Det er morgen, og byen summer
og synger
og banker
og gynger
og nynner
og tøffer
og tuter
og klinger
og kimer
og drypper
og Sofia lytter, for dette er Sofias by og det er ikke tilfeldig at det er hun som oppdager den først.
Hun får øye på den i det fjerne.
Den skinner, den lyser, den har sin egen farge.
Et sekund senere (et sekund er veldig lite) kryper den langs husveggen, opp gjennom gulvet, den forsvinner inn i skoene, danser med lissene, kiler henne på tærne, kiler henne bak knærne, den piler oppover ryggen, forvandler seg til sommerfugler i magen, til stjerner i øynene, og nå banker hjertet i takt.
Hva er det som skjer?
