Pornomania
Eirik Husby Sæther
Pornomania roman
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 ISBN 978-82-02-56461-2 1. utgave, 1. opplag 2017 Omslagsdesign: Anders Bergesen | Superultraplus Design Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2017 Satt i 11/14 pkt. Sabon og trykt på 70 g Enso Creamy 2,0. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
del i De klarer ikke å vaske vekk stanken. Når jeg driter i kittelen, går det lang tid før de oppdager det, og når det til slutt blir oppdaga, må de hente flere pleiere for å gjøre noe med problemet. Stanken setter seg i rommet, i de hvite veggene, i skinnbenken, i lærreimene og i meg, i huden, håret, under neglene, på tunga og i tannkjøttet. Jeg har gitt opp å kjempe mot reimene. Håndleddene og anklene ble blå av kampen, men de ble aldri blodige, reimene er stramma for mye til å gnisse skarpt mot pulsårene. Nå er de blitt en del av meg, min egen hud. De tror jeg vil ta livet mitt, men det er ikke sant. Hvis jeg kunne ha gjort dette under ordentlige forhold, på et operasjonsbord og ikke i denne beltesenga, ville det ikke vært noen fare for å blø i hjel. Det var jo derfor jeg skada meg på et sykehus den første gangen. Adskillelsen ville vært raskt overstått. Så kunne de beholdt meg til observasjon i et par døgn, en sykepleier kunne strøket en våt klut over panna mi med jevne mellomrom, smilt til meg og spurt om det gikk bedre. En sykepleier som jeg ikke ville klart å knulle om hun 5
så lot meg ta henne i rumpa og tilbød å suge meg etterpå. Hvor fantastisk ville ikke det vært? Ikke være i stand til det? Da kunne livet mitt begynne. For jeg vil ikke dø, jeg vil leve, men jeg har aldri levd fritt. Det forstår de ikke, derfor sperrer de meg inne. Jeg har prøvd å si det til overlegen mange ganger. Mannen i hvitt, kaller jeg han, men han har klassifisert det som en vrangforestilling, og da har du ikke lenger en stemme. De tror stemmen kommer fra et annet sted, fra et mørkt dyp inni meg. De fant spor etter marihuana og MDMA i blodet. Jeg er et barnevernsbarn som har blitt pågrepet for forferdelige lovbrudd. Jeg passer inn i profilen til en forstyrra mann. Jeg har god tid til å fremkalle minnene her jeg ligger i beltesenga, som gir liggesår på rumpa og skulderbladene, og gnagsår på hælene selv om jeg ikke har tatt et eneste skritt på over en måned. De gir meg tabletter som gjør at jeg glemmer, og jeg kan kjenne hvordan jeg mister grepet om fortida, som om den ikke er viktig, som om helbredelsen ligger i å fortrenge. Men fortida er alt jeg har. Hvis jeg gjennomgår historien for meg sjøl mange nok ganger, vil den feste seg. Og hvis mannen i hvitt vil stå ved sida av meg og høre meg fortelle, vil han kanskje forstå og dermed slippe meg løs. Og jeg kan fullføre det jeg prøvde på. Dette er min journal. Dette er min diagnose.
6
* En gang var jeg et normalt barn. På lørdagene så jeg på NRK med familien og spiste taco eller kyllingvinger med loff og altfor hardt smør. Jeg samla på fotballkort og garbagekort, og jeg elska å ligge på ryggen på det varme baderomsgulvet, kunne ligge slik i flere timer i strekk. Det ga meg en følelse av trygghet, kanskje også av kjærlighet. En gang sa jeg til mamma: Jeg skulle ønske at hele jorda hadde varmekabler. Det syntes hun var søtt, og hun fortalte venninnene historien mange ganger. Til frokost spiste jeg alltid cornflakes med melk. Det eneste uvanlige ved meg var at jeg hata når flaka mista sprøheten, den myke konsistensen gjorde meg kvalm, så jeg måtte spise cornflakes i et manisk tempo. Jeg er oppvokst på Bjørndal, en liten drabantby som hadde fem tusen innbyggere, og de fleste hadde passert hverandre mange ganger uten at man hilste på Rimi av den grunn. Bjørndal lå akkurat innafor Oslo-grensa, noe vi var stolte av. Vi hadde Oslos største søppeldynge i nærheten, og vi hadde et forbrenningsanlegg med høye piper som spydde ut en konstant røyk. Da jeg var liten, trodde jeg det var pipene som lagde skyene. Det tok førti minutter med T-banen inn til Oslo sentralstasjon. Jeg pleide å gå til shoppingsenteret og dyrebutikken for å se på marsvin og kaniner som alltid pressa seg opp mot det bakerste gitteret i burene. Eller så gikk vi til McDonald’s i Storgata og kjøpte cheeseburger for ti kroner. Så liten var storbyen for oss. 7
Bjørndal var segregert, men jeg tenkte ikke over det da. Slimeveien gikk fra E6 bratt opp en dal, den veien var Bjørndal. Den snodde seg forbi et lager som solgte bygningsmateriell, og på plassen utafor sto paller med plank. Det var fire bebodde flekker langs veien, den første flekken dukka opp der Slimeveien flata ut. Her lå lave, toetasjes eneboliger tett i tett, med små forhager der folk kunne grille og sole seg om sommeren. Så gikk en bratt avstikker opp i lia på høyre hånd. Her var eneboligene større. Lenger inn i dalen lå skolen, Rimibutikken og postkontoret i tillegg til svære boligblokker i gul mur. Slimeveien endte i det som ble kalt på toppen, og der lå det også eneboliger. De hvite bodde på flekkene som hadde frittstående hus, innvandrerne bodde i de gule blokkene ved Rimi. Jeg syntes blokkene var spennende, fordi de ikke ligna vårt eget hus. Og alle hadde terrasser der mennene sto og røyka. Innvandrerne kom fra Pakistan, Somalia, Tyrkia og Marokko. Mennene kjørte buss eller taxi, og det medførte at ganske mange sov om dagen og jobba om natta, så det måtte være helt stille rundt blokkene. Mødrene tok oppvasken for hånd, siden oppvaskmaskinen ville bråke for mye, og bevegelsene var forsiktige, så ingenting skulle rasle nedi kummen. Skulle de vaske de små leilighetene, brukte de kost og mopp, aldri støvsuger. Jeg så ikke mye til pappa, for han jobba til langt utpå kvelden. Når han til slutt kom hjem, slo han på TV-en og satt i sofaen og glante på skjermen. Han dreiv et reisebyrå. Mamma satt ved sida av han i sofaen og serverte rester 8
etter middagen som vi hadde spist mange timer før. Jeg aner ikke hva de snakka om, eller om TV-en snakka for dem. Lenge tenkte jeg at pappa og mamma ikke hadde valgt hverandre, men at det hadde blitt bestemt at de skulle bo sammen. Vi bodde i lia, i et blått hus i en skråning ned mot skogen. Lillesøstera mi og jeg hadde hvert vårt rom på loftet, og mamma og pappa hadde rom i kjelleren, der det også var en liten TV-stue og pappas kontor. I etasjen mellom oss var kjøkkenet, stua og en spisestue med et svært langbord. Stua ble bare brukt når vi hadde gjester, og spisestua ble bare brukt til selskaper. Hverdagene levde vi på hvert vårt rom, på kjøkkenet og i TV-stua i kjelleren. Ved sida av oss, eller egentlig ved sida av den blå garasjen vår, bodde Maja i et gult hus. Vi var like gamle, og hun var min første og eneste kjæreste. Vi gikk i samme klasse på Bjørndal barneskole og slo følge hver dag. Jeg stilte meg opp utafor stakittgjerdet ved kjøkkenvinduet. Når hun eller mora så meg, banka det to ganger på ruta som tegn på at hun var på vei ut. Det tok en halvtime å gå til skolen. Vi leide hverandre. Jeg ble svett i håndflata og det kilte i magen. Jeg holdt i henne frem til grusbanen før bakken opp til de røde skolebygningene. Der slapp jeg. Maja hadde briller, hun var ikke populær. Jeg var den mest populære gutten på skolen, uten at jeg skjønte hvorfor. Det brune håret var klippa med maskin ned til et par millimeter, kinnene sank litt inn og kjeven sto litt ut. Øynene var brune, underleppa tykkere enn 9
overleppa. Jeg hadde ganske røde ører, røde felt under øynene og like røde lepper. Jentene jagde meg rundt i skolegården når klokka ringte ut. I hele friminuttet løp fire–fem bak meg, og til slutt lot jeg meg fange. De dro meg ned, holdt meg fast og prøvde å kile meg over hele kroppen. Noen av dem drista seg også til å ta meg på pikken. Det var min første seksuelle opplevelse. * Vi brydde oss ikke om hudfarge. Sjøl om de hvite barna hadde større hus og bodde på andre steder enn de brune og svarte, la ingen noe i det. De eneste som skilte seg ut, var barna som var feite, og det var det kun noen få av de hvite som var. Etter endt skoledag måtte de feite prøve å komme seg hjem uten at vi fikk has på dem, og de kunne ikke løpe fra oss, til det var de for tjukke, de måtte prøve å snike seg unna, men de var lette å få øye på og alle visste hvor alle bodde. Ble et offer tatt, tømte vi innholdet i ranselen ut på bakken. Om vinteren ble han dynka i snø, resten av året var det vanlig å sparke løs på offeret som lå nede. Alle ga et lite spark hver, og da var det nesten som at ingen deltok. Men ofrene ble bare plaga de tre første årene på barneskolen. I fjerde klasse ble de redda av pornobladene. Fedrene ga sønnene en gave som skulle veie opp for det vanskelige utgangspunktet. Ingen av oss normale hadde fedre som samla på pornoblader. Plutselig ville alle være venner med de feite ungene, og 10
vi gikk ut i skogen for første gang i løpet av barndommen for å kikke. Foreldra våre syntes det var fint at vi endelig lekte i skogen. * I skogen satt vi på steiner, på mosen og i lyngen, lente ryggen mot de trærne som ikke hadde en gedigen maurtue inntil seg, og alle var stille og glante ned i hvert sitt glansa magasin. Jeg hadde en kvalme i magen, men det var ingen vanlig kvalme, de ørsmå sammentrekningene var deilige. Den svarte sladden ble raskt et tema. Noen la øyet helt inntil og mente det gikk an å se gjennom, andre holdt sida opp mot sola og var sikre på at de da så både kukk og fitte. Et par forsøkte å skrape vekk feltet med neglen. Noen hadde sett ei ekte fitte på ferie i Gran Canaria eller Lanzarote, på postkorta i stativene langs stranda, men de hadde vært sammen med foreldra og hadde så vidt våga å kikke. Og noen hadde stjålet godteri fra Rimi og brukte drops for å betale jenter til å trekke ned buksa og trusa i noen sekunder. Jeg hadde min egen metode for å fjerne sladden. Fitta til Maja var den første fitta jeg så. Hun kan ha vært ti år, og jeg kan takke kaninen min for det. Kaninen ble kjøpt i dyrebutikken på Oslo City. Det var en dvergvedder med brun og hvitflekket pels og hengende ører, og ei våt snute som vibrerte konstant. Vi kalte han Pelle. Buret sto først på loftet, og Pelle fikk hoppe ganske fritt omkring. Men så begynte han å gnage på alle ledningene, 11
og da ble han ikke lenger tatt ut av buret. Han prøvde å bevege seg der inne, sparka med bakbeina så sand og lort spruta utover gulvet. Etter hvert ble det irriterende å koste opp. Så viste det seg at lillesøstera mi var allergisk, det venstre øyet var rødt og rennende, og da ble Pelle flytta ut i garasjen. Maja pleide å ringe på for å kose med Pelle. Den dagen sladden forsvant, var det mamma som åpna døra. «Mattis. Det er Maja.» Mamma trampa over gulvet og inn på kjøkkenet for å lage ferdig middagen. På vei ned trappa hørte jeg vannet boble. Maja sto på plattingen. Hun hadde på seg svære Buffalo-sko, dongeribukse og rød regnjakke, og det lyse håret var vått og samla i en hestehale. Varmen fra gangen la dugg på brilleglassene. «Kan jeg kose med kaninen din?» spurte hun. «Klart det.» Jeg fant nøkkelen til sidedøra i øverste skuffen i kommoden, stakk føttene i joggeskoene og tok på meg ei treningsjakke. Singelen knaste under føttene mens vi sprang for å unnslippe regnet. Gulvet i garasjen var av ruglete sement, og isoleringa som klødde bare du så vidt kom borti, var synlig på veggene. Bilen til pappa, en hvit Volvo, sto parkert helt innerst. På kalde dager pleide han å la den gå på tomgang et kvarter før han kjørte, og eksosen samla seg her inne sjøl om porten sto åpen og eksosrøret vendte ut. Resten av garasjen ble brukt til oppsamling av ymse gjenstander. Her var trillebår, stige, gressklipper, hageslange, pappesker, malingsspann, verktøyskrin og en høvelbenk. Og buret til Pelle. 12
Maja bøyde seg ned ved buret, kaninen drakk av vannflaska, som ga fra seg en repeterende, smekkende lyd, og regnet tappa på den smale vindusruta på veggen. «Hei, Pelle. Hvordan har du det i dag?» Maja åpna den lille luka. «Har du sett noe sånt før?» spurte jeg og holdt opp et pornoblad som jeg på forhånd hadde gjemt under en eske. «Hva er det?» Maja så på meg med hånden stukket inn i buret, og hun strøk Pelle over den runde ryggen. «Et pornoblad.» «Æsj. Ta det vekk.» Jeg gikk bort til henne og la bladet oppå buret, oppslått på en tilfeldig side. Pelle trakk seg inn i hjørnet og sparket med det ene bakbeinet, sanden skvatt gjennom gitteret og ut på sementgulvet. «Det er ekkelt,» sa Maja og så ned i bakken. «Gutta i klassen lurer på hva som er bak den svarte firkanten,» sa jeg. «Det er en tiss,» sa Maja. «Det veit jeg. Men ingen av gutta har sett en ekte på nært hold. Vi lurer på hvordan den ser ut.» «Dere er teite.» Maja strakk hånden lenger inn og prøvde å få tak på kaninen. «Kan jeg få se din?» Hun ble stille en stund, pressa leppene sammen og hånden hang inn i buret, til slutt nærma Pelle seg og snuste på fingrene. «Jeg vil egentlig ikke.» «Da får du ikke kose med Pelle lenger,» sa jeg. «Men det er ingen andre som koser med han,» sa Maja. «Jeg vil bare se tissen din.» 13
Maja stirra lenge på kaninen og strøk han over de hengende ørene. «Okay.» Hun reiste seg, kneppa opp buksa og trakk den ned til Buffalo-skoene. Trusa var hvit og i et stoff som så veldig mykt ut. Hun trakk pusten, så forbi meg, satte seg plutselig på huk og spratt opp igjen. Da var trusa nede på anklene. Kneskålene skalv. Jeg stirra noe voldsomt. Det var en tynn, liten strek som skilte to hudlapper. Jeg hadde forventa et spektakulært syn, egentlig så det ikke ut som noen ting. Jeg stakk fingeren borti sprekken og var kanskje nær henne i så lenge som ett sekund, var ganske forsiktig, som om jeg stakk fingeren nær en flamme, og da skjønte jeg at dette kunne være det største i livet. Magen knytta seg umiddelbart og lufta fra lungene ga blodsmak i munnen. Hun satte seg på huk på nytt, spratt like raskt opp og kneppa igjen buksa. Så satte hun seg på kne foran buret og løfta kaninen ut, la han i fanget og strøk han over den runde ryggen, klødde han under ørene med tommel og pekefinger så ørene bevega seg opp og ned. «Du kan få se min også,» sa jeg. «Det trenger jeg ikke,» svarte hun. «Jeg vil at du skal se den.» Maja strøk to fingre over Pelles panne, det virka som han likte det, han pressa liksom hodet opp. «Okay da.» Jeg løsna beltet og trakk ned buksa, nølte litt før jeg dro ned den hvite trusa. «Nå kan du se.» Maja gløtta så vidt bort på meg. «Den ser ut som en meitemark.» Munnen vokste ut i et smil. Jeg kikka ned. Hun hadde rett, den var helt innskrumpa, jeg hadde aldri sett den så liten før. Jeg kledde 14
på meg igjen, gikk ut til baksida av garasjen og kasta opp på det visne gresset. En halvtime seinere satt jeg ved middagsbordet sammen med mamma og lillesøstera mi. Vi hadde fiskeboller i hvit saus, kokt potet og blomkål. Poteten gikk i oppløsning da jeg prøvde å skjære i den, så isteden klemte jeg den til en mos med gaffelen. «Kan vi ikke gi kaninen til Maja,» sa mamma. «Hun er jo så glad i den, og da slipper Pelle å stå ute i garasjen hele året.» «Aldri i livet,» svarte jeg. * Jeg trodde jeg hadde sett hva som var bak den svarte sladden, men jeg tok feil. Det oppdaga jeg da en av de feite ungene hadde fått tak i et dansk pornoblad med frække piger fra onkelen sin. Vi var en ni–ti gutter som gikk ut i skogen for å titte på det ene bladet, og det ble klart med en gang at vi ikke ønska å dele skatten. Det brøt ut slåsskamp, alle mot alle, og slag og spark i hvilken som helst retning. Vi rulla rundt i blåbærlyngen, spytta hverandre i ansiktet, beit i fingre og slo mot skrittet eller mellomgulvet. Bladet ble revet i filler, og alle som hadde stjålet til seg en bit av en side, sprang over tuene og inn mellom granene. Jeg stakk fingeren inn i øyet på en konkurrent og fikk tak i en hel side, snubla og slo kneet til blods på en stein som stakk opp midt i stien, kom meg på beina og skar gjennom kjerr og buskas. Pulsen dundra i ørene, og jeg kjente vibrasjonene fra hjertet opp gjennom halsen. 15
Endelig var jeg aleine på en eng og hørte ikke annet enn fuglesang. Det var ikke bare en pikk og ei fitte, oppdaga jeg. Pikken var inni fitta. Så det var det sprekken var til! Kvalmen kom tilbake, og jeg glemte helt såret på kneet. På denne tida trodde jeg at for å lage barn måtte mannen pisse inn i tissen til dama. Det kunne jo hende at det fortsatt var tilfelle, men det ante meg at det var en del ting jeg ikke visste. Maja og jeg tok fortsatt følge til skolen hver dag, men vi snakka ikke om det som hadde hendt i garasjen. Kanskje var det innbilning, men det kjentes som at Maja holdt litt hardere i hånden min nå, spesielt når vi nærma oss grusbanen og jeg helst ville gå noen meter foran. Jeg veit ikke hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde, det var jo ingen logikk i at vi skulle gjøre det samme som de frække pigene på den avrevne sida, men kanskje fikk bildene for mye makt over meg. Det var jeg som åpna døra den kvelden. «Maja og jeg skal leke med kaninen,» ropte jeg fra gangen og rota nedi skuffen etter nøkkelen. Maja var penere enn hun pleide å være. Håret var løst og skjulte ørene, som vanligvis sto for mye ut fra hodet. Hun hadde på seg en strikka, hvit genser og samme olabukse som sist. Jeg lurte på om hun også hadde samme truse. Jeg hadde i hvert fall det. Singelen knaste under føttene mens jeg løp over plassen til garasjen. Maja gikk saktere, hennes skritt lagde ingen lyd. Pelle sparka med bakbeina og spruta sand ut av buret. 16
Han må ha vært urolig, det var nesten ikke sand igjen, og da ble lukten av pisset sterkere. Maja huka seg ned ved buret og pressa fingrene gjennom gitteret. Pelle strakk kroppen så den runde ryggen retta seg ut, og snuste på fingertuppene. Jeg gikk bort til pappesken med julepynt og løfta vekk en pose med glassengler, under lå den ene sida fra det danske pornobladet. En kvinne satt på alle fire som en hund, og en mann satt på kne bak henne med pikken stukket inn mellom beina hennes. «Har du sett noe sånt før?» spurte jeg og la sida oppå buret. Maja ville ikke se på arket, hun pressa fingrene hardt mot gitteret. «Han har den inni hennes. Visste du at det er sånn de voksne gjør det?» «Det er ekkelt,» sa Maja. «Jørgen har hørt på når faren er inni mora hans. Det høres ut som hun har det vondt og godt samtidig. Vil du prøve?» «Kan du ikke bare se på tissen min?» Stemmen skalv. «Det har jeg jo allerede gjort.» Stemmen min skalv også. «Jeg vil ikke,» sa Maja og åpna luka og strøk Pelle over ryggen, men hun var hardhendt og han trakk seg inn i hjørnet. «Det er jeg som mater Pelle. Hvis du ikke blir med på det, slutter jeg å mate han.» Maja stirra lenge på kaninen i hjørnet. «Greit da. Vet du hvordan det gjøres?» «Vi gjør som på bildet,» sa jeg. 17
Maja reiste seg, lukka øynene og åpna knappen i linningen, dro ned glidelåsen og trakk ned buksa. Hun hadde på seg hvit truse i mykt stoff, kanskje var det samme som sist. Fingrene grep tak i trusekanten. «Du må kysse meg først,» sa hun. «På munnen.» Hun lukka øynene, lagde trutmunn og skjøt ansiktet frem. Jeg hadde aldri kyssa ei jente før. Jeg la begge hendene på kinnene hennes og knep igjen øynene så hardt jeg kunne, forma samme trutmunn og lente meg nærmere, traff de tørre leppene og merka den varme pusten fra nesa. Det varte i noen sekunder, hjertet slo som om jeg akkurat hadde løpt. «Og du må love å leie meg hele veien til skolen,» sa Maja. Jeg åpna øynene, hun stirra rett på meg og var rød i kinnene. «Hele veien,» sa hun. «Ikke bare til grusbanen.» «Ja da,» svarte jeg. «Men du må sitte som en hund. Som de voksne gjør på bildet.» Maja snudde seg rundt og sank ned på gulvet. Nå fikk jeg buksa og trusa ned på anklene, og jeg glante en stund på den hvite rumpa før jeg satte meg på kne bak henne. Problemet ble klart for meg med en gang. Mannen på bildet hadde en pikk som pekte nitti grader ut fra kroppen, han var laga for dette. Min sto rett til værs. Jeg brukte tommelen for å presse den ned, men pikken ville ikke rikke seg. Jeg måtte kompensere med kroppsstillingen og la meg derfor over ryggen hennes, vekten trykte henne ned i gul18
vet, men nå hadde i hvert fall pikken riktig retning. Jeg pressa alt jeg kunne, men det stanga imot. «Det gjør vondt i knærne,» sa Maja. Jeg kjente også den klumpete sementen som stakk i knærne. «Kan vi ikke stå og gjøre det?» spurte hun. «Greit.» Vi reiste oss på klønete vis. «Jeg må lene meg mot noe,» sa Maja. Jeg kikka meg rundt i garasjen. Veggen var uaktuell, siden isoleringa klødde. «Kom,» sa Maja og vagga bort til den hvite Volvoen. Jeg vagga etter henne, hun la seg over panseret og stirra inn i frontruta. Igjen sto jeg bak henne, klemte ned pikken til jeg trodde den skulle knekke. «Du må bøye knærne så du står lavere enn meg,» sa Maja. Jeg bøyde knærne dypt, kjente melkesyra i lårene, stakk den inn mellom beina og håpa på det beste, pressa hoftene mot rumpa og samla kraft fra føttene. Det brant i leggene. «Au,» sa Maja. «Det gjør vondt.» Jeg ignorerte henne, lukka øynene og lytta til blodet som banka inni ørene, beit tennene sammen og pressa og pressa. Jørgen hadde sagt at det skulle være vondt og godt samtidig. Der! Jeg var inni henne og kjente at det liksom ble varmere. Så oppdaga jeg ansiktet i frontruta. Den smertefulle grimasen, stripene av tårer som begynte under de trill runde brilleglassene. Og da kasta jeg opp. Magen trakk 19
seg sammen og pressa ut middagen, den brune lapskausen klaska i ruta og jeg så ikke lenger speilbildet av Maja. Jeg ramla bakover, rumpa kom nær isoleringa og begynte å klø umiddelbart. Så snubla jeg og landa på den ruglete sementen. Maja dro opp trusa og buksa og kneppa igjen knappen i linningen, noe av oppkastet hadde truffet henne i ansiktet, men hun tørka det ikke vekk. «Det er for stort,» sa hun. «Det er derfor du kaster opp.» Hun gikk bort til buret, åpna luka og løfta ut Pelle, la han i fanget og kjælte han over ryggen, den våte snuta vibrerte. «Du må love meg at du mater Pelle,» sa hun. Selvfølgelig ville jeg mate Pelle. Uten kaninen var jeg sikker på at jeg ville miste Maja. Jeg vaska frontruta om natta. Lista meg ned trappa og fant ei bøtte på vaskerommet i gangen. Jeg fylte den med vann, klemte i klor fra den blå flaska og tok med den grove gulvkluten. Spyet hadde stivna i strimer over glasset, og klumper lå langs vindusviskerne, nedi sprekken ved karosseriet og utover panseret. Kluten måtte skylles mange ganger for å løse det opp, vaskevannet stinka forferdelig. Mens jeg holdt på, tenkte jeg på Maja. Hun hadde visst noe jeg ikke visste, for hun hadde på egen hånd lagt seg over panseret og foreslått at jeg skulle bøye knærne. Og hun var klar over at det vi hadde gjort var for stort. For meg var det egentlig stort nok å kysse. Neste morgen sto jeg ved det hvite stakittgjerdet, og 20
det banka to ganger i vinduet. Så gikk døra opp og Maja kom ut. Det var hun som grep hånden min, og nå var jeg sikker på at hun holdt hardere enn vanlig. Da vi nærma oss grusbanen, holdt hun så hardt at jeg fikk vondt i fingrene. Men jeg reiv meg løs og gikk raskere enn henne. Hun var jo ikke populær. * Jeg så min første pornofilm i sjuende klasse på barneskolen. Da mista bladene til de feite ungene all kraften og flere av dem ble igjen mobbeofre. For det var ikke fedre som fikk tak i VHS-kassettene. Filmer fikk du fra en storebror, og mobbeofre hadde aldri storebrødre. Vi satt i sofaen i kjellerstua til Jørgen og hadde én time på oss før mora kom hjem fra jobb. Vi hadde løpt i flokk etter siste skoletime. Det var en liten sofa og vi var mange, satt skulder mot skulder og armene lå liksom avslappa i fanget, men alle var stive i kroppen. Av og til hørte jeg en som svelga tungt, ellers virka det som om ingen riktig pusta. I en scene barberte en kvinne seg i dusjen med skum og høvel, hun ligna etter hvert på Maja. Den glattbarberte kvinnen gikk inn på et soverom hvor to menn venta, den ene mannen var svart. I starten brukte hun munnen og fitta, og mennene bytta på de to åpningene. Men så gjorde hun noe som sjokkerte meg, hun tok begge mellom beina. Kvinnen satt oppå han svarte, mens han hvite sto på 21
kne bak henne. Begge var inni henne. Hvordan var det mulig? Hvordan kunne det være plass? Jeg fikk svaret da en av gutta snakka for første gang siden videoen ble slått på. «Han tar henne i ræva,» sa han. Ingen svarte, men jeg hørte et par som svelga spytt. Vanligvis likte jeg kvalmen i magen, men nå steg magesyra opp til halsen. Hadde jeg tatt Maja i rumpa? Jeg glodde på TV-en, bildet zooma inn på karen som holdt på bakfra. Det hadde jeg gjort. Jeg halte meg løs fra rekka i sofaen og løp ut på badet, åpna lokket og spytta magesyre i dass. Inntil den dagen hadde jeg tatt følge med Maja til skolen hver dag, og vi hadde holdt hender frem til grusbanen. Etter pornofilmen var jeg rasende. Hun hadde lurt meg. Den neste dagen stansa jeg ikke utafor gjerdet. Jeg gikk forbi med raske skritt, kikka ned i asfalten og prøvde ikke å tråkke på singelen som bilhjul hadde spruta ut på veien fra oppkjørslene, jeg var sikker på at om jeg tråkka på én liten stein, ville det skje en alvorlig ulykke. Det kakka mange ganger i ruta. Døra gikk opp og smalt igjen. Jeg lukka øynene og tråkka på en liten stein. «Hvorfor går du så fort?» Maja løp etter meg og stansa da hun kom opp på sida. «Du lurte meg,» sa jeg. «Du lurte meg til å knulle deg i rumpa.» Armene mine svingte frem og tilbake for liksom å hjelpe beina med å holde farten oppe, av og til gnissa jeg borti armen hennes som svingte på samme vis. Hun stirra 22
ned i asfalten, men brydde seg ikke om å ikke tråkke på singelen. «Det er lettere sånn,» sa hun. «Siden vi er så unge.» «Men det er feil.» Jeg visste at jeg snart ville grine. Da brydde heller ikke jeg meg om steinene på veien og begynte å løpe så hun ikke skulle se ansiktet mitt. Om kvelden lå jeg på rommet og leste i et Donald-blad. Pappa åpna ytterdøra og tråkka inn i gangen. «Mattis,» ropte han. «Maja er her.» Hun må ha stått utafor og lurt på om hun skulle ringe på, og så kom pappa hjem akkurat da. Jeg la fra meg bladet og gikk ned trappa, kikka inn i gangen uten å gå bort til døra. «Jeg vil gjerne klappe kaninen.» Maja sto i døråpningen og var rød i kinnene. «Gå nå og klapp kaninen,» sa pappa. «Den sitter der ute helt aleine.» «Jeg kom ikke for å klappe kaninen,» hviska Maja da jeg låste opp sidedøra. «Hva mener du?» Hun dytta meg inn og lukka døra etter oss. Pelle spratt frem og tilbake på den lille plassen han hadde å boltre seg på. «Vi kan gjøre det på ordentlig. Hvis du vil.» «Klart jeg vil,» sa jeg overraskende høyt, men følte meg ikke like sikker. Det var ganske mørkt i garasjen. Vi hadde aldri vært der så seint for å klappe Pelle. Jeg slo på lyset. «Slå det av,» sa Maja. «Jeg tror jeg trenger litt lys,» sa jeg. «For å treffe.» «Jeg skal hjelpe deg.» 23
Jeg slo av lyset, og nå så jeg enda mindre enn da jeg kom inn, men jeg hørte at hun tok av seg buksa og skjelna at hun gikk bort til Volvoen. Da jeg fulgte etter, snubla jeg i klærne som lå igjen etter henne på gulvet. Jeg lot buksa og trusa mi ligge sammen med hennes plagg. Maja sto foran panseret, jeg stilte meg opp rett foran henne. «Den må være våt,» sa hun. «Ellers går det ikke.» Hun sank ned på kne og tok den i munnen. Jeg kjente at jeg vokste. Så satte hun seg på panseret og sprika med beina. Jeg la en hånd på panseret og kjente at motoren fortsatt var varm. «Len deg over meg,» sa Maja. Jeg hvilte panna på skulderen hennes. «Er du klar?» «Ja.» Hun tok tak i pikken, vrista den frem og tilbake. «Dytt inn nå.» Jeg gjorde som hun sa. Varmen overraska meg. Jeg lå over henne, hver muskel spente seg, for like raskt å slippe taket. Jeg la hendene på kinnene hennes. Hun gråt denne gangen også, men huden var myk, hun skar ingen grimase. Så kyssa jeg henne ved å presse tunga inn i munnen hennes. «Vil du være kjæresten min på ordentlig?» spurte jeg. «Ja.» «Jeg skal leie hånden din helt frem til skolen,» lova jeg. «Kanskje også i storefri.» Da jeg var tilbake i senga mi, leste jeg Donald-blader 24
til langt på natt. Jeg tenkte ikke på hvordan Maja kunne vite at den måtte være våt for å trenge inn. Jeg tenkte ikke på henne. * Den høsten begynte vi på Lofsrud ungdomsskole. Det ble mitt første møte med Systemet som forsøkte å kvitte seg med mennesker. Jeg hadde ikke tenkt over det før, men en del av de jeg vokste opp med snakka dårlig norsk. Problemet var selvfølgelig også synlig på barneskolen, lærerne visste hvem som egentlig ikke kunne lese og skrive, men der fikk vi ikke karakterer, problemet ble aldri formalisert og en del av Systemet. I åttende klasse tok det rundt seks måneder før de svakeste elevene var blitt oppdaga, og da var det for seint. De burde ha gått om igjen, ett år fra eller til spilte ingen rolle så lenge de kom seg gjennom det fastlagte løpet, men de fikk karakterfritak, og problemet ble på nytt usynliggjort. Til slutt fikk de egne timer i lukka rom. De havna i et sideløp som leda dem lenger og lenger unna oss, og skulle bare bli oppbevart til grunnskolen var over. De skjønte at de ikke hadde en sjanse og gjorde opprør. De ble kriminelle. Og hvis du ble regna som et farlig barn, kunne skolen endelig nekte deg undervisning. Flere av dem var borte etter det første året. Jeg ble ikke ramma av Systemet denne gangen. Maja og jeg gikk til busstoppet og tok den tre holdeplasser for å komme til skolen. Vi trengte ikke å sitte ved sida av hverandre på bussen eller snakke til hverandre i skolegården. For Maja var det tilstrekkelig at alle visste at vi var sam25
men, siden jeg ble regna som en av de kjekkeste på trinnet. Vi var de første på ungdomsskolen som var et par. For Maja betydde det at hun plutselig ble en av de populære, noe hun aldri hadde vært på barneskolen på grunn av de tykke brilleglassene. Plutselig sto hun bak gymsalen på andre sida av veien og røyka med de nye venninnene. Den grå strimen fra sigarettene deres slutta aldri å stige, for de trakk så vidt inn og blåste bare ut for å holde liv i gloa. For meg var det annerledes. Jeg ble mobba av de andre gutta, nettopp fordi hun hadde vært upopulær på barneskolen. Og hun hadde ikke pupper. Det var det eneste som ble vektlagt når ei jente ble vurdert. Dessuten klipte hun håret kort i nakken, noe som gjorde henne til ei guttejente. Derfor ble jeg beskyldt for å være homofil. De låste meg ute av garderoben mens de dusja etter gymtimen. Men det var ikke alltid jeg ble utestengt når de skulle ta på seg treningstøy før gymtimen, det var ikke like nøye siden jeg ikke hadde muligheten til å se noen helt nakne. Og ved disse anledningene nøt jeg å sitte på trebenken og lytte til praten deres uten å delta. For noe hadde forandra seg i måten de snakka sammen på. På barneskolen handla det aldri om størrelsen på kukken, kun om hårvekst. I åttende betydde hårvekst ingenting, kun lengde. Og det førte til ulike adferdsmønstre. Jeg så aldri dette sjøl, siden jeg ble låst ute av garderoben før de skulle dusje, men gutta snakka hele tida om hva de observerte. De som hadde størst pikk, reiv av seg klærne idet de kom inn i garderoben. De gikk først inn i dusjen og ble 26
stående lenge med kukken godt synlig. Når de var ferdige i dusjen, tørka de seg i håret uten å kle på seg først. Noen sto også nakne foran speilet og smurte deodorant under armene og tok gel i håret. Og de kledde på seg på overkroppen før de dro på seg boksershorts og bukse. For de som hadde minst, var rekkefølgen motsatt. De gikk rett inn på dassen og ble værende der ganske lenge. Så rota de rundt i treningsbaggen og la frem klærne de skulle ha på seg. Når de omsider gikk inn i dusjen, var håndkleet stramt knytta rundt livet. De valgte dusjen innerst i hjørnet hvor de sto med ryggen vendt ut, ofte venta de til dusjen ved sida av var ledig, så de kunne henge håndkleet på blandebatteriet og ta det raskt på igjen etterpå. En gutt låste seg alltid inne på dassen og ble værende der en lang stund, og når han kom ut, så pikken hans mistenkelig stor ut. De andre brukte et kronestykke for å vri opp låsen fra utsida. Der satt han på dasslokket og prøvde å runke for å bli litt større før avkledningen. Hvis ikke praten handla om lengden, dreide den seg om runking. Ganske mange likte å gni seg mot et underlag. Én snakka mye om dyna si, en annen hadde pult vegg-tilvegg-teppet sikkert tusen ganger. Han hadde utslett på brystet og magen etter friksjonen. Sokker var vanlige hjelpemidler, noen brukte også dorullen etter at papiret var tatt av. I garderoben kom det frem at det var mulig å få noe ut av pikken mens du holdt på, men ingen visste at det var sæd. Jeg trodde fremdeles det var urin. 27
Vi hadde jo ikke noe annet enn bladene våre og VHSkassettene som fotballgutta hadde skaffa den sommeren de spilte cup i Danmark. Og fantasien vår, som var en slags felles fantasi der alle la til sin del, og til sammen vokste den og ble monstrøs. Det var ingen seksualundervisning på skolen, og foreldra våre var aseksuelle. Fedrene jobba til seint på kvelden, kom hjem og satt i sofaen og glante på TV. Mødrene varma opp middagsrestene og kikka på TV-en og ektemannen som tygde lenge på hver seige bit. Men de må ha skjønt at det var i ferd med å gå galt, den lille oppmerksomheten de hadde til overs etter all jobbinga og TV-tittinga, brukte de på lillebrødrene og lillesøstrene våre. De yngre søsknene fikk ikke engang lov til å gå ut i skogen uten å gjøre rede for hvem de var sammen med og hva de skulle gjøre. I de fleste hus fantes det én svær datamaskin som sto på kontoret til fedrene. Men ingen hadde lært å slette søkehistorikken ennå, og gikk du inn på en forbudt nettside, kunne du være sikker på at det var et virus der som «frøs» pornoen til skjermen permanent. Men på den tida kom også TV1000, og der ble det vist porno etter midnatt. Ganske mange av gutta satt oppe og kikka hele natta, noe som førte til at de var utmatta på skolen. Det var en svart firkant midt på TV-en, så du fikk ikke med deg så mye mer enn føtter, armer og ansiktsuttrykk. Og lyden selvfølgelig, men volumet måtte være svært lavt. Enkelte av oss elska den lyden og satt kliss inntil TV-en med øret pressa mot høyttaleren. Stønninga var berusende, av og til ble det sagt ting som: Fuck my pussy. 28
Eller: Give me that big cock. Og: I’m a dirty, little whore. Det ble utveksla tips til hvordan du kunne få vekk sladden. Noen mente det holdt å gå inn på innstillinger og sette på dansk som undertekst, da skulle liksom TV-en tro at den var i Danmark, som ikke hadde den svarte firkanten. En annen klassiker var å skru på tekst-TV, men bruke mix-funksjonen, slik at programmet ble synlig bak tekst-TV. Jeg fikk aldri til dette, men jeg hadde min egen metode. Dessverre sto TV-en i kjelleren ved sida av soverommet til foreldra mine. Jeg måtte ha lyden helt av. Pappa hadde lagt TV1000 til kanal 47, kanskje trodde han at jeg ikke ville finne den der, og idet jeg zappa fra 46 til 47, gikk det ett sekund, kanskje ett og et halvt, før firkanten dukka opp. Slik satt jeg med fjernkontrollen i den ene hånden og pikken i den andre, klikka meg frem og tilbake mellom 46 og 47. Lyset fra skjermen blinka i øynene. En gutt i klassen hadde parabol med motor, og parabolen hang rett utafor soveromsvinduet til foreldra. Når han slo på en pornokanal, dura det voldsomt mens antenna flytta på seg og tok inn signaler fra utlandet. Han måtte stille inn kanalen på kvelden når foreldra pussa tennene på badet, og tilbake igjen til NRK når foreldra hadde stått opp. En gutt hadde fått tak i et dataspill som ikke fantes i Norge. Det gikk ut på at du spilte klespoker mot en animert kvinne på skjermen, og hun tok av seg et nytt plagg hver gang din hånd slo hennes. Gutten lot ingen andre spille, han ville ha kvinnen for seg sjøl. Jeg lurte på om 29
også han tok av seg et plagg når han tapte, om han til slutt satt naken foran henne sjøl om ikke kvinnen på skjermen kunne se han. Jeg tror det, for han må ha følt seg sett. Maja og jeg var tretten år og knulla flere ganger i uka. Vi gjorde det alltid i garasjen oppå panseret til Volvoen. Vi tok av oss bukse og undertøy, beholdt sko og gensere på. Maja hadde jo uansett ikke pupper. Hun ville også at det skulle være så seint som mulig på kvelden, mørket var viktig for henne. Hun tok pikken i munnen hver gang for å gjøre den våt. Etterpå støta jeg mot henne mens en knute stramma seg i magen, og jeg fortsatte helt til knuten løsna. Det hendte også at jeg måtte spy på baksida av garasjen etterpå. «Det er for stort for deg,» sa Maja. Jeg telte antall ganger vi hadde gjort det og kom til sekstitre knull, og jeg huska alle sjøl om de hadde vært dønn like. Hvordan det noen ganger regna på ruta, om Pelle sto i ro eller spratt omkring i buret, hvordan panseret kjentes ut, om dekka glinsa eller var tørre, om det sto en kopp i koppholderen ved giret. Egentlig kunne jeg skille hvert ligg fra hverandre på grunn av Volvoen, ikke på grunn av Maja. Jeg må ha sett mer på bilen enn på henne. Vi var aldri hjemme hos Maja, vi var hos meg, men vi knulla aldri hjemme hos meg, det gjorde vi i garasjen. Kanskje var det tre forskjellige verdener som ikke måtte blandes. Da ville alt falle fra hverandre. Etter hvert ville ikke Maja at jeg skulle komme inni henne, hun sa det var for farlig, men det var ikke så 30
enkelt å stoppe i tide, og da ble hun irritert. Hun tok på seg klærne raskt og løp hjem til seg sjøl når jeg hadde et uhell. Kondomer fantes ikke i vår barnlige verden. Jeg måtte trekke meg ut i tide, men jeg fikk lov til å komme i munnen hennes og det føltes nesten som det samme. På denne tida var jeg egentlig ikke avhengig av porno, det var bare noe jeg så på fordi alle andre gjorde det, og jeg runka til filmene og bladene for å lære å holde lenger. På en måte var Maja den egentlige pornoen min. Det vi gjorde sammen var kaldt og følelsesløst, akkurat slik pornoen ble fremstilt. Jeg forbrukte henne. På rommet mitt bodde det et barn. Jeg hadde ei smal, hard seng med blått dynetrekk med racerbiler. På veggene hang plakater av fotballspillere, og i taket over senga hadde jeg klistra opp måner og stjerner som skinte i mørket. Ved fotenden lå en svær and som het Kalle, som jeg hadde vunnet på Tusenfryd ved å slå en hammer på ei plate som kasta en gummifrosk oppi en kunstig vannlilje. På gulvet ved senga lå Donald-blader i stabler. Når jeg ser tilbake, var vi ensomme barn der vi satt i svarte natta og stirra på voksne som pulte, enten med dansk undertekst, tekst-TV eller ved å zappe frem og tilbake. Vi var ensomme når vi satt sammen i skogen og glodde på hvert vårt pornoblad, eller når vi satt skulder mot skulder i en sofa og kikka på en pornofilm. Og vi var ensomme i garderoben når vi prøvde å skjule pikkene for hverandre. Og Maja og jeg var ensomme når vi var sammen. Derfor ville jeg gjerne bli godtatt av fellesskapet i gar31
deroben, og da måtte jeg skryte av Maja og meg for å gjøre opp for at hun var stygg. «Jeg og Maja har gjort det.» Jeg satt i garderoben på trebenken med føttene planta i det kalde linoleumsgulvet. «Mange ganger.» «Du juger,» var det en som sa. «Når man har kjæreste, kan man gjøre hva man vil,» sa jeg. «Du bare fingrer henne,» protesterte en annen. «Jeg bruker pikken.» «Han juger.» Nå snakka de til hverandre. «Hun suger meg også,» sa jeg. «Den må være våt for å trenge inn i henne.» Den opplysninga fantes ikke i bladene, på VHS-kassettene eller på TV1000. De skjønte at det ikke var jug, og de stirra på meg med store øyne. «Hvordan er det?» spurte en gutt. «Mye bedre enn å knulle dorullen,» sa jeg. Etter avsløringen fikk jeg lov til å dusje sammen med de andre, jeg merka at gutta stirra på pikken min med beundring. Jeg nøt oppmerksomheten. * Jeg var blitt den mest populære gutten igjen, men for Maja snudde alt etter at jeg hadde avslørt oss. At vi knulla, løfta meg opp og tråkka henne ned. Vi snakka ikke særlig med hverandre på skolen, vi trengte jo ikke det siden alle visste at vi var sammen. Men jeg så at det var en forandring på gang. Hun sto ofte aleine bak gymsalen og røyka sigaretter, og den grå stri32
men steg ikke konstant opp fra gloa, den kunne forsvinne i flere sekunder mens hun trakk røyken dypt ned i lungene. Jeg trodde jenter var snille. De satt jo stille ved pulten i timene og lagde ikke en lyd uten å rekke opp hånden. Men når jenter først gjør noe ille mot en annen, går de inn for å ødelegge henne fullstendig. De veit akkurat hva de skal gjøre for å oppnå det. Hvor de har den kunnskapen fra, aner jeg ikke, kanskje kjenner de seg sjøl for godt og veit hva som ville ha tatt knekken på dem. Så gjør de akkurat det. En dag jeg sto utafor gjerdet og venta på at det skulle banke i vinduet, åpna mora vinduet. «Maja er syk,» ropte hun. Jeg gikk for meg sjøl gjennom byggefeltet, gjennom det lille skogholtet før den svære plassen med digre fjell av grus, hvor det en dag skulle stå blokker, men de grusfjellene hadde vært der så lenge jeg kunne huske. Jeg venta på busstoppet nedenfor, gikk på og satte meg på det eneste ledige setet rett bak pleksiglasset i midtgangen. Det var ikke tilfeldig at setet var ledig. På pleksiglasset var det teipa opp et ark med et kornete svart-hvitt-bilde av Maja. Bildet var tatt fra magen og opp. Hun var naken og fekta med armene, noe som lagde diffuse skygger. Håret var vått og lå limt til panna og rundt ørene. Noen hadde tatt et bilde av henne i garderoben og printa det ut på et A4-ark. Jeg reiv det ned og krølla det sammen til en ball i hendene. Så bretta jeg det opp uten å kikke på det, begynte 33
å rive av bitte små biter. Det var en søppelkasse på andre sida av pleksiglasset hvor jeg kasta alt. Men det var selvfølgelig ikke bare ett ark. De hadde teipa opp det kornete bildet over hele skolen. På tilfeldige vegger og dører, på informasjonstavla i vestibylen, på toalettene, røykehjørnet, en lyktestolpe og sikkert mange andre plasser. Lærerne fløy rundt og lette, reiv dem ned og sprang inn på lærerværelset med arkene klemt mot brystet. Kanskje var det så mange som tretti, kanskje flere. Alle på skolen hadde uansett fått et glimt. Det var puppene hennes som ble brukt mot henne, det at hun mangla dem. På arkene hadde de skrevet: Maja er en gutt. Jeg slapp unna mobbingen. Ingen av gutta brukte det mot meg at jeg knulla ei som ikke hadde pupper, de hadde seg med tepper, dyner, sokker og doruller. Og alle jentene smilte og rødma når de så for lenge på meg og øynene mine rakk å møte deres. Maja bytta skole. Alt hun sa til meg om episoden, var at hun ikke ville snakke om det. Vi var fortsatt kjærester, vi var fortsatt sammen i mørket i garasjen, men siden vi gikk på forskjellige skoler, trengte ingen å vite om oss. En del foreldre hadde plutselig fått bedre råd og kjøpte seg hytte ved sjøen og på fjellet. De dro til disse hyttene hver helg, tok med seg det yngste barnet og lot det eldste få bli igjen aleine. Den eldste, som jeg i ettertid har skjønt at ofte ble den fortapte. Vi var aleine og kunne gjøre hva vi ville, og det var mange jenter som lot meg gjøre ganske mye med dem. 34