han hadde følt seg. Likevel, det hadde vært noe i øynene hennes, hadde det ikke? Den tykkfeldige etterforskeren ristet det av seg, og viste ID-kortet sitt til betjenten som hadde stoppet ham ved sperrebåndet, og han kunne allerede se det på den unge uniformskledde mannen. Dette var noe helt annet. Et lignende nervøst blikk, skjult bak en tøff uniformskledd fasade, et minutt senere, da han hadde parkert bilen ved den hvite skolebygningen. «Nilsen, innsatsleder.» Munch nikket og trakk en sigarettpakke opp fra lomma på den beige dyffelcoaten. «Er noen fra mitt team kommet?» «Eh, ja … hun blonde. Advokaten?» «Goli.» «Og han med dressen … Fredrik?» «Riis,» sa Munch, og tente røyken. «Teknisk var først på stedet, og har vært der ute en stund,» fortalte den muskuløse politimannen, og pekte utover mot jordet. «Rettsmedisinsk?» «Også ankommet. For litt siden.» Betjenten dro av seg den ene hansken og la fingeren mot et kart. «Vi har sperret av veien her og her. Losbyveien. Ikke mye folk her ute. Noen få gårder, vi måtte nesten holde den tilgangen åpen, så vi dro båndet ned langs denne veien, Vålerveien. Ser det greit ut?» «Hva med ytterkanten av jordene?» sa Munch. «Har folk der ute,» nikket Nilsen. «Skal være i orden nå.» «Hva har du her ellers?» Munch kikket nysgjerrig ned på kartet, og snudde seg mot skogene rundt dem. «Et lite mareritt,» mumlet Nilsen. «Guttene ligger der ute, altså her på kartet. Som du ser er det jorder på alle kan17
Ulven
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.