Randhav

Det er noen sider i tegneserien Watchmen jeg stadig vender tilbake til. Etter en ulykke på laboratoriet hvor han arbeider, blir Dr. Jonathan Osterman omskapt til den udødelige Dr. Manhattan, og i sin nye form kan han se hele sitt evigvarende liv utfolde seg samtidig. Slik er også hans historie: oppstykket i episoder, uten lineære strukturer. Det finnes ingen fremtid, ingen fortid, ingen nåtid. Det er denne følelsen av samtidighet jeg kjenner når jeg kommer tilbake til bygda jeg vokste opp i, alt oppleves like selvfølgelig som det var da jeg bodde der. Bussen jeg tok fra flyplassen da jeg landet med kveldsflyet fra Oslo, stanser nede på kaia.

Jeg går av, står og ser på når den kjører videre inn mot sentrum, ser den forsvinne i svingen før jeg rusler det lille stykket over broen ut til øya. Huset til mor ligger mørklagt i skumringen. Jeg stopper i oppkjørselen for å sjekke om avisen er tatt med inn. Det ligger en rødkløver i bunnen av den tomme postkassen. En gang sa broren min at dette var noe han pleide å gjøre, for å irritere mor. Jeg tok etter ham, gjorde det samme. Mor kastet rødkløverne, jeg la dem i postkassen, mor kastet dem, helt til hun tilsynelatende ble 5