Sommerfugløya av Corina Bomann

Med sammenbitte tenner rettet hun seg opp. Den ubehagelige sittestillingen hadde fått ryggen til å verke og det hamret i anklene, som den siste måneden hadde vært konstant hovne. Hadde det ikke vært for den intense tørsten, ville hun ha lagt seg ned igjen og ventet på å få sove. Men om hun skulle klare å falle til ro, måtte hun først få noe å drikke.

Utenfor lette hun etter lysbryteren, men lyset ble ikke tent. Var strømmen borte, eller ble den bare rasjonert? Beatrice husket det store sikringsskapet på kjøkkenet, der sikringene fra tid til annen ble skrudd ut for å passe på at det ikke ble brukt strøm.

De bleke flekkene av måneskinn hjalp henne å orientere seg. Bortover gangen, ned trappen, så andre dør til høyre.

Gjennom en ny gang mot duften av te.

Trinnene knirket lavt under føttene hennes, til tross for at hun ikke veide stort og nærmest holdt pusten da hun gikk ned. På nederste trinn ble hun stående, for tørsten forvandlet seg til et fysisk ubehag som gjorde henne svimmel. For øynene hennes flakket lys som ikke var der. De forsvant ikke da hun lukket øynene heller.

Med hamrende hjerte klamret hun seg til trappegelenderet. I øyekroken så hun en bevegelse. En skikkelse i det svake lyset som falt inn gjennom glassdørene fra ballsalen.

«Er alt i orden, miss?»

Beatrice skulle til å svare et automatisk ja, men klarte det ikke. Ordene ville ikke ut.

«Miss, jeg er doktor Sayers», fortsatte mannen som i neste øyeblikk kom inn i synsfeltet hennes. «Jeg skal hjelpe deg.»

Så ga knærne etter og hun sank ned i mørket.