Å lykkes med litterære tolkninger (2014) utdrag

Ă… lykkes med

litterĂŚre tolkninger

Ă… lykkes med

litterĂŚre tolkninger

Tone Gleditsch Stabell og Ellen Ugland

© CAPPELEN DAMM AS, 2014 ISBN 978-82-02-44634-5 2. utgave, 2. opplag, 2015 Omslagsdesign: Melkeveien Designkontor Grafisk formgiving: Melkeveien Designkontor Omslagsbilder: Gunvor Hofmo. Foto: NTB Scanpix Jon Fosse. Foto: Trygve Indrelid / Aftenposten / NTB Scanpix Edith Södergran. Foto: Scanpix Sweden Virginia Woolf. Foto: Hulton-Deutsch Collection / Corbis / NTB Scanpix Knut Hamsun. Foto: Aftenposten / NTB Scanpix

Sats og ombrekking: Melkeveien Designkontor Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmeler.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, intersseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.alykkesmed.cdu.no

Å lykkes med litterære tolkninger

FORORD TIL DEG SOM SKAL BRUKE DENNE BOKA Denne boka inneholder en rekke eksempelbesvarelser til et utvalg sentrale, litterære tekster i ulike sjangrer fra den eldste norske litteraturen og fram til i dag. Vi har også brukt noen tekster av betydningsfulle europeiske forfattere fra forskjellige litterære perioder som grunnlag for eksempelbesvarelsene. Læreplanen i norsk i Kunnskapsløftet legger vekt på at elevene skal lese litteratur fra land også utenfor N ­ orden.

Hensikten er at de skal lære mer om f.eks. ­europeisk litteratur, noe som også kan gi bedre innsikt i vår hjemlige litteratur.

Gjennom våre tolkninger har vi forsøkt å ivareta de fleste læreplanmålene i litteratur i Kunnskapsløftet. Eksempelbesvarelsene har overføringsverdi når du på egen hånd skal besvare litterære tolkningsoppgaver gjennom skoleåret og til eksamen i norsk. I noen av besvarelsene er nivået noe høyere enn en kan forvente av en elevbesvarelse til eksamen. Siden dette er en lærebok, tror vi det kan gi nyttige kunnskaper å studere også litt mer avanserte tolkninger. Boka er oppdatert etter revidert læreplan i norsk, som trådte i kraft august 2013.

I tolkningene ser vi på hvilke virkemidler vi finner i tekstene. Når vi vurderer de ulike virkemidlenes funksjon, får vi en dypere forståelse av tekstene. De mange litterære virkemidlene

har vi presentert og forklart i et kapittel med tittelen «Verktøykassa» (s. 16).

I dag er tidligere pensumlister, også kalt leselister, erstattet med kompetansemål i læreplanen. I praksis betyr det at du står mye friere i valg av tekster, emner og tilnærmingsmåter i norskfaget enn før. Tekstene som er brukt i besvarelsene, er også ment som forslag til din egen «leseliste», som du kan bruke aktivt til skriftlig og muntlig eksamen. Å lykkes med litterære tolkninger har et nettsted. Her finner du prosatekstene og noen av diktene vi har brukt i boka. De fleste diktene står foran besvarelsene i de enkelte kapitlene.

På nettstedet ligger også læreplanen i norsk etter Kunnskapsløftet.

Nettadresse: www.alykkesmed.cdu.no Kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 14, 15, 16, 20 og 23 er skrevet av Ellen Ugland.

Kapitlene 7, 8, 11, 12, 13, 17, 18, 19, 21, 22 og 24 er skrevet av Tone Gleditsch Stabell Lykke til!

Oslo, februar 2014 Ellen Ugland og Tone Gleditsch Stabell

Eksempelbesvarelse

INNHOLD INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Om oppgavene i boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Oppgavetyper gitt til eksamen . . . . . . . . . . . 9 Kortsvarsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Langsvarsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Kommentarer til eksamens oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Om bruken av kilder i denne boka og når du skriver selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Sitater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

EKSEMPELBESVARELSER TIL ET UTVALG TEKSTER 1 Den eldre Edda: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 Voluspå (kvad) (kortsvar) Håvamål (kvad) (kortsvar)

Oppgaveforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11 Hva er egentlig forskjellen på tolkning og analyse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 Tolkning og lesemåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 Tolkning og intertekstualitet . . . . . . . . . . . .12 Sammenligning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 Vær nøye med å få med alle ledd i oppgaven! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 Visualisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

3 Olav og Kari (folkevise) (langsvar) . . . .31

Verktøykassa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Slik bygger du opp besvarelsen din . . .15 Dette må du vurdere/undersøke når du tolker en tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Litterære virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 Å lykkes med litterære tolkninger

2 Soga om Gunnlaug Ormstunge (utdrag fra saga) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25 (sammenligning, langsvar) I urskogen (novelle), Morten Harry Olsen Prinsessen som ingen kunne målbinde 4 (eventyr) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 (sammenligning, langsvar) Søstrene i parken (novelle), Gro Dahle 5 Erasmus Montanus (to utdrag fra komedie) (to kortsvar), . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 Ludvig Holberg

Niels Klims underjordiske reise (utdrag fra roman) (sammenligning, langsvar), Ludvig Holberg

Egalias døtre (utdrag fra roman), Gerd Brantenberg

6 L uren (novelle) (sammenligning, langsvar), Maurits Hansen . . . . . . . . . . . . . . .52

Fra Stalheim over Nærødalen (maleri), J.C. Dahl Til min Gyldenlak (dikt) (langsvar) 7 Henrik Wergeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58 8 Dei elskandes død (dikt) (sammenligning, langsvar), . . . . . . . . . . . . . .64 Charles Baudelaire

Paret (dikt) (kortsvar) Thomas Tranströmer En middag (novelle) (langsvar), 9 Alexander Kielland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .73 10 Karens jul (novelle) (langsvar), Amalie Skram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .77 11 S ult (utdrag fra roman) (sammenligning, langsvar), . . . . . . . . . . . . . .82 Knut Hamsun Forbrytelse og straff (utdrag fra roman), Fjodor Dostojevskij

Mrs. Dalloway (utdrag fra roman) (kortsvar), Virginia Woolf

17 Byens metafysikk (dikt) (langsvar), Rolf Jacobsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 18 Det er ingen hverdag mer (dikt) (kortsvar, ulike lesemåter) . . . . . . . . . . . . 132 (sammenligning, langsvar), Gunvor Hofmo

Den korsfestede sier (dikt), Inger Hagerup 19 Hestene står i regnet (dikt) (sammenligning, langsvar), . . . . . . . . . . . 142 Astrid Hjertenæs Andersen

Hest, himmelvendt, styrter ut av seg selv som en verdensløs kjensgjerning (dikt), Inger Elisabeth Hansen 20 Fall (novelle) (langsvar), Tarjei Vesaas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 21 Der alle stier taper seg (dikt) (sammenligning, langsvar), . . . . . . . . . . . 156 Paal Brekke

De dødes begravelse (utdrag fra The Waste Land), T.S. Eliot 22 alfabet (utdrag) (langsvar), Inger Christensen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

12 Jeg ser (dikt) (sammenligning, langsvar), Sigbjørn Obstfelder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Flukt (dikt), Arild Nyquist

23 Andvake (utdrag fra fortelling) (langsvar), Jon Fosse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

13 Dagen svalnar (dikt) (sammenligning, langsvar), . . . . . . . . . . . 100 Edith Södergran

Judith med Holofernes’ hode (maleri), Gustav Klimt

24 Min kamp 1 (utdrag fra roman) (langsvar), Karl Ove Knausgård . . . . . . 178

På sporet av den tapte tid (utdrag fra roman) (sammenligning, langsvar), Marcel Proust

14 Kransen (utdrag fra roman) (langsvar), Sigrid Undset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

15 Storbynatt (dikt) (sammenligning, langsvar), Rudolf Nilsen . . . . . . . . . . . . . . . . 114 I storbyen (dikt), Kristofer Uppdal Nr. 13 (dikt) (kortsvar), Rudolf Nilsen

Navneregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Tittelregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194

16 Medmenneske (utdrag fra roman) (langsvar), Olav Duun . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

Eksempelbesvarelse

INNLEDNING OM OPPGAVENE I BOKA Eksempelbesvarelsene du finner i denne boka, har flere formål.

Det første er å vise gjennom praktiske eksempler hvordan tolkningsoppgaver kan besvares, for eksempel i en eksamenssituasjon. Det er viktig å huske at det ikke finnes fasit til litterære tolkninger!

Det andre er å øve opp din generelle tekstforståelse, slik at du kan bli bedre rustet til å tolke skjønnlitterære tekster på egen hånd. Vi er klar over at noen av våre forslag til besvarelser kanskje inneholder mer fagstoff og er mer gjennomarbeidet enn det du kan forvente å rekke på en femtimerseksamen. Hensikten har ikke vært å «herme» elevbesvarelser, men å gi besvarelser som kan være til hjelp og inspirasjon for flest mulig elever.

Det tredje er å øke din kunnskap om akkurat de forfatterne og tekstene vi presenterer, fordi de er viktige og sentrale. Enten fordi de allerede har sin plass i norskpensumet på videregående, eller fordi vi mener at de burde vært mer lest. Derfor vil du ha møtt mange av forfatterne og tekstene i lærebøkene, mens noen av dem kanskje vil være nye bekjentskaper.

Vi som har skrevet boka, har hatt en privilegert og uvanlig stilling. Vi har fått lage oppgavene selv, og deretter har vi skrevet forslag til besvarelser på våre egne oppgaver. Så heldige er skoleelever sjelden eller aldri. Men oppgavene vi har laget, har vi forsøkt å formulere tilnærmet likt oppgaver som gis til norskeksamen i videregående skole, for at de skal være mest mulig nyttige som eksamensforberedelse.

En fullstendig litteraturhistorisk oversikt vil du ikke finne i denne boka. Å lykkes med litteraturhistorie av Tommy Moum vil være et godt følge – og vi henviser til denne for utfyllende opplysninger om forfattere, verk og litterære perioder.

8 Å lykkes med litterære tolkninger

Oppgavetyper gitt til eksamen Til eksamen i norsk vil du alltid bli bedt om å lese og forholde deg til en eller flere tekster, som du finner som vedlegg i eksamenssettet. Tekstforståelse er helt sentralt når du skal vise hvilken kompetanse du har oppnådd i norskfaget.

Både i hovedmålet og sidemålet blir du bedt om å skrive en kortsvarsoppgave og en langsvarsoppgave. I kortsvarsoppgaven gis det vanligvis ikke valgmuligheter, mens i langsvarsoppgaven kan du velge mellom flere alternativer.

Etter innføringen av den reviderte læreplanen av 2013, vil du kunne få oppgaver der du blir bedt om å sammenligne form og innhold i tekster uten at begrepet ‘tolke’ blir brukt. Likevel er det en tolkning du skal gjøre.

Når du sammenligner, er det nettopp momenter du har kommet frem til ved tolkning du må trekke frem i teksten din.

Vurderingsveiledningene fra Utdanningsdirektoratet ligger på nett og er tilgjengelige for alle. Der vil du finne nærmere informasjon om begge oppgavetypene.

I denne boka har vi gitt eksempler på besvarelser til både kortsvarsoppgaver og langsvarsoppgaver.

Kortsvarsoppgaver En kortsvarsoppgave bør ikke være lengre enn ca. 250 ord. Besvarelsen skal vise faglighet og kunnskap.

I en kortsvarsoppgave vil du ikke bli bedt om en fullstendig tolkning, men du blir bedt om å svare på en avgrenset problemstilling, for eksempel å gjøre rede for motiv og tema i en tekst, eller gjøre rede for sentrale virkemidler og hvilken funksjon de har. Du skal skrive en sammenhengende tekst, og det er derfor viktig at du øver deg på å formulere deg presist og nøyaktig. Kutt ut unødvendige småord. Se godt etter at du ikke går utenom oppgavens fokus – bruk for eksempel ikke plass på leksikonopplysninger om forfatteren i innledningen hvis det ikke er spørsmål om det. I en kortsvarsoppgave kan innledningen være avgrenset til et par korte setninger. Gå mest mulig rett på sak. Vær også nøye med at du ikke gjentar deg selv.

Problemstilling

Rett på sak

9 innledning

Langsvarsoppgaver Det stilles ingen spesielle krav til lengde i en langsvarsoppgave. Lengden henger riktignok ofte sammen med om besvarelsen er grundig og faglig nok – en svært kort besvarelse har ofte store mangler. Men det er ikke noe poeng i å fylle ut med fagstoff som ikke er relevant, bare for å øke lengden på teksten. Tvert imot!

Kommentarer til eksamensoppgaver De siste årene har det stått korte kommentarer til hver oppgave i eksamenssettet. Hensikten med dette er blant annet å gjøre tydeligere hvilke momenter du skal ha med for å ha besvart oppgaven, og hva du må gjøre for å få en god karakter. Et annet viktig poeng med oppgavekommentarene er at elev og sensor skal ha den samme informasjonen om hva besvarelsene skal vurderes etter.

Fordi vi i denne boka presenterer eksempler på fullstendige oppgavebesvarelser, har vi ikke laget kommentarer til hver oppgave.

10

Om bruk av kilder i denne boka – og når du skriver selv I lærebøker er det ikke vanlig å plassere mange referanser inni teksten, og det har heller ikke vi gjort i denne boka. Det har blant annet med leservennlighet å gjøre. Du vil imidlertid kunne se noen få referanser der vi har hentet opplysninger fra en helt spesifikk kilde. Bak i boka finner du en fyldig litteraturliste.

Når du skriver litterære tolkninger til eksamen og ellers i skoleåret, er god kildebruk en viktig del av arbeidet. Det finnes flere forskjellige standarder for sitatteknikk og kildebruk, og ulike skoler og lærere kan foretrekke ulike måter å gjøre det på. Du finner også slike standarder på nett. Den ene standarden er ikke nødvendigvis bedre enn den andre. Lær deg ett system, slik at du er konsekvent.

Men det viktigste er at kildebruken din er etterrettelig – det vil si at du er åpen på hvor du har funnet diverse fagstoff og eventuelt andres tolkninger.

Du må ha en litteraturliste til slutt, der du oppgir hvilke tekster du har brukt – både i bøker og på nett. Oppgi kapittel og eventuelt sidetall i bøker, spesielt hvis du bruker større verk. Bruker du tekster på nett, skal nettadressen oppgis. Når du siterer ordrett fra en tekst, må du skille tydelig mellom sitat og egen tekst.

Noe du bør være ekstra oppmerksom på, er at du må sette inn en referanse i teksten når du skriver tett opp mot læreboka eller en annen kilde – altså når du gjengir fagstoff uten å sitere direkte. Hvis sensor til eksamen kjenner igjen passasjer fra læreboka i teksten din uten at du har satt inn referanser, kan du lett mistenkes for uetterrettelighet, uselvstendig kildebruk eller i verste fall plagiat.

Du skal heller ikke sette inn for mange referanser. Det du kan regne som allmenn kunnskap – som at Hamsun er en norsk forfatter eller at novellen er en skjønnlitterær sjanger – trenger du ikke oppgi kilde til. Når oppgaven

Å lykkes med litterære tolkninger

er å tolke en tekst du får tildelt i vedlegget til eksamensoppgaven, behøver du heller ikke oppgi referanse hver eneste gang du siterer fra teksten du tolker.

Sitater Når du påviser et bestemt virkemiddel for å understreke en problemstilling, er det lurt å bruke korte sitater som en del av din «bevisførsel». Det gir troverdighet. Sitatene må ikke være for lange, helst ikke over to linjer, og heller ikke for mange. Tre til fem sitater i hoveddelen kan være nok.

OPPGAVEFORSTÅELSE I denne boka vil du ikke finne eksempler på alle mulige typer eksamensoppgaver, siden vårt tema er tolkning av litterære tekster, men vi vil se nærmere på noen vanlige formuleringer og begreper i denne typen oppgaver. Vi har gitt eksempler på besvarelser til både kortsvarsoppgaver og langsvarsoppgaver i boka.

Hva er egentlig forskjellen på tolkning og analyse?

En del lærere – og andre – bruker disse to begrepene om hverandre, særlig i muntlige situasjoner. Og noen lærebøker legger ensidig vekt på analyse, ved å f.eks. presentere analyseskjemaer for noveller og lyrikk, uten å kommunisere godt nok at analysen er et verktøy for tolkning. Analyseskjemaer er nyttige som huskelister. Men det er ikke nok å følge skjemaet i læreboka for å gjøre en god – eller relevant – tolkning av en litterær tekst. Å analysere er å plukke teksten fra hverandre. Når du analyserer, blir du godt kjent med teksten. Du leser den inngående og grundig. Du finner fram til motiv, språklige bilder og andre virkemidler, komposisjon og stiltone. Hvis teksten har et eksplisitt formulert budskap, kan også dette ses i en analyse. Men for det meste er det slik at når du skal finne temaet og et eventuelt budskap i en tekst, er det tid for å tolke.

Tolkningen er det som skjer når du setter alle de små bitene du har analysert deg fram til, sammen igjen: Hvilken funksjon har egentlig de språklige bildene? Hvilken mening gir teksten? Hva handler teksten egentlig om? Stemmer det formulerte budskapet med det underliggende temaet i teksten, eller får du en følelse av at teksten er ironisk eller allegorisk? Det du har lært om teksten gjennom å analysere den, skal gi deg det du trenger for å forstå den når du igjen ser den som en helhet.

Tolkning innebærer også et mye mer personlig perspektiv enn analyse.

For eksempel kan to personer være fullstendig enige om hvilke metaforer et dikt inneholder, men være uenige om hva som egentlig er diktets tema.

Det er lov. Og det er dette som gjør tolkning interessant! Men det er en regel som må følges, uansett hvor personlig en tolkning er: Den må alltid begrunnes i en analyse. Det betyr at tolkning ikke er «synsing» – du er helt

innledning

11

nødt til å kunne begrunne tolkningen din i selve teksten og din analyse av den. Du skal kunne vise til teksteksempler som gjør tolkningen din relevant.

Tolkning og lesemåter Det er mulig å anlegge forskjellige perspektiver på en tekst, alt etter hva du er mest interessert i. Er du mest interessert i hva forfatteren virkelig mente da hun eller han skrev teksten? Eller er du mest interessert i hva teksten berører i deg, og hvordan den korresponderer med dine egne erfaringer? Eller helt andre ting?

I kapitlet om Gunvor Hofmo (s. 134) har vi brukt tre forskjellige lesemåter på samme tekst for å vise hvordan det er mulig å vektlegge forskjellige perspektiver og fokusere på ulike sider av samme tekst.

Tolkning og intertekstualitet Når du tolker en tekst, mobiliserer du hele din erfaringsbakgrunn for å forstå teksten. Du assosierer kanskje innholdet i teksten med dine egne opplevelser.

Et bestemt språklig bilde kan få deg til å huske en sanseopplevelse fra da du var svært liten. Alt det du tidligere har sett, opplevd, følt og vært med på i livet, gir deg bakgrunn for å forstå litterære tekster.

En viktig del av din erfaringsbakgrunn i denne sammenhengen er din erfaring som leser. Du plasserer teksten i en sjanger, selv om du kanskje ikke tenker over det: Du forstår fort (for det meste) om teksten er et dikt eller en novelle, en salme eller en kriminalroman. Tekster i samme sjanger har likhetstrekk. Tekster skrevet i samme epoke, vil ha likhetstrekk, og tekster med samme tema. Allusjoner og sitater overfører trekk fra en tekst til en annen. For eksempel vil bibelallusjoner tilføre en litterær tekst et ekstra perspektiv hvis leseren kjenner det aktuelle stedet i Bibelen. Tekster ligner tekster, fordi den som skriver en tekst, også bærer på sin erfaring som leser.

En forfatter som skriver en tekst, vil bevisst eller ubevisst videreføre sin egen lesererfaring i teksten, og leseren som tolker teksten, vil bevisst eller ubevisst bruke sin egen lesererfaring i sin forståelse av teksten.

Dette kalles intertekstualitet. Kapitlene om Sigbjørn Obstfelder / Arild Nyquist på s. 94 og om Astrid Hjertenæs Andersen / Inger Elisabeth Hansen på s. 144 er eksempler på at forskjellige typer intertekstualitet kan være aktuelt når du tolker tekster.

12

Sammenligning I våre eksempler på langsvarsoppgaver vil du finne mange sammenligninger.

Dette er fordi svært mange eksamensoppgaver tar utgangspunkt i at du må bruke og tolke flere enn én av de vedlagte tekstene. Våre eksempler begrenser seg til sammenligninger mellom to tekster for at det skal være mer oversiktlig, men til eksamen kan du også oppleve å måtte forholde deg til tre eller flere tekster i en og samme oppgave. Når du skal sammenligne tekster, er det om å gjøre å finne hvilke aspekter ved tekstene det er relevant å sammenligne.

Å lykkes med litterære tolkninger

Det kan handle om tema, motiv, skrivemåte, eller om hvordan tekstene forholder seg til en periode, som for eksempel romantikken. Noen ganger må du selv oppdage hva tekstene har felles – andre ganger kan du bli bedt om å se på tekstene fra et spesielt perspektiv. Et eksempel på det siste er vår sammenligningsoppgave om Paal Brekke og T.S. Eliot på s. 156, der oppgaven lyder: «Tolk og sammenlign ’Der alle stier taper seg’ og utdraget fra ’De dødes begravelse’. Hvilken rolle spiller døden i de to diktene?» Her får du altså en pekepinn om hva som kan være interessant å se nærmere på i tolkningen.

Det kan ofte være hensiktsmessig å «hoppe» mellom tekstene og sammenligne fortløpende og parallelt, framfor å skrive om én og én tekst og deretter sammenligne. Med det mener vi at du for eksempel først (etter innledningen) skriver om motiv i begge tekstene, deretter om oppbygning av begge tekstene, og så videre.

Vær nøye med å få med alle ledd i oppgaven!

En oppgave, spesielt en langsvarsoppgave, vil ofte be deg om å gjøre flere ting. I oppgaven om Brekke/Eliot på side 156 som vi refererte til ovenfor, blir du bedt om å 1) tolke diktene, 2) sammenligne dem og deretter svare på eller gjøre rede for 3) hvilken rolle døden spiller i de to diktene. Alle de tre deloppgavene henger selvfølgelig sammen. Du tolker begge diktene parallelt, slik vi skrev ovenfor, og mens du tolker, har du i bakhodet at du må sammenligne dem og se dem i forhold til hverandre, og at du har fokus på spørsmålet om døden.

Det er altså en kompleks oppgave å forholde seg til de tre operasjonene du blir bedt om å utføre. Jo bedre du får flettet dem sammen, desto bedre blir ofte resultatet.

13 innledning

Visualisering Forklaring på noen begreper du vil møte i oppgaveformuleringene til eksempeloppgavene.

Å tolke er å finne mening.

«Tolk» betyr at du skal skrive en sammenhengende tekst der du gjør rede for tema, motiv og virkemidler.

For at en analyse skal bli til en tolkning, må den munne ut i en forståelse av den tolkede tekstens helhet.

I en sammenligning skal begge (alle) tekstene tolkes parallelt, og det beste er hvis tolkningene er flettet i hverandre. Du skal som en hovedregel skrive omtrent like mye om hver tekst.

Du skal sammenligne relevante trekk (likheter og ulikheter) i tekstene. Hva som er relevant kan du ofte lese ut av oppgaveformuleringen – hvis du ikke straks ser det i tekstene.

Tolk og sammenlign «Der alle stier taper seg»

og utdraget fra «De dødes begravelse».

Hvilken rolle spiller døden i de to diktene?

Når du blir bedt om å fokusere på en enkelt ting eller se tekster fra et spesielt perspektiv, betyr ikke det at dette er det eneste du skal berøre i tolkningen din. Du skal likevel levere en så fullstendig tolkning som mulig, men dette perspektivet er en knagg å henge tolkningen din på, et hovedfokus å ha i bakhodet, og noe du må gjøre rede for i avslutning. Dette gjelder langsvarsoppgaver.

VERKTØYKASSA

14

Å tolke tekster med ulike problemstillinger krever et verktøy, en framgangsmåte eller veiviser for hvordan du skal arbeide deg igjennom fagstoffet uavhengig av om det gjelder en skriftlig eller muntlig presentasjon. I kapitlene som følger, viser vi hvordan vi bygger opp besvarelsene, og hvilke virkemidler vi bruker fra «verktøykassa» for å svare på problemstillingene i våre eksempeloppgaver.

«Verktøykassa» inneholder forslag til hvordan du bygger opp oppgaven din, og en oversikt over litterære virkemidler. Det forventes at du kan bruke og gjenkjenne disse virkemidlene i en tolkning (eget læreplanmål).

Framgangsmåten er ikke absolutt, det er flere veier til målet, og det er takhøyde for originalitet.

Å lykkes med litterære tolkninger

Slik bygger du opp besvarelsen din • Fra idémyldring til orden Mange foretrekker å begynne oppgaveløsningen med en idémyldring der de noterer stikkord etter hvert som assosiasjonsrekkene og tankene melder seg i møtet med teksten(e) og problemstillingen(e). Prosessen er nyttig etter hvert som du kommer på flere momenter og oppdager nye sider ved teksten(e).

Idémyldringen må etter hvert ordnes i en mer ryddig disposisjon.

• Disposisjonen: Besvarelsen skal inneholde disse hoveddelene: • En åpning – innledningen • Et midtparti – hoveddelen • En slutt – avslutningen Alle presentasjoner, enten de er skriftlige eller muntlige, må ha en viss orden for at mottakerne skal forstå og fatte interesse for problemstillingen du skal forsøke å svare på. En ryddig presentasjon kommer som et resultat av en hel arbeidsprosess, og på vei til dette målet kan du bruke begrepene, «verktøyene», eller virkemidlene nedenfor.

• Hvordan vektlegge de tre delene?

I langsvarsoppgaven skal innledningen inneholde faktadelen og problemstillingen. Du kan også antyde tema. Innledningen bør ikke overskride en halv side.

I hoveddelen anvender du verktøyene som er relevante for å svare på problemstillingen. Hoveddelen av besvarelsen kan variere i lengde.

I avslutningen skal du oppsummere og konkludere. Unngå å trekke inn nye momenter. Avslutningen kan være i underkant av en halv side.

I kortsvar må du gå rett på sak, men likevel få med deg relevant informasjon som du også ville ha brukt i en langsvarsoppgave. Et kortsvar er strukturert på samme måte, men problemstillingen er som regel sterkt avgrenset.

Kunnskap om virkemidlene kan hjelpe deg til å forstå teksten(e) og fungere som døråpnere, og de bidrar til å underbygge problemstillingen i oppgaven – de blir en slags bevisførsel for problemstillingen.

Dette må du vurdere/undersøke når du tolker en tekst Faktaopplysninger omfatter informasjon om teksten(e): når den kom ut, hvem som har skrevet den, og eventuelt i hvilken sammenheng, slik som litterær periode eller perspektiv.

Motiv: den ytre, konkrete handlingen eller situasjonen som du presenterer i noen få linjer.

innledning

15

Tema: det abstrakte budskapet, selve ideen, tanken bak den konkrete handlingen. Det er ganske vanlig å si noe om temaet i innledningen. Andre ganger derimot, vil du først komme fram til temaet senere i oppgaven, nesten som en «konklusjon» på analysen i hoveddelen. Dette er litt avhengig av hva du selv synes er naturlig, og litt avhengig av hva slags tekst du tolker. Noen ganger er temaet ganske åpenbart, andre ganger må du pirke litt mer i teksten for å finne ut av det. I kapittel 9, i novellen «En middag» av Alexander Kielland, er motivet en festmiddag for husets hjemkomne sønn. Temaet i novellen er generasjonsmotsetninger, borgerlig dobbeltmoral og ungdommelig naivitet.

Tittelen: Tittelen på en tekst kan fortelle mye indirekte om både motiv og tema. Noen ganger kan det være på sin plass å kommentere den. Kapittel 10, i novellen «Karens jul» av Amalie Skram, gir tittelen assosiasjoner til en julefortelling, og det er det også. Men i stedet for å lese om en hyggelig julefeiring får vi høre om en ung kvinne som fryser i hjel med barnet sitt julaften. Dermed skaper tittelen et forventningsbrudd og må forstås satirisk.

Miljø (gjelder som regel bare prosa): Miljøskildringen forteller mye om menneskene i handlingen. Sted, tidsepoke, interiør, eksteriør, geografi, årstid, været m.m. kan være relevant å trekke fram for å understreke tidsånd, klassetilhørighet, normer og idealer. Se kapittel 10, og les om hvilken betydning miljøskildringen har i novellen.

16

Forteller og synsvinkel: Begrepene forteller og synsvinkel gjelder prosa.

Fortelleren i en tekst er ikke identisk med den fysiske forfatteren, men er en instans inni teksten. Det finnes flere typer fortellere, men hovedskillet går mellom personale og autorale fortellere.

En personal forteller er en førstepersonsforteller, en jeg-forteller. Denne fortelleren er synlig i teksten og kalles derfor noen ganger for «dramatisert» forteller. Når fortelleren er personal, vil synsvinkelen vanligvis ligge hos denne. Da sier vi at synsvinkelen er intern – alt ses «innenfra» en jegperson.

Se Knut Hamsuns Sult i kapittel 11.

En autoral forteller, eller tredjepersonsforteller, er mindre synlig i teksten og kan kalles en «udramatisert» forteller. Når den autorale fortelleren har synsvinkelen, er synsvinkelen ekstern. Hendelser og personer skildres utenfra. Fortellemåten i islendingesagaene er et eksempel på bruk av autoral forteller med gjennomført ekstern synsvinkel. Se Soga om Gunnlaug Ormstunges i kapittel 2.

En autoral forteller kan også anlegge en gjennomgående intern synsvinkel ved å følge fortellingens «han» eller «hun» inn i de innerste følelser, tanker og drømmer. Da kan det være liten forskjell på en jeg-forteller og en han/ hun-forteller.

En autoral og allvitende forteller kan legge synsvinkelen først til den ene, så til den andre personen i fortellingen, og skifte mellom alle personene etter behov – for så å bruke en helt ekstern synsvinkel i neste avsnitt.

Å lykkes med litterære tolkninger

Se Fjodor Dostojevskijs Forbrytelse og straff i kapittel 11. Den allvitende fortelleren kan også vite om ting som skjer samtidig på ulike steder, eller ting som kommer til å skje framover i tid.

En autoral forteller med begrenset innsikt vil kunne veksle mellom ekstern synsvinkel og å legge en intern synsvinkel til én eller noen få av personene i fortellingen, men ikke alle.

Fortellerstemme og synsvinkel er virkemidler forfatteren bruker for å oppnå en stemning, for å bli bedre kjent med personen eller skape distanse, og ikke minst for å styre hva leseren får vite, og i hvilket tempo og hvilken rekkefølge hun/han får vite det. Når du tolker en tekst, skal du beskrive hvem som forteller, hvor synsvinkelen ligger i teksten, og hvilken virkning det har – altså med hvilken hensikt akkurat denne fortellemåten og akkurat denne synsvinkelen er brukt.

Det lyriske jeg (gjelder lyrikk): Den instansen eller bevisstheten som er til stede og «snakker» i diktet. Det lyriske jeget er ikke identisk med den fysiske forfatteren. Det lyriske jeget kan være eksplisitt synlig og opptre som et faktisk «jeg» i teksten. I andre dikt finner vi ikke noe «jeg», men det lyriske jeget er der likevel – implisitt, usynlig, som en personlig «stemme» som skildrer en stemning eller en virkelighetsopplevelse.

Personskildring (gjelder som regel prosa): Personskildringen er viktig i prosatekster. Alder, kjønn, stilling, utseende, væremåte og gjøremål er viktig å få fram for å forstå folks verdinormer og valg. Personskildringen er kommentert i de fleste besvarelsene som gjelder prosatekster. Se f.eks. kapittel 16, tekstutdrag fra Medmenneske av Olav Duun.

Komposisjonen: Måten en tekst er bygd opp på eller komponert på, er bevisst fra forfatterens side og ofte avgjørende for den grundige forståelsen.

Du skal vise på hvilken måte teksten er komponert, og hvilken hensikt denne oppbygningen har.

Stiltone (gjelder prosa): Ordvalg, tegnsetting og syntaks gir ofte en spesiell stiltone som sammen med de andre virkemidlene har en hensikt. Sammen skaper de en stemning som har til hensikt å underbygge temaet.

Litterære virkemidler Rim av forskjellige typer: Enderim er plassert i enden av en verselinje.

Enderimene har vanligvis en fast plassering i strofene, og de forskjellige rimstillingene har egne betegnelser.

Se eksempler på enderim i kapitlene om Henrik Wergeland (kap. 7), Gunvor Hofmo (kap. 18), Rudolf Nilsen (kap. 15) og Inger Hagerup (kap.

18).

17 innledning

Oppgave Hva slags rimstillinger er brukt i diktene av Henrik Wergeland, Gunvor Hofmo, Inger Hagerup og Rudolf Nilsen i denne boka? parrim – aabb kryssrim – abab balladerim – oaoa omsluttende (kiastiske) rim – abba fletterim eller sekvensrim – abcabc tiraderim – aaaa

Innrim betyr at et ord midt i en verselinje rimer med det siste ordet i linjen.

Midtrim er når et ord inni en verselinje rimer med et ord inni en annen verselinje.

Bokstavrim eller allitterasjon: Minst to betonte stavelser eller ord begynner med samme konsonant. Dette er grunnlaget for stavrimet, den eldste rimtypen i norrøn diktning. Der skulle trykksterke ord begynne med samme konsonant (eksempel: Betre byrdi / du ber kje i bakken …, «Håvamål», kap. 1) eller hvilke som helst vokaler (vokalallitterasjon, eksempler: 1. ingen skåner / en annens liv 2. og i evighet / eie lykke «Voluspå», kap.1). (Lothe, Refsum & Solberg 1997.)

Metrikk: Betyr «verslære, eller læren om elementene som skaper rytme og takt i en verselinje eller en strofe» (Claudi 2010 s. 109). Det er stavelsene som er grunnlaget for metrikken, og rytme og takt i en verselinje skapes ved at trykktunge stavelser varierer med trykklette. Metrikken er først og fremst aktuell i forbindelse med tekster der strofene har et fast mønster (versemål), slik tilfellet er med tradisjonell lyrikk. Men også frie vers og prosa vil ha en rytme. En tekst har egentlig ikke rytme før den leses høyt, men skriftlige tekster har en potensiell rytme som blir realisert ved opplesning. Takt er et strengere begrep enn rytme. En takt består av en trykktung stavelse og en eller flere trykklette stavelser. Lyrikk som følger faste taktmønstre, kalles metrisk diktning. En versefot er en bestemt kombinasjon av trykktunge og trykklette stavelser, og dette forteller også noe om rytmen i en tekst. Det finnes en rekke ulike verseføtter.

Vers: Verselinje.

18

Frie vers: Verselinjer uten faste rim, som heller ikke tar hensyn til metriske konvensjoner som taktart, trykk, verselengde. Likevel kan de frie versene ha sterk rytmisk organisering, men linjedelingen kan også helt basere seg på

Å lykkes med litterære tolkninger

semantikken (meningsinnholdet) i teksten, og høyremargen kan da bli svært ujevn. Frie vers har blitt den dominerende verseformen i modernistisk lyrikk.

Strofe: I tradisjonell lyrikk er verselinjene gruppert i strofer etter et visst mønster. Mønstrene i de forskjellige strofeformene bygger på taktform, antall takter i hvert vers, antall verselinjer og bruk av rim. Når frie vers er samlet i avdelinger eller sekvenser atskilt av en blanklinje, kalles ofte også disse sekvensene, ved en utradisjonell bruk av ordet, for strofer.

Assonans: lydlikhet, kalles også «halvrim». (To eksempler i samme verselinje: Hestene må stå hele – Inger Elisabeth Hansen, kap. 19.)

Gjentagelse: Ord, setningsdeler og grammatiske konstruksjoner får en spesiell vekt og betydningsfylde hvis de gjentas. Et viktig virkemiddel. Kan også ha en sterk rytmisk effekt.

Oppramsing: En form for gjentagelse av en type ord, for eksempel substantiv, eller av en spesiell setningskonstruksjon, for eksempel en substantivfrase. Kan også ha en rytmisk effekt.

Sammenligning: En eksplisitt sammenligning, oftest ved bruk av ordet «som». Eksempler: «divanar skal famne oss, djupe som ei grav» fra «Dei elskandes død» av Charles Baudelaire (kap. 8) og «… deras hemligaste tankar möts / som när två färger möts och flyter in i varann / …» fra «Paret» av Tomas Tranströmer (samme kapittel).

Metafor: Overføring fra et betydningsområde til et annet, som bunner i en forestilling om likhet. I Rolf Jacobsens dikt «Byens metafysikk» (kap. 17) finner vi metaforen «østens skyhøie menneskealper». Ut fra sammenhengen i diktet forstår vi at dette er en metafor for de store bygårdene på Oslos østkant.

Bygårdene har blitt til fjell, fulle av og skapt av mennesker. Vi forstår metaforen fordi vi ser likheten mellom et fjell og en høy, ruvende bygning av mur. En mer omfattende metafor finner vi i Tomas Tranströmers dikt «Paret» (kap.

8): «Men staden har ryckt närmare / i natt. Med släckta fönster. Husen kom. / De står i hopträngd väntan mycket nära, / en folkmassa med uttryckslösa ansikten.» Her bygges metaforen opp over flere verselinjer. Denne metaforen er av typen besjeling – konkrete ting (husene) blir tillagt menneskelige egenskaper («en folkmassa med uttryckslösa ansikten»). Likheten mellom de to betydningsområdene «bygninger» og «mennesker» ligger i at husene står tett, «hopträngd» og er mørke med «släckta fönster» – en folkemasse består av mennesker som står tett sammen. At de har «uttryckslösa ansikten» gjør metaforen truende.

Besjeling: En metafor der konkrete ting eller levende skapninger blir tillagt menneskelige egenskaper (se eksempel under «metafor»).

innledning

19

Personifikasjon: En metafor der abstrakte fenomener blir tillagt menneskelige egenskaper eller menneskelig skikkelse (se eksempler under «allegori»).

Allusjon: Henvisning til et annet kunstverk, en historisk hendelse, en kjent person eller annet. En allusjon er avhengig av at leseren kjenner til det det alluderes til. Allusjonen «din Judas» vil være meningsløs for en som ikke kjenner Det nye testamentet. Bibelallusjoner er svært vanlige. I nyere litteratur kan vi også ofte finne allusjoner til eventyr eller annen eldre skjønnlitteratur.

Symbol: Et symbol er egentlig, i vid forstand, noe som representerer noe annet enn seg selv. I litteraturvitenskapen snakker vi som oftest om poetiske symboler – dette kan forklares som «et konkret fenomen som representerer en abstrakt forestilling, eller som et fenomen som henviser til en betydning utenfor seg selv» (Claudi 2010:166). Noen symboler er konvensjonelle, for eksempel hjerte (kjærlighet), kors (kristendom), hvit due (fred). Det betyr at «alle», i hvert fall innenfor en viss kulturkrets, er enige om hva de betyr. Den andre typen symboler vi møter i litteraturen, er symboler som vi forstår betyr noe «utenfor seg selv» i den aktuelle teksten. Eksempel: I diktet «Der alle stier taper seg» av Paal Brekke (kap. 21) blir navnet Händel, den tyske barokkkomponisten, et symbol på den verdenen som kjennes tapt for diktets «han» etter at han har drept en annen. I «Dagen svalnar» av Edith Södergran (kap.

13) står linjene «Du kastade din kärleks röda ros / i mitt vita sköte» . Vi kan tolke «din kärleks röda ros» som symbol på erotisk begjær, og «mitt vita sköte» som et symbol på uskyld.

Allegori: En gjennomført billedlig framstilling der det er et fast forhold mellom det billedlige uttrykket og den overførte betydningen. Enkle allegorier kan ha form av personifikasjoner: Mannen med ljåen er en allegori over døden, Amor med pil og bue er en allegori over kjærligheten. I malerkunsten finner vi mange slike allegorier. To berømte eksempler er Sandro Botticellis (1444/45–1510) Primavera, som er en allegorisk framstilling av våren, og Eugène Delacroix’ (1798–1863) Den 28. juli, Friheten leder folket, som er en allegorisk framstilling av julirevolusjonen i 1830. Det finnes også allegoriske fortellinger. Jesu lignelser er kjente eksempler. De er gjennomført konkrete framstillinger av abstrakte, moralske og religiøse budskap.

20 Å lykkes med litterære tolkninger

1 DEN ELDRE EDDA:

Håvamål (utdrag) og Voluspå (utdrag)

målet for opplæringen er at elevene skal kunne • sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning • lese et utvalg sentrale norske og noen utenlandske europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold

Les mer: Å lykkes med litteraturhistorie av Tommy Moum

DEN NORRØNE PERIODEN • • • • • • •

Vi tidfester den norrøne perioden til mellom 750 og 1350 Island og Norge var ættesamfunn uten en utøvende myndighet Idealer om hevn, ære og et godt ettermæle stod sterkt Sjangrer: eddadikt, skaldekvad, ættesagaer og kongesagaer Anonyme og navngitte forfattere Litteraturen inneholder myter fra den norrøne gudelæren Innføringen av kristendommen bidro til nedskrivning av litteraturen på 1100-tallet Om forfatterne Det aller meste av det som ble skrevet i norrøn tid, er av ukjente forfattere. Vi vet altså ikke hvem som skrev eddadiktene. Diktene ble funnet på Island i 1643, og samlingen har fått navnet Den eldre Edda. Edda har flere betydninger, men de fleste er enige om at Edda betyr oldemor. Flere av skaldediktene har kjente forfattere. Skaldene var ofte ansatt hos konger som soldater, men de hadde også som oppgave å skildre kamper for ettertiden.

Eksempelbesvarelse

21

Håvamål: den høyes tale, dvs. Odins tale, er et av gudediktene i Den eldre Edda.

Håvamål (utdrag) 1 Augo du bruke før inn du gjeng, i kot og i kråom i kot og i krokom.

For d’er uvisst å vita kvar uvener sit føre din fot.

3 Eld han tarv som inn er komen og om kne kulsar.

Til mat og klede den mann hev trong som hev i fjell fari.

10 Betre byrdi du ber kje i bakken enn mannevit mykje.

D’er betre enn gull i framand gard; vit er vesalmanns trøyst.

44 Veit du ein ven som vel du trur, og du hjå han fagnad vil få: gjev han heile din hug og gåva ei spar, far og finn han ofte.

77 Døyr fe; døyr frendar; døyr sjølv det same.

Eg veit eitt som aldri døyr, dom om daudan kvar.

Fra Den eldre Edda, oversatt av Ivar Mortensson Egnund

OPPGAVEFORMULERING (KORTSVAR): Velg fire til seks strofer fra «Håvamål» og vis ulike etiske verdier som kommer til uttrykk i denne teksten.

Vi har valgt strofene 1, 3, 10, 44 og 77.

INNLEDNING

HOVEDDEL

22

(Antall ord: 264) «Håvamål» handler først og fremst om dannelsesnormer i vikingtiden.

«Håvamål» betyr «den høyes tale», og det er Odin selv, hovedguden, som fører ordet og gir råd om leveregler.

I diktet blir grunnleggende etiske verdier for mellommenneskelig samvær løftet fram som idealer. Ættesamfunnet manglet sentralmakt og utøvende myndighet. Rettstvister ble avgjort på Alltinget på Island eller på bondetingene i Norge, men folk måtte selv fullbyrde dommen for å opprettholde æren og sikre familien og seg selv et godt ettermæle.

«Håvamål» gir oss innsikt i hvordan menneskene kunne leve på en god måte i et samfunn med sterke æreskodekser.

Odin understreker allerede i første strofe hvor viktig det er å være varsom

Å lykkes med litterære tolkninger

på ukjente steder for å unngå å komme i konflikt. «For d’er uvisst å vita / kvar uvener sit.» Når Odin framhever gjestfrihet i strofe tre, er det for å understreke betydningen av å etablere vennskap og allianser som kunne være nyttige mot fiender. Trofast vennskap var et moralsk ideal og en forutsetning for et trygt liv i en barsk vikingtid, slik det går fram av strofe 44: «Veit du ein ven / … / far og finn han ofte.»

I strofe 10 blir klokskap framholdt som viktigere enn høy materiell status: «… mannevit mykje. / D’er betre enn gull.» Å skryte av materiell status kunne fort føre til konflikt og voldsutøvelse.

Etter døden er ettermælet (77) avgjørende, fordi: «Eg veit eitt / som aldri døyr / dom om daudan kvar.» Et godt ettermæle sikret slekten respekt videre, og det i seg selv kunne holde fiender på avstand.

«Håvamål» formidler livsnødvendig kunnskap for å kunne overleve på en god måte i vikingtiden.

Voluspå (utdrag) 3 I opphavs tider var ingen ting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger; jord fans ikke og opphimmel, bare ginnungagap og gras ingen steder.

18 Hadde ikke ånde, ikke tanke, ikke livskraft og gode leter; ånde og tanke gav Odin og Høne, livskraft gav Lodur og gode leter.

17 Ut av flokken, fram mot huset kom tre milde, mektige æser, fant der på stranda styrkeløse Ask og Embla uten lagnad.

44 Garm gjør kraftig ved Gnipaheller, lenken slitner, løs farer ulven; eldgamle frasagn og framtid vet jeg, ser Ragnarok komme for kampguder.

45 Bror skal gi bror sin banesår i kampen, søskenbarn skal slite blodsband; hardt er det i heimen, hor skal rå der, økstid, sverdtid, skjold blir splintret, vindtid, vargtid før verden går under; ingen skåner en annens liv.

AVSLUTNING

Voluspå: volvens spådom. En volve er en synsk kvinne.

Gnipaheller: bratt fjell Ask og Embla: den første mann og kvinne Høne og Lodur: guder leter: farger

64 Sal ser hun skinne, solfager står den med tak av gull på Gimle; der skal svikløse slekter leve og i evighet eie lykke.

Fra Den eldre Edda, oversatt av Ludvig Holm-Olsen

23 Eksempelbesvarelse

OPPGAVEFORMULERING (KORTSVAR): Velg fire til seks strofer fra «Voluspå» og vis hvilke ulike etiske verdier og sentrale myter som kommer til uttrykk i denne teksten.

Vi har valgt strofene 3, 17, 18, 44, 45 og 64

INNLEDNING

HOVEDDEL

Garm: hunden som vokter helvete Ragnarok: Gudenes ende, tidspunktet da verden går under etter at æsene og jotnene har holdt hverandre i balanse. Varsles av naturkatastrofer og kamper.

AVSLUTNING

(Antall ord: 249) «Voluspå» er et mytisk gudedikt fra Den eldre Edda, der volven beskriver jordas og menneskenes tilblivelse, undergang og nye tilværelse. Handlingen i diktet er et uttrykk for menneskets universelle søken etter svar på uforklarlige fenomener som særlig er knyttet til skapelse og tilintetgjørelse.

I strofe 3 får vi presentert «Ginnungagap», tomrommet i universet før alt liv ble til: «I opphavs tider / var ingen ting / ikke sand, ikke sjø.» Men i dette tomrommet finnes likevel en gud. Odin og hans sønner («tre milde, mektige æser») møter vi i strofe 17: «… fant der på stranda / styrkeløse / Ask og Embla / uten lagnad.» Odin gir dem liv, og de første menneskene er skapt.

Garm varsler ufred og Ragnarok, jordas undergang, i strofe 44. Med dramatikk og uhygge blir han en metafor for varslene før undergangen.

Brødre blir fiender og dreper hverandre (45): «… ingen skåner / en annens liv.» Tilintetgjørelsen er uunngåelig fordi menneskene har misbrukt sin frie vilje og latt svik og ondskap ta overhånd.

Lenge etterpå er en ny tid i emning, og «der skal svikløse / slekter leve».

Gimle er salen i Åsgård der alle rettferdige kommer etter Ragnarok, slik vi ser det i strofe 64. En grunnleggende optimisme ligger til grunn for en slik verdensoppfatning: «og i evighet / eie lykke.»

«Voluspå» understreker menneskenes behov for å finne en forklaring på det de selv ikke kan forstå. Slik får mytene en verdi som gir livet og døden en mening. Diktet viser også at Ragnarok er en straff for menneskene fordi de forfaller etisk.

24 Å lykkes med litterære tolkninger