kamp. En professor bør være støttende og tilgjengelig, men en professor skal hverken være kompis eller forelder. Da jeg kom til Clark House, hilste Mrs. Dinsmore meg med et velkjent, strengt blikk. Mrs. Dinsmore, en klassisk stridsøks, hadde vært forværelsedame her på instituttet for statsvitenskap siden Hoover-administrasjonen, kan jeg tenke meg. Hun var minst to hundre år gammel, men var like utålmodig og striks som en som er halvparten så gammel. «God ettermiddag, sexy,» sa jeg. «Noen beskjeder?» «På bordet ditt,» sa Mrs. Dinsmore. Selv stemmen hennes var streng. «Og den vanlige køen av kvinnelige studenter venter utenfor døren din.» «Ok, takk.» «Ser ut som en audition for The Rockettes der borte.» «Skjønner.» «Din forgjenger var ikke på langt nær så tilgjengelig.» «Å, gi deg litt, Mrs. Dinsmore. Jeg besøkte ham i ett sett da jeg var student her.» «Ja da, men du hadde i det minste shorts med anstendig lengde.» «Og da var du litt skuffet, ikke sant?» Mrs. Dinsmore anstrengte seg for å skjule smilet. «Bare kom deg av gårde, er du snill.» «Bare innrøm det.» «Vil du ha et spark i baken? Kom deg ut herfra.» Jeg sendte henne et slengkyss og gikk bakveien for å unngå køen med studenter som hadde møtt opp til konferanse fredag ettermiddag. Jeg hadde to timer med «åpent kontor» hver fredag fra klokken 15 til 17. Det var fritt for alle, ni minutter per student, ikke fastsatt program, ikke timebestilling. De kunne bare møte opp – førstemann til mølla. Vi var strenge med tidsbruken. Ni minutter. Hverken mer eller mindre, samt ett minutt til å gå ut på og la neste student slå seg ned og få sin tur. Hvis de trengte mer tid, eller hvis jeg var deres rådgiver i hovedoppgaven, ville Mrs. Dinsmore sette opp en avtale for et lengre møte. 13
Seks år av Harlan Coben
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.