................................................. 5 Kapittel 1 Innledning ......................................................................................................................... 11 Læringsteoretisk ståsted ................................................................................................ 12 Forskningsbasert undervisning ..................................................................................... 13 Et designorientert perspektiv ........................................................................................ 14 Bærebjelker for undervisning ......................................................................................... 14 Teknologirike omgivelser ................................................................................................ 15 Oppbygning ...................................................................................................................... 16 Kapittel 2 Et sammensatt bilde – tre undervisningscaser ....................................................... 17 Case Beslan: Et prosjektarbeid ...................................................................................... 17 Case Matte-wiki: Muntlige og skriftlige ferdigheter i matematikk ........................ 19 Case Albertine: Å skape mening i arbeid med skjønnlitteratur .............................. 22 Vurderinger på tvers av casene ..................................................................................... 24 Kapittel 3 Modeller og planer for undervisning ......................................................................... 27 Modeller i undervisningen ............................................................................................. 28 En didaktisk grunnmodell ....................................................................................... 29 En utvidet modell – didaktisk relasjonstenkning ................................................ 31 Læreplaner – standarder for innholdet ........................................................................ 34 Planfase 1 – Normalplaner ...................................................................................... 35 Planfase 2 – Retningsgivende rammeplaner ....................................................... 36 Planfase 3 – Mål- og kompetansestyrte planer .................................................. 36 Planfase 4 – Kompetanseplaner og dybdelæring ............................................... 38 Hverdagen som inngang ................................................................................................. 39 Arbeidsoppgaver ............................................................................................................. 40
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 7
09/08/2018 10:31
8 innholdsfortegnelse Kapittel 4 Læringsteoretiske perspektiver .................................................................................. 42 Å forstå læring ................................................................................................................. 42 Læring med fokus på individet ...................................................................................... 43 Hverdagsbegreper og vitenskapsbegreper .......................................................... 44 Sonen for den nærmeste utvikling ........................................................................ 46 Læring med fokus på gruppa og klassen som helhet ................................................ 47 Fokus på dialog og meningsskaping ............................................................................. 51 Arbeidsoppgaver ............................................................................................................. 53 Kapittel 5 Bærebjelker i arbeidet med å undervise ................................................................... 55 Tre bærebjelker ................................................................................................................ 56 Det relasjonelle arbeidet ................................................................................................ 57 Arbeidet med de faglige oppgavene ............................................................................ 61 Arbeidet med mål og resultater .................................................................................... 63 Bærebjelker som virker sammen .................................................................................. 64 Et uløst spenningsforhold .............................................................................................. 66 Arbeidsoppgaver ............................................................................................................. 67 Kapittel 6 Design for undervisning ............................................................................................... 69 Forståelse av design ........................................................................................................ 69 Design i et aktivitetsorientert perspektiv .................................................................... 72 Design i skolehverdagen ................................................................................................. 73 Design av fysiske omgivelser for undervisning .......................................................... 76 Vurdering som design og didaktisk kategori .............................................................. 78 Et utfordrende arbeidsfelt ....................................................................................... 78 Arbeidsoppgaver ............................................................................................................. 80 Kapittel 7 Undervisning i digitale omgivelser ............................................................................ 82 Et designmøte .................................................................................................................. 82 Aktivitetene i undervisningen ................................................................................ 84 Digitale omgivelser i utvikling ....................................................................................... 85 Stillasbygging ............................................................................................................ 87 Mål og redskaper i utvikling ........................................................................................... 88 Bærebjelker for nye og gamle design ........................................................................... 89 Arbeidsoppgaver ............................................................................................................. 91
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 8
09/08/2018 10:31
innholdsfortegnelse 9
Kapittel 8 Sluttord ............................................................................................................................. 92 En sammensatt oppgave ................................................................................................ 92 Det som bærer læringsarbeidet .................................................................................... 92 Et designorientert perspektiv ........................................................................................ 93 Undervisning i digitale omgivelser ............................................................................... 94 Det læringsteoretiske grunnlaget ................................................................................. 95 Referanser ........................................................................................................................ 96 Stikkordregister .............................................................................................................. 100
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 9
09/08/2018 10:31
Kapittel 1
Innledning Denne boka handler om hva det vil si å planlegge og designe undervisning i skolen i en tid der det stilles økende krav til kunnskaper, og der utvikling av tillit og relasjonsbygging blir satt på prøve. Boka retter seg mot lærerstudenter som tar sikte på å arbeide i ungdomsskolen eller i den videregående skolen, men kan også brukes mot andre skoletrinn. Eksemplene som brukes, er hentet fra den videregående skolen. Å lære å planlegge og designe undervisning har én praktisk og én metodisk side. Det handler om å kunne organisere og formidle fagstoff, legge til rette gode arbeidssituasjoner for elevene, følge opp elevers læring og kunne utnytte sosiale og faglige ressurser, også teknologiske, som støtter elevenes læring. Uten kunnskaper på slike områder blir det vanskelig å være lærer. For å kunne lykkes som lærer over tid er det imidlertid like viktig å kjenne dybden i det faglige arbeidet. Dybden er kjennetegnet av evne til å kunne forenkle og å skape situasjoner som inviterer elevene inn i arbeid med sammensatte faglige oppgaver og problemstillinger. De færreste vil kunne lykkes med å gå inn i slikt arbeid uten å ha kunnskap om læring og forstå hvordan kunnskaper og ferdigheter kan bygges opp over tid hos barn og unge. Det er i det dypere møtet med elevenes kunnskaper at læreren har sin unike rolle og posisjon, og at lærerprofesjonaliteten henter sin styrke og egenart. De ulike kapitlene i boka tar opp grunnleggende pedagogiske og didaktiske spørsmål i denne sammenhengen. Boka har som utgangspunkt at det ikke er noe magisk over det å kunne undervise. Det er ikke forbeholdt de få med spesielle evner. Å undervise i skolen er et stykke hardt arbeid som kan læres. Det krever planlegging og evne til å designe arbeidssituasjoner der læring står i sentrum. Det starter med å være interessert i barn og unge mennesker, å være i stand til å formidle noe inn i deres livssituasjon og å støtte dem i arbeidet med å utvikle egne evner og kunnskaper. Å undervise er et felles prosjekt for alle som har med skole og utdanning å gjøre, men det finnes mange måter å forstå undervisning på som har konsekvenser for hvordan planer og design for undervisning blir til. Det er naturlig
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 11
09/08/2018 10:31
12 kapittel 1 at ulike roller og posisjoner i skolesystemet fargelegger oppfatningene. Å være politiker gir ett utgangspunkt – det stiller til krav til å ha oversikt og forståelse for de store linjene innenfor utdanning og undervisning. Å være rektor i skolen krever å kunne lede en sammensatt utdanningsorganisasjon ut fra overordnete opplæringsmål og et gitt samfunnsmandat. Arbeidet innebærer å lede gode lærings- og utviklingsprosesser i organisasjonen i samarbeid med lærere og elever. Å være lærer betyr å stå i førstelinjen overfor elevene og foreldrene / de foresatte og å være ansvarlig for at undervisningen gjennomføres i henhold til de til enhver tid gjeldende planer og retningslinjer. Det omfatter et dyptgripende arbeid med relasjoner og kunnskaper over tid og å lede gode læringsprosesser. Å være elev er ensbetydende med å delta i formelle opplæringssituasjoner gjennom flere år, delta i skiftende sosiale og faglige utviklingsprosesser og lære å kjenne seg selv som et selvstendig og lærende individ. Et mangfold av forventninger, oppgaver og erfaringer spiller med andre ord inn når regnskapet for undervisning og læring skal gjøres opp i skolen. Oppfatningene om dette arbeidet vil skifte ut fra tid og sted, ut fra posisjon og kulturelt ståsted, og ikke minst ut fra hvilke verdier som er rådende for forståelse av skolens oppgaver. Derfor er det ikke lett å bli enige om hva som kjennetegner god undervisning.
Læringsteoretisk ståsted Som utgangspunkt for å forstå arbeidet med å planlegge og designe undervisning har jeg valgt å beskrive læring fra et sosiokulturelt ståsted. Det åpner for at vi kan se elevenes læring og utvikling som del av det dynamiske samspillet med omgivelsene og som del av en historisk utvikling. Sentralt i fremstillingen er hvordan kommunikasjonen, samspillet og dialogen mellom læreren og elevene i den enkelte klasse utfolder seg, og hvordan de sosiale relasjonene bidrar til meningsdannelse og kunnskapsutvikling hos elevene. Hvordan elevene bruker ulike typer kulturelle redskaper som f.eks. språk, tegn, symboler, bilder, skrift, tekniske eller materielle verktøy til å utvikle sine kunnskaper og erfaringer, er også en viktig del av det sosiokulturelle perspektivet. Å undervise innebærer å kunne organisere og utnytte alle slike sosiale og kulturelle ressurser i et målrettet faglig arbeid. Det er en læringsoppgave for så vel læreren som elevene. Tre læringsteoretiske perspektiver løftes frem i boka. Det første bygger på tenkningen fra Lev Vygotsky (1978, 1986) og vektlegger hvordan mennesket utvikler begreper og forståelse av verden gjennom stadige interaksjoner med sosiale og kulturelle redskaper. Dette medierende perspektivet er utgangspunkt for å
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 12
09/08/2018 10:31
innledning 13
forstå undervisning som en relasjonell og interaktiv virksomhet. Det andre perspektivet henter inspirasjon fra Aleksey Leontiev (1978, 1981) og Yrje Engeström (1987) og deres tenkning om kollektive aktivitetsmønstre. Hvordan mennesket er del av sosiale fellesskap og målrettede kollektive arbeidssituasjoner, bidrar til å forstå hvordan undervisning i skolen er preget av institusjonelle regler og arbeidsmønstre. Det tredje perspektivet bygger på arven etter Mikhail Bakhtin (1981), med fokus på språklig meningsdannelse, samspill og dialog. Dette perspektivet gir grunnlag for å forstå hvordan ulike stemmer i fellesskapet og ytringer fra det enkelte mennesket er del av en større dialog vevet sammen kulturelt og sosialt. Ut av dette kommer blant annet spørsmålet om hvordan elevenes ytringer blir respektert i undervisningen og blir brukt som ressurs for læring og utvikling.
Forskningsbasert undervisning Lærerutdanning skal være forskningsbasert. Den skal være basert på erfaringer og kunnskap om læring og undervisning som peker fremover mot en ny tid. Det er ikke enighet om hva dette betyr. I denne boka har jeg valgt å bringe frem erfaringer fra undervisning hentet inn gjennom flere klasseromsnære forskningsprosjekter der både nye og «gamle» teknologier har vært i bruk. Det kvalitative forskningsmaterialet er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter og bygger på videoobservasjoner av undervisning og intervju av lærere. For å gjøre resultatene tilgjengelige for leserne har jeg utviklet en rekke casebeskrivelser basert på undervisningsopplegget til lærerne, observasjoner og kritiske analyser som er gjort av forskerne. Jeg har selv hatt en aktiv rolle i flere av prosjektene. Tre undervisningscaser fra forskjellige fag har en sentral rolle gjennom boka. De er beskrevet i kapittel 2. Casene gir bakgrunn for fremstillingen av læringsteorier, bærebjelker og design for undervisning i senere kapitler. De får imidlertid følge av flere caser utover i boka, til sammen blir fem slike forskningsbaserte caser brukt til å illustrere de teoretiske perspektivene. Beskrivelser og tolkninger av elevenes arbeid og lærernes undervisning i disse casene ligger nær opp til det som er skrevet i de aktuelle forskningsartiklene. Analysene er imidlertid videreutviklet for å belyse teoretiske og empiriske poenger i tilknytning til spørsmål om elevers læring og hva det innebærer å undervise. Jeg har i stor grad benyttet meg av engelskspråklige kilder for å henvise leserne til viktig internasjonal litteratur om forståelse av læring. Den russiske litteraturen foreligger i engelsk oversettelse. Der jeg beveger meg inn i den nordiske konteksten i forståelsen av undervisning, står norsk litteratur sentralt.
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 13
09/08/2018 10:31
14 kapittel 1
Et designorientert perspektiv Boka utvikler og benytter et designorientert perspektiv på læring og undervisning som grunnlag for å forstå kompleksiteten og oppgavene ved læreres arbeid. Designperspektivet blir dels brukt som et analytisk perspektiv på undervisning og dels på selve oppgaven med å gjennomføre undervisning. Å designe undervisning har likhetstrekk med å tegne og utvikle planløsninger for beboelseshus, kontorbygg, skolebygg, uterom, fellesarealer eller utforming av klasserom. Å utvikle fysisk arkitektur er en måte å tenke på med hensyn til hvordan det sosiale livet skal utfolde seg. Å designe undervisning har også likhetstrekk med en bildesigners arbeid med å skape form og uttrykk som passer til antatte behov hos brukerne. Lærerens design for undervisning er imidlertid noe langt mer enn å tilrettelegge og organisere fysiske omgivelser for undervisning av elever. Design for undervisning kan beskrives som en prosess fra begynnelse til slutt, som omfatter forhåndsundersøkelser av elevenes behov og forutsetninger, vurderinger av faglige krav og oppgaver, gjennomtenkning av hvordan arbeidet skal utføres og hvordan elevene kan få et godt utbytte av undervisningen. Alt dette inngår i selve planleggingen av designet for undervisningen, men designarbeidet slutter ikke med dette. Det fortsetter inn i undervisningssituasjonen med stadige tilpasninger og problemløsninger sammen med elevene. Det kontinuerlige designarbeidet innebærer bl.a. å modifisere krav og forventninger under arbeidets gang, å tilpasse tidsbruk, å sy sammen delene i undervisningen til en helhet og å sørge for at elevene sitter igjen med et meningsfullt læringsresultat. I denne boka er designbegrepet og forståelsen av undervisning forankret i et sosiokulturelt perspektiv. Det betyr at lærerens design for undervisning og aktivitetene som følger med, er del av en historie som er knyttet til den enkelte skole og de tradisjonene den bygger på. Lærerens designarbeid er i seg selv en målrettet handling som er preget av de kulturelle forutsetningene som skolen, lærerne og elevene bringer med seg inn i det sosiale samspillet.
Bærebjelker for undervisning I denne boka har jeg valgt å profilere tre bærebjelker for undervisning. Bærebjelkene er integrerte deler av designtenkningen for undervisning. De er uttrykk for noen grunnleggende dimensjoner ved undervisning sett som et praktisk arbeid i klasserommet. Hva som skjer når læreren og elevene møtes, hva som
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 14
09/08/2018 10:31
innledning 15
er avgjørende for det faglige arbeidet som utvikler seg, og hvordan elevenes arbeid tar form og blir til resultater, er grunnlaget for disse bærebjelkene. Den første bærebjelken har med det tillitsskapende og det relasjonelle arbeidet å gjøre, den andre løfter frem de faglige arbeidsoppgavene i undervisningen og deres mening for elevene, mens den tredje har å gjøre med hvordan mål og resultater for elevenes læring blir presentert og sett i sammenheng med læringsarbeidet som helhet. Bærebjelkene kan oppfattes som didaktiske dimensjoner for undervisning og læring. Tenkningen rundt bærebjelkene er basert på de læringsteoretiske perspektivene som boka bygger på.
Teknologirike omgivelser Digitale teknologier og medier er en integrert del av barns og unges hverdag. Det er derfor ikke lenger et spørsmål om teknologiene skal tas i bruk i skolen, men hvordan og på hvilke områder. Med dette som utgangspunkt er utfordringen hvordan lærere og lærerstudenter forbereder seg for bruk av teknologier i undervisningen, hvordan de møter barns og unges teknologiske erfaringsverden, hvordan de kommer i «dialog» med teknologiene og utnytter potensialet i undervisningen. Undervisning i dagens skole er preget av et mangfold av teknologier – det omfatter mer enn digitale teknologier og medier – som alle legger premisser for arbeidet med elevene. Læreboka hører med til de eldre teknologiene og brukes i dag faktisk både i papirutgave og som nettbaserte løsninger. Lærere og elever møter her forfattere som har tenkt igjennom mål og innhold for undervisningen, progresjon i temaer og oppgaver og aktuelle arbeidsformer. De møter et design for undervisning og læring som de må tilpasse egen situasjon, men som samtidig er en ressurs for deres arbeid. Slik er det også når læreren tar i bruk digitale arbeidsverktøy, enten de er konstruert for grunnleggende skrive- og regnefunksjoner, kreative funksjoner eller annet. Teknologiene har med andre ord mange funksjoner, de er der som ressurser og verktøy for eksisterende oppgaver, eller de åpner rett og slett for nye løsninger og måter å arbeide på. Digitale design kan være både ressurs og verktøy for læreren i arbeidet med å utvikle gode design for undervisning og læring for sine elever. Denne boka er imidlertid ingen innføringsbok i bruk av digitale teknologier og medier i skolen. Den søker å bidra med kunnskap om design for undervisning der bruk av digitale teknologier og medier er like naturlig som andre typer hjelpemidler og ressurser i skolen.
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 15
09/08/2018 10:31
16 kapittel 1
Oppbygning Boka er bygd opp rundt sju hovedkapitler. I tillegg kommer innledningskapitlet som reiser hovedspørsmålene, og avslutningskapitlet som oppsummerer de sentrale perspektivene i boka. I kapittel 2 presenteres tre casebeskrivelser. De utgjør et viktig fundament for analyser og didaktiske tilnærminger i alle de andre kapitlene. Casene bygger på videoobservasjoner og analyser av undervisning i den videregående skolen. Her møter vi elever og lærere i samfunnsfag, matematikk og norsk. Kapittel 3 gir en innføring i noen grunnleggende trekk ved nasjonale læreplaner og didaktiske modeller for undervisning. Hensikten med kapitlet er å vise at slike planer og modeller skifter over tid og er avhengig av tradisjoner og utdanningspolitiske verdier, i tillegg til forståelse av kunnskap og læring. Kapitlet gir bakgrunn for beskrivelsen av det designorienterte perspektivet på undervisning som kommer i kapittel 6. Kapittel 4 gir en innføring i de grunnleggende læringsteoretiske perspektivene som boka orienterer seg ut fra. Det er valgt en sosiokulturell og aktivitetsorientert ramme til å forstå og håndtere de utfordringer som lærere møter i dagens skole. Kapittel 5 reiser spørsmål om hva som kan være bærebjelker i arbeidet med å undervise. Det blir argumentert for tre bærebjelker. Det er samspillet mellom disse bærebjelkene som er avgjørende for å skape god kvalitet i undervisningen. Kapittel 6 har lærerens design for undervisning som gjennomgangstema. Her blir designbegrepet forklart og brukt som grunnlag for å planlegge og gjennomføre undervisning. Casene fra kapittel 2 blir brukt for å konkretisere egenskaper ved lærerens design for undervisning. Et aktivitetsorientert perspektiv er lagt til grunn for fremstillingen. Kapittel 7 retter blikket mot undervisning i digitale omgivelser og utfordringer som lærere står overfor når de tar i bruk nye teknologier. Her benyttes designbegrepet til å beskrive spenninger som oppstår mellom etablerte eller «klassiske» undervisningsmønstre i skolen og nye aktivitetsmønstre som oppstår ved bruk av digitale teknologier og medier. For å illustrere utfordringene på feltet introduserer kapitlet to nye casebeskrivelser. Hvert av kapitlene 3–7 er forsynt med et sett arbeidsoppgaver. Oppgavene er ment som hjelp til å konkretisere innholdet i kapitlene og utfordrer leserne til å bruke egne erfaringer fra tiden som student, lærer eller praktikant i skolen til å fordype seg i stoffet. I noen tilfeller peker oppgavene ut over hva som er beskrevet i boka. Her kan annen studielitteratur gjerne trekkes inn for å finne fullgode svar. Kapittel 8 oppsummerer hovedtrekkene ved innholdet i boka.
100496 GRMAT Aa planlegge og designe undervisning 180101.indd 16
09/08/2018 10:31