lige tegninger, grafiske blad, skisser, forstudier, notater og lignende. I tillegg hadde de inkludert en rekke Skrik-beslektede bilder, for eksempel Angst, Fortvilelse og ikke minst Syk stemning ved solnedgang, som var den direkte forløperen til det verdenskjente motivet. På den rødblussende veggen var det malt opp en tekst med forseggjorte, svarte bokstaver. Steffen gjenkjente det som Munchs prosadikt om sitt eget bilde: Jeg gik bortover veien med to venner – så gik solen ned Himmelen ble pludseli blodi rø – Jeg standset, lænet mig til gjæret træt til døden – over den blåsorte fjor og by lå blod i ildtunger Mine venner gik videre og jeg sto igjen skjælvende af angest – og jeg følte det gik et stort uenneligt skrig gennem naturen Endelig gikk turistene videre. – Skrik er jo blitt sin egen klisjé. For den som har ikkon- og kjendisstatusen og alle vitsetegningene i bakhuet, erre blitt nærmest ummuli’ å egentlig se bildet. – Ja, men hvis du klare det, å se det som om du ser det for første gong, så e’ det uhyggelig sterkt. Det é nåke ekta der, nåke erfart. Den heilt basale skrekken, den reine dødsangsten som lyse ut av det. Gud bedre, for et bilde. Hun nikket ettertenksomt, og de ble stående tause og dvele ved bildene en stund. Til høyre for dem var det malt opp nok et velkjent Munch-sitat: Når skyerne i en solnedgang i sindsoprør hvirket på en som et blodigt dække – kan det vel ikke nytte at male noen almindelie skyer – Man går den direkte vei – og maler umiddelbart indtrykket – billedet – maler skyernes blod. 21
Vampyr_materie_nye bilder.indd 21
20.09.2016 14.54